Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk (LYSTORSK)
|
|
- Thor Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk -28 (LYSTORSK) Prosjektleder: Geir Lasse Taranger,, P. boks 187 Nordnes, 5817 Bergen, og Prosjektansvarlig: Jørgen Borthen, Norsk Sjømatsenter, Bontelabo 2, 53 Bergen borthen@sjomat.no, og Start: l. juni (februar ) Slutt: 3. juni 28 Dette prosjektet vil gi storskala dokumentasjon og videreutvikling av lysstyringsprotokoller for å utsette kjønnsmodning hos torsk i kommersielle merdanleggpå Vestlandet og er en fellessatsning mellom en rekke aktører i matftskproduksjon og en utstyrleverandør. Bakgrunn forprosjektet Det er et overordnet politisk mål i Norge at en skal satse på oppdrett av nye arter, og særlig oppdrett av torsk. Dette framgår av både årlige statsbudsjett, av langsiktige, felles strategiplaner utarbeidet av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og sist i Stortingsmeldinga "Den blå åker". En rekke private bedrifter går nå i bresjen med å satse på denne nye bransjen, og et nasjonalt nettverk, Sats på torsk, som er delfinansiert av Innovasjon Norge, har definert satsing på lysstyring for å hindre kjønnsmodning som oppgave nr. l i matfiskoppdrett av torsk. Prosjektet "Sats på torsk" kom i gang i 1998/1999 etter et forprosjekt delfinansiert av Fylkeskommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane. I hele Norge satses det på oppdrett av torsk, men det er blitt et klart tyngdepunkt i Syd-Norge både med produksjon av yngel og matfisk fra oppdrettsyngel. Yngel tilsvarende 15 tonn fersk torsk er blitt produsert i 24, derav er ca 8% produsert fra Møre og sydover. Utvikling av nye oppdrettsarter er prioritert i regionalt utviklingsprogram for Hordaland og i Næringsretta utviklingstiltak; Bransjesatsing innen marin sektor (kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift). Tidlig kjønnsmodning er av næringa regnet som det største problemet i matfiskoppdrett av torsk. Modningen medfører veksttap, dårligere forutnyttelse og lengre produksjonstid fram til ønsket slaktestørrelse. Modning kan også gi øket dødelighet, og torsk som gyter i merdene kan representere en genetisk trussel mot villtorsken. Forberedende arbeid og FoU/'prøvetaking i mange av bedriftene i forhold til Skattefunn startet februar. Nedenstående beskrivelse er godtatt som videre arbeidsplattform fra bedriftene. Arbeidet med igangsetting forsetter i juni med utarbeidelse av arbeidspakker, kontrakter og Skattefunnsøknader. LYSTORSK- prosjektbeskrivelse l. juni
2 Under normalt gode vekstforhold og naturlig lys vil omlag 1% av torsken bli kjønnsmoden ved 2-års alder, gjerne ved en vekt på rundt l til 2 kg. En del torsken vil også kunne bli modne som ettåringer, gjerne med en vekt rundt et halvt kg. Modningen fører gjerne til et vekttap på rundt 25-3% i løpet av gytesesongen, og selv om torsken kan få en kompensasjonsvekst etter modning vil både produksjonstid til ønsket størrelse og forfaktor øke betydelig. Lysstyring har vist seg effektiv i å utsette kjønnsmodning i både innendørs og utendørs kar. Ved å sette på kontinuerlig lys fra 15 måneders alder har en i flere forsøk klart å utsette modningen i de fleste individene til torsken blir 3 år eller eldre. I utendørskar ser det ut som en får noe bedre effekt ved å øke lysintensiteten fra ca 3 lux til 9 lux. I merder har en så langt ikke hatt fullt så gode resultat. I de fleste tilfeller har en klart å utsette modningen med 4-6 måneder, slik at en har observert en god del gyting om sommeren. En del observasjoner tyder på at økt lysintensitet på tilleggslyset også kan gi bedre effekt på modning i merder. I relativt små merder 5x5x5m og 12xl2xl2m ser det ut til at en lysmengde som tilsvarer rundt 14 W/m 2 merdoverflate har gitt bedre effekt en lavere lysmengder (Henrik Johan Tveit, Tveit Oppdrett AS, pers kom), men