Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø"

Transkript

1 Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra Seminar tap i sjø 1

2 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon på samme nivå nå, ~ 20%, som for 12 år siden (Arealutvalget ) Tapet, mistet fisk og tapt tilvekst, skjer tidlig etter utsett av liten smolt i sjøen (<100 g/ind) (f.eks Oehme et al., 2010) Fôrinntak hos 1+ laks (SFR, % kroppsvekt dag -1 ) satt i sjø sent i mai Oehme, M., Grammes, F., Takle, H., Zambonino-Infante, J.-L., Refstie, S., Thomassen, M.S., Rørvik, K.-A., Terjesen, B.F., Dietary supplementation of glutamate and arginine to Atlantic salmon (Salmo salar L.) increases growth during the first autumn in sea. Aquaculture. 310, /15/2013 Seminar tap i sjø 2

3 Bakgrunn forts. Mulig løsning er å redusere tiden i tradisjonelle nøter i sjø FKD åpnet nylig for økning fra 250 g/ind til 1 kg/ind settefisk, prøveperiode Hypoteser: en større settefisk kan redusere luseproblemer, gi raskere vekst, bedre velferd redusere tap av fisk, redusere produksjonstid, spesielt ved lav vintertemperatur I Nofima kaller vi dette «Kombinasjonslinjer» 8/15/2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 3

4 Kombinasjonslinjer, til 1 kg i lukkede anlegg Lukket anlegg på land Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i lukket anlegg på land Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg Semi-lukket anlegg i sjø Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i semi-lukket anlegg i sjø Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 4

5 Hva er utfordringene i.f.m. nye teknologier? Fiskens biologiske krav i lukkede anlegg er ikke godt kjent Vi må ikke gå i fellen med å forsøke å løse ett problem, bare for å få et annet, f.eks. uakseptabel dyrevelferd Teknologisk mulig er ikke det samme som biologisk mulig Produksjonskostnadene i lukkede anlegg er p.t. høye Nofima har vist at det er sannsynlig at dagens typer av lukkede anlegg, når brukt i Norge og med dagens reguleringer, vil ha en høyere prod. kost enn trad. anlegg Trad. not Lukket beskyttet Offshore Landbasert Lukket offshore 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Produksjonskostnad (kr/kg) Iversen A, Andreassen O, Hermansen Ø, Larsen TA, Terjesen BF (2013). Oppdrettsteknologi og konkurranseposisjon. Nofima rapport 32/2013, pp 51.

6 Optimal drift av RAS (resirkulerings-anlegg) for landbasert del av kombinasjonslinje Sjøvanns-RAS kan ha høyere driftskostnader enn fersk/- brakkvanns-ras, fordi: CO 2 fjerningseffektivitet er lavere i sjø- enn ferskvann (f. eks. Moran, 2010) Ammoniakk-fjerning er lavere i sjø- enn i ferskvann (f. eks. Chen et al, 2006) Resulterer i behov for å pumpe mer vann og/eller større anlegg for samme produksjon Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), Sunndalsøra Eller kan postsmolt holdes ved lav salinitet i RAS? 8/15/2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 6

7 Forsøksdesign: Optimal drift av resirkuleringsanlegg for landbasert del av kombinasjonslinje Hva er optimal salinitet for fisken, for overlevelse, helse, ioneregulering og kjønnsmodning, opptil 1 kg? Kan redusert saltholdighet gi mer energi tilgjengelig for vekst? Kan trening av fisken gjennom vannhastighet påvirke disse? 2 + Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g 2 - Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g Parr ifw Nofima NCRA 12: L 2 + Trening FT -Trening 32 -RAS 250g 32 -RAS 32 -RAS 250g 32 -RAS 450g 450g 2 + Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 2 - Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 70g 250g 450g 800g Terjesen et al., upublisert 8/15/2013 7

8 Postmolt av laks ved ~250 g, produsert i 12 land-basert resirkulering Vekstfaktor til ~250 g/ind Vekt ved ~250 g/ind training 2.6 no training Thermal growth coefficient 250 g bodyweight (g) Salinity: p 0.01 Training: p ppt 22 ppt 32 ppt Training No training Factor salinity: p< Faktor exercise p< Salinity*exercise: p< Salinity test Terjesen et al., upublisert 8 32

9 Postmolt av laks ved ~800 g, produsert i landbasert resirkulering Vekt v/avslutning Vekstfaktor hele forsøket 900 training no training 2.2 Trening Ingen trening Salinity: p 0.01 Training: p 0.01 Veksthastighet (temp. korrigert, TGC) Faktor saltholdighet: signifikant, p<0.01 Faktor trening: signifikant, p< ppt 22 ppt 32 ppt Terjesen et al., upublisert Saltholdighet ( )

10 Overlevelse, når fisken ble holdt på 12, 22, eller 32, gjennom hele produksjonen Sensitiv periode % Kummulativ overlevelse Snitt overlevelse i trad. nøter 12 + trening 22 + trening 32 + trening 12 - trening 22 - trening 32 - trening salt, 99% 22 salt, 97% 32 salt, 71% Fiskestørrelse (g) Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 10

11 % overlevelse Overlevelse når overføring fra 0 (start) el. 12/22/32 til 32 på ulike fiskestørrelser Overføring ved 70 g (start) Training No training g 250g 450g 800g 81 0 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Overføring ved 250 g no training training ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Ved forsøksslutt ~800 g 0 Overføring ved 450 g no training training ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Terjesen et al., upublisert Endring til 32 direkte i eksisterende 12 kar ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Resten slått sammen, overført til 12 nye kar Alle grupper samlet

12 Oppsummering overlevelse, når fisken overføres til 32 ved ulike størrelser Alle behandlinger samlet Overlevelse gjennom perioden (%) ~900 Fiskestørrelse(g) 70g 250g 450g 800g Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 12

13 Sjøvannstoleranse (32-34, 72 t) når overført ved ulike størrelser mg/l Plasma klorid 250 g no training 450 g training ~800 g ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Ingen signifikante effekter av behandling (tidligere saltholdighet eller trening) Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 13

14 Velferd og helse Eksterne velferdsmarkører: Liten forskjell i finneslitasje Tidligere utslag av katarakt hos fisk i 32, versus 12 og 22 Kataraktscore (0-2) ppt 22 ppt 32 ppt 260 g 450 g 800 g Mer skinnskader hos trent fisk på 22 og 32, men ikke ved 12 Skinnhelse: Færre mucus/slim celler, og mer vevsskade, ved økende saltholdigheter Trening har negativ effekt på skinnhelse, ved 22 og 32, men ikke ved 12 Skinn-skade(0-2) g 450 g 800 g Oppregulering av de stressrelaterte genene HSP70 og inos i 32,22 vs 12 Omfattende analyser av flere andre vev pågår Seminar tap i sjø Takle et al., upublisert 14

15 Industriell-skala uttesting i OPP Uttesting av kombinasjonslinje, lukket landbasert Ble startet i juli ved Grieg SeaFood sitt landbaserte anlegg for postsmolt i Lebesby, Finnmark, 12 og 22 Foto: Nofima Foto: Nofima Uttesting av kombinasjonslinje, semi-lukket i sjø Foto: Nofima Oppstart i tank på m 3, i oktober ved Marine Harvest sin lokalitet i Etne Kommune, Hordaland Foto: Aquafarm Equipment Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 15

16 Konklusjoner Produksjon av 1 kg postsmolt i lukkede anlegg kan bidra til mindre svinn Beste gruppe, 12 med trening = 99% overlevelse -6% ved overføring til 32, = 93% overlevelse til ~900 g I størrelsesområdet g var fisken sensitiv til håndtering og 32 Vi satte ikke fisken videre i not, det vil bli gjort i neste OPP-forsøk Også laks har godt av mindre salt og mer trening! Lukkede anlegg gir mulighet til styrt endring av miljøet, i motsetning til i tradisjonelle anlegg I landbasert kombinasjonslinje gav lav saltholdighet og trening økt vekst, høyere fôrinntak, bedre skinnhelse, og effektiv vannbehandling Slike funn kan bidra til å senke produksjonskostnad i lukkede anlegg Mer forskning er nødvendig Funn i pilotskala må alltid verifiseres i industriell skala Fremtidig forskning må kartlegge utfordringer m.h.p. fiskevelferd og helse i lukkede anlegg, som vi ikke ser idag Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 16

