Arsen i fiskefôr er det et problem?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arsen i fiskefôr er det et problem?"

Transkript

1 Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen Arsen konsentrasjoner i fullfôr til organismer i oppdrett bestemmes av nivåene av arsen i de fôringredienser som anvendes. Marine organismer inneholder naturlig høye konsentrasjoner av dette grunnstoffet. Følgelig vil det også være høye nivåer i marine fôringredienser, nivåer i nærheten av EUs grenseverdi på 6 mg As/kg fullfôr. Men er disse nivåene egentlig et problem? Arsen er ett av ca 105 forskjellige grunnstoff og er bundet på forskjellige måter (kjemiske former) i naturen. I marin fisk forekommer det over 10 forskjellige kjemiske former av arsen, hvor størstedelen er organiske forbindelser. Den dominerende formen i fiskemuskel er arsenobetain. Arsenobetain er en organisk arsenforbindelse som anses ikke å være toksisk. Ved en specieringsanalyse er det mulig å skjelne mellom ulike kjemiske former av arsen i en prøve. Figur 1 viser et kromatogram med resultatet av en slik analyse, hver enkelt topp representerer en enkelt arsenforbindelse. Det ses tydelig at arsenobetain er den dominerende forbindelsen av arsen i muskel av oppdrettslaks. Man kan også anta at arsenobetain også vil være den dominerende formen av arsen i industrifisk, og således være den dominerende arsenformen i fiskemel. 1

2 Abundance Ion (74.70 to 75.70): 028SMPL.D Arsenobetain 1a Time--> Ion (74.70 to 75.70): 028SMPL.D 1b Ti Figur 1. Kromatogram av forskjellige arsenforbindelser i en muskelprøve av oppdrettslaks. (1a) Arsenobetain ble identifisert som den dominerende formen av arsen. (1b) Ved å forstørre kromatogrammet ses også andre arsenforbindelser. Hver topp representerer en arsenforbindelse i prøven. Hva med arsen i fiskeolje? Derimot kjenner man lite til hvilke arsenforbindelser som finnes i fiskeolje. Arsenobetain kan, da den er svært vannløselig, utelukkes som en av arsenforbindelsene i fiskeolje. Analyser av fiskeolje viser at signifikante nivåer av arsen er tilstede som arsenolipider. Man kjenner lite til strukturen til arsenolipidene, og inntil de er identifisert er det vanskelig at si noe om deres toksisitet. Fisk er trygt De ulike arsenforbindelser som forekommer i det marine miljø har forskjellig toksisitet. Som nevnt ovenfor er det hovedsakelig arsenobetain som er tilstede i fiskemuskel, og den anses for ikke å være toksisk. I fisk har arsenobetain en annen skjebne enn hos mennesker. Nyere forskning utført ved NIFES viser at fisk lett tar opp arsenobetain fra fôret. Størstedelen av arsenobetain som taes opp akkumuleres i muskelvev, hvorfra eliminasjonen er langsom og ufullstendig (figur 2). Dette forklarer delvis hvorfor fisk har et naturlig høyt arseninnhold. Fisk har en langsom og ufullstendig utskillelse av arsenobetain, mens mennesker utskiller opptatt arsenobetain i løpet av få dager. Så selv om fisk inneholder store mengder arsen, hvor 2

3 størstedelen vil være arsenobetain, kan man trygt spise fisk, da arsenobetain ikke er toksisk og da vi mennesker utskiller dette stoffet hurtig. Figur 2. Arsenkonsentrasjoner (mg/kg våt vekt) i muskelvev fra laks eksponert for arsenobetain. I et 180 dagers fôringsforsøk ble laks fôret med fôr med høyt innhold av arsenobetain i 90 dager. I løpet av de første 90 dagene ble det observert en kontinuerlig akkumulering av arsenobetain. Etter 90 dager ble fisken gitt kontrollfôr og retinert arsenobetain ble langsomt utskilt. Lovgivning og grenseverdier Dokumentasjon av at sjømat er trygg mat er en viktig forutsetning for norsk eksport av sjømat. En viktig parameter i denne dokumentasjonen er øvre grenseverdier for ulike kontaminanter i fôr fastsatt av myndigheter. Øvre grenseverdier angir et akseptabelt nivå av bestemte kontaminanter i fôr og er fastsatt i europeisk lovgivning. Innen EU pågår det for tiden en revurdering av det gjeldene lovverket. I den forbindelse har European Food Safety Authority (EFSA), til oppgave å foreta en risikovurdering av ulike kontaminanter i fôr og fôrmidler. I mellomtiden er enkelte øvre grenseverdier blitt endret. Bør grenseverdien heves ytterligere? Den øvre grenseverdien for arsen i fullfôr til fisk er blitt økt fra 4 mg/kg til 6 mg/kg. Den øvre 3

4 grenseverdien økes slik at det tas hensyn til den naturlige forekomsten av arsen i marine fôringredienser og at den fastsatte øvre grenseverdien dermed ikke utelukker marint fôr og marine fôringredienser. Spørsmålet er om denne økningen er tilstrekkelig. Hvis ikke må man argumentere for en enda høyere øvre grenseverdi eller for øvre grenseverdier for de ulike arsenforbindelser som forekommer i marine fôringredienser og marint fullfôr. En spesifikk øvre grenseverdi for uorganiske arsenforbindelser, som er de mest toksiske, vil kunne forhindre at noen marine fôringredienser og marint fullfôr ikke kan anvendes. Arsen i marine organismer og fôr Arsen forekommer naturlig i det marine miljø, og marine dyr inneholder naturlig mellom 1 og 100 mg arsen per kg våt vekt. Tabell 1 viser typiske konsentrasjonsnivåer av arsen i fisk, som finnes på det norske marked. Som det fremgår av tabellen, er arsenkonsentrasjonene mye høyere i marin fisk enn i ferskvannsfisk. Likeledes er konsentrasjonene i marin fisk også høyere enn i terrestriske dyr, slik som i kylling, sau og svin. For marin fisk vil konsentrasjonen avhenge av art, da det er observert store forskjeller mellom ulike arter. Industrifisk for eksempel tobis, lodde, øyepål og kolmule inngår i NIFES sin databank for fremmedstoffer i norsk sjømat. Analyser utført ved NIFES i de senere årene viser at innholdet av arsen varierer mellom arter av industrifisk (tabell 2). De høyeste arsenkonsentrasjonene finnes i øyepål og kolmule, hvor konsentrasjonene er henholdsvis 6,0 og 10,4 mg/kg våt vekt. Konsentrasjonene i lodde og tobis er noe lavere, de ligger under 2 mg/kg våt vekt. Tabell 1. Typiske konsentrasjonensnivåer av arsen i fisk som finnes på det norske marked (konsentrasjonenene er gitt som mg/kg våt vekt). Art Gjennomsnitt a) Min. maks. Marine arter Torsk 3, Laks 0, Kveite 9, Hyse 11, Makrell 3, Sei 1,

5 Ferskvannsarter Laks 0,02 Abbor 0,03 Ørret 0, a) Analysene av marine arter er utført ved NIFES og data inngår i NIFES sin databank for fremmedstoffer i fisk og andre sjømatprodukter (Miljødatabasen, Analysene av ferskvannsfisk er også utført ved NIFES, Tabell 2. Konsentrasjonen av arsen i industrifisk (konsentrasjonene er gitt som mg/kg våt vekt og analysene er utført på samleprøver av ca. 10 kg fisk). Art Konsentrasjon a) Kolmule 10,4 Lodde 1,6 Tobis 1,8 Øyepål 6,0 a ) Analysene er utført ved NIFES og data inngår i NIFES sin databank for fremmedstoffer i norsk sjømat (Miljødatabasen, Industrifisk Som følge av de naturlig høye konsentrasjonene av arsen i industrifisk vil også marine fôringredienser som fiskemel og fiskeolje, og ikke minst marint fiskefôr, ha en høy konsentrasjon av naturlig forekommende arsen. Fiskefôr Rutineanalyser av fiskefôr utført ved NIFES i årene 2001 og 2002 (tabell 3) viser at gjennomsnittskonsentrasjonen ligger i nærheten av den daværende øvre grenseverdi fastsatt av EU. Den øvre grenseverdi for arsen i fiskefôr er nettopp økt fra 4 mg/kg til 6 mg/kg. Denne økningen betyr at et større antall fiskefôr kan aksepteres. Tabell 3 viser at med en øvre grenseverdi på 6 mg/kg fullfôr ligger konsentrasjonen for alle fôr analysert i 2002 under den øvre grenseverdien. Med en grenseverdi på 4 mg/kg fullfôr vil imidlertid 33 % av fôrene ligge over denne øvre grenseverdien. Ved sammenligning av data fra 2001 og 2002 ses der en nedgang i arsenkonsentrasjonen. 5

6 Tabell 3. Innhold av arsen i fiskefôr produsert i 2001 og 2002 (konsentrasjonene er gitt som mg/kg fullfôr og antall prøver som overstiger EUs øvre grenseverdi er gitt i %). Antall prøver (n) Gjennomsnitt a) Min.-maks. Andel over tidligere øvre grenseverdi (%) Andel over ny øvre grenseverdi (%) Fiskefôr ,4 3,3-9, Fiskefôr ,6 1,9-5, a) Arsenbestemmelsene er utført ved NIFES. Lett å overskride grenseverdien Selv om andelen av fiskefôr med en konsentrasjon over den gjeldene øvre grenseverdi på 6 mg/kg fullfôr vil være fallende, kan man stadig forvente overskridelser av grenseverdien, da arsen konsentrasjonen i fôr avhenger av konsentrasjonene i foringrediensene. Benyttes for eksempel kolmule, som har et høyt innhold av arsen (tabell 2), til fremstilling av fiskemel kan det forventes et innhold av arsen på mellom 25 og 30 mg/kg fiskemel og på ca 10 mg/kg i det ferdige fiskefôret. Forskning ved NIFES Ved NIFES foregår det en stor forskningsaktivitet innen kartlegning av skjebnen til ulike arsenforbindelser. Denne forskningen skjer innen områdene analytisk kjemi og næringsmiddeltoksikologi. Analysemetoder for separasjon og bestemmelse av ulike kjemiske former av arsen i fisk og i marine fôringredienser er under utvikling og etablering ved NIFES. På det nåværende tidspunkt er det mulig å bestemme og kvantifisere syv ulike organiske arsenforbindelser i marine prøver. Innen næringsmiddeltoksikologi pågår det forskning knyttet til det å beskrive overføringen av arsenobetain fra fôr til fisk, nærmere bestemt til laks og torsk, og fra fisk til menneske. Dessuten skal det undersøkes om arsenobetain i laks og torsk eventuelt kan bli omdannet til andre arsenforbindelser ved matlaging. 6

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005 16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/19 KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF 2009/EØS/39/05 av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer.

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer. Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 8. juni 2006, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Anne-Katrine Haldorsen

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Smakebiter på aktuelt regelverk Ny fiskekvalitetsforskrift Ny biproduktforskrift

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00

Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00 Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Gro-Ingunn

Detaljer

Miljøovervåkning av marine ressurser

Miljøovervåkning av marine ressurser . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Miljøovervåkning av marine ressurser Forfattere: Johan Ruud Berg, Malin Sandstad, Torgeir Andresen Klevstuen, Signe Merethe

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0333.irja OJ L 108/12, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 333/2012 of 19 April 2012 concerning the authorisation of a preparation of potassium diformate as a feed additive for all

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Diflubenzuron 0,6 g per kilo medisinpellet Hjelpestoffer: Fiskefôr bestående

Detaljer

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG

Detaljer

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Foto: NIFES Ingvild Eide Graff, Fungerende forskningssjef Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Livsstilssykdommer

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Fiskeri og havbruk 2003

Fiskeri og havbruk 2003 Norge Nøkkeltall Fiskeridepartementet Besøksadresse: Grubbegata 1 Postadresse: Postboks 8118 Dep., 32 Oslo Telefon: 22 24 9 9 Telefaks: 22 24 95 85 E-post: postmottak@fid.dep.no Internett: www.fid.dep.no

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Anisakis i laks hva er nytt?

Anisakis i laks hva er nytt? Anisakis i laks hva er nytt? Arne Levsen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Bergen VI: Eliann Egaas, Christiane K. Fæste, Christin Plassen Hva er Anisakis? Anisakis er larver

Detaljer

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 RAPPORT 2013 Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 10.02.05 Tid: kl 09.30 15.00 Sted: Veterinærinstituttet, 5. etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, fredag 8.april 2005, kl. 10.00-14.00

Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, fredag 8.april 2005, kl. 10.00-14.00 Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, fredag 8.april 2005, kl. 10.00-14.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Gro-Ingunn Hemre

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Workshop klippfisk/saltfisk 11.5.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 Kåre Julshamn, Bjørn Tore Lunestad, Anne-Katrine Haldorsen, Marc H.G. Berntssen og Rune Waagbø Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Postboks

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det

Detaljer

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE- NYE ANALYSAR HAUSTEN 2005 OG SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE- NYE ANALYSAR HAUSTEN 2005 OG SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE- NYE ANALYSAR HAUSTEN 2005 OG SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Detaljer

NOR/311R0495.ggr OJ L 134/11, p. 6-8 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 495/2011 of 20 May 2011 amending Regulation (EC) No 109/2007 as

NOR/311R0495.ggr OJ L 134/11, p. 6-8 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 495/2011 of 20 May 2011 amending Regulation (EC) No 109/2007 as NOR/311R0495.ggr OJ L 134/11, p. 6-8 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 495/2011 of 20 May 2011 amending Regulation (EC) No 109/2007 as regards the composition of the feed additive monensin sodium

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen Statusrapport 2013 Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember 2012 Oppfølgene analyser fra Vesterålen Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR BioMar juni 2013 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR Informasjon og status på de mest omtalte BioMars policy på mattrygghet... 3 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer...

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2006 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 OG 2005

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2006 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 OG 2005 KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2006 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 OG 2005 Amund Måge & Kåre Julshamn NIFES Arne Storaker & Dag Furevik Havforskingsinstituttet

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 10 7. mars Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 6 7. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN)

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN) Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2011/272679 31.10.2012 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN)

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 96/46/EF. av 16. juli om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 96/46/EF. av 16. juli om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(*) Nr. 48/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.11.1997 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat

Detaljer

Varenr År fra År til Varebetegnelse Mengder SITC 00000011 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollbare Kg 931-00 00000031 1988 2002 Proviant Kg 931-00

Varenr År fra År til Varebetegnelse Mengder SITC 00000011 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollbare Kg 931-00 00000031 1988 2002 Proviant Kg 931-00 00000011 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollbare Kg 931-00 00000031 1988 2002 Proviant Kg 931-00 00000032 1988 2002 Forbruksartikler Kg 931-00 00000055 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollfrie Kg 931-00

Detaljer

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN)

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN) Deres ref: Vår ref: 2016/36148 Dato: 24.05.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN)

Detaljer

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine Norske råvarekilder for Omega-3 oljer. Kan disse konkurrere med utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine Fiskeolje Landbruksolje Landbruksolje -100 000 000 tonn Fiskeolje 1 000 000 tonn Landbruksolje

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista

Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista Vi foreslår endring av avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, for å

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 38 15. september Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Trygg mat vårt ansvar. Konferanseprogram, torsdag 7. april 2016 Radisson Blu Scandinavia Hotel

Trygg mat vårt ansvar. Konferanseprogram, torsdag 7. april 2016 Radisson Blu Scandinavia Hotel Trygg mat vårt ansvar Konferanseprogram, torsdag 7. april 2016 Radisson Blu Scandinavia Hotel Velkommen til konferansen «Trygg mat vårt ansvar» Til alle tider og hele livet har trygg mat vært og er avgjørende

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte

Detaljer