Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen
|
|
- Tina Egeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen
2 Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt
3 Virvelsøylen 58 (56-60) ryggvirvler Virvel 1-30 over bukhulen, virvel bak bukhulen
4 Ryggvirvlene Lett/spinkel struktur som er tilpasset et liv i vann (likevekt). Består av 4 lag Har en timeglassformet struktur av kompakt bein, omgitt av trabekulært bein. Består av celler, mineraler, proteiner og fett.
5 Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,
6 Mineralisering av virvelsøylen 400 dc 680 dc Nordvik et al 2006
7 1000 dg smolt Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,
8
9 Ryggvirvlenes sammensetning Proteiner mest kollagen Mineraler mest kalsium (vann og diett) og fosfor (diett) Vi jobber hovedsakelig med mineralisering
10 Vekst - mineralisering Først avsettes proteiner (osteoid) på beinets overflate Deretter mineraliseres proteinene Nytt beinvev settes av her Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,
11 Det porøse beinvevet er fylt med fettceller
12 Virvellengde (% av hele virvelsøylen) Smoltifisering og vekst i virvelsøylen 2.2 Seks uker før sjøvannsutsett (22 cm) Sjøvannsoverføring (23 cm) Seks uker etter sjøvannsutsett (24 cm) Vertebral number
13 Smoltifisering og vekst i virvelsøylen V1-8 V9-30 V31-49 V50-58 A B A) Tolv uker før sjøvannsoverføring B) Tolv uker etter sjøvannoverføring
14 Veksthastighet og beinstyrke S Wild smolt Yearling smolt Under-yearling smolt Vertebral number
15 Veksthastighet og beinmineralisering Vill smolt Ettåring Halvtårssmolt
16 Typer virveldeformasjoner Kompresjoner Sammenvoksning er Kurvaturer
17
18 Forkortelse ca virvel 27 = tidlig i ferskvann Forkortelse ca virvel 43 = tidlig i sjøvann
19
20 0+ vs. 1+ smolt Både felt og eksperimentelle studier har vist høyere innslag av virvel deformasjoner hos høst- enn vårsmolt. Forsøk har vist lavt virvelstyrke og mineralinnhold hos høstsmolt.
21 12 uker etter sjøvannsoverføring Villsmolt Bodø Vårsmolt Matre Høstsmolt Matre M Virvelregion Fjelldal mfl. 2006
22 Stivhet (g/mm) 12 uker etter sjøvannsoverføring Vill postsmolt Bodø Vårsmolt Matre Høstsmolt Matre Virvelregion Fjelldal mfl. 2006
23 40 Mineralinnhold avgjørende for beinstyrke Høstsmolt M Bruddstyrke (g) Fjelldal mfl. 2006
24 Lavt Sammenheng virvelmorfologi og mineralinnhold - høstsmolt Høyt
25 Vekst i virvelsøylen hos villaks Smolt Post-smolt Grilse V Vertebral number
26 Deformiteter (%) Deformasjoner mekanisk belastning Mest deformiteter i de største og sterkeste virvlene. Størst og sterkest fordi denne regionen har størst mekanisk belastning fra svømmemuskulaturen? Virvel nummer
27 P-nivå i yngelfor Laks foret forskjellig P-nivå i for i 77 dager (1,6 til 18,6 g). For basert på kolmulemel, tilsatt P til 0.6, 0.9 og 1.2 % tilgjengelig P. 9 stk 1x1 m kar; 3 per for. Foret videre på vanlig oppdrettsfor til 2 kg (5x5 merder). Ingen effekt på vekst og dødelighet. Ingen effekt av P-nivå på deformasjoner ved slutt av foringsperioden (18.6 g), men mer deformasjoner hos 0.6P gruppen fom 350 g størrelse, spesielt i halen.
28 Ryggradsdeformasjoner Date Method Diet P-value 0.6P 0.9P 1.2P Juli 08 Røntgen 9% 8% 5% Ns Mars 09 Røntgen 31.7% 19.7% 9.4% Sept 09 Ytre def 5.9% 3.5% 2.0% 0.018
29 Kun fisk med eksterne deformasjoner 0.6P 0.9P 1.2P Deformed vertebrae (n) Vertebra number
30 Effekter av temperatur i ferskvann og sjøvann
31 Forsøksoppsett
32 Deformiteter Uke 29 og 42
33 Risikoperiode Tidlig sjøvannsfase identifisert som risikoperiode. Periode med store fysiologiske forandringer, hurtig vekst og endret vekstmønster i ryggsøylen. Noen høstsmolt utvikler lavt mineralinnhold og komprimert virvelmorfologi i denne perioden.
