HØYVERDIGE PROTEIN FRA BIPRODUKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØYVERDIGE PROTEIN FRA BIPRODUKT"

Transkript

1 HØYVERDIGE PROTEIN FRA BIPRODUKT FHF PROSJEKT I «ØKT VERDISKAPING AV RESTRÅSTOFF FOKUS PÅ RYGGER I KLIPPFISKINDUSTRIEN» Restråstoffmøte på Myre Margareth Kjerstad Ola Ween MÅLSETNING Prosjektleder: Margareth Kjerstad ERFARINGER MED MESA 8 Salt- og klippfiskindustrien har et stort volum rygger som har et potensiale for å utnyttes til human anvendelse. Ved hjelp av maskiner fra den islandske utstyrsprodusenten MESA er målsetningen å etablere produksjon og salg av loins, svømmeblære og beinfraksjoner fra torskerygger Resultatmål Avklare om tilgjengelig teknologi for maskinell fraksjonering av klippfiskrygger til loins, bein og svømmeblærer kan øke utnyttelse av restråstoff og verdipotensialet i norsk klippfiskindustri. ERFARINGER MED MESA 8 Maskinen er enkel, lett å operere og rengjøre. En fikk god flyt i produksjonen og tilfredsstillende utbytte for ferske torskerygger. Kapasitet på 3 rygger pr. minutt. Maskinen fungerte bedre for stor fisk (3- kg) enn liten fisk (2 kg +). Flekkemetoden har betydning for utseende, utbytte og renskjæringen av svømmeblærene. Det var arbeidskrevende å mate inn ryggene i maskinen, det er behov for gode logistikkløsninger. RESULTAT FRA PRODUKSJONSFORSØKENE Viktige nøkkeltall: Svømmeblæren utgjør 1, ryggloins,3 og beinfraksjonen 3,3 fra hodekappet torsk. Produksjonsutbytte for svømmeblære fra stor torsk (3- kg) er 21 (målt fra flekt ryggbein). Produksjonsutbytte for svømmeblære fra fersk lange er 12 (stor variasjon). Gjennomsnittlig utbytte for torskeloins er 7. Rygg, svømmeblære og loins fra torsk Rensetrinn for svømmeblærer er arbeidskrevende og reduserte utbyttet med ca. 8. Maskinell tørking av svømmeblærer reduserer vekten med 7. Gasskjertel på innsiden av svømmeblæren 1

2 MARKEDSPOTENSIAL FOR SVØMMEBLÆRER RESULTAT FRA PRODUKSJONSFORSØKENE Flekkemetoden har betydning for utseende, utbytte og renskjæringen av svømmeblærene, ca. 7 av svømmeblærene i forsøket hadde skader fra flekkemaskinen. For å ivareta kvaliteten på svømmeblærer og loins er det viktig med en «online-produksjon» der produktene blir separert, fryst eller saltet snarest mulig. Svømmeblærer fra torsk og hyse har det fineste utseende i forhold til markedskravene. Tørkede svømmeblærer for torsk og lange hadde en fin gjennomsiktig farge i samsvar med markedskravene. Stor etterspørsel, spesielt i Kina Kvalitetskriterier som størrelse, form, farge, smak og næringsstoffer er viktige for prisnivået en kan oppnå for svømmeblærer. Ferske svømmeblærer fra torsk Prisnivå tørkede svømmeblærer i Kina: 1- NOK pr kg Økt etterspørsel og prisnivå for hele ryggbein med svømmeblærer gjør det mer attraktivt å omsette hele ryggbein til det asiatiske markedet enn tidligere. Suppe med svømmeblære. KILDE: Wikipedia Prisnivå for fryste rygger med svømmeblærer var ca 1 NOK/kg i 17. Tørket svømmeblære fra torsk ANVENDELSESOMRÅDER FOR RYGGER KONKLUSJON Marint kollagen Beinmel/marine mineral Protein/peptider MESA 8 fungerer tilfredsstillende Flekkemetoden er viktig for å ivareta kvalitet på svømmeblærene Prisnivået man oppnår for ubearbeidede rygger vil påvirke lønnsomheten. Tid og kostnader ved å utvikle nye produkt- og markedsmuligheter vil være en avgjørende faktor for lønnsom satsing. Produksjon av svømmeblærer, loins og rygger vil kreve investeringer i nye logistikkløsninger, produksjonslinjer, flere sysselsatte og nye kunder. Nye produkt- og markedsmuligheter er avdekket gjennom prosjektet Et tettere samarbeid mellom marin ingrediensindustri og klippfisknæringen vil skape grunnlag for bedre ressursutnyttelse, nye produkter, investeringer og økt verdiskaping. Diverse marine kollagen og mineral produktvarianter (KILDE: Bilder hentet fra produsentenes sine nettsider). FHF PROSJEKT II FISKEMEL TIL HUMANT KONSUM Prosjektleder: Ola Ween Fiskemel = protein av høy kvalitet Liten årstidsvariasjon Komplett protein (jfr egg, melk, kjøtt). Høyt taurin innhold. Høyt mineralinnhold (aske). Interessante funksjonelle egenskaper Bioaktive peptider (ACE-1 hemming). 2

