Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Transkript

1 Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra Seminar tap i sjø 1

2 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon på samme nivå nå, ~ 20%, som for 12 år siden (Arealutvalget ) Tapet, mistet fisk og tapt tilvekst, skjer tidlig etter utsett av liten smolt i sjøen (<100 g/ind) (f.eks Oehme et al., 2010) Fôrinntak hos 1+ laks (SFR, % kroppsvekt dag -1 ) satt i sjø sent i mai Oehme, M., Grammes, F., Takle, H., Zambonino-Infante, J.-L., Refstie, S., Thomassen, M.S., Rørvik, K.-A., Terjesen, B.F., Dietary supplementation of glutamate and arginine to Atlantic salmon (Salmo salar L.) increases growth during the first autumn in sea. Aquaculture. 310, /15/2013 Seminar tap i sjø 2

3 Bakgrunn forts. Mulig løsning er å redusere tiden i tradisjonelle nøter i sjø FKD åpnet nylig for økning fra 250 g/ind til 1 kg/ind settefisk, prøveperiode Hypoteser: en større settefisk kan redusere luseproblemer, gi raskere vekst, bedre velferd redusere tap av fisk, redusere produksjonstid, spesielt ved lav vintertemperatur I Nofima kaller vi dette «Kombinasjonslinjer» 8/15/2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 3

4 Kombinasjonslinjer, til 1 kg i lukkede anlegg Lukket anlegg på land Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i lukket anlegg på land Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg Semi-lukket anlegg i sjø Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i semi-lukket anlegg i sjø Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 4

5 Hva er utfordringene i.f.m. nye teknologier? Fiskens biologiske krav i lukkede anlegg er ikke godt kjent Vi må ikke gå i fellen med å forsøke å løse ett problem, bare for å få et annet, f.eks. uakseptabel dyrevelferd Teknologisk mulig er ikke det samme som biologisk mulig Produksjonskostnadene i lukkede anlegg er p.t. høye Nofima har vist at det er sannsynlig at dagens typer av lukkede anlegg, når brukt i Norge og med dagens reguleringer, vil ha en høyere prod. kost enn trad. anlegg Trad. not Lukket beskyttet Offshore Landbasert Lukket offshore 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Produksjonskostnad (kr/kg) Iversen A, Andreassen O, Hermansen Ø, Larsen TA, Terjesen BF (2013). Oppdrettsteknologi og konkurranseposisjon. Nofima rapport 32/2013, pp 51.

6 Optimal drift av RAS (resirkulerings-anlegg) for landbasert del av kombinasjonslinje Sjøvanns-RAS kan ha høyere driftskostnader enn fersk/- brakkvanns-ras, fordi: CO 2 fjerningseffektivitet er lavere i sjø- enn ferskvann (f. eks. Moran, 2010) Ammoniakk-fjerning er lavere i sjø- enn i ferskvann (f. eks. Chen et al, 2006) Resulterer i behov for å pumpe mer vann og/eller større anlegg for samme produksjon Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), Sunndalsøra Eller kan postsmolt holdes ved lav salinitet i RAS? 8/15/2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 6

7 Forsøksdesign: Optimal drift av resirkuleringsanlegg for landbasert del av kombinasjonslinje Hva er optimal salinitet for fisken, for overlevelse, helse, ioneregulering og kjønnsmodning, opptil 1 kg? Kan redusert saltholdighet gi mer energi tilgjengelig for vekst? Kan trening av fisken gjennom vannhastighet påvirke disse? 2 + Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g 2 - Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g Parr ifw Nofima NCRA 12: L 2 + Trening FT -Trening 32 -RAS 250g 32 -RAS 32 -RAS 250g 32 -RAS 450g 450g 2 + Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 2 - Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 70g 250g 450g 800g Terjesen et al., upublisert 8/15/2013 7

8 Postmolt av laks ved ~250 g, produsert i 12 land-basert resirkulering Vekstfaktor til ~250 g/ind Vekt ved ~250 g/ind training 2.6 no training Thermal growth coefficient 250 g bodyweight (g) Salinity: p 0.01 Training: p ppt 22 ppt 32 ppt Training No training Factor salinity: p< Faktor exercise p< Salinity*exercise: p< Salinity test Terjesen et al., upublisert 8 32

9 Postmolt av laks ved ~800 g, produsert i landbasert resirkulering Vekt v/avslutning Vekstfaktor hele forsøket 900 training no training 2.2 Trening Ingen trening Salinity: p 0.01 Training: p 0.01 Veksthastighet (temp. korrigert, TGC) Faktor saltholdighet: signifikant, p<0.01 Faktor trening: signifikant, p< ppt 22 ppt 32 ppt Terjesen et al., upublisert Saltholdighet ( )

10 Overlevelse, når fisken ble holdt på 12, 22, eller 32, gjennom hele produksjonen Sensitiv periode % Kummulativ overlevelse Snitt overlevelse i trad. nøter 12 + trening 22 + trening 32 + trening 12 - trening 22 - trening 32 - trening salt, 99% 22 salt, 97% 32 salt, 71% Fiskestørrelse (g) