BIOMAR WORLD CLASS FISH FEED. Rainbow Fjord. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting. Topp ytelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOMAR WORLD CLASS FISH FEED. Rainbow Fjord. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting. Topp ytelse"

Transkript

1 Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting Topp ytelse WORLD CLASS FISH FEED BIOMAR Rainbow Fjord

2 Topp ytelse Problemfritt Rainbow Fjord er et spesialutviklet fôrkonsept til regnbueørret i Norge, med fokus på topp ytelse uten produksjonsproblemer. 2

3 RAINBOW FJORD Rainbow Fjord er det beste vi kan gjøre for din ørret; et høykvalitetsfôr, med et fôrkonsept basert på den nyeste kunnskapen om ernæring og fordøyelse til ørret. Dette for å gi lav FCR, god tilvekst og slaktekvalitet. Fôrkonseptet ivaretar ørretens fordøyelse gjennom å ha riktige råvarevalg, å nytte skånsom fôrprosessering og å gi pelleten gode fysiske egenskaper, slik at den er tilpasset fiskens fordøyelsessystem. Fôret er høyt på fordøyelig energi (DE) og har tilpasset proteinet til de ulike fiskestørrelsene for best mulig ytelse. Det er konstruert for å tilfredsstille fiskens krav også på krevende oppdrettslokaliteter med varierende miljøforhold, for eksempel i fjordområder. Rainbow Fjord Det beste vi kan gjøre for din ørret, et fôrkonsept basert på: BioMars nyeste kunnskap om ørretens ernæringsbehov med hensyn til: Lav fôrfaktor Rask tilvekst God slaktekvalitet BioMars nyeste kunnskap om ørretens fordøyelse med hensyn til: Riktig råvarevalg Skånsom fôrprosessering Pelletens fysiske egenskaper i fiskens fordøyelsessystem Et komplett sortiment fra smoltutsett til slakting: Energi Vektomr. gram DE min FCR Asta ppm RainBow Fjord 75 3, ,5 0,71 50 RainBow Fjord 200 5, ,0 0,78 50 RainBow Fjord 500 7, ,6 0,85 50 RainBow Fjord , ,9 0,95 50/30 RainBow Fjord , > 21,4 1,05 50/30 3 Foto: Åge Hojem Pelletstr. mm Produkter Foto: Samfoto Produkt

4 Artsforskjeller Råvarevalg og utfordringer Trenger ørreten egen diett? Svaret ut fra BioMars komparative studier på laks og ørret er et ubetinget JA! Disse tilsier at ørreten både er kresen på råvarer og utnytter fôret annerledes enn laksen! 4

5 RAINBOW FJORD Effekt av proteinkilde på fordøyelighet Ørreten har høyere fordøyelighet av stivelse enn laks, uavhengig av proteinkilde. Effekt av oljekilde på fordøyelighet Ørreten har markant høyere fordøyelighet av stivelse, uavhengig av oljekilde. 100 Sivelse/fordøyelighet ns Laks a a ab Regnbueørret Fiskemel Vegetabilmiks 1 Vegetabilmiks ns Laks stivelse ns Regnbueørret stivelse Fiskeolje Rapsolje Effekt av råvarer på fôrutnyttelse og vekst Ørreten er mer sensitiv enn laksen for enkelte protein-råvarer, men responderer positivt på andre. 4,0 3,4 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Laks VF3 ns a a b Ørret VF3 Fiskemel Vegetabilmiks 1 Vegetabilmiks 2 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 b b a b b a Laks FCR Ørret FCR Fiskemel Vegetabilmiks 1 Vegetabilmiks 2 ns = ikke signifikant a og b > ulike bokstaver angir signifikant forskjell (på p= 0,05 nivå) 5