3 OMBORDPRODUSERT FISKEMEL HG PROSJEKTOVERSIKT Filêt EFFEKT PÅ BLODTRYKK? Koordinert fangst av torsk - Barentshavet, sommer 16. Kjemiske sammenligninger av mel og limvann. Peptidanalyser. Bioaktivitet (ACE-1 hemming) Spisestudie - overvektige rotter RELATIVT LIKE KJEMISKE PROFILER 1. Er det forskjell på fiskemel fra Havstrand og Granit? Hypotese: Ingen forskjell. 2. Er det forskjell på fiskemel fra torskefilet og restråstoff? Hypotese: Ingen forskjell. 3. Er det forskjell på fiskemel og placebo (melkeprotein) Hypotese: Forskjell. BIOAKTIVE PEPTIDER REGULERING AV BLODTRYKK Gallego et al. Health relevance of antihypertensive peptides in foods. Curr Opinion Food Sci. (18) 3

4 PEPTIDANALYSER - EKSEMPLER PEPTIDPROFILER Hydrolysert Granitmel t= Størrelsesfordeling Protamex Fordøyelseshydrolyse Strand_Neg.kontroll Granit_Neg.kontroll Molekylvekt (Da) Hydrolysert Strandmel t= Strand_Fordøyelse Granit_Fordøyelse Strand_alcalase Granit_ Størrelsesfordeling Molekylvekt (Da) Protamex Fordøyelseshydrolyse RELATIVT LIKE PEPTIDPROFILER ACE-1 HEMMING - FISKEMEL WFM2 WFM1 Digestion Digestion 1 6. MW WFM2 WFM1 1 3 MW tid Torskefilet Hydrolysetid(t) Torskefilet Fordøyelsesenzym Protemex Trypsin+ Pepsin + Chymotrypsin Torskefilet Torskefilet Hydrolysetid (t) Hydrolysetid (t) WFM1 HG (Havstrand), WFM2 Filet (Granit) ACE-1 HEMMING - LIMVANN Limvann, HG Limvann, HG 1 Konsentrasjon (, 1, mg/ml) 4

5 ROTTEFORSØK - 6 ULIKE GRUPPER TESTET EFFEKT ULIKE PARAMETERE Tabell 1. Status på parametere før og etter foring av rotter på fiskeprotein uker 1-4 uker SW PC SW+PC Havstrand Havstrand Havstrand Status Energi i diett Fettsyrer i diett Ikke målt (utfordring med metode) Vekst i rotter Lik vekst i alle grupper Målt fettprosent av vekt Målt BMI Ulike kolesterolmålinger Ulike serumparametere Ulike urinprøve analyser (effekt på nyrer) KONKLUSJON ULIK EFFEKT PÅ BLODTRYKK Control Parameter PC Granit Filetmeal Granit -1 I dette prosjektet ble ombordprodusert fiskemel fra F/T Havstrand (SFM)) sammenlignet med fiskemel fra F/T Granit (GFM) på kjemisk sammensetning, aminosyrer, ACE-1 hemming og effekt på overvektige rotter. SFM og GFM har relativt lik kjemisk sammensetning og sammensetning av proteiner, til tross for noe ulik sammensetning av råstoffgrunnlag. SFM viser gjennomgående større effekt på ACE-1 hemming sammenlignet med GFM. Begge meltyper viser betydelig høyere ACE-hemming sammenlignet med fiskemel produsert fra ren torskefilet (FFM). ACE-1 hemmende effekt ble også dokumentert i limvannspulver fra produksjon av. SFM gir kraftig blodtrykkreduserende effekt i overvektige rotter sammenlignet GFM og FFM. Det ble ikke registrert andre fysiologiske effekter som for eksempel vektreduksjon eller nedgang i BMI i rottene. Prosjektet gitt en dypere forståelse for protein fra marint restråstoff sitt potensial innen ernæring og helse. Prosjektet bidrar med funn som vil kunne ha positiv innvirkning på pris på ombordprodusert fiskemel og bidra til bedre utnytting av restråstoff i trålerflåten. Funn i prosjektet bør kvalitetssikres gjennom videreføring for å kunne bekrefte effekt på blodtrykksregulering og sikre data for publisering. SAMARBEID ER VIKTIG! Alfred Halstensen, UiB Åge Oterhals, Nofima Oddrun Gudbrandsen, UiB Jørgen Borthen, Norsk Sjømatsenter

Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske

Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske Alfred Halstensen Professor Universitetet i Bergen Medeigar Halstensen Granit AS Kunnskapsfabrikkskipet Granit Idé Strategi FoU og innovasjon Torskeprotein

Detaljer

Granit Tråleren som tar vare på alt

Granit Tråleren som tar vare på alt Granit Tråleren som tar vare på alt Alfred Halstensen Halstensen Granit AS Professor Universitetet i Bergen Granit døypt i Bekkjarvik 7. september 2017 Kunnskapsfabrikkskipet Granit Hans Morten Sundnes,

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017 Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017 Utvikle og implementere fullautomatiserte linjer for produksjon av hvitfiskfilét. Utvikle tekniske systemer for mottak og innveiing av fisk som gir økt effektivitet

Detaljer

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen ) Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen ) Mat og helse Vi et oss sjuke! Kosthald er den viktigste risikofaktoren sett i forhold

Detaljer

Utviklingen på Island -> mer ferske varer

Utviklingen på Island -> mer ferske varer Utviklingen på Island -> mer ferske varer Torskefiskkonferansen 2014 Kristjan Th. Davidsson kristjan@davidsson.is Bilde: www.ruv.is Fangstene ved Island 1960-2012 Kilde: Hagstofan Mye har skjedd Bilde:

Detaljer

Frå fiskeslo til superprotein

Frå fiskeslo til superprotein Frå fiskeslo til superprotein Alfred Halstensen Halstensen Granit, medeigar Professor, Universitetet i Bergen Overlege, Haukeland Universitetssjukehus Agenda Prosjekt Granit Helsefremjande protein frå

Detaljer

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen

Detaljer

RUBIN-konferanse, Hell 2010

RUBIN-konferanse, Hell 2010 Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Utnyttelse av biprodukter fra foredling av fisk og skalldyr Utfordringer og realistiske muligheter Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Ragnar L. Olsen Professor, Norges fiskerihøgskole

Detaljer

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Separasjon og tørking av lakseblod

Separasjon og tørking av lakseblod Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser

Detaljer

ANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS

ANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS ANALYSER FRA HAV TIL BORD 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS MØREFORSKING ÅLESUND Regionalt allmennyttig institutt Næringsnær forskning og utvikling Forskningsbasert

Detaljer

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER BINOR PRODUCTS AS ble etablert i 2004 med fire likeverdige eiere - Rolf Jentoft AS - Gunnar Klo AS - Kræmer AS - Båtsfjordbruket

Detaljer

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Smakebiter på aktuelt regelverk Ny fiskekvalitetsforskrift Ny biproduktforskrift

Detaljer

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib. Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 www.helse-bergen.no 2 Norske anbefalinger for inntak (angitt som prosent

Detaljer

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Møte Hvitfiskindustrien Tromsø 31.10.2013 Ann Helen Hellevik, Margareth Kjerstad, Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung og Kristine Kvangarsnes

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse Fangstskader/kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser Presentasjon faggruppe hvitfisk 6. februar 05, FHF Marianne Svorken, Kine M.Karslen, Øystein Hermansen,

Detaljer

RESULTATER FRA AVSLUTTEDE FHF- PROSJEKTER: 3. KVARTAL 2017

RESULTATER FRA AVSLUTTEDE FHF- PROSJEKTER: 3. KVARTAL 2017 Copyright: Norges sjømatråd / foto: Marianne Aronsen RESULTATER FRA AVSLUTTEDE FHF- PROSJEKTER: 3. KVARTAL 2017 VILLFISK FHF har mer enn 120 FoU-prosjekter i året og i denne oversikten vil du finne en

Detaljer

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory. LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010 Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting

Detaljer

Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens

Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens FHF Fagdag Marint restråstoff Radisson BLU Airport Hotel, Gardermoen 28.11.2013 Jørn Pedersen, INAQ AS Målet med prosjektet Å gi en analyse av kostnader

