Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen"

Transkript

1 Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen

2 Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt

3 Virvelsøylen 58 (56-60) ryggvirvler Virvel 1-30 over bukhulen, virvel bak bukhulen

4 Ryggvirvlene Lett/spinkel struktur som er tilpasset et liv i vann (likevekt). Består av 4 lag Har en timeglassformet struktur av kompakt bein, omgitt av trabekulært bein. Består av celler, mineraler, proteiner og fett.

5 Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,

6 Mineralisering av virvelsøylen 400 dc 680 dc Nordvik et al 2006

7 1000 dg smolt Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,

8

9 Ryggvirvlenes sammensetning Proteiner mest kollagen Mineraler mest kalsium (vann og diett) og fosfor (diett) Vi jobber hovedsakelig med mineralisering

10 Vekst - mineralisering Først avsettes proteiner (osteoid) på beinets overflate Deretter mineraliseres proteinene Nytt beinvev settes av her Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,

11 Det porøse beinvevet er fylt med fettceller

12 Virvellengde (% av hele virvelsøylen) Smoltifisering og vekst i virvelsøylen 2.2 Seks uker før sjøvannsutsett (22 cm) Sjøvannsoverføring (23 cm) Seks uker etter sjøvannsutsett (24 cm) Vertebral number

13 Smoltifisering og vekst i virvelsøylen V1-8 V9-30 V31-49 V50-58 A B A) Tolv uker før sjøvannsoverføring B) Tolv uker etter sjøvannoverføring

14 Veksthastighet og beinstyrke S Wild smolt Yearling smolt Under-yearling smolt Vertebral number

15 Veksthastighet og beinmineralisering Vill smolt Ettåring Halvtårssmolt

16 Typer virveldeformasjoner Kompresjoner Sammenvoksning er Kurvaturer

17

18 Forkortelse ca virvel 27 = tidlig i ferskvann Forkortelse ca virvel 43 = tidlig i sjøvann

19

20 0+ vs. 1+ smolt Både felt og eksperimentelle studier har vist høyere innslag av virvel deformasjoner hos høst- enn vårsmolt. Forsøk har vist lavt virvelstyrke og mineralinnhold hos høstsmolt.

21 12 uker etter sjøvannsoverføring Villsmolt Bodø Vårsmolt Matre Høstsmolt Matre M Virvelregion Fjelldal mfl. 2006

22 Stivhet (g/mm) 12 uker etter sjøvannsoverføring Vill postsmolt Bodø Vårsmolt Matre Høstsmolt Matre Virvelregion Fjelldal mfl. 2006

23 40 Mineralinnhold avgjørende for beinstyrke Høstsmolt M Bruddstyrke (g) Fjelldal mfl. 2006

24 Lavt Sammenheng virvelmorfologi og mineralinnhold - høstsmolt Høyt

25 Vekst i virvelsøylen hos villaks Smolt Post-smolt Grilse V Vertebral number

26 Deformiteter (%) Deformasjoner mekanisk belastning Mest deformiteter i de største og sterkeste virvlene. Størst og sterkest fordi denne regionen har størst mekanisk belastning fra svømmemuskulaturen? Virvel nummer

27 P-nivå i yngelfor Laks foret forskjellig P-nivå i for i 77 dager (1,6 til 18,6 g). For basert på kolmulemel, tilsatt P til 0.6, 0.9 og 1.2 % tilgjengelig P. 9 stk 1x1 m kar; 3 per for. Foret videre på vanlig oppdrettsfor til 2 kg (5x5 merder). Ingen effekt på vekst og dødelighet. Ingen effekt av P-nivå på deformasjoner ved slutt av foringsperioden (18.6 g), men mer deformasjoner hos 0.6P gruppen fom 350 g størrelse, spesielt i halen.

28 Ryggradsdeformasjoner Date Method Diet P-value 0.6P 0.9P 1.2P Juli 08 Røntgen 9% 8% 5% Ns Mars 09 Røntgen 31.7% 19.7% 9.4% Sept 09 Ytre def 5.9% 3.5% 2.0% 0.018

29 Kun fisk med eksterne deformasjoner 0.6P 0.9P 1.2P Deformed vertebrae (n) Vertebra number

30 Effekter av temperatur i ferskvann og sjøvann

31 Forsøksoppsett

32 Deformiteter Uke 29 og 42

33 Risikoperiode Tidlig sjøvannsfase identifisert som risikoperiode. Periode med store fysiologiske forandringer, hurtig vekst og endret vekstmønster i ryggsøylen. Noen høstsmolt utvikler lavt mineralinnhold og komprimert virvelmorfologi i denne perioden.

