Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Transkript

1 Fiskeriplan Strategisk del Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, 4. oktober 2005

2 1. Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske arbeid, kalt Fiskeriplanen. Med fiskeri menes her også annen marin virksomhet som bl.a. havbruk og næring knyttet opp mot marin virksomhet. Dette er kompetansebedrifter, utstyrsleverandører m.fl. Planen er utarbeidet av fiskeriutvalget våren I arbeidet er det blitt lagt vekt på å samkjøre arbeidet i forhold til det pågående arbeidet med utarbeidelse av Strategisk næringsplan for Kristiansund, Frei og Averøy. I tillegg er det blitt fokusert på at prosessen må sikre et fortsatt godt samarbeid mot andre kommuner og næringslivet. Fiskeriutvalget mener det er viktig at partene enes om de strategiske hovedmålene, og at arbeidet for å oppnå visjonen og målene har størst mulighet for å lykkes gjennom samarbeid. Fiskeriplanen skal beskrive de langsiktige målene for det fiskeripolitiske arbeidet for Kristiansund kommune og hvilke strategier som ligger til grunn for å nå målene. Fiskeriplanen har i utgangspunkt en tidshorisont mot og er ment å være det overordnede styringsverktøyet for kommunens politiske og administrative fiskerirettede arbeid. De prioriterte innsatsområdene har imidlertid en noe kortere tidshorisont da disse går på konkrete tiltak som må gjøres for at målene skal nås. Langsiktigheten i tiltakene vil variere, og det anbefales at tiltaksdelen rulleres hvert 2. år. Denne rulleringen skjer internt i fiskeriutvalget. I forbindelse med denne rulleringen, bør det også utarbeides en ny SWOTanalyse, dvs. hvert 2. år. Tiltaksdelen må videre ha en klar forståelse av hvilke roller de ulike aktørene har. Det må klargjøres hvilke økonomiske ressurser som er nødvendige for gjennomføringen og som kommunen(e) og samarbeidspartnerne må forplikte seg til å stille til disposisjon. Samtidig må det avklares i hvilken grad og på hvilken måte det lokale næringslivet kan forventes å stille opp i gjennomføringsfasen. I arbeidet med fiskeriplanen, har det vært viktig å fokusere på hvor vi er og hva som rører seg, dvs. rammebetingelsene. Videre har vi fokusert på hvor vi vil, dvs. visjon og målbilde, for derigjennom å finne svaret på hvordan vi skal nå dit gjennom samarbeid med hvilke aktører og prioriterte innsatsområder. Dette kan illustreres ved hjelp av modellen under. Visjon Rammebetingelser -Utvikling - Trender -SWOT Målbilde Målgrupper Prioriterte innsatsområder 2

3 2. Rammebetingelser I tillegg til de politisk bestemte rammebetingelsene som kan skifte etter varierende politiske flertall, er rammebetingelsene som bestemmes internasjonalt avgjørende for fiskeri- og havbruksnæringen. Globalisering av markedet og produksjonen gir næringen store utfordringer og muligheter. Nasjonalt, men også internasjonalt er det en sentralisering av næringen inn i større konsern med konsentrert eierskap. Hvor solid og allsidig næringsklyngen er i regionen, hvor stor andel FoU-virksomhet som drives i næringen og hvor sterke kompetansemiljøene som eksisterer er også en del av rammebetingelsene. Trendene for hva markedet vil ha av sjømatprodukter og andre marine produkter framover er tvetydig. På den ene siden søker forbrukeren kvalitet i form av ferskt råstoff som er sporbart. På den annen side søker forbrukeren billig mat. SWOT-analysen i vedlegg 1, peker på de samme utfordringer og muligheter som en ser i rammebetingelsene og trendene. En SWOT-analyse identifiserer de mest klare styrkene (S), svakhetene (W), mulighetene (O) og truslene (T). 3. Visjon Visjon Kristiansund skal bli senteret i en ledende sjøm atregion Beskrivelse av visjonen: Kristiansund som signaliserer et nært fokus og definerer hvem vi er. skal bli som sier at vi er offensive og viser handelkraft senteret i en ledende som sier at vi ønsker en posisjon og er ambisiøse sjømat som sier hva som er innholdsfokuset; mat fra sjøen -region som sier at vi samarbeider i og for regionen 3