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg Hauge Akva Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg FHF- samling verdikjede havbruk Bendik Fyhn Terjesen (seniorforsker, Nofima) og Sigurd Handeland (seniorforsker Uni Research) - På

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 2010: Åpning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (landbasert) CtrlAQUA SFI

Detaljer

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon

Detaljer

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, FT) Litt historisk tilbakeblikk om bruk

Detaljer

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer

Detaljer

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer

Detaljer

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Vasco Mota & Bendik Fyhn Terjesen Sats Marint, 15-16 Mars

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien

Detaljer

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Senterleder, CtrlAQUA SFI Foto: Per Eide/Sjømatrådet Hvorfor skal vi oppdrette fisk? Akvakultur har flere tusen års tradisjon

Detaljer

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Dr. scient. Synnøve Helland Leder Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Nofima, Sunndalsøra Hvorfor

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon Hauge Akva NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon (NFR 217502/E40) FHFs Havbrukssamling 23-24 sept. 2014 Postsmolt & semi-lukket 30.09.2014 1 Bakgrunn for NFR-OPP Mulig løsning på flere av utfordringene

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Membranfiltrering i akvakultur

Membranfiltrering i akvakultur Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: b.myrseth@no.morpol.com bjorn.myrseth@marinefarms.no Hvorfor forutsigbarhet? Kunder forventer riktig størrelse,

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier

Detaljer

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms. Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms Rubbestad havbruksområde Aktørene Brødrene Karlsen Holding, ved Flakstadvåg laks og Akvafarm 6 matfiskkonsesjoner, 2 smoltanlegg, slakteri og foredling Sør-Tromsgruppen,

Detaljer

Fremtidens settefiskproduksjon

Fremtidens settefiskproduksjon Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Senter for Resirkulering i Akvakultur Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Hva kan vi gjøre for settefisk? Hva kan vi gjøre for settefisk? EW GROUP VÅRE EIERE Layers Broilers Turkeys Fish AquaGen AS er 100% eid av EW GROUP GmbH VÅR HISTORIE AquaGens avlsprogrammer er fortsettelsen av pionèrarbeidet til professorene

Detaljer

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Aqua Training Settefisk 2016 Roar Sandvik Dagens smoltproduksjon (Atlantic salmon) Antall smolt (millioner) 700 600 500 Globally Total Norway Total Chile Total

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Henrik Rye Jakobsen Sunndalsøra, 25-26 oktober 2016 Dette foredraget er avgrenset til oppdrett av artene laks, ørret og regnbueørret Del

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle

Detaljer

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame griegseafood.com 1 Financial highlights Q2 2017 griegseafood.com 2 Business units performance YTD 2017 EBIT before FV adjustment/kg gwt (NOK) griegseafood.com

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor Lerøy Midnor AS Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor Agenda! Fakta om Lerøy Midnor AS! Helhetstenkning matproduksjon - teknologi!

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering

Detaljer

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/ Knut A. Hjelt Regionsjef Sjømat Norge Havbruk Midt knuta.hjelt@sjomatnorge.no Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/10 2017 Status (laks, regnbueørret) Tillatelser

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø Ulike konseptløsninger Presenningsposer med not innvendig eller utvendig GRP, kompositt tanker som holdes flytende med flyteelementer Lengdestrømsbasseng

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt?

Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt? Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk Utredning forprosjekt Finansiert av FHF Sintef Fiskeri og havbruk (rådgivningsgruppe)

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER Knut Senstad, Bjørnar Bolstad Inventura AS - TEKMAR 5. desember 2017 Agenda 1. Kort om Inventura AS 2. Observasjoner fra

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Audun Iversen, Øystein Hermansen og Otto Andreassen, Nofima Ruth Kongsvik Brandvik,

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd

Detaljer

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk 1. Spørsmål Lukket for hva? (1) utslipp av organisk materiale (2) utslipp av

Detaljer

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? Prof. Victor Øiestad dr.philos. Akvaplan-niva - Spaniakontoret victor@akvaplan.niva.no

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...

Detaljer