Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad
|
|
- Karina Claussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars
2 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen om utnyttelse av restråstoff fra oppdrett av torsk i samme omfang som er gjort hos villfanget torsk i de nordiske lande. Et delmål i prosjektet har vært å etablere et sterkt nettverk mellom de nordiske lande gjennom gjennomføring av workshop og ved å initiere minst ett konkret nordisk samarbeidsprosjekt innen utnyttelse av restråstoff. I prosjektet ble det opprettet ei arbeidsgruppe og ei prosjektgruppe med deltakere fra Færøyene, Island og Norge. Arbeidsgruppens planlagde et program og gjennomførte en workshop og en foredragsserie under en åpen workshop på konferencen Cod Farming in Nordic Countries som blev holdt i Reykjavik 30. september og 1. oktober Foredragene presenterte status for utnyttelse av restråvarer i de nordiske lande. I etterkant av worskhopen ble arbeidsgruppen enige om å gå videre med samarbeidet. Det ble sendt inn søknad om videre finansiering av FoU-arbeidet. Nye søknader og prosjekter er i gang. 2
3 1. Introduksjon Oppdrett av torsk er en ny næring som vokser raskt. Oppdrettstorsk konkurrerer med villfanget torsk i markedene i sesongen. Fersk oppdrettet torsk har blitt et supplement til fersk villtorsk utenom sesongene. Verdiene av restråvarene (biproduktene) kan økes gjennom økt kunnskap, mer rasjonelle produksjonsmetoder, mer markedskunnskap og ved å utvikle produkter basert på dette ferske råstoffet som oppdrett gir. Det er viktig å samarbeide om kunnskapen om produkter og markeder som allerede eksisterer fra fiskeri, forbedre systemene og benytte det på de ferske biproduktene som torskeoppdrett gir. De nordiske landene er på ulike stadier, både med hensyn til utnyttelse av ulike biprodukter og utviklingen av torskeoppdrett som ny næring. Det var viktig å benytte dette prosjektet til å knytte de nordiske landene sammen for å sikre økt lønnsomhet i alle ledd i torskens verdikjede. Norden er internasjonalt ledende innenfor utvikling av kommersiell oppdrett av torsk. Det er utført et krevende, omfattende og langsiktig industrielt utviklingsarbeid for å etablere torsk som ny nordisk oppdrettsart. Norge er kommet lengst i utviklingen, men Island og Færøyne arbeider med å utvikle næringen og Island har også lange tradisjoner med foredling av torsk som kan overføres til oppdrettet og oppforet torsk. En av grunnen til at en har lykkes i kommersialiseringsprosessen er det nære samarbeidet mellom oppdrettsnæringen og FoU miljøene i de nordiske landene. Det gode samarbeidet gjenspeiles også gjennom dette prosjektet. Torskeoppdrett er i sterk vekst i de nordiske landene, i 2001 ble det produsert 1000 tonn torsk, økende til tonn i Det forventes en samlet produksjon på tonn i 2010 (refr Sats på torsk ). Dette er en formidabel øking som beskriver en næring i hurtig vekst. Fortjenestemarginene for oppdretter på ferske filetprodukter er i dag ikke større enn for hel fisk. Med de sterkt økende kvanta, forventes det at en større andel bør gå i filetsegmentet for at markedet kan utvides betydelig utover dagens blankis-marked. For å lykkes i ferskfiskmarkedet må vi utnytte våre nasjonale fortrinn ved å ha tilgang på fersk råstoff samt levere fisk av høy kvalitet gjennom hele året samt at udnytte restråstofferne maksimalt og vil det blive nödvendigt for at kunne drive en lønsom oppdrett av torsk i fremtiden Prosjektets målsetning Hovedmålet med prosjektet er å bedre lønnsomheten i de nordiske land ved å utnytte restråstoff fra torsk. Det er en målsetning å etablere et nordisk nettverk mellom næringsaktører, FoU institusjoner og bedrifter som fokuserer på produktutvikling og omsetning av slike produkter. 3
4 Delmål 1: Arrangere en 2- dagers workshop for nordiske deltagere med tema produktutvikling og utnyttelse av restråstoff fra torskefisk. Delmål 2: Initiere et felles FoU-prosjekt for å styrke det nordiske kompetansen og konkurranseevne innen produktutvikling og utnyttelse av restråstoff. 4