34 Diettforsøk med høstsmolt 9000 vaksinerte tidlige høstsmolt fra kommersielt anlegg. Gitt fôr med normalt eller høyt mineralinnhold fra utsett i august (60 g) til desember (500g), deretter fôret med samme for til september (4 kg). Fjelldal mfl. 2008,

35 NP Normalt mineralinnhold XP Høyt mineralinnhold Sjøvannsoverføring Ulikt fôr V Dato SGR 1.7 SGR 2.0

36 Virvel lengde/høyde ved slakt (4kg) Normalt mineralinnhold Høyt mineralinnhold Bukhule Hale R1 R2 R3 R Virvel nummer

37 Både sammenvokste og komprimerte virvler. Mest komprimerte virvler i region 3 (R3).

38 Virvelstyrke R Diett A Diett B S Virvel nummer

39 Sammendrag Laksens ryggvirvler er spinkle, noe som setter store krav til beinets sammensetning. Tre hovedtyper deformasjoner/utvikling. Virvelkompresjoner mellom virvel nummer 31 og 49 størst problem. Beinets mineralinnhold viktig for virvlenes morfologi og styrke. Tidlig sjøvannsfase risikoperiode for feilutvikling hos høstsmolt. Fôrsammensetning viktig for høstsmolt i tidlig sjøvannsfase.

40 Påvirker deformitetene fiskevelferden?

41 Temperature C Daylength h Forsøksoppsett 20 Kort dag Vaksinering 6 Merking og SW overføring L og V L, V og 5 røntgen 4 jun. 04 sep. 04 des. 04 mar. 05 jun. 05 sep. 05 des. 05 0

42 Evaluering av røntgenbilder All fisk (n=277) vurdert Type deformitet Lokalisering Data ble gruppert etter hvor mange deformerte virvler fisken hadde ved forsøksslutt (4 kg).

43 Grupper Group n Def Def Def Def Def Total 277

44

45 Normal fisk (D-0)

46 Deformert fisk (D21-40)

47 Lokalisering 120 % 100 % deformed vertebrae within groups Def 1-5 Def 6-10 Def Def Vertebra number

48 Weight (g) Vekt Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def Def *** Jan 05 June 05 Jan 06

49 Condition factor K= 100*W L 3 K faktor Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def Def * * * * * * * * Jan 05 June 06 Jan 05

50 SGR (%/day) Length Growth (mm/day) Vekstrate *** Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def Def *** jan-jun jun-jan

51 Konklusjon I fisk med mer enn 10 deformerte vertebra finnes deformitetene hovedsakelig i haleregionen (V37-45) I fisk med mer enn 20 defomerte virvler har tilstanden spredt seg til buk og haleregionen Deformitetene utviklet seg etter sjøvannssutsett Vekstforskjellene finnes i den siste perioden i sjøvann

52 Deformiteter hos villaks Figgjo

53 De viktigste regionene i virvelsøylen FW SW?

54 Forkortelser i bukregionen

55 Korthale

56 Kurvaturer

57 Andre skjelettdeformiteter

58 Gjellelokk

59 Underkjeve

60 Mops

61

62

63

64 Hans Hansen Lilienskiold ( ) beskrev kongetorsken i 1701 i sitt hovedverk Speculum Boreale (Nordspeilet). Her ble kongetorsken kalt Torsch Kongen. Verket befinner seg i dag i Det Kongelige Bibliotek i København

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76 Bruskdannelse fra virvelsøylen vokser inn i muskelen

77 Filétskade

78 Vekst i virvelsøylen hos villaks Smolt Post-smolt Grilse V Vertebral number

79 Virvelns lengde/høyde forhold Vekstrate og beinmineralisering Vill smolt Halvtårssmolt Ettårssmolt Virvel nummer

80 Deformiteter

81 NP Normalt mineralinnhold XP Høyt mineralinnhold Sjøvannsoverføring * Ulikt fôr K Dato Lav beinstyrke i normalfôr Mye deformasjoner i normalfôr (70%)