Detaljer

Foto: Lars-Åke Andersen Nofima. Restråstoff

Foto: Lars-Åke Andersen Nofima. Restråstoff Restråstoff Foto: Lars-Åke Andersen Nofima 2 Bruk restene Det ligger et enormt potensial i å utnytte restråstoff fra matproduksjonen bedre. Nofimas forskere utvikler teknologi og metoder for å øke verdien

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt

Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt RUBIN-konferansen 2007 Stein Ove Østvik 1 Bakgrunn NSL tok initiativ til prosjekt - Finansiering fra FHF og Rubin Farse og skrapekjøtt ikke

Detaljer

Injisering som første del i salteprosessen. Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats

Injisering som første del i salteprosessen. Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats Injisering som første del i salteprosessen Sjúrður Joensen, Gustav Martinsen, Leif Akse, Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats Carlehøg og Tone Friis Aune. Målsetningen Starte arbeidet med å tilegne norsk

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes og Sjurdur Joensen Fagsamling FHF Tromsø, 31. oktober 2013 Presentasjonens innhold Hvorfor fosfat

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter RAPPORTTITTEL Generelt POTENSIALET FOR INGREDIENSER, KONSUMPRODUKTER ELLER FÔR FRA MARINE BIPRODUKTER

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Bjørn Skjævestad Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Med hjelp fra Bente Ruyter, AKVAFORSK Høyere omega 3 innhold Lavere miljøgifter Større volum Lavere og lavere omega 3 innhold Høyere

Detaljer

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild Gardermoen, 28.11.13 Wenche Emblem Larssen, Bjørn Tore Nystrand (MF) Jon Erik Stensli (Segel) Samarbeidsprosjekt Prosjektgruppe Styringsgruppe

Detaljer

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret RUBIN-rapport 208 Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret Gjennomført av Stiftelsen RUBIN 01.07.2011 Innhold Innledning s 2 Metode s 3 Resultater s 4 Verdiskaping

Detaljer

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad MØREFORSKING ÅLESUND BÆREKRAFTIGE RESSURSER MARINT RÅSTOFF MARINE INGREDIENSER SJØMAT- KVALITET

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Torskenettverksmøte 14-16. februar 2007. Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Torskenettverksmøte 14-16. februar 2007. Markedstiltak og utviklingsprosjekter Torskenettverksmøte 14-16. februar 2007 Markedstiltak og utviklingsprosjekter på biprodukter - RUBIN er en stiftelse som eies av fiskerinæringen v/fhl og Norges Fiskarlag RUBIN arbeider med økt verdiskaping

Detaljer

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006) PRODUKTARK Appetitt Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006) 4445 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber

Detaljer

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt Restråstoff marin ingrediensindustri FHF Maring fagdag 27. november, 2014, Oslo -Gardemoen Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt Råstoffbehandling og kvalitet for marin

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars 2009 1 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen

Detaljer

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling AS MPN Fagdag 14.02.19 Disposisjon Fôrproduksjon og råvarebruk

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima 24.10.2014 test 1 FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima FHF-seminar for hvitfisk og konvensjonell Tromsø 23. oktober 2014 2014 2 Mål: Beskrive

Detaljer

Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon

Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon Innhold 1. Innledning 2. Forprosjektets målsetning 3. Prosjektarbeidet 4. Resultater 5. Konklusjon 6. Videre arbeid (Video/foto: SINTEF Fiskeri og havbruk, 2009) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 1. Innledning

Detaljer

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Rapport Å0716 NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Oktober 2007 1 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND

Detaljer

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen 15.4.2015 BAKTEPPE NORSKE KVOTER 2009-2015 1 200 000 1 000 000 1 002 230 800 000 Tonn 600 000 NVG NSS 400

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR? PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR? TRONDHEIM 17. AUGUST 2016 EGIL MAGNE HAUGSTAD, DAGLIG LEDER PELAGIA PELAGISK => MANGE TONN Pelagia (inkl andel Islandsk sjømat samlet Norsk

Detaljer

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle slags fisk og krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr som lever i vann,

Detaljer

WORKSHOP Utviklingsbehov for ombordproduksjon av hvitfiskmel

WORKSHOP Utviklingsbehov for ombordproduksjon av hvitfiskmel RAPPORT MA 14-10 Grete Hansen Aas, Margareth Kjerstad og Ola Ween WORKSHOP Utviklingsbehov for ombordproduksjon av hvitfiskmel 2 Møreforsking MARIN Postboks 5075, NO-6021 Ålesund Tlf. 7011 1600 NO 991

Detaljer

Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar»

Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar» Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar» Longyearbyen 2.- 3. februar 2016 Adm. direktør Øyvind Fylling-Jensen Nofima AS Innhold Kort om Nofima Ressursgrunnlaget Snøkrabbe Marked Muligheter