6 Bakgrunn Fôr og fôrkvalitet Miljøfaktorer kan gi fordøyelsesforstyrrelser som fettgulp og vassbuk hos ørret. 6

7 RAINBOW FJORD De viktigste faktorene er her: Økende temperatur eller raske svingninger Salinitet store fall eller økninger Stress / Aktivitet / Oksygenopptak påvirker vanntap og drikkerate Faktorene over kan skyldes vanntilførsel, alger, årstidsvingninger, grodde nøter, høy biomasse og håndtering mm. Fôr og miljø i samspill Noen faktorer med fôret kan påvirke eller øke problemene fisken får ved disse miljøsvingningene, andre kan kamuflere disse. Forsøk og ny kunnskap har vist at noen fôr kan ta bort symptomene, mens andre fôr forsterker dem. Det vi derimot ikke kommer fra er at under noen forhold er fisken ikke komfortabel med omgivelsene, spesialfôr eller ikke. Forhold ved fôret som kan påvirke fiskens fordøyelse er: Vanninnhold Stivelse Råvarer Produksjonsprosess Fôrinntak Fettnivå Ulike tilsetningsstoffer Pellet hardhet/viskositet Det er ikke enkeltfaktorene over som er avgjørende, men alle disse faktorene som tilsammen gir pellet med en ønsket fysisk kvalitet (hardhet, viskositet, vannoppløselighet) Tarmkanalen (mage og tarm) har to hovedfunksjoner i saltvann ; 1. Næringsstoffopptak 2. Osmoregulering i perioder lider fisken av dehydrering i saltvann/brakkvann. Dette fordi den er i ubalanse med omgivelsenes ionekonsentrasjon. 7

8 Gode resultater er: Summen av hvordan man prod ETIKK / HELSE N E G S og k am o A me ntro ns lle n A alyse tille re ger re e R FÔ Fettgulp/vassbuk Lav prestasjon og ig ess et sm alit ing kv r ær k re rn nis va ss E tek Rå rose P KON TR OL M åle L Ulike stammer Smoltkvalitet PD/IPN Gjellelidelser Ørretens velferd og ytelse i fokus G o T d k F H A ett ont ôr N å nt he rol in ot nd al t l gs va te l A reg sk/ ring vlu im -sk sin er/- ift D g sty RI rk e F T God ytelse, kvalitet ør le Reproduserbare db eria m e t ø resultat tr ur n ma t, s s k te r er ing, nisk lini ratu t S nsn rga i sa pe ling re o er em el r ru el av ing og t msf tete o i F førs vign en iniu kal l S yg m lo i s u e T ok Al od JØ G I M L Faktorer som påvirker ørretens velferd og ytelse i positiv eller negativ retning. 8

