Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad"

Transkript

1 Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars

2 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen om utnyttelse av restråstoff fra oppdrett av torsk i samme omfang som er gjort hos villfanget torsk i de nordiske lande. Et delmål i prosjektet har vært å etablere et sterkt nettverk mellom de nordiske lande gjennom gjennomføring av workshop og ved å initiere minst ett konkret nordisk samarbeidsprosjekt innen utnyttelse av restråstoff. I prosjektet ble det opprettet ei arbeidsgruppe og ei prosjektgruppe med deltakere fra Færøyene, Island og Norge. Arbeidsgruppens planlagde et program og gjennomførte en workshop og en foredragsserie under en åpen workshop på konferencen Cod Farming in Nordic Countries som blev holdt i Reykjavik 30. september og 1. oktober Foredragene presenterte status for utnyttelse av restråvarer i de nordiske lande. I etterkant av worskhopen ble arbeidsgruppen enige om å gå videre med samarbeidet. Det ble sendt inn søknad om videre finansiering av FoU-arbeidet. Nye søknader og prosjekter er i gang. 2

3 1. Introduksjon Oppdrett av torsk er en ny næring som vokser raskt. Oppdrettstorsk konkurrerer med villfanget torsk i markedene i sesongen. Fersk oppdrettet torsk har blitt et supplement til fersk villtorsk utenom sesongene. Verdiene av restråvarene (biproduktene) kan økes gjennom økt kunnskap, mer rasjonelle produksjonsmetoder, mer markedskunnskap og ved å utvikle produkter basert på dette ferske råstoffet som oppdrett gir. Det er viktig å samarbeide om kunnskapen om produkter og markeder som allerede eksisterer fra fiskeri, forbedre systemene og benytte det på de ferske biproduktene som torskeoppdrett gir. De nordiske landene er på ulike stadier, både med hensyn til utnyttelse av ulike biprodukter og utviklingen av torskeoppdrett som ny næring. Det var viktig å benytte dette prosjektet til å knytte de nordiske landene sammen for å sikre økt lønnsomhet i alle ledd i torskens verdikjede. Norden er internasjonalt ledende innenfor utvikling av kommersiell oppdrett av torsk. Det er utført et krevende, omfattende og langsiktig industrielt utviklingsarbeid for å etablere torsk som ny nordisk oppdrettsart. Norge er kommet lengst i utviklingen, men Island og Færøyne arbeider med å utvikle næringen og Island har også lange tradisjoner med foredling av torsk som kan overføres til oppdrettet og oppforet torsk. En av grunnen til at en har lykkes i kommersialiseringsprosessen er det nære samarbeidet mellom oppdrettsnæringen og FoU miljøene i de nordiske landene. Det gode samarbeidet gjenspeiles også gjennom dette prosjektet. Torskeoppdrett er i sterk vekst i de nordiske landene, i 2001 ble det produsert 1000 tonn torsk, økende til tonn i Det forventes en samlet produksjon på tonn i 2010 (refr Sats på torsk ). Dette er en formidabel øking som beskriver en næring i hurtig vekst. Fortjenestemarginene for oppdretter på ferske filetprodukter er i dag ikke større enn for hel fisk. Med de sterkt økende kvanta, forventes det at en større andel bør gå i filetsegmentet for at markedet kan utvides betydelig utover dagens blankis-marked. For å lykkes i ferskfiskmarkedet må vi utnytte våre nasjonale fortrinn ved å ha tilgang på fersk råstoff samt levere fisk av høy kvalitet gjennom hele året samt at udnytte restråstofferne maksimalt og vil det blive nödvendigt for at kunne drive en lønsom oppdrett av torsk i fremtiden Prosjektets målsetning Hovedmålet med prosjektet er å bedre lønnsomheten i de nordiske land ved å utnytte restråstoff fra torsk. Det er en målsetning å etablere et nordisk nettverk mellom næringsaktører, FoU institusjoner og bedrifter som fokuserer på produktutvikling og omsetning av slike produkter. 3