82 Vaksineskader

83

84 70 60 Diett A Diett B D Dato

85 Røntgen individmerket laks 130 individmerkede laks røntgenfotografert som parr og ved slakt (3 kg). 5% deformerte fisk på parrstadiet og 12% ved slakt (røntgen) 2% deformert fisk ved slakt - ytre bedømmelse To typer deformasjoner ved slakt, virvel sammenvoksninger og kompresjoner

86 Røntgen individmerket laks Virvelsammenvoksninger Virvelkompresjoner

87 1. Scoliosis. A curvature in the vertebral column, both trunk and tail. Visible in a dorsal ventral view.

88 Lordosis. A curvature in the tail region of the vertebral column. Visible in a lateral view.

89 Kyphosis. A curvature in the trunk region of the vertebral column. Visible in a lateral view.

90 Deformasjoner utviklet i ferskvann Et eksempel fra diploider og triploider Triploid og diploid laks ble gitt fôr med 3 ulike fosfor nivå (0.4, 0.6 og 1.2% tilgjengelig P) fra startforing til sjøvannsoverføring. 18 stk 1x1 m kar; 3 kar per ploidi pr. gruppe.

91 Deformiteter hos laksesmolt gitt fôr med 0.4% tilgjengelig fosfor

92

93 Shortened body

H A V F O R S K N I N G S T E M A

H A V F O R S K N I N G S T E M A 5-2005 H V F O R S K N I N G S T E M VIRVELDEFORMSJONER HOS TLNTERHVSLKS 1 VIRVELDEFORMSJONER HOS TLNTERHVSLKS Deformasjoner i virvelsøylen er en tapsbringende faktor i norsk lakseoppdrett. Virveldeformasjoner

Detaljer

Triploid steril laks

Triploid steril laks Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

SKJELETTDEFORMASJONER- Havforskingsinstituttets arbeid med å kartlegge årsaksforhold og løsninger

SKJELETTDEFORMASJONER- Havforskingsinstituttets arbeid med å kartlegge årsaksforhold og løsninger HAVFORSKNINGS TEMA 3-2003 SKJELETTDEFORMASJONER- Havforskingsinstituttets arbeid med å kartlegge årsaksforhold og løsninger HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SKJELETTDEFORMASJONER - Havforskingsinstituttets arbeid

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD

Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD 14.01.2016 Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD For AquaGen AS, Sissel Kjøglum, Maren Mommens, Nina Santi og Håvard Hultgren Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON

Detaljer

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013

Detaljer

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,

Detaljer

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt

Detaljer

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ

9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ 9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ 2YHÃ7Ã6NLOEUHLÃ /DNVÃHUÃVRPÃDUWÃWLOSDVVHWÃHWÃVY UWÃYDULDEHOWÃI\VLVNÃOLYVPLOM ÃRJÃKDUÃ XWYLNOHWÃHQÃVWRUÃJUDGÃDYÃ NRORJLVNÃSODVWLVLWHWÃ1nUÃODNVÃRSSGUHWWHVÃLÃNXOWXUÃ V\QOLJJM

Detaljer

Beinhelse og fosforbehov i laks:

Beinhelse og fosforbehov i laks: ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 29 2014 Beinhelse og fosforbehov i laks: Sluttrapport Per Gunnar Fjelldal 1, Sissel Albrektsen 2, Eckhard Witten 3, Ramon Fontanillas 4, Leo Nankervis

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Lubben V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lubben i Karlsøy kommune

Detaljer

Full fart fra start eller første mann til mål

Full fart fra start eller første mann til mål Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting

Detaljer

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge Deformiteter hos oppdrettsfisk - kiti kritiske k faktorer i produksjon av rogn og yngel Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge Sunndal, Norge Nofima Marin

Detaljer

Ane Grini. Master i natur, helse og miljøvern spesielt tilrettelagt for bioingeniørar, 60 studiepoeng Utført ved Havforskingsinstituttet i Matre

Ane Grini. Master i natur, helse og miljøvern spesielt tilrettelagt for bioingeniørar, 60 studiepoeng Utført ved Havforskingsinstituttet i Matre 2008 Innverknad av vaksine og vasstemperaturar ved smoltifisering og tidleg sjøvassfase på virvelmineralisering og danning av virveldeformasjonar hjå atlanterhavslaks (Salmo salar L.) haustsmolt Ane Grini

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

RUBIN-konferanse, Hell 2010

RUBIN-konferanse, Hell 2010 Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Sluttrapport triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er femte og oppsummerende rapport fra oppfølgingen av triploid laks satt ut på lokaliteten

Detaljer

Land i sikte mulighet eller trussel?