9 roduserer RAINBOW FJORD Hypoteser: Årsak til fettgulp Dersom en pellet løser seg for fort opp i magen vil fisken få problemer som synes som fettgulp og kanskje også som vassbuk. Vassbuk er et mer komplisert bilde. Har vassbuk først oppstått er det vanskelig å reversere tilstanden. Arbeidet med å løse mysteriet fettgulping Å arbeide med fenomenet fettgulping har vært en lang, krevende og ikke minst dyr prosess fordi det er et så komplekst bilde av faktorer som kan påvirke og gi fettgulp. I mange år slet vi med å klare å framprovosere fettgulp i forsøk, men så fikk vi det til gjennom en kombinasjon av miljø og fôr. Da var det enklere å starte arbeidet med å nøste opp i fôrrelaterte årsaker til problemet. Test fettgulp Provosert fram ved miljø og negativ kontrolldiett Diett 1-9 er forsøk på å fjerne fettgulpsymptomene, rødt er gulp, oransje tendenser, og grønt er fettgulpefritt, vurdert på vannoverflate. Ved enden av forsøk er magene på fisken skåret og vurdert ved hjelp av score system. Dag Tank1 Diett1 Rainbow Fjord Svømmeblære 3 3 Saltvann Fôr Munn Kanal til svømmeblære Spiserør Forstyrret H 2 O opptak Oppløsning av pellet + H 2O + enzymer mum Mage Blindsekker Mageporten Tarm Rainbow Fjord 1000 med 100% vegetabilsk olje 9 Fettgulp Tendenser til fettgulp Ingen fettgulp Pellet som løser seg for raskt opp i magen kan forårsake fettgulping Ileal brake mechanism stopp i fordøyelseskanalen med fettgulp som resultat. En av hypotesene bak årsak til fettgulp er at pellet som løser seg for raskt opp i magen på fisken utløser en fysiologisk mekanisme som gjør at fisken stenger av lukkemuskel mellom magesekk og tarm. Man får segregering av fett og vann i magen, med et tyngre næringsrikt tarmkym i bunnen. Vannopptak fra tarm reduseres, noe som øker drikkerate og fører til utviding av magesekk. Dette forstyrrer osmobalansen samt øker problemet med segregering i magesekk. I ekstreme tilfeller kan kyme og bakterier fra magen tvinges inn i svømmeblære (GDAS) og en kan få en betennelses reaksjon. Konklusjon Noen fôr ser ut til fungere bedre under ugunstige miljøbetingelser enn andre. Vegetabilsk oljeinnblanding påvirker ikke fettgulping, ikke en gang med 100 % substitutt av fiskeoljen. Figuren viser en av de større uttestingene av råvaremiks og prosess som ble gjort på Hirtshals av gruppen som arbeider med dette hos BioMar. Hirtshals har nå en god biologisk modell for å teste råvarer, prosess, tilsetningsstoffer og andre faktorer som har effekt på fettgulping. I tillegg har vi en løselighetstest på lab som simulerer fiskens mage. 9