4 Delmål 1: Arrangere en 2- dagers workshop for nordiske deltagere med tema produktutvikling og utnyttelse av restråstoff fra torskefisk. Delmål 2: Initiere et felles FoU-prosjekt for å styrke det nordiske kompetansen og konkurranseevne innen produktutvikling og utnyttelse av restråstoff. 4

5 2. Aktiviteter Arbeidet i prosjektet startet opp i mai Det ble opprettet en prosjektgruppe for å gjennomføre aktivitetene i prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Navn på bedrift Kontaktperson Nasjonalitet Fiskaaling Arne Kolbeinshavn Færøyene MATÌS Sigurdjón Arason Island Hafrannsóknadstonun Valdimar Ingi Gunnarsson Island Norsk sjømatsenter Jørgen Borthen Norge Møreforsking Margareth Kjerstad Norge Møreforsking Grete Hansen Aas Norge I løpet av prosjektperioden har prosjektgruppen gjennomførte 6 telefonmøter (i perioden ). Under telefonmøtene diskuterte en gjennomføring av oppgaver og planlegging av program til workshop 2. oktober Det ble planlagt en åpen sesjon med innlegg på biprodukter og samlinger for en mindre arbeidsgruppe som skulle arbeide med videre nordisk samarbeid på feltet. Arbeidsgruppen har startet arbeidet med å lage en felles FoU-plan, og dette arbeidet pågår enda Arrangere nordisk workshop for restråvarer Det ble arrangert en åpen workshop torsdag den 2. oktober 2008 i Reykjavik. Åpen Workshop med følgende foredrag Firma Person Tittel på foredrag Norsk Sjømatsenter Tanja Hoel Status og muligheter for merverdi innen torskeoppdrett i de Nordiske lande, Norsk Sjømatsenter Grethe Adoff En Frisk Torsk- koordinert helsearbeid i Norge og Norden Møreforsking Grete Hansen Aas Utnyttelse av restråvarer fra oppdrettstorsk Matis University of Iceland Hraðfrysthsid Gunnvör hf R&D Sigurjon Arason Kristjàn G. Jòakimsson Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Island Cod Farmers Sturle Skjeidsvoll Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Noreg Sjávarútvegsþjónustan Valdimar Ingi Gunnarsson Oppsummering og diskusjon Det var anslagsvis deltagere på dette seminaret (2. oktober ). 5

6 2.2. Arbeidsmøte for å diskutere samarbeid og prioritere FoU oppgaver En rekke personer ble utfordret til å delta i ei arbeidsgruppe og invitert til workshop: Sigurdjón Arason, (R&D Matis), Valdimar Ingi Gunnarsson, Hafrannsóknadstonun, Arne Kolbeinshavn, Fiskaaling, Kristján Jóakimsson (Hraðfrysthsid Gunnvör hf.), Grethe Adoff, Jørgen Borthen og Tanja Hoel (Norsk Sjømatsenter), Margareth Kjerstad og Grete Hansen Aas (Møreforsking) Av disse ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Sigurjón Arason, Valdimar Gunnarsson, Arne Kolbeinshavn, Tanja Hoel, Margareth Kjerstad og Grete Hansen Aas Etter den åpne workshopen, samlet arbeidsgruppen seg for å diskutere videre samarbeid og initiering av utviklingsprosjekter. I forkant av møtet var det sendt inn innspill til aktuelle temaer. Det er enighet om å benytte kunnskap også fra villfisk, men fokusere på oppdrett og oppfôret fisk. Det ble en diskusjon rundt følgende utfordringer: Filet avskjær Lever Rogn/melke/innmat Markeder Arbeidsgruppen innehar mye kompetanse både på produksjon, teknologi og marked og har et stort nettverk. Det ble i diskusjonen fremhevet hvor viktig det er å ha med industrien fra starten av, for å få stilt de riktige spørsmålene, benytte deres erfaringer og kompetanse, samtidig som markedskontakt er avgjørende for å gjøre riktige prioriteringer. Så langt har det vært en genuin interesse og fokusering på vekst og overlevelse hos oppdrettstorsk med liten eller ingen fokus på de kvalitetsmessige aspektene rundt sluttproduktet. Dette har ført til store kvalitetsmessige utfordringer, noe som er en direkte trussel for produksjonsmodellen for oppdretterne, nemlig en helårig produksjon og slakting av oppdretts torsk. Markedskravene om høy og stabil kvalitet og et markedstilpasset produksjonsvolum gjør oppdrettstorsk til en råvare mange kunder har store forventninger til. Det er viktig at oppdretttorsken blir utviklet i forhold til markedenes ønsker; med kvalitetsegenskaper som hvitt fiskekjøtt, god muskelfylde, ønsket skinnfarge, ferskhet og riktig størrelse. 6