Land i sikte mulighet eller trussel? Land i sikte mulighet eller trussel? Ole Gabriel Kverneland Salgssjef landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Agenda Kort om AKVA landbasert Grunnleggende teknologiske prinsipper Litt om postsmolt Landbasert

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 3 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er tredje delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

2.3 Torskeyngel med nakkeknekk utgjør et av hovedproblemene i intensivt oppdrett i dag

2.3 Torskeyngel med nakkeknekk utgjør et av hovedproblemene i intensivt oppdrett i dag 2.3 Torskeyngel med nakkeknekk utgjør et av hovedproblemene i intensivt oppdrett i dag Geir K. Totland, Harald Kryvi og Sindre Grotmol Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen Unormal vinkel mellom

Detaljer

Fransk Bulldog Rygg Mot 2010

Fransk Bulldog Rygg Mot 2010 Prosjekt rapport Fransk Bulldog Rygg Mot 2010 Forfatter: Monica T Allen (BVetMed) Side 1 Innholdsfortegnelse side 1. Innledning 3 2. Oppsummering med anbefaling for videre arbeid 3 3. Ryggens oppbygning

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN . Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner

Detaljer

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen Lys og temperatur og litt til Tom Hansen Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen Lyset gir kalenderinformasjon

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2022 Delrapport 2 triploidprosjekt Durmålsvika V18 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Durmålsvika i Gisundet

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702 Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 02.03.2016 Eier av rapport: Side 1 av 6 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn for kultiveringsanlegget...

Detaljer

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ

233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ 233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ ÃÃ 0nOHWÃPHGÃSURJUDPPHWÃHUÃnÃXWYLNOHÃE UHNUDIWLJHÃRJÃ NRQRPLVNÃUDVMRQHOOHÃ SURGXNVMRQVPHWRGHUÃDYÃRSSGUHWWVRUJDQLVPHUÃGHUÃVDOJEDUÃPDWYDUHÃDYÃK

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Aqua Training Settefisk 2016 Roar Sandvik Dagens smoltproduksjon (Atlantic salmon) Antall smolt (millioner) 700 600 500 Globally Total Norway Total Chile Total

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Aqua Gen Fagseminar Trondheim 16-17. august 2011 Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS GENETISK

Detaljer

Primære Responser kortisol

Primære Responser kortisol Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster Karin Pittman, Stine Karlson, Amanda Pittman, Teresa Ciepinska, Kirsten Redmond, Øystein Espeland, Philippe Sourd,

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702 Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 06.01.2017 Eier av rapport: Janne Gunn Helle Side 1 av 6 Status: Organisasjon Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet

Detaljer

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Horizon Optimizer Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Agenda Hvem er vi? Hva er utfordringen? Hva er løsningen Noen praktiske eksempler Vår Visjon Infront-X AS skal bidra til å gjøre våre

Detaljer

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt

Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (Dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 31.05.06 Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt SAMMENDRAG Produksjon av settefisk

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Fôr og ernæring hos ørret

Fôr og ernæring hos ørret Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,

Detaljer

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri

Detaljer

Villaks- gjennkjenning

Villaks- gjennkjenning Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte

Detaljer

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Delprosjekt 1: Osmoreguleringsevnen

Detaljer

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon FHF-rensefiskkonferanse 22.01.2017 CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon John Birger Ulvund Ledergruppe: Bjørøya AS (Per Anton Løfsnes, pa) Nord universitet (Torstein Kristensen,

Detaljer

Sterilisering av oppdrettslaks

Sterilisering av oppdrettslaks Sterilisering av oppdrettslaks KLV seminar Namsos 07.05.2014 Arne Storset, AquaGen AS AquaGen AS Verdens første moderne avlsprogram for Atlantisk laks Etablert 1971-1974 av Skjærvold og Gjedrem ved Landbrukshøyskolen

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning

Detaljer