en mangler vitenskapelig dokumentasjon på dette. I Rogaland er det imidlertid observert betydelig modning i 25x25x6m merder (Martin Steinnes, Grieg Marine Farms AS, pers kom) selv ved bruk av relativt store lysmengder. En interessant problemstilling i store og dype merder er hvor torsken står i dypet på ulike tider av døgnet gjennom sesongen, og hvordan den plasserer seg i forhold til det kunstige lyset for å kunne plassere lyskildene på optimalt dyp. På Torskenettverksmøtet i Bergen i februar ble det også rapportert om varierende resultat fra ulike oppdrettere. Det ble også diskutert ulike lyssettingsstrategier som blir prøvd ut kommersielt. Det finnes imidlertid så langt ikke systematiske data om hvilke lysprotokoller som blir brukt på de ulike anlegg (lysmengde og type, lysplassering, varighet av lysstyring), øvrige miljøforhold på lokalitetene, hvilken fisk som blir brukt (alder, stamme, yngelproduksjonsmåte, tidligere modning) og dokumentasjon på hvordan effekten er på modning, vekst, forfaktor og dødelighet. Vestlandet har et stort næringspotensiale innen matfiskoppdrett av torsk, men dette er sterkt hemmet av de store og uløste problemene med modning i oppdrett. Bergensmiljøet er internasjonalt ledende innen både innen forskning og næringsutvikling på dette området, men en trenger et tett samspill mellom næringsaktører og forskningsmiljøet for å finne fram til løsninger som fungerer i fullskala. 1. Hovudmål og prosjektbeskrivelse Effektmål: Hovedmålet med arbeidet er å øke lønnsomhet i matfiskoppdrett av torsk Produktmål: Finne fram til optimale lysstyringsprotokoller og lysstyringsteknologi som løser problemet med kjønnsmodning i kommersielle torskeanlegg på Vestlandet, samt å gjøre resultatene tilgjengelig for alle i næringa. Dette vil bli løst ved en felles satsning mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige virkemiddelapparatet. LYSTORSK- prosjektbeskrivelse l. juni
3 3. Aktiviteter En vil kartlegge omfang og forløp av tidlig kjønnsmodning hos torsk i kommersielle matfiskanlegg på Vestlandet som bruker ulike lysstyringsprotokoller, samt videreutvikle lysstyringsprokoller som effektivt utsetter eller stopper kjønnsmodning ved å gjennomførte en rekke kontrollerte forsøk med torsk i disse anleggene. Prosjektet er en koordinert satsing hos en rekke torskematfiskoppdrettere der en samler å inn og deler data om lysstyring og kjønnsmodning med tanke på delmålene om å: Avdekke status i de ulike anleggene i nåværende sesong Identifisere suksesskriterier i de ulike anleggene. På basis av dette teste nye protokoller og eller forbedret lysstyringsteknologi i disse anleggene neste sesong. Dette gjør at en kan teste ut en rekke problemstillinger parallelt, som hver oppdretter alene ikke ville ha mulighet til gjennomføre selv over mange år. Følgende aktivitetsområder inngår: 1) Innhenting av bakgrunnsinformasjon om lyssatt torsk i ulike matfiskanlegg (fisketype, lysstyringsprotokoll, merdstørrelse, skinnfarge); 2) Koordinert innsamling av kjønnsmodningsdata på utvalgte merder i anleggene (representativt antall fisk fra hver merd; vekt, kjønn, gonadestørrelse og evt. gonadeprøver for videre analyse på ) regelmessig fra juni og fram til utslakt av gruppene. 3) Lysmåling og miljøkarakterisering på de ulike lokalitetene. 4) Observere atferd hos torsk i lyssatte merder med ekkolodd på flere anlegg; karakterisere atferd i løpet av døgnet, samt i forhold til ulik lysplassering og andre faktorer 5) Histologisk analyse av gonadeprøver for å bestemme modningsstatus 6) Felles gjennomgang av innsamlede data - og identifisering av mulige suksesskriterier på de ulike anlegg/utsett. 