5 2. Aktiviteter Arbeidet i prosjektet startet opp i mai Det ble opprettet en prosjektgruppe for å gjennomføre aktivitetene i prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Navn på bedrift Kontaktperson Nasjonalitet Fiskaaling Arne Kolbeinshavn Færøyene MATÌS Sigurdjón Arason Island Hafrannsóknadstonun Valdimar Ingi Gunnarsson Island Norsk sjømatsenter Jørgen Borthen Norge Møreforsking Margareth Kjerstad Norge Møreforsking Grete Hansen Aas Norge I løpet av prosjektperioden har prosjektgruppen gjennomførte 6 telefonmøter (i perioden ). Under telefonmøtene diskuterte en gjennomføring av oppgaver og planlegging av program til workshop 2. oktober Det ble planlagt en åpen sesjon med innlegg på biprodukter og samlinger for en mindre arbeidsgruppe som skulle arbeide med videre nordisk samarbeid på feltet. Arbeidsgruppen har startet arbeidet med å lage en felles FoU-plan, og dette arbeidet pågår enda Arrangere nordisk workshop for restråvarer Det ble arrangert en åpen workshop torsdag den 2. oktober 2008 i Reykjavik. Åpen Workshop med følgende foredrag Firma Person Tittel på foredrag Norsk Sjømatsenter Tanja Hoel Status og muligheter for merverdi innen torskeoppdrett i de Nordiske lande, Norsk Sjømatsenter Grethe Adoff En Frisk Torsk- koordinert helsearbeid i Norge og Norden Møreforsking Grete Hansen Aas Utnyttelse av restråvarer fra oppdrettstorsk Matis University of Iceland Hraðfrysthsid Gunnvör hf R&D Sigurjon Arason Kristjàn G. Jòakimsson Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Island Cod Farmers Sturle Skjeidsvoll Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Noreg Sjávarútvegsþjónustan Valdimar Ingi Gunnarsson Oppsummering og diskusjon Det var anslagsvis deltagere på dette seminaret (2. oktober ). 5
6 2.2. Arbeidsmøte for å diskutere samarbeid og prioritere FoU oppgaver En rekke personer ble utfordret til å delta i ei arbeidsgruppe og invitert til workshop: Sigurdjón Arason, (R&D Matis), Valdimar Ingi Gunnarsson, Hafrannsóknadstonun, Arne Kolbeinshavn, Fiskaaling, Kristján Jóakimsson (Hraðfrysthsid Gunnvör hf.), Grethe Adoff, Jørgen Borthen og Tanja Hoel (Norsk Sjømatsenter), Margareth Kjerstad og Grete Hansen Aas (Møreforsking) Av disse ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Sigurjón Arason, Valdimar Gunnarsson, Arne Kolbeinshavn, Tanja Hoel, Margareth Kjerstad og Grete Hansen Aas Etter den åpne workshopen, samlet arbeidsgruppen seg for å diskutere videre samarbeid og initiering av utviklingsprosjekter. I forkant av møtet var det sendt inn innspill til aktuelle temaer. Det er enighet om å benytte kunnskap også fra villfisk, men fokusere på oppdrett og oppfôret fisk. Det ble en diskusjon rundt følgende utfordringer: Filet avskjær Lever Rogn/melke/innmat Markeder Arbeidsgruppen innehar mye kompetanse både på produksjon, teknologi og marked og har et stort nettverk. Det ble i diskusjonen fremhevet hvor viktig det er å ha med industrien fra starten av, for å få stilt de riktige spørsmålene, benytte deres erfaringer og kompetanse, samtidig som markedskontakt er avgjørende for å gjøre riktige prioriteringer. Så langt har det vært en genuin interesse og fokusering på vekst og overlevelse hos oppdrettstorsk med liten eller ingen fokus på de kvalitetsmessige aspektene rundt sluttproduktet. Dette har ført til store kvalitetsmessige utfordringer, noe som er en direkte trussel for produksjonsmodellen for oppdretterne, nemlig en helårig produksjon og slakting av oppdretts torsk. Markedskravene om høy og stabil kvalitet og et markedstilpasset produksjonsvolum gjør oppdrettstorsk til en råvare mange kunder har store forventninger til. Det er viktig at oppdretttorsken blir utviklet i forhold til markedenes ønsker; med kvalitetsegenskaper som hvitt fiskekjøtt, god muskelfylde, ønsket skinnfarge, ferskhet og riktig størrelse. 6
7 2.3. Initiere nordiske samarbeidsprosjekter MATIS, Norsk Sjømatsenter og Møreforsking tok ansvaret for å utarbeide en felles nordisk søknad. Det ble gjennomført mange telefonmøter under arbeidet med søknaden. Prosjektskissen ble godkjent av den nordiske arbeidsgruppen før den ble sendt inn til NORA oktober Søknaden har tittelen: Økt lønnsomhet i foredling av oppdrettstorsk, med Matis og H.G. i Island, Fiskaaling i Færøyene, Norsk Sjømatsenter og Møreforsking i Noreg som søkere Videre arbeid Det ble konkludert med at arbeidsgruppen skulle arbeide videre for nordisk samarbeid, i første omgang søke om et forprosjekt. I det arbeidet var det viktig å koble inn industri på ulike ledde: fôrindustri, oppdrettere, utstyrsleverandører, oljeprodusenter med mer. Det er tenkt at arbeide videre i 2009 og delmålerne med det arbejde vil blive: Økt kunnskap på filetkvalitet i produksjonsrutiner og råvarebehandling Avdekke industriens verditap som følge av filetgaping og nedgradering Avdekke kostnadene kjønnsmodning medfører matfisk produksjonen Ferdigstille felles nordisk FoU søknad til NCI innenfor råstoffegenskaper og produktutvikling av filet produkter fra oppdrettet torsk 7
8 Bilag 1. Workshop i projektet. 8
9 Bilag 2. Deltagere på Projektets workshop. 9
10 Bilag 3. Billeder fra projektets workshop 10
11 Bilag 4. Utnyttelse av restråvarer fra oppdrettstorsk; Grete Hansen Aas Bilag 5. Nordisk samarbeid innen torskehelse; Grethe Adoff Bilag 6. Fersk filet og andre produktvarianter av oppdrettstorsk status fra Island; Sigurjon Arason og Kristján G. Jóakimsson Bikag 7. Kvantifisering av dødsårsaker i torskeoppdrett - et produksjonsverktøy; Arve Nilsen og Randi N Grøntvedt 11
NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK
Rapport Å0716 NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Oktober 2007 1 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND
DetaljerTorskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat
Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Innhold på foredraget Produksjon (settefisk og matfisk) Naturlige forhold til torskeoppdrett Islandske torskeoppdrettsprosjekter
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerFJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS
FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin
DetaljerSJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad
SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad MØREFORSKING ÅLESUND BÆREKRAFTIGE RESSURSER MARINT RÅSTOFF MARINE INGREDIENSER SJØMAT- KVALITET
Detaljer5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:
S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige
DetaljerLevendefangst og mellomlagring
Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle
DetaljerMiljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?
Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst
DetaljerMarkedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer
Norsk Marin Ingrediensindustri Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer MARING 31.Januar 2006 Bredo Mehlin, Hartmark Consulting. 1. Utfordringer: Skala, Struktur og Samarbeid. Næringens evne til
DetaljerOPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016
OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 FAGLIGE INNLEGG 1. Innledning, Ola Ween, Møreforsking AS Pekte på behov i den biomarin klyngen. Hovedhensikt med workshopen er sondering
DetaljerSats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store
DetaljerDe enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
Detaljer2009-2015. Frode Rosland Leder av Fagstyret
FoU-strategi for Avfall Norge 2009-2015 Status for arbeidet Frode Rosland Leder av Fagstyret Agenda Litt om status og arbeidet frem til nå Målformuleringer for FoU-arbeidet Strategier for FoU-arbeidet
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
DetaljerRapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter
Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter RAPPORTTITTEL Generelt POTENSIALET FOR INGREDIENSER, KONSUMPRODUKTER ELLER FÔR FRA MARINE BIPRODUKTER
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerVIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER
VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerDeformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk
Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning
DetaljerTorskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?
Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men
DetaljerTotalutnyttelse av oppdrettsfisk
Rapport Å0808 Totalutnyttelse av oppdrettsfisk Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Ålesund, august 2008 Stikkord: Oppdrettstorsk restråvarer, hode, lever, mage, svømmeblære, innvoller, skinn, marked
DetaljerSats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere
Detaljer08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra
Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger
Detaljer"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.
"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet
DetaljerHva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?
Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk
DetaljerInnovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!
DetaljerRapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming
Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale
DetaljerKrav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo
Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP
DetaljerTEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø
TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø Kjølstrekking for årets konferanse 2222 1 Visjon Utvikle bærekraftig oppdrettsnæring For å bedre bærekraften
DetaljerStorskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK)
Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk -28 (LYSTORSK) Prosjektleder: Geir Lasse Taranger,, P. boks 187 Nordnes, 5817 Bergen, geirt@imr.no. 55 23 63 73 og 9 11 15 96 Prosjektansvarlig:
DetaljerFra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND
Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider
DetaljerMål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet
Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!
DetaljerNæringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst
Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Formidling av forskning hvem har ansvaret? Hvilke planer har FHF i forhold til å gjøre resultater fra prosjektene tilgjengelige for
DetaljerSTØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?
STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon
Detaljerandre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010
Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager
DetaljerVi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien
Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet
DetaljerTEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst?
TEKMAR 2016 - kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR - Innovasjon i havbruk Leif
DetaljerLevendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
DetaljerVRI Hordaland: Marin sektor
VRI Hordaland: Marin sektor 3 Hovedområder Næringsmiddel og bioprosessering marine råstoff Alf E. Slinning. Omdømme Rømming, interaksjon med villfiskbestander, smitte, miljøpåvirkning med mer. Eksempel:
DetaljerErfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009
Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ
DetaljerTeknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?
Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger? 13.mars 2008 Dagens samling Innblikk i andre industrier og kompetansemiljø i Trøndelag som
DetaljerNorges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere
Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerLeverandørutvikling havbruk Troms. Tromskonferansen Irene Lange Nordahl, prosjektleder
Leverandørutvikling havbruk Troms Tromskonferansen 22 11 17 Irene Lange Nordahl, prosjektleder 1 1 Næringshagene i Troms Innovasjons- og næringsutviklingsselskaper som arbeider for vekst og utvikling i
DetaljerSmak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer
Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre
DetaljerMal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.
Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. 1. SØKER Navnet på søker 1.1 Kontaktinformasjon Søker/prosjektansvarlig Postadresse Kommune Organisasjonsnummer Telefon E-post Kontaktperson
DetaljerOmstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010
HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerEt nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere
Markedsbasert produktutvikling - kobling av produksjons- og markedskunnskap Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Initiativtakere Fjord Forsøksstasjon Helgeland. etter å ha registrert behov hos oppdretterne
DetaljerStrategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018
Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere
DetaljerHavbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
DetaljerOppfôring er VINN-VINN, men vil vi?
Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning
DetaljerUtnyttelse av konkurransefortrinn innen torskeoppdrett
Utnyttelse av konkurransefortrinn innen torskeoppdrett Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness og Bent Dreyer Oppdrett av torsk er i vinden som aldri før. De siste årene har en rekke bedrifter satset betydelige
DetaljerNy bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019
Ny bekjempelsesplan mot ILA Oppstartsmøte 20. mars 2019 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Organisering 4. Finansiering 5. Oppsummering Bakgrunn Ny dyrehelselov i EU/EØS Ny dyrehelselov for EU/EØS-området
Detaljerøkt verdiskaping og lønnsomhet.
Marint verdiskapingsprogram har vært i gang siden 2006 og var evaluert i 2012. Hovedkonklusjon var at sjømatbedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram og tatt utfordringen om styrket markedsorientering,
DetaljerInnovasjon Norges satsing på
Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms
DetaljerFHF Handlingsplan 2011
FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011
DetaljerNasjonalt senter for komposittkompetanse
nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske
DetaljerNofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
DetaljerRetningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler
, Revidert 5.juni 2015 Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler Utdrag fra Vedtekter for Skogtiltaksfondet 1 1. Fondets formål Skogtiltaksfondets formål er å bidra til finansiering av
DetaljerLeppeProd- aktiviteter i 2012
Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst
DetaljerUtfordringer på markedssiden
Konsumprodukter av krabbebiråstoff. Utfordringer på markedssiden Fridrik Sigurdsson Senior bedriftsrådgiver 4. Februar 2010 Sintef MRB as Innhold Litt om Sintef MRB AS Prosjekt finansiert av RUBIN/FHF,
DetaljerStø kurs eller full brems?
9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet
DetaljerOppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa
Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerNORD-ATLANTISK FERSK TORSK I EUROPA MULIGHETER OG UTFORDRINGER
NORD-ATLANTISK FERSK TORSK I EUROPA MULIGHETER OG UTFORDRINGER Mars 2012 Leiv Grønnevet og Fridrik Sigurdsson Prosjekt j.nr. 510-033 FORORD... 4 0 SAMMENDRAG... 5 DEL I NORGE... 6 1.0 VILLFANGET FISK...
DetaljerHva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett?
Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett? Lasse B. Kjelsås Direktør First Securities Corporate Finance 15. februar 2007 Aksjemarkedet «elsker» fiskeoppdrett! Vekst Kapitalkrevende / -intensitet Potensielt
DetaljerThe Cod Health Project
Fris k Tors k The Cod Health Project Financed by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs Administered by Go for Cod Merete Bjørgan Schrøder, University of Tromsø Cod health; Challenges High mortality
DetaljerSpørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett
Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som
DetaljerØrsta-gruppen. effektiv og sikker samferdsel - bærekraftig havbruk - trygg havn
effektiv og sikker samferdsel - bærekraftig havbruk - trygg havn Lade Metall AS 1950 Viking Global AS 1983 Ørsta Stål AS 1947 Ørsta Marina Systems 2003 Tunnellteknikk AS 1997 Helland Flextech AS 2001 SMEKAB
Detaljer«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion»
«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion» Gunnar Kvernenes Det startet i Berlin Oppstart: Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark inviterte til et regionmøte for Nord-Norge under matfestivalen
DetaljerUTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER
UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER BINOR PRODUCTS AS ble etablert i 2004 med fire likeverdige eiere - Rolf Jentoft AS - Gunnar Klo AS - Kræmer AS - Båtsfjordbruket
DetaljerNorsk klippfiskindustri
Norsk klippfiskindustri Finn-Arne Egeness Sjømatanalytiker Nordea Roger Richardsen Seniorforsker SINTEF Ringvirkningsanalyse finansiert av FHF FHF-901378 Ringvirknings- og verdiskapningsanalyse for norsk
DetaljerPresentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug
Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerFiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen
Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy
DetaljerFiletbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang
Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang til fisk. Globaliseringen av råvaremarkedet, drevet av
DetaljerMeldal Kommune. Sluttrapport
Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...
DetaljerKongressen Kongressgruppen har arbeidet, og flere avklaringer er nå gjort. Program skal foreligge i juni 2015:
Dagsorden Åpning Åpning Asbjørn Johnsen Referat fra møte 6 i Gøteborg Kongressen Kongressgruppen har arbeidet, og flere avklaringer er nå gjort. Program skal foreligge i juni 2015: a. Sponsorer? b. Hva
DetaljerDei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?
Dei Tre K ar: Kompetanse Kapital K..? Laks Startfase: 400 kr per kg Kveite: Startfase: 125 kr per kg Torsk: Startfase:. Lønnsemd: Prodkost? Timing? Marknad? Substitutt? Villfangst? Samarbeid? Eigarane?
DetaljerSammen er vi sterke! Sluttrapport
Sammen er vi sterke! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var at vi så at organisasjonslivet i Norge er lite. Hundrevis av organisasjoner kjemper sin kamp for sine
DetaljerAv Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet
Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader
DetaljerKort og godt - opplevelsesproduksjon
Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å
DetaljerRapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN
Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN RAPPORT-TITTEL Fiskeindustrien Effektiv sløying og rasjonell håndtering av biprodukter i fiskeindustrien
DetaljerHva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerSarpsborg, 4. mai 2018
Sarpsborg, 4. mai 2018 - oppdatert 25. juli 2018 Innhold Fane 1 Søknadsopplysninger... 3 Støtteordning... 3 Prosjektnavn... 3 Søknadsbeløp... 3 Kort beskrivelse... 3 Prosjektbeskrivelse... 3 Fane 2 Kontaktopplysninger...
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerINNHOLD. 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9
HANDLINGSPLAN 2019 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9 2 OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU) - Et attraktivt samfunn med vekstkraft 1. INNLEDNING Handlingsplanen
DetaljerMed innovasjon, digitalisering og lagarbeid i fokus skal våre tjenester skape merverdi for våre kunder.
Med innovasjon, digitalisering og lagarbeid i fokus skal våre tjenester skape merverdi for våre kunder. Våre tjenester Digitalisering Støtteordninger og prosjektfinansiering Bedriftsrådgivning Produktutvikling
DetaljerWorkshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur
Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS Nofima FHF Workshop Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS har gleden av å invitere til workshop i Fangstbasert Akvakultur
DetaljerMøteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer
Møteprotokoll Utvalg: Næringspolitisk Råd Møtested: Averøy, kommunestyresalen Dato: 22.11.2013 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ann-Kristin Sørvik Leder
DetaljerRAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar
RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet
DetaljerSøknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen
Saknr. 16/15084-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden fra 7Sterke om kr 560.000
DetaljerBilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn
Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter
DetaljerProsjektbeskrivelse forprosjekt
DISTRIKTFORSK FORREGIONEN Prosjektbeskrivelse forprosjekt Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 5 sider. OBS! Siste side er veiledning. Slett denne og hjelpespørsmål før du leverer prosjektbeskrivelsen.
DetaljerNorsk farmasøytisk produksjon
Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i
DetaljerInnhold 1 Sammendrag Side 2
Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...
DetaljerFiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget
Fiskeriplan Strategisk del 2006-2020 Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, 4. oktober 2005 1. Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske
Detaljer