7 2.3. Initiere nordiske samarbeidsprosjekter MATIS, Norsk Sjømatsenter og Møreforsking tok ansvaret for å utarbeide en felles nordisk søknad. Det ble gjennomført mange telefonmøter under arbeidet med søknaden. Prosjektskissen ble godkjent av den nordiske arbeidsgruppen før den ble sendt inn til NORA oktober Søknaden har tittelen: Økt lønnsomhet i foredling av oppdrettstorsk, med Matis og H.G. i Island, Fiskaaling i Færøyene, Norsk Sjømatsenter og Møreforsking i Noreg som søkere Videre arbeid Det ble konkludert med at arbeidsgruppen skulle arbeide videre for nordisk samarbeid, i første omgang søke om et forprosjekt. I det arbeidet var det viktig å koble inn industri på ulike ledde: fôrindustri, oppdrettere, utstyrsleverandører, oljeprodusenter med mer. Det er tenkt at arbeide videre i 2009 og delmålerne med det arbejde vil blive: Økt kunnskap på filetkvalitet i produksjonsrutiner og råvarebehandling Avdekke industriens verditap som følge av filetgaping og nedgradering Avdekke kostnadene kjønnsmodning medfører matfisk produksjonen Ferdigstille felles nordisk FoU søknad til NCI innenfor råstoffegenskaper og produktutvikling av filet produkter fra oppdrettet torsk 7

8 Bilag 1. Workshop i projektet. 8

9 Bilag 2. Deltagere på Projektets workshop. 9

10 Bilag 3. Billeder fra projektets workshop 10

11 Bilag 4. Utnyttelse av restråvarer fra oppdrettstorsk; Grete Hansen Aas Bilag 5. Nordisk samarbeid innen torskehelse; Grethe Adoff Bilag 6. Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Island; Sigurjon Arason og Kristján G. Jóakimsson Bikag 7. Kvantifisering av dødsårsaker i torskeoppdrett - et produksjonsverktøy; Arve Nilsen og Randi N Grøntvedt 11

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Rapport Å0716 NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Oktober 2007 1 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND

Detaljer

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Innhold på foredraget Produksjon (settefisk og matfisk) Naturlige forhold til torskeoppdrett Islandske torskeoppdrettsprosjekter

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer Norsk Marin Ingrediensindustri Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer MARING 31.Januar 2006 Bredo Mehlin, Hartmark Consulting. 1. Utfordringer: Skala, Struktur og Samarbeid. Næringens evne til

Detaljer

Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter RAPPORTTITTEL Generelt POTENSIALET FOR INGREDIENSER, KONSUMPRODUKTER ELLER FÔR FRA MARINE BIPRODUKTER

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Totalutnyttelse av oppdrettsfisk

Totalutnyttelse av oppdrettsfisk Rapport Å0808 Totalutnyttelse av oppdrettsfisk Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Ålesund, august 2008 Stikkord: Oppdrettstorsk restråvarer, hode, lever, mage, svømmeblære, innvoller, skinn, marked