10 BIOMAR FÔRING Vårfisk fra midt til sør Størrelse/ Produkt Fôringsregime Fokusområde/utfordring Årstid Temp. Fra utsett og fram til 500 g RBF 75/200 alternativt Intro 75 Primo 200 Focus Lice 75/200 Appetitt fôring fra utsett og 2 mnd fram. RBF75 og 200. Vurder intro/primokur (300 døgngrader). Dette får man i RBF fôr ved bestilling over 50t og 3 uker på forhånd! Mange fôringer pr dag, og lange dager. Minste fôrtildeling i starten er tabell. Håndfôring rundt kantene der det står fisk som ikke oppsøker fôret selv. Gradvis overgang til måltidsföring og nedtrapping av håndfôring. Styrt overfôring i starten for å få all fisken skikkelig godt i gang. Mette fisken godt opp. Viktig å spre fôret i så stor del av overflaten så mulig, uten at det blir fôrspill. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meter. Viktig å benytte kvalifisert personell til fôring av nyutsatt fisk. Ved bruk av ferievikarer må disse gis tilstrekkelig opplæring, Kvalitetssikring av tildelt fôrmengde. En time med håndfôring er vel anvendt tid! Vinter/Vår 4 8 grader Hovedfokus på fôring g RBF 500/ Focus Lice Overgang til måltidsfòring, fôr RBF 500. Vurder Focus Lice for å styrke fisken slimlag! 2-4 måltider pr dag. Full fôring, rene nøter og moderate tettheter. Fremdeles godt potensial for hurtig vekst, forsøk å mette fisken i løpet av dagen. Ved høye tettheter, over 20 kg, pr m3, får en lett forhøyet fôrfaktor og redusert tilvekst i denne perioden. Bruk kamera til appetittkontroll. Vær forsiktig om fisken ikke viser aktivitet i overflaten, og en ikke har kamera til kontroll. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meter. Vår/ Sommer 8 16 (18) grader Prøv å få ut minimum 60 % av dagens fôrmengde ut i første måltid. Tilstrebe minst tabell, men det vil være forskjeller fra anlegg til anlegg. Husk ta ut 1. kvalitetsprøve ca ved 1000 gram, følg med K-faktorutvikling! g RBF 1000/ Primo 1000 Måltidsfôring, 1-2 måltider pr dag, avhengig av temperatur og fiskestørrelse. RBF mg, vurder fargevarianter og evt kur med primomiks/cpk pluss for effekt mot vintersår. Start med store doser og reduser dosene etter hvert. Fra 2 kilo obs på fôrstyrke, her fôret det ikke mer enn det tabellen sier. 80% Fôring og oksygen. Ha fokus på kvalitet, ta prøver obs på fettakkumulering. Tilstreb å ha rene nøter. Ved for høy tetthet og lave oksygenverdier vil vekst avta sterkt i denne perioden samtidig som fôrfaktor vil øke mye. Innfarging. Pass på at fisken får nok farge i fôret, hurtig tilvekst krever mer. Viktig å ha god appetittkontroll da det i denne perioden kan være lett å overfôre. Ofte god overflateaktivitet, stopp fôringa i tide. Ved appetittkontroll med kamera, ikke fôr fisken under 5 meter. Der en ikke har kamera må en ikke fôre for store doser. Høst/Vinter 16 4 grader Hvordan ligger K-faktor an? Fôrstyrke? 2500 slakt RBF 2500 Restriktivt ved å komprimere måltidet, og øke fôringsintensiteten ved økende fiskestørrelse. Unngå å fôre ettermiddag - mette opp tidlig på dag. Ved fokus på forbedring av fôrfaktor må fisken fôres til under full metning. Er tilvekst viktigst - mett opp fisken helt en gang pr. dag. Utfôring, innfarging, tetthet og groe, oksygen. Tabell eller kurvefôring er anbefalt i juli-august. lett for å få forhøyet fôrfaktor på stor ørret. Fôring i denne perioden påvirker den samlede fôrfaktor mest. Lave oksygenverdier, særlig på ettersommeren, fører til dårlig utnyttelse av fôret. Har du oksygenutfordringer? Vondt verre med full fres på fôrjakt og med fulle mager. Vår/ Sommer 6 16 grader Ofte god overflateaktivitet, stopp i tide. Ved appetittkontroll med kamera, ikke fôr fisken under 5 meter. Husk å ta ut kvalitetsprøver minst 2 mnd før slakt for eventuell korrigering av fargeinnhold i fôr. Følg med K-Faktor Jevn fôring viktig, ikke sving for mye fra dag til dag. 10