7) På basis av dette fastslå eksperimentelle opplegg for gjennomføring i kommersiell skala på utvalgte anlegg fra sommer til desember 26. Følgende problemstillinger er aktuelle å teste ut: a. Ulik lysmengde i merdene b. Ulikt tidspunkt for lyssetting c. Ulik lysfarge (ulike lystyper) d. Ulik forhistorie på fisken e. Ulik plassering av lys (spesielt aktuelt i dype merder) f. Ulike lysregimer (24LL vs LD2:4) 8) Småskala forsøk i merd (5x5m) på Austevoll med ulike lysfarger (lysdiodelys) og lysregimer fra sommer til høst 26 (samarbeid med lysleverandør IDEMA Aqua v AS). 9) Videre utprøving og dokumentasjon i fullskala anlegge basert på erfaringene fra 1. sesong. 1) Evaluering av skinnfarge ved ulike lysmodeller 11) Økonomisk analyse av ulike modeller; kost/nytte evaluering. LYSTORSK- prosjektbeskrivelsel. juni 3
4 Strategiske satsingsområder for prosjektet er: Kompetanseutvikling Teknologisk utvikling og utprøving Nettverksbygging Motivasjon og holdingsskapende arbeid, økonomi og miljø Prosjektet skal gå over fire år. Det er lagt opp til delrapporter årlig. Nettverksmøter og nyhetsbrev blir brukt for informasjon mot bedrifter og organisasjoner, men og mot allmennheten i form av pressedekning og formidling av erfaringer og resultater. Bedriftsfordeling av uttesting på de ulike problemstillingane: Teste ulik lysmengde med vanlig lys (Havlandet, Nærøysund, flere) Teste ulik lysplassering (horisontalt og vertikalt) (Grieg Seafood (25 x 25), Havlandet, (15 x 15), Nærøysund Lyssetting i meget dype merder (Grieg Seafood) Lys hele døgnet / fotocelle (HI) Teste alternative lys (feks blå eller grønn LED lys) (Havlandet, Marine Harvest, Færøy, HI) Teste alternativ fotoperiode (4 t mørke/2 t lys) (Marin Harvest, HI) Teste alternative strategier (feks LL fra like før jul) (Norsk Marin Fisk, Villa Cod Farm, Branco, flere) Ulik settefisk historie (lys eller sesong) (Bremar/Norsk Marin Fisk, minst en annen aktør blir avklart senere (høst, vår lys)) Referanse grupper Hardanger Marin Fisk, Tveit Oppdrett, Norøy, Santo 4. Tids- og ressursplanar Aktivitet År Ansvarlig 1) Innhenting av bakgrunnsinformasjon om lyssatt torsk i ulike matfiskanlegg 2) Koordinert innsamling av kjønnsmodningsdata på utvalgte merder i anleggene 3) Lysmåling og miljøkarakterisering på de ulike lokalitetene 4) Observere atferd hos torsk i lyssatte merder med ekkolodd på flere anlegg; karakterisere atferd i løpet av døgnet, samt i forhold til ulik lysplassering og andre faktorer 5) Histologisk analyse av gonadeprøver for å bestemme modningsstatus 6) Felles gjennomgang av innsamlede data - og identifisering av mulige suksesskriterier på de ulike anlegg/utsett. 7) På basis av dette fastslå eksperimentelle opplegg for gjennomføring i kommersiell Faggruppe/Styringsgruppe LYSTORSK- prosjektbeskrivelse!, juni
5 skala på utvalgte anlegg fra sommer til desember 26. 8) Småskala forsøk i merd (5x5m) på Austevoll med ulike lysfarger (lysdiodelys) fra sommer til høst 26. 9) Oppfølging med nye forsøk fra sommer 26 til sommer 27 basert på resultat fra 1. år. 1) Økonomisk analyse av ulike modeller; kost/nytte Norsk Sjømatsenter 5. Organisering Prosjektet er organisert som et samarbeid mellom ulike matfiskoppdrettere på Vestlandet, Norsk Sjømatsenter, samt lysleverandøren IDEMA AKVA AS. Følgende bedrifter med torskeoppdrett vil delta: 1. Norøy Akvafarm, Bulandet, Sogn og Fjordane. (Jan V. Norheim) 2. Grieg Seafood, Rogaland avd torsk. (Martin Steinnes) 3. Santo, Austevoll, Hordaland (Kåre Sandtorv) 4. Marine Harvest, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal (Thor Jonassen) 5. Tveit Oppdrett, Tysnes, Hordaland (Oddvin Flornes) 6. Hardanger Marin Fisk, KVAM, Hordaland, (Stein Ove Tveiten ), 7. Nærøysund Matfisk, Nærøy, Sogn og Fjordane (Karl Petter Myklebust) 8. Villa Cod farm, Vestnes, Møre og Romsdal (Johan Solgård) 9. Havlandet Havbruk, Florø, Sogn og Fjordane (Bjørn Lillelien) 1. Branco, Ålesund, Møre og Romsdal (Per Sture Mork) 11. Færøy Fisk, Stord, Hordaland (Lars Skumsnes) 12. Norsk Marin Fisk, Davik, Sogn og Fjordane (Stig Bakke) 6. Organisering og gjennomføring Det er lagt opp til en prosjektorganisering som følger den såkalte Prosjektlederprosessen (PLP), som og Innovasjon Norge og Hordaland Fylkeskommune nytter i sine prosjekter. Eier av prosjektet er, Norsk Sjømatsenter, torskenæringen og finansiørene. Prosjektleder faglig (PL): Prosjektansvarlig (PÅ): Styringsgruppa: ved forsker Geir Lasse Taranger Norsk Sjømatsenter ved Cand. Oecon. Jørgen Borthen Innovasjon Norge, Hordaland fylkeskommune +evt andre, Representanter for oppdretterne,.. Norsk Sjømatsenter leder styringsgruppen. LYSTORSK- prosjektbeskrivelse}, juni
6 I tillegg til styringsgruppen skal det opprettes en faggruppe som består av deltakende bedrifter, samt fagpersoner i prosjektet. Faggruppen møtes ved behov på telefonmøter og større samlinger. Faggruppen ledes av PL. Styringsgruppen møtes minst 2 ganger årlig, eller oftere dersom noen i gruppen ønsker dette. Tidspunkt for rapportering fastsettes av styringsgruppen på første møte. Det samme gjelder eventuell evaluering underveis. Rapportering foreslås til 15.mai og 15 nov. dvs 2 g. pr år. CV er vedlagt for prosjektleder og prosjektansvarlig. 7. Budsjett og finansiering Flere av bedriftene over har finansiering ved egenkapital og ved søknader innvilget/under utarbeidelse Skattefunn. Ellers er det gitt signaler om finansiering via kompensasjonsmidlene for arbeidsgiveravgift Hordaland fylkeskommune og fra Innovasjon Norge. Prosjektet har en totalramme på 14,5 MNOK fordelt på 4 år med felles oppstart i 1. juni, hvorav 2,8 MNOK er kjøp av FoU tjenester fra (HI) og Norsk Sjømatsenter. Budsjett Kostnader (KNOK) Sum Småskala forsøk Hl Analyser, rapportering Hl Prøvetaking og materiale 3 Utstyr (merdleie og lysutstyr mm) Koordinering, møter og informasjon Analyse økonomi og nytt utstyr c Totalt "Arbeidstimer, fisk mm. "Norsk Sjømatsenter c Oppdrag/tilbud FoU Finansiering (KNOK) Egeninnsats bedriftene* Skattefunn bidrag 18/2% (i snitt knapt 2% av 145) Andre offentlige bidrag Totalt "Beregnet som: Rapportering av driftsdata Prøvetaking ifm forsøk (1 t/uttak) Merdleie og lys mv (5 år avskrivning) Arbeidstimer drift ekstra Skattefunnregel Tap av fisk ifm prøvetaking Div utstyr Frakt av prøver mv Risiko biomasse+uoptimal biomassevekst Skattefunnregler Skattefunnregler 4/8/12 tusen årlig per liten/medium/stor merd+ lys Skattefunnregler Sum LYSTORSK- prosjektbeskrivelse l. juni
7 Kommentar: Planen er at det kreves 2,8 mill. kr i innkjøpt FoU samlet i perioden. Av denne sum dekkes 1,4 mill. kr fra Fylkeskommuner og Innovasjon Norge i henhold til denne søknad. Hordaland Fylkeskommune bidrar herav med 4 tusen (klarert per mai ) og noe også for senere år. Øvrige offentlige bidrag avklares ila mai/juni. Bedriftene skal samlet betale resten av innkjøpt FoU, 1,4 mill kr. Det legges opp til at reelt skattefunnbidrag til bedriftene deles i to, slik at 5% brukes til FoU direkte i bedriftene, mens 5% går til kjøp av ekstern FoU, sistnevnte blir altså samlet 1,4 mill. kr. Bedriftsfordeling av kostnader forelegges på første møte i styringsgruppen (SG), når intensjonskontrakter er undertegnet. Endelig undertegning skjer etter godkjenning i SG. Fakturering må tilpasses utbetalingsrutiner fra Likningskontoret. 7. Kritiske suksessfaktorar Prosjektet bygger på en finansieringspakke som hver for seg bør gå inn for å lykkes samlet sett. Dato: 1. juni Prosjektansvarlig Vedlegg: 1. CV Jørgen Borthen 2. C V Geir Lasse Taranger LYSTORSK- prosjektbeskrivelsel.juni
Lys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
DetaljerMOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef
TITTEL PROSJEKTPLAN SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerGeir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
Detaljer5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:
S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige
DetaljerFINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT
FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER
DetaljerHvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett
Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og
DetaljerKrav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo
Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP
DetaljerSluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad
Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars 2009 1 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen
DetaljerVRI Hordaland: Marin sektor
VRI Hordaland: Marin sektor 3 Hovedområder Næringsmiddel og bioprosessering marine råstoff Alf E. Slinning. Omdømme Rømming, interaksjon med villfiskbestander, smitte, miljøpåvirkning med mer. Eksempel:
DetaljerRegional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte
Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:
DetaljerDet kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.
Seleksjonskriterier Er bedriften en SMB? (Ja/Uavklart/Nei) Er bedriften tilknyttet regionen det søkes støtte fra? (Ja/Delvis/Nei) Er krav til egenandel fra næringslivet oppfylt? (Ja/Nei) Er prosjektet
DetaljerVestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter
Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Handlingsplan 2007-2010 Design: Grafia.no - Foto: Thor Christoffersen Vedtatt i Vestlandsrådet mars 2007 Innhold Innledning... 3 Programstruktur... 5 Organisering
DetaljerNORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK
Rapport Å0716 NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Oktober 2007 1 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND
DetaljerKompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa
Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Informasjonsmøte om VRI 3, Oslo 22. april 2013 Anne Margrethe Olsen, adm. dir. (konstituert) Astri Pestalozzi, prosjektleder Kort om Fiskeri
DetaljerLevendefangst og mellomlagring
Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle
Detaljeren unik og nødvendig konstruksjon
en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?
DetaljerØkonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler
Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning
DetaljerFJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS
FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerTrykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,
Saknr. 12/1043-5 Ark.nr. 037 &40 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerEt nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere
Markedsbasert produktutvikling - kobling av produksjons- og markedskunnskap Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Initiativtakere Fjord Forsøksstasjon Helgeland. etter å ha registrert behov hos oppdretterne
DetaljerForskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken
Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft
DetaljerHELSE porteføljen i SkatteFUNN
HELSE porteføljen i SkatteFUNN 14. Januar 2010 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt SkatteFUNN HELSE porteføljen Bidrar SkatteFUNN til økt forskning for innovasjon i helsesektoren? Bidrar skattefunn til
DetaljerGrethe Adoff Norsk Sjømatsenter
Status torskeoppdrett 2010 Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter Store forventninger til oppdrettstorsken NF 2007 Estimert produksjon i næringen 2010 Nordland (19 270 tonn) Codfarmers ASA 7000 t Tysfjord Marin
DetaljerKompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa
Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga
DetaljerProsjektbeskrivelse forprosjekt
DISTRIKTFORSK FORREGIONEN Prosjektbeskrivelse forprosjekt Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 5 sider. OBS! Siste side er veiledning. Slett denne og hjelpespørsmål før du leverer prosjektbeskrivelsen.
DetaljerSykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere
DetaljerRegional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum
Regional satsing for mobilisering og kvalifisering Avdelingsdirektør Elise Husum Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskningsrådets regionale oppdrag «Forskningsrådet
DetaljerInnovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling
Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerÅrsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI-
Årsrapport 2015 VRI- I malen har vi lagt inn tips og forventninger til tekstinnhold med grønn skrift. Denne kan dere stryke og erstatte med egen tekst. Dersom det er ekstra punkter dere trenger å legge
DetaljerForslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling
Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt
DetaljerSamarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd.
Saknr. 15/1644-2 Saksbehandler: Turid Lie Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner
DetaljerTeknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
DetaljerVenture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1
Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerFAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
DetaljerInformasjonsmøte om programmets utlysning 2017
Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017 30.03.2017 Espen Warland Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Introduksjon om programmet 3. Utlysningen for 2017: Krav og kriterier
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerForskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige
DetaljerMatproduksjon og verdiskapning
De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:
DetaljerOppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa
Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS
DetaljerVestMarin. Årsrapport 2012
VestMarin Årsrapport 2012 Bergen, 7. mars 2013 Bakgrunn Denne årsrapporten omfattar aktiviteten i samarbeidsarenaen for dei fire vestlandsfylka ; Vestlandssamarbeidet marin satsing (VestMarin) i 2012.
DetaljerHva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?
Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Omtaler: Handlingsplanen 2010-2020 Prosjekter Forskningsrådet torskeoppdrett Innovasjon Norges aktiviteter torskeoppdrett Investeringer i torskeoppdrett
DetaljerPROSJEKTPLAN FORPROSJEKT
PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT SMB Utvikling Gratangen Prosjektleder Hilde Svenning 1 Innhold 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING... 3 3. ORGANISERING...
DetaljerViktige elementer i søknaden
Regionalt forskningsfond Forprosjekt / kvalifiseringsstøtte Viktige elementer i søknaden Bergen 15.mars 2011 Svein Winther Uni Research AS Forskning innen prioriterte Vestnorske tema 1. Energi og maritim
DetaljerF&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger
F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet
Detaljer«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark
«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap
DetaljerVIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER
VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest
DetaljerTeknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?
Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger? 13.mars 2008 Dagens samling Innblikk i andre industrier og kompetansemiljø i Trøndelag som
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerTrøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag
Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerNæringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.
Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerRegionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?
Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer
DetaljerOm statistikken Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon
Om statistikken 1. Administrative opplysninger 1.1. Navn Statistikk for akvakultur 1.2. Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon 1.3. Hyppighet og aktualitet Årlig undersøkelse.
DetaljerSats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store
DetaljerFondenes status og videre utfordringer
Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?
DetaljerFoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2017-2023 Planlegge tiltak Plan for evaluering Prosjekt-plan kommuner Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Involvere og utvikle Velge tiltak Evaluere Planlegge
DetaljerAktuelle støtteordninger for forskning (FoU)
Aktuelle støtteordninger for forskning (FoU) Ut av siloene samfunnssikkerhet og beredskap Bergen 4. desember 2018 Randi Lotsberg, seniorrådgiver, Hordaland fylkeskommune Regionalt forskingsfond Vestlandet
DetaljerEtablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027
Etablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027 Sammendrag Saltenkommunene vil etablerere et 3- årig prosjekt som består i å etablere
DetaljerMarin FoU satsning - Sidsel Lauvås
Marin FoU satsning - Sidsel Lauvås 31.08.2011 Innovasjon Norges mål for sjømatnæringen Innovasjon Norge har som mål å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet i sjømatnæringen Derfor gir vi støtte til
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerLysstyring - kjønnsmodning laks og torsk
Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Eva Andersson, Miklos Pall, Erik Vikingstad, Cathrine Kristoffersen, Frode Oppedal, Sigurd Stefansson*, Herve Migaud**, Rüdiger
DetaljerInnspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City
DetaljerInnovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig
Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer
DetaljerHva er bærekraftig havbruk?
Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Strategiplan for virkemiddelapparatet: Målsettinger og prioriteringer Steinar Bergseth, Forskningsrådet Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.10 Regjeringen vil legge til rette for forskning og næringsutvikling
DetaljerRegionalt forskingsfond Vestlandet og forskning. Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver Næringsavdelingen
Regionalt forskingsfond Vestlandet og forskning Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver Næringsavdelingen Forskning Nytt Kunne gjentas Innovasjon = når forskningen er tatt i bruk Dokumenteres dato 2 Tenk
DetaljerTrefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark
Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)
DetaljerTILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN
Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.
DetaljerOppsummering Møte i Partnerskapet Næringsriket Østfold. Dato: 25. april Sted: Høgskolen i Østfold, avdeling Fredrikstad
Oppsummering Møte i Partnerskapet Næringsriket Østfold Dato: 25. april 2017 Sted: Høgskolen i Østfold, avdeling Fredrikstad Program Tirsdag 25. april 2017 0845-0900: Kaffe og te 0900-0915: Velkommen Velkommen
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerNæringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet
Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR
DetaljerRegionale Forskningsfond Innlandet
Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra
DetaljerSØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT
DetaljerNM i søknadsbehandling, tidsbruk og samordning
NM i søknadsbehandling, tidsbruk og samordning TEKSET 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid -FAKS Finnmark Troms Nordland
DetaljerMAINSTREAM NORWAY AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL FOR LAKS PÅ LOKALITETER I NORDLAND FYLKE
Mainstream Norway AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen 8286 NORDFOLD Vår referanse: 12/11383 Deres referanse: Vår dato: 18.01.2013 Deres dato: 03.09.2012
DetaljerPetroleumsrettet næringsutvikling i Nord Norge -en forstudie 3 Prosjekter. Tor Kvarv -78
Petroleumsrettet næringsutvikling i Nord Norge -en forstudie 3 Prosjekter Tor Kvarv -78 Bakgrunn for forstudien Om petroleumsvirksomheten St.meld. Nr. 38 Regjeringens mål er å legge til rette for lønnsom
DetaljerFoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn
FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn Akvakulturseminar i NMBU Vitenparken, 17. desember 2015. v/ Svein Hallbjørn Steien, DVM, Spesialrådgiver En rettighet Skattepliktige
DetaljerFylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R
Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre
DetaljerNæringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet
Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR
DetaljerDag Hansen daglig leder
Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger
DetaljerKunsten å få produksjonskostnaden til å falle
Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere
DetaljerSeksjon: Forvaltningsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:
FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Jakob Bentsen Boks 8118 Dep Telefon: 46803982 Seksjon: Forvaltningsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 09/16299
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerEffektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS
Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av
DetaljerStatsstøtte. Anne Solheim, koordinator FORREGION
Statsstøtte Anne Solheim, koordinator FORREGION Hva er statsstøtte? Støtte fra Forskningsrådet er statsstøtte når den blir gitt til et «foretak»; en aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer
DetaljerForholdet mellom plan og lokalitet
Forholdet mellom plan og lokalitet Christel Elvestad og Steinar Randby Nordland fylkeskommune 27. November 2018 Foto: Ernst Furuhatt Planavklart areal en forutsetning for søknad om lokalitet Søknad om
Detaljerstyring av salteprosessen
Høyere utbytte ved mer optimal styring av salteprosessen Per Magne Walde og Ingebrigt Bjørkevoll Møreforsking Marin, Ålesund Saltfisk/klippfisk seminar Saltfisk/klippfisk seminar Tromsø, 27. Oktober 2010
DetaljerÅrssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell
Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe
DetaljerForeløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur
Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring i Norge og i kyst-norge spesielt. Siden 1971 har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, samlet inn opplysninger fra
DetaljerOmstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010
HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert
DetaljerStatistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009
Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2009 Fiskeridirektoratet juni 2010 Statistikk for akvakultur 2009 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring
DetaljerKompetanse Kapasitet Nettverk
N2 Kompetanse Kapasitet Nettverk Innovasjon og industriutvikling i hele Nord-Norge 18 ansatte fordelt på fire kontorer Lokale-, regionale- og nasjonale kunder Oppstartsbedrifter, etablerte bedrifter og
Detaljer