Detaljer

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk

Detaljer

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 FAGLIGE INNLEGG 1. Innledning, Ola Ween, Møreforsking AS Pekte på behov i den biomarin klyngen. Hovedhensikt med workshopen er sondering

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK)

Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK) Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk -28 (LYSTORSK) Prosjektleder: Geir Lasse Taranger,, P. boks 187 Nordnes, 5817 Bergen, geirt@imr.no. 55 23 63 73 og 9 11 15 96 Prosjektansvarlig:

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Formidling av forskning hvem har ansvaret? Hvilke planer har FHF i forhold til å gjøre resultater fra prosjektene tilgjengelige for

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

2009-2015. Frode Rosland Leder av Fagstyret

2009-2015. Frode Rosland Leder av Fagstyret FoU-strategi for Avfall Norge 2009-2015 Status for arbeidet Frode Rosland Leder av Fagstyret Agenda Litt om status og arbeidet frem til nå Målformuleringer for FoU-arbeidet Strategier for FoU-arbeidet

Detaljer

VRI Hordaland: Marin sektor

VRI Hordaland: Marin sektor VRI Hordaland: Marin sektor 3 Hovedområder Næringsmiddel og bioprosessering marine råstoff Alf E. Slinning. Omdømme Rømming, interaksjon med villfiskbestander, smitte, miljøpåvirkning med mer. Eksempel:

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett?

Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett? Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett? Lasse B. Kjelsås Direktør First Securities Corporate Finance 15. februar 2007 Aksjemarkedet «elsker» fiskeoppdrett! Vekst Kapitalkrevende / -intensitet Potensielt

Detaljer

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først

Detaljer

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø Kjølstrekking for årets konferanse 2222 1 Visjon Utvikle bærekraftig oppdrettsnæring For å bedre bærekraften

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Markedsbasert produktutvikling - kobling av produksjons- og markedskunnskap Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Initiativtakere Fjord Forsøksstasjon Helgeland. etter å ha registrert behov hos oppdretterne

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Utnyttelse av konkurransefortrinn innen torskeoppdrett

Utnyttelse av konkurransefortrinn innen torskeoppdrett Utnyttelse av konkurransefortrinn innen torskeoppdrett Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness og Bent Dreyer Oppdrett av torsk er i vinden som aldri før. De siste årene har en rekke bedrifter satset betydelige

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

The Cod Health Project

The Cod Health Project Fris k Tors k The Cod Health Project Financed by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs Administered by Go for Cod Merete Bjørgan Schrøder, University of Tromsø Cod health; Challenges High mortality

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

TEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst?

TEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst? TEKMAR 2016 - kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR - Innovasjon i havbruk Leif

Detaljer

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER BINOR PRODUCTS AS ble etablert i 2004 med fire likeverdige eiere - Rolf Jentoft AS - Gunnar Klo AS - Kræmer AS - Båtsfjordbruket

Detaljer

NORD-ATLANTISK FERSK TORSK I EUROPA MULIGHETER OG UTFORDRINGER

NORD-ATLANTISK FERSK TORSK I EUROPA MULIGHETER OG UTFORDRINGER NORD-ATLANTISK FERSK TORSK I EUROPA MULIGHETER OG UTFORDRINGER Mars 2012 Leiv Grønnevet og Fridrik Sigurdsson Prosjekt j.nr. 510-033 FORORD... 4 0 SAMMENDRAG... 5 DEL I NORGE... 6 1.0 VILLFANGET FISK...

Detaljer

Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?

Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger? Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger? 13.mars 2008 Dagens samling Innblikk i andre industrier og kompetansemiljø i Trøndelag som

Detaljer

Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang

Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang til fisk. Globaliseringen av råvaremarkedet, drevet av

Detaljer

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..? Dei Tre K ar: Kompetanse Kapital K..? Laks Startfase: 400 kr per kg Kveite: Startfase: 125 kr per kg Torsk: Startfase:. Lønnsemd: Prodkost? Timing? Marknad? Substitutt? Villfangst? Samarbeid? Eigarane?

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den

Detaljer

Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler

Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler , Revidert 5.juni 2015 Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler Utdrag fra Vedtekter for Skogtiltaksfondet 1 1. Fondets formål Skogtiltaksfondets formål er å bidra til finansiering av

Detaljer

økt verdiskaping og lønnsomhet.

økt verdiskaping og lønnsomhet. Marint verdiskapingsprogram har vært i gang siden 2006 og var evaluert i 2012. Hovedkonklusjon var at sjømatbedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram og tatt utfordringen om styrket markedsorientering,

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef

MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef TITTEL PROSJEKTPLAN SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Utfordringer på markedssiden

Utfordringer på markedssiden Konsumprodukter av krabbebiråstoff. Utfordringer på markedssiden Fridrik Sigurdsson Senior bedriftsrådgiver 4. Februar 2010 Sintef MRB as Innhold Litt om Sintef MRB AS Prosjekt finansiert av RUBIN/FHF,

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer Velkommen til Norges største lokalmatfestival For mer info: www.matfest.no Bergen Matfest er en av Norges største matfestivaler, og har som mål å fremme lokal mat og lokale mattradisjoner gjennom å synliggjøre

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt Restråstoff marin ingrediensindustri FHF Maring fagdag 27. november, 2014, Oslo -Gardemoen Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt Råstoffbehandling og kvalitet for marin

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Prosjektkoordinator: Dr Ida G. Aursand/ Dr. Hanne Digre (Aug 2014- juni 2015) SINTEF Fiskeri og havbruk Seminar Lofotfishing

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Videreutvikling av innlandsopprett i Hedmark

Videreutvikling av innlandsopprett i Hedmark Saknr. 15/7006-2 Saksbehandler: Kjell Børresen Videreutvikling av innlandsopprett i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Videreutvikling av innlandsoppdrett i Hedmark er forenlig

Detaljer

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Tormund Grimstad og Asgeir Angelsen NORDNESGRUPPEN NordnesGruppen Omsetning ca 120 mill. i 2014 Ca 100 årsverk Drifter MS Nordstar og MS Nordørn Mekaniske tjenester

Detaljer

Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske

Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske Alfred Halstensen Professor Universitetet i Bergen Medeigar Halstensen Granit AS Kunnskapsfabrikkskipet Granit Idé Strategi FoU og innovasjon Torskeprotein

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN

Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN RAPPORT-TITTEL Fiskeindustrien Effektiv sløying og rasjonell håndtering av biprodukter i fiskeindustrien

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Norsk verdiskaping Sørøya 8. mars 2017 Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Ole Mikkel Lerøen 1899 Pionér Fullsortiment sjømatleverandør Serverer over 5 millioner sjømatmåltider

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. 1. SØKER Navnet på søker 1.1 Kontaktinformasjon Søker/prosjektansvarlig Postadresse Kommune Organisasjonsnummer Telefon E-post Kontaktperson

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen

Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Saknr. 16/15084-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden fra 7Sterke om kr 560.000

Detaljer

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009 NCE Culinology Anne Siri Høiland April 2009 Norwegian Centres of Expertise Norwegian Centres of Expertise (NCE) er en ambisiøs satsing som har gitt flere gode resultater. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet

Detaljer

Granit Tråleren som tar vare på alt

Granit Tråleren som tar vare på alt Granit Tråleren som tar vare på alt Alfred Halstensen Halstensen Granit AS Professor Universitetet i Bergen Granit døypt i Bekkjarvik 7. september 2017 Kunnskapsfabrikkskipet Granit Hans Morten Sundnes,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forprosjekt

Prosjektbeskrivelse forprosjekt DISTRIKTFORSK FORREGIONEN Prosjektbeskrivelse forprosjekt Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 5 sider. OBS! Siste side er veiledning. Slett denne og hjelpespørsmål før du leverer prosjektbeskrivelsen.

Detaljer