11 GSGUIDE ERFARINGSBASERT Høstfisk fra midt til sør Størrelse/ Produkt Fôringsregime Fokusområde/utfordring Årstid Temp. Fra utsett og fram til 500 g RBF 75/200 alternativt Intro 75 Primo 200 Focus Lice 75/200 Appetitt fôring fra utsett og fram til 200 g. Har fisken brukt intro i settefiskfasen, følg opp med 4 uker i sjøfasen. Ved bestilling for 3 uker, kan man få disse miksene i RBF fôret. Mange måltid pr dag, og lange dager. Minste fôrtildeling er tabell. Overgang fra settefiskanlegg til et liv i sjø er stor for en smolt. Svært viktig å få all fisken skikkelig godt i gang. Bruk styrt overfôring i starten, ligg gjerne 0,5 over tabell. Mette fisken godt opp. Spre fôret i så stor del av overflaten så mulig, uten at det blir fôrspill. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meter. Periode med hovedfokus på fôring. Håndfôr rundt kantene der det står fisk som ikke oppsøker fôret selv. Sensommer/ Høst 16 8 grader g RBF 500/ Primo 500 Overgang til måltidsfòring. RBF 500/vurder kur med Primo 500, (300 døgngrader) for effekt mot vintersår og styrke fisken til vinterperioden, Focus Winter i RBF variant. Focus Lice også et alternativ. Her gis det 2-4 måltider pr dag. Etter 1 kg: Prøv å få ut minimum 60 % av dagens fôrmengde ut i første måltid. Fremdeles godt potensiale for hurtig vekst, forsøk å mette fisken i løpet av dagen. Verd å merke seg er at fisken kan gå ned ved lave overflatetemperaturer. En utfordring kan være utydelige stoppsignaler for appetitt. Bruk kamera til appetittkontroll. Ikke bruk kamera under 5 m, 8 m ved lave temperaturer. Vær forsiktig om fisken ikke viser aktivitet i overflaten, og en ikke har kamera til kontroll. Det er da en fordel å bruke tabell. Vinter/ Sommer 10 4 grader Tilstrebe å fôre minst tabell, men vær oppmerksom på at det vil være forskjeller fra anlegg til anlegg vedrørende apetitt gjennom dagen. 1 kvalitetsprøven, +/- 1 kg, utgangspunkt for pigment- og regime K-faktorvurdering! g RBF 1000/ Focus Lice Måltidsfòring, 1-2 måltider pr dag (et måltid om mulig fra 1,5 kg), avhengig av temperatur og fiskestørrelse. RBF1000 fôr, farge 50 mg. Kur med Focus Lice kan være aktuelt! La det være fôringslys ei god stund før fôringen starter. Start med store doser og reduser dosene etter hvert. Fôring og oksygen. Allerede nå vil noen lokaliteter ha problemer med for lite oksygen. Da kan det være lurt å utsette starten på fôringen med et par timer. Innfarging: Pass på at fisken får nok farge i fôret, hurtig tilvekst krever mye farge. Ta jevnlige prøver. Ha fokus på kvalitet, ta prøver. Vær obs på fettakkumulering/k-faktor. Ved for høy tetthet og lave oksygenverdier vil vekst avta, samtidig som fôrfaktor øker. Tilstreb å ha rene nøter. Vår/ Sommer grader Fra 2 kilo må en være ekstra oppmerksom på fôrstyrke, her fôres det ikke mer enn det tabellen sier. 80% fôring Viktig å ha god appetittkontroll da det i denne perioden kan være lett å overfôre. Ofte god overflateaktivitet, stopp i tide. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meters dybde. Der en ikke har kamera må en ikke fôre for store doser slakt RBF 2500 Ett måltid, overgang til RBF2500 eller bruk RBF1000 om fôringsanlegg er begrensende eller fisk variabel på størrelse Viktig for god FCR og kvalitet: restriktiv fôring. Er tilvekst viktigst? Mett fisken godt en gang pr. dag! Utfòring, innfarging, tetthet og groe, oksygen. Tabell eller kurvefôring er anbefalt i juli-september, lett for å få forhøyet fôrfaktor på stor ørret da. Husk kvalitetsprøver minst 2 mnd før slakt for eventuell korrigering av fargeinnhold i fôr. Vær obs på kjønnsmodning. Ta snittvekter/målinger/vit hva du har i merdene! Sensommer/ Høst/Vinter 12 6 grader Tø r å si stopp! 11