Detaljer

RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD. WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker

RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD. WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker 15.04.15 BAKGRUNN Det er gjennomført flere prosjekter med fokus på foredling av restråstoff fra sild til mer

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Sjúrður Joensen, Leif Akse og Karsten Heia 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 1 Status for råstoffkvaliteten. Ikke alt som landes

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Barometer på fiskeindustrien

Barometer på fiskeindustrien Barometer på fiskeindustrien Edgar Henriksen Seniorforsker Nofima Innhold, eller hva påvirker trykket Råstofftilgangen Overvåking av vinterfisket Levendelagring Litt om produktmarkedet Portugal Fersk ubearbeidet

Detaljer

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle slags fisk og krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr som lever i vann,

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,

Detaljer

Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra

Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra pelagisk kindustri" i" Modolv Sjøset Pelagic AS Produksjon 2009: 67 867 tonn Sild» 25462tonn rundpakket» 19561 tonn filet 6 904 tonn Lodde 6 207 tonn Stavsild 18903tonn ensilasje 9 281 tonn sildeavskjær

Detaljer

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 FAGLIGE INNLEGG 1. Innledning, Ola Ween, Møreforsking AS Pekte på behov i den biomarin klyngen. Hovedhensikt med workshopen er sondering

Detaljer

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner. Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner. Seniorforsker Ivar Storrø SINTEF Fiskeri og havbruk Ivar.Storro@sintef.no FHL FAGDAG, TORSDAG 29. NOVEMBER 2012 1 Smak

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.04.2014 28158/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 03.06.2014 Utnytting av fiskelever Bakgrunn Noreg har ei verdiskaping

Detaljer

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006) PRODUKTARK Appetitt Cat Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006) 4487 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber

Detaljer

Muligheter bruk av marine proteiner og hydrolysater

Muligheter bruk av marine proteiner og hydrolysater Muligheter bruk av marine proteiner og hydrolysater Pharmatech AS: Kontraktsprodusent av kosttilskudd Nord-Europas største produsent Tabletter Kapsler Softgels Pulver Flytende Pharmatech AS: Våre kunder:

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk Marint Protein Nettverk, 9. november 2016, Oslo Gardemoen Foredrag

Detaljer

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær

Detaljer

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier 1 2 3 Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier Aanalysenivå Regioners konkurransedyktighet Bedrifters

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri. www.mabit.no MABITs hovedmål Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri. Parasittsjørose Virke som aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og næringsutvikling

Detaljer

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer Norsk Marin Ingrediensindustri Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer MARING 31.Januar 2006 Bredo Mehlin, Hartmark Consulting. 1. Utfordringer: Skala, Struktur og Samarbeid. Næringens evne til

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Foto: NIFES Ingvild Eide Graff, Fungerende forskningssjef Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Livsstilssykdommer

Detaljer

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever

Detaljer

Fangsthåndtering, volum og kvalitet

Fangsthåndtering, volum og kvalitet Fangsthåndtering, volum og kvalitet Status per oktober 2019 10. OKTOBER 2019, NY TEKNOLOGI, KVALITET OG ØKT LØNNSOMHET I HVITFISK-SEKTOREN - TROMSØ Edgar Henriksen, Seniorforsker Fangstoperasjonen og kvalitet

Detaljer

Frossenfiskens renessanse. Morten Heide og Finn-Arne Egeness

Frossenfiskens renessanse. Morten Heide og Finn-Arne Egeness Frossenfiskens renessanse Morten Heide og Finn-Arne Egeness 1 Agenda Utviklingen fra ferske til tinte torskeprodukter i britisk og europeisk dagligvarehandel Bakgrunn for markedsendringer Konsekvenser

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

NYHETER. Egil N. Austbø AS. 2. februar 2009. Egil N. Austbø AS, Fagerdalen 6, 5039 Bergen, Tlf: 55 53 88 70, Fax: 55 53 88 71, e-mail: post@austbo.

NYHETER. Egil N. Austbø AS. 2. februar 2009. Egil N. Austbø AS, Fagerdalen 6, 5039 Bergen, Tlf: 55 53 88 70, Fax: 55 53 88 71, e-mail: post@austbo. NYHETER Egil N. Austbø AS 2. februar 2009 Pangasius filet 170-225 gr EPD nr.: 175 38 54 Pangasius filet (Pangasius hypophthalmus), skinn og benfri Vekt pr. krt.: 10 kg Kartonger pr. lag: 10 Brutto vekt

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus

Detaljer