4 4. Mål Kristiansund som logistikknutepunkt og totalleverandør av tjenester for fiskeri- og havbruksnæringen - I Kristiansund og i nærregionen skal det tilbys et komplett produkt- og tjenestetilbud til fiskeri- og havbruksnæringen. Dvs. at det kun unntaksvis skal være behov for aktører å gå utenfor regionen for å tilgang på produkter og tjenester. Kristiansund som fiskeri- og sjømatbyen - Kristiansund og nærregionen skal i folks bevissthet ha en merkevare knyttet til fiskeri, sjømat og annen marin næring. Kristiansund som et ledende cluster innen biprodukthåndtering - Kristiansund og nærregionen skal være i front når det gjelder biprodukthåndtering. Dvs. å ha ledende bedrifter og kompetanse innen segmentet. Ytre Nordmøre som en samlet region med et felles budskap innen fiskeri og havbruk - Ytre Nordmøre skal være en region som innen marin virksomhet jobber i samarbeid med hverandre og der produkter og tjenester utfyller hverandre slik at regionen utvikler seg positivt som en sjømatregion. 5. Målgrupper Målgruppene som er definert regnes som nøkkelaktører for å nå visjonen. Nøkkelaktørene er delt i to grupper: Aktører som skal bidra til å nå visjonen direkte på fiskerispråket kan disse defineres som fiskene som skal gå i garnet. o Herunder næringsaktører som etablerer virksomhet, driver nyskaping, markedsfører, kjøper tjenester m.m og FoU-institusjoner eller andre kompetansemiljø som etablerer virksomhet eller prosjekt m.m. Aktører som i samarbeid med kommunen skal bidra til å nå visjonen indirekte gjennom tilrettelegging på fiskerispråket kan disse defineres som fiskerne som skal hjelpe oss med å sette og røkte garnene. o Herunder næringsaktører, offentlige myndigheter, FoU-institusjoner, kompetansemiljø og kommuner. 6. Videre arbeid Fiskeriplanen tas opp til ny vurdering hvert 4. år. Strategideles skal behandles i utviklingsutvalget og bystyret. Tiltaksdelen skal være detaljert og beskrive tiltak/prosjekter som sluttbehandles i fiskeriutvalget. Dersom tiltakene medfører behov for økonomiske bevilgninger, må også tiltakene behandles i sammenheng med budsjettbehandling. Tiltaksdelen rulleres hvert 2. år med utgangspunkt i gjeldende Fiskeriplan. 4

5 Vedlegg: SWOT-analyse 1 : Positivt/nåtid Strength - Politisk vilje - Infrastruktur - Ressurspersoner/engasjement - Mangfoldig fagmiljø - Historie/tradisjon - Møteplasser - Ett komplett miljø (Brønnbåt) - Kompetanse (FoU i bedrifter) - Lokalt eierskap - Endringsvilje - Sterke organisasjoner - Gründere - Kompetanse og kunnskap - Konkurransedyktige bedrifter Positivt/framtid Opportunities - Godt videregående tilbud => potensial for høgere utd. - Ta tak i unike ideer - Samarbeid/nettverk - Det vil alltid være behov for mat - Fornybare ressurser - Innovasjon - Eksterne miljø - Omlandet - Fiskeribasen - Infrastrukturen (havn, flyplass, ) - Merkevarebygging, historie og tradisjon - Media - Oppkjøp og strukturendringer Negativt/nåtid Weaknesses - Kapitalmangel - Gründermangel - Svake nettverk - Lite lokalt eierskap - Små og kapitalsvake bedrifter - Ikke høgskoleutd. - Lav status - Fornøyd med status quo - Mangel på markedskunnskap - Defensiv - Lite engasjement fra media Negativt/framtid Threats - Ikke gjøre noe status quo (Ta det rolig tygg Toy) - Rammebetingelser - Utflytting av produksjon - Oppkjøp og strukturendringer - Rekruttering - Kapitalmangel (lokal kapital) - Nedleggelse av videregående utd.tilbud - Media 1 SWOT-analysen er gjennomført på en work-shop i samarbeid mellom fiskeriutvalget og inviterte representanter fra næringslivet, kommuner, fylket og utdanningsinstitusjoner. 5