12 Fôrtabeller Vekst og utfôringseksempler Under ulike lys- og temperaturforhold vil fisken oppføre seg ulikt, det er derfor mest riktig å bruke en tabell for sesongøkende temperatur og lys, og en for sesongen når det går andre veien. Foto: Samfoto 12

13 RAINBOW FJORD SGR 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Tilvekst for ørret Fiskevekt/gr Her en snittabell fra Sør-/Midt-Norge. Tabellen kan brukes som veileder i perioder der det er vanskelig å vite om man fôrer fisken slik man bør. For eksempel i periodene der man bør holde litt igjen, senhøst til mars-april, ukene rundt midten av juli-september med varierende sjøforhold, samt generelt på stor fisk over 2 kg. 0, Temperatur 4,00 3,50 Utfôring for ørret 3,00 2, SFR 2,00 1,50 1, Fiskevekt/gr , Temperatur 13

14 Styringskurver Kvalitet og kvalitetsoppfølging Ønsket kvalitet på ørreten oppnåes ved styrt fôring og hyppig kontroll underveis. Det anbefales minimum 4 prøver per utsett, men gjerne flere for å kontrollere pigmentering. Den første kontrollen før eller rundt 1 kg, senere på hver hele eller halve kilo. 14

15 RAINBOW FJORD Pigmentinnhold mg/kg Ørret pigment med mål 16 ppm på 4,5 kg 50 mg 30 mg i fôr Vekt (kg) Når det gjelder fett er det et litt mer komplekst bilde. Fôret alene kan vanskelig styre fettprosenten, man er avhengig av tidlig å ha kontroll på fiskens tildelte mengde fôrstyrken. En mager ørret kan man lage på to måter. Den rimeligste er å holde nok igjen på utfôring til ikke å senke tilveksten for mye, men godt nok til bremse fettakkumulering og FCR. Den enkleste, men den dyreste løsningen er å bruke et magert fôr med høyt proteininnhold og lavt fettinnhold. Ørreten omdanner da det dyre proteinet til energi. 25 Ørret fett Fettinnhold mg/kg Vekt (kg) 15

16 BioMar Faggrupper Ørretfôr I BioMar er 3 av faggruppene innen FoU involvert i utvikling av ørretfôr. Faggruppene jobber med de ulike aspektene ved produksjon av ørret. I denne matrisen inngår også spesialister fra markedsavdelingen. Ørreten er en krevende oppdrettsfisk, og høy kompetanse på forskjellige fagområder er en forutsetning for funksjonelle fôrtyper. BioMar er i dag markedsleder på Ørretfôr i Norge. Faggruppene tilknyttet Ørretfôr fokuserer på: Tilpasset fysisk kvalitet av fôr til ørret med tanke på produksjonsproblemer, for eksempel fettgulping. Spesielle råvarer til ørret for høy ytelse i produksjonen uten produksjonsproblemer. Ernæringsbehov spesifikt tilpasset ørreten, protein- og energibehov. Fôringsregimer tilpasset ørret. BIOMAR Faggrupper Ørretfôr: Marie Hillestad Eldar Åsgard Bendiksen Kjell Anders Måsøval Kate Furhovden Stenerud Dr. Scient fiskeernæring Leder for faggruppe Prosessteknologi Arbeidsområde: Synergien mellom fysisk fôrkvalitet og fiskens biologi Dr. scient fiskefysiologi Leder faggruppe Ernæring Arbeidsområde: Produkter Cand. Scient Fiskefysiologi Leder faggruppe Råvarer Arbeidsområde: Råvarekunnskap og -utvikling Cand Agric - Aquaculture Ernæring og kvalitet Produktsjef ørret Arbeidsområde marked: Produkter, ernæring, kvalitet og biologi i felt Rainbow Fjord er et spesialutviklet fôrkonsept for Regnbueørret i Norge, med fokus på topp ytelse uten produksjonsproblemer. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting MARS 2010 BioMar AS 7484 Trondheim Tlf

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima

Detaljer

Fôr og ernæring hos ørret

Fôr og ernæring hos ørret Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

RUBIN-konferanse, Hell 2010

RUBIN-konferanse, Hell 2010 Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine

Detaljer

STANDARDEN ER SATT VINTER 2012

STANDARDEN ER SATT VINTER 2012 VINTER 212 Bedre overlevelse og tilvekst om vinteren Styrket helse i ferskvanns- og sjøvannsfasen Økt tilvekst gjennom vinteren Lønnsom fôring ved lave laksepriser STANDARDEN ER SATT FOR VINTERFÔRING BioMar

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Har vi bommet på fett:protein i fôr? Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT PROSESSKUNNSKAPEN I PRODUKSJONEN bestemmer fôrets ytelsespotensiale Hva er BioMar Retention Technologi? Fiskefôr er en konsentrert pakke av næringsstoffer og energi designet

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt

Detaljer

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes

Detaljer

Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og. Aliráðstevnan 2010

Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og. Aliráðstevnan 2010 Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og heystútsettum tt smolti Aliráðstevnan 20 Hotel Føroyar 26. februar SFR Vøkstur MENNING Innliting Veitarar Kundar Internar kanningar Granskingarumhvørvir MD netverk...