34 Diettforsøk med høstsmolt 9000 vaksinerte tidlige høstsmolt fra kommersielt anlegg. Gitt fôr med normalt eller høyt mineralinnhold fra utsett i august (60 g) til desember (500g), deretter fôret med samme for til september (4 kg). Fjelldal mfl. 2008,
35 NP Normalt mineralinnhold XP Høyt mineralinnhold Sjøvannsoverføring Ulikt fôr V Dato SGR 1.7 SGR 2.0
36 Virvel lengde/høyde ved slakt (4kg) Normalt mineralinnhold Høyt mineralinnhold Bukhule Hale R1 R2 R3 R Virvel nummer
37 Både sammenvokste og komprimerte virvler. Mest komprimerte virvler i region 3 (R3).
38 Virvelstyrke R Diett A Diett B S Virvel nummer
39 Sammendrag Laksens ryggvirvler er spinkle, noe som setter store krav til beinets sammensetning. Tre hovedtyper deformasjoner/utvikling. Virvelkompresjoner mellom virvel nummer 31 og 49 størst problem. Beinets mineralinnhold viktig for virvlenes morfologi og styrke. Tidlig sjøvannsfase risikoperiode for feilutvikling hos høstsmolt. Fôrsammensetning viktig for høstsmolt i tidlig sjøvannsfase.
40 Påvirker deformitetene fiskevelferden?
41 Temperature C Daylength h Forsøksoppsett 20 Kort dag Vaksinering 6 Merking og SW overføring L og V L, V og 5 røntgen 4 jun. 04 sep. 04 des. 04 mar. 05 jun. 05 sep. 05 des. 05 0
42 Evaluering av røntgenbilder All fisk (n=277) vurdert Type deformitet Lokalisering Data ble gruppert etter hvor mange deformerte virvler fisken hadde ved forsøksslutt (4 kg).
43 Grupper Group n Def Def Def Def Def Total 277
44
45 Normal fisk (D-0)
46 Deformert fisk (D21-40)
47 Lokalisering 120 % 100 % deformed vertebrae within groups Def 1-5 Def 6-10 Def Def Vertebra number
48 Weight (g) Vekt Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def Def *** Jan 05 June 05 Jan 06
49 Condition factor K= 100*W L 3 K faktor Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def Def * * * * * * * * Jan 05 June 06 Jan 05
50 SGR (%/day) Length Growth (mm/day) Vekstrate *** Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def Def *** jan-jun jun-jan
51 Konklusjon I fisk med mer enn 10 deformerte vertebra finnes deformitetene hovedsakelig i haleregionen (V37-45) I fisk med mer enn 20 defomerte virvler har tilstanden spredt seg til buk og haleregionen Deformitetene utviklet seg etter sjøvannssutsett Vekstforskjellene finnes i den siste perioden i sjøvann
52 Deformiteter hos villaks Figgjo
53 De viktigste regionene i virvelsøylen FW SW?
54 Forkortelser i bukregionen
55 Korthale
56 Kurvaturer
57 Andre skjelettdeformiteter
58 Gjellelokk
59 Underkjeve
60 Mops
61
62
63
64 Hans Hansen Lilienskiold ( ) beskrev kongetorsken i 1701 i sitt hovedverk Speculum Boreale (Nordspeilet). Her ble kongetorsken kalt Torsch Kongen. Verket befinner seg i dag i Det Kongelige Bibliotek i København
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76 Bruskdannelse fra virvelsøylen vokser inn i muskelen
77 Filétskade
78 Vekst i virvelsøylen hos villaks Smolt Post-smolt Grilse V Vertebral number
79 Virvelns lengde/høyde forhold Vekstrate og beinmineralisering Vill smolt Halvtårssmolt Ettårssmolt Virvel nummer
80 Deformiteter
81 NP Normalt mineralinnhold XP Høyt mineralinnhold Sjøvannsoverføring * Ulikt fôr K Dato Lav beinstyrke i normalfôr Mye deformasjoner i normalfôr (70%)
82 Vaksineskader
83
84 70 60 Diett A Diett B D Dato
85 Røntgen individmerket laks 130 individmerkede laks røntgenfotografert som parr og ved slakt (3 kg). 5% deformerte fisk på parrstadiet og 12% ved slakt (røntgen) 2% deformert fisk ved slakt - ytre bedømmelse To typer deformasjoner ved slakt, virvel sammenvoksninger og kompresjoner
86 Røntgen individmerket laks Virvelsammenvoksninger Virvelkompresjoner
87 1. Scoliosis. A curvature in the vertebral column, both trunk and tail. Visible in a dorsal ventral view.
88 Lordosis. A curvature in the tail region of the vertebral column. Visible in a lateral view.
89 Kyphosis. A curvature in the trunk region of the vertebral column. Visible in a lateral view.
90 Deformasjoner utviklet i ferskvann Et eksempel fra diploider og triploider Triploid og diploid laks ble gitt fôr med 3 ulike fosfor nivå (0.4, 0.6 og 1.2% tilgjengelig P) fra startforing til sjøvannsoverføring. 18 stk 1x1 m kar; 3 kar per ploidi pr. gruppe.
91 Deformiteter hos laksesmolt gitt fôr med 0.4% tilgjengelig fosfor
92
93 Shortened body
H A V F O R S K N I N G S T E M A
5-2005 H V F O R S K N I N G S T E M VIRVELDEFORMSJONER HOS TLNTERHVSLKS 1 VIRVELDEFORMSJONER HOS TLNTERHVSLKS Deformasjoner i virvelsøylen er en tapsbringende faktor i norsk lakseoppdrett. Virveldeformasjoner
DetaljerTriploid steril laks
Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerSKJELETTDEFORMASJONER- Havforskingsinstituttets arbeid med å kartlegge årsaksforhold og løsninger
HAVFORSKNINGS TEMA 3-2003 SKJELETTDEFORMASJONER- Havforskingsinstituttets arbeid med å kartlegge årsaksforhold og løsninger HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SKJELETTDEFORMASJONER - Havforskingsinstituttets arbeid
DetaljerFHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt
FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer
DetaljerMilepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD
14.01.2016 Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD For AquaGen AS, Sissel Kjøglum, Maren Mommens, Nina Santi og Håvard Hultgren Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerFHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt
FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerBedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap
Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerStatus Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION
Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
DetaljerFHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt
FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord
Detaljer9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ
9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ 2YHÃ7Ã6NLOEUHLÃ /DNVÃHUÃVRPÃDUWÃWLOSDVVHWÃHWÃVY UWÃYDULDEHOWÃI\VLVNÃOLYVPLOM ÃRJÃKDUÃ XWYLNOHWÃHQÃVWRUÃJUDGÃDYÃ NRORJLVNÃSODVWLVLWHWÃ1nUÃODNVÃRSSGUHWWHVÃLÃNXOWXUÃ V\QOLJJM
DetaljerBeinhelse og fosforbehov i laks:
ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 29 2014 Beinhelse og fosforbehov i laks: Sluttrapport Per Gunnar Fjelldal 1, Sissel Albrektsen 2, Eckhard Witten 3, Ramon Fontanillas 4, Leo Nankervis
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Lubben V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lubben i Karlsøy kommune
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerDeformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge
Deformiteter hos oppdrettsfisk - kiti kritiske k faktorer i produksjon av rogn og yngel Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge Sunndal, Norge Nofima Marin
DetaljerAne Grini. Master i natur, helse og miljøvern spesielt tilrettelagt for bioingeniørar, 60 studiepoeng Utført ved Havforskingsinstituttet i Matre
2008 Innverknad av vaksine og vasstemperaturar ved smoltifisering og tidleg sjøvassfase på virvelmineralisering og danning av virveldeformasjonar hjå atlanterhavslaks (Salmo salar L.) haustsmolt Ane Grini
DetaljerBetydning av smoltkvalitet for sårutvikling
Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerRUBIN-konferanse, Hell 2010
Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerVaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger
Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra
DetaljerKonsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010
1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Sluttrapport triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er femte og oppsummerende rapport fra oppfølgingen av triploid laks satt ut på lokaliteten
DetaljerLand i sikte mulighet eller trussel?
Land i sikte mulighet eller trussel? Ole Gabriel Kverneland Salgssjef landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Agenda Kort om AKVA landbasert Grunnleggende teknologiske prinsipper Litt om postsmolt Landbasert
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 3 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er tredje delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
Detaljer2.3 Torskeyngel med nakkeknekk utgjør et av hovedproblemene i intensivt oppdrett i dag
2.3 Torskeyngel med nakkeknekk utgjør et av hovedproblemene i intensivt oppdrett i dag Geir K. Totland, Harald Kryvi og Sindre Grotmol Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen Unormal vinkel mellom
DetaljerFransk Bulldog Rygg Mot 2010
Prosjekt rapport Fransk Bulldog Rygg Mot 2010 Forfatter: Monica T Allen (BVetMed) Side 1 Innholdsfortegnelse side 1. Innledning 3 2. Oppsummering med anbefaling for videre arbeid 3 3. Ryggens oppbygning
DetaljerER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
DetaljerBIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr
BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerFiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
DetaljerNr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerTIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019
TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner
DetaljerHvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk
Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?
DetaljerKjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
DetaljerBIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
DetaljerGeir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerBenchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition
Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerLys og temperatur og litt til. Tom Hansen
Lys og temperatur og litt til Tom Hansen Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen Lyset gir kalenderinformasjon
DetaljerSmoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
DetaljerForskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger
Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2022 Delrapport 2 triploidprosjekt Durmålsvika V18 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Durmålsvika i Gisundet
DetaljerYNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT
Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært
DetaljerKunnskap gjennom aktiv deltagelse
Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status
DetaljerRapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 02.03.2016 Eier av rapport: Side 1 av 6 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn for kultiveringsanlegget...
DetaljerNr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
Detaljer233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ
233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ ÃÃ 0nOHWÃPHGÃSURJUDPPHWÃHUÃnÃXWYLNOHÃE UHNUDIWLJHÃRJÃ NRQRPLVNÃUDVMRQHOOHÃ SURGXNVMRQVPHWRGHUÃDYÃRSSGUHWWVRUJDQLVPHUÃGHUÃVDOJEDUÃPDWYDUHÃDYÃK
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerMakrotrender i landbasert smoltproduksjon
Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Aqua Training Settefisk 2016 Roar Sandvik Dagens smoltproduksjon (Atlantic salmon) Antall smolt (millioner) 700 600 500 Globally Total Norway Total Chile Total
DetaljerHvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst
DetaljerNy kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming
Aqua Gen Fagseminar Trondheim 16-17. august 2011 Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS GENETISK
DetaljerPrimære Responser kortisol
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerSlimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster
Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster Karin Pittman, Stine Karlson, Amanda Pittman, Teresa Ciepinska, Kirsten Redmond, Øystein Espeland, Philippe Sourd,
DetaljerEr plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?
Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser
DetaljerRapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 06.01.2017 Eier av rapport: Janne Gunn Helle Side 1 av 6 Status: Organisasjon Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet
DetaljerHorizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?
Horizon Optimizer Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Agenda Hvem er vi? Hva er utfordringen? Hva er løsningen Noen praktiske eksempler Vår Visjon Infront-X AS skal bidra til å gjøre våre
DetaljerErnæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik
Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr
DetaljerUtarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt
Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke
DetaljerFærøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN
Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerDyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt
Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (Dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 31.05.06 Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt SAMMENDRAG Produksjon av settefisk
DetaljerMedikamentfritt fôr mot lusepåslag?
Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerFôr og ernæring hos ørret
Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,
DetaljerUtvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet
Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri
DetaljerVillaks- gjennkjenning
Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
DetaljerLaksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER
Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål
DetaljerDet arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Delprosjekt 1: Osmoreguleringsevnen
DetaljerNINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006
NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerUtfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar
DetaljerMainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
DetaljerCycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon
FHF-rensefiskkonferanse 22.01.2017 CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon John Birger Ulvund Ledergruppe: Bjørøya AS (Per Anton Løfsnes, pa) Nord universitet (Torstein Kristensen,
DetaljerSterilisering av oppdrettslaks
Sterilisering av oppdrettslaks KLV seminar Namsos 07.05.2014 Arne Storset, AquaGen AS AquaGen AS Verdens første moderne avlsprogram for Atlantisk laks Etablert 1971-1974 av Skjærvold og Gjedrem ved Landbrukshøyskolen
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerDeformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk
Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning
Detaljer