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR QUICK YTELSESFORSTERKER Standarden er satt for HØY-YTELSESFÔR Nå lanserer vi For maksimal tilvekst pr fôrkrone Det nye høy-ytelseskonseptet QUICK YTELSESFORSTERKER fra BioMar er basert på bruk av krill

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,

Detaljer

Status rensefiskbruk

Status rensefiskbruk FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST

NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST BioMar v e k s t f ô r P r o d u k t k ata l o g 2 0 1 4 NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST B e s t E c o n o m i c Pe r fo r m a n c e NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST Produktlinjer for Kostnadseffektiv tilvekstøkning

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær

Detaljer

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic September 2018 Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic Bruk av Verp til Lohmann LSL-Classic Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning

Fett fisk fôring. Påvirkning Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve Sigholt Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi Metolisme, fôrinntk, fordøyelse og vekst hos lksepostsmolt i syklisk hypoksi Mette Remen, stipendit Veiledere: Frode Oppedl (IMR), Rolf Erik Olsen (IMR) og Alert Imslnd (Akvpln-NIVA, UiB) Smreidsprtnere:

Detaljer

Rapport nr. 302/77 RUBIN-FÔRET Praktisk utprøving hos Øyfisk 1996-98

Rapport nr. 302/77 RUBIN-FÔRET Praktisk utprøving hos Øyfisk 1996-98 Rapport nr. 302/77 RUBIN-FÔRET Praktisk utprøving hos Øyfisk 1996-98 RAPPORT-TITTEL RUBIN-FÔRET. Praktisk utprøving hos Øyfisk 1996-98 RAPPORTNUMMER 302/77 PROSJEKTNUMMER 302 UTGIVER RUBIN DATO Juni 1998

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

September Fôring av verpehøns. Dekalb White September 2018 Fôring av verpehøns Dekalb White Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og bra røkting. Riktig

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n

Detaljer

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18 Februar 2019 Fôring av verpehøns Dekalb White Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd 1 07.02.2019 19:04:18 Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring,

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd.

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Aqua Training Settefisk 2016 Roar Sandvik Dagens smoltproduksjon (Atlantic salmon) Antall smolt (millioner) 700 600 500 Globally Total Norway Total Chile Total

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)

Detaljer

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Bjørn Skjævestad Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Med hjelp fra Bente Ruyter, AKVAFORSK Høyere omega 3 innhold Lavere miljøgifter Større volum Lavere og lavere omega 3 innhold Høyere

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Primære Responser kortisol

Primære Responser kortisol Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Petternes H17 Dette er 2. delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i J o h a n n es B r u n s g at e 1 2 C S am e i e, a v h o l d e s T i r s d a g 2 3. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 9 : 0 0 i l ok

Detaljer

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE NOTAT Oppdrag: Tema: Barlindhaug Consult AS DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE Dato: 27.10.2011 Til: Fra: Kopi til: NRS Finnmark AS v/ Per Magne Bølgen Ole-Hermann Strømmesen og Yngve Paulsen 1. Historikk

Detaljer

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Horizon Optimizer Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Agenda Hvem er vi? Hva er utfordringen? Hva er løsningen Noen praktiske eksempler Vår Visjon Infront-X AS skal bidra til å gjøre våre

Detaljer

HARMONI fôrsortiment til kyllinger

HARMONI fôrsortiment til kyllinger www.norgesfor.no HARMONI fôrsortiment til kyllinger HARMONI FÔRSORTIMENT TIL KYLLINGER Norgesfôr har et stort fôrsortiment til kylling som kontinuerlig utvikles for å dekke kyllingprodusentenes behov for

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Full fart fra start eller første mann til mål

Full fart fra start eller første mann til mål Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting

Detaljer

Rognproduksjon fra A til Å

Rognproduksjon fra A til Å 1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

En ny og revolusjonerende måte for størrelsesmåling

En ny og revolusjonerende måte for størrelsesmåling Biomass Daily En ny og revolusjonerende måte for størrelsesmåling Egenskaper Måleramme installeres i hver mærd Trådløs overføring av data til PC på anlegget Automatisk beregning av størrelse og k-faktor

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

kg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt?

kg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt? Kystens perle i havgapet utenfor Frøya 1 663 894 000 kg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt? Berit Johansen Driftsleder Ørnøya SalMar Farming AS Medforfatter: Pål Gjerde CBAS TEKMAR 3/12-13 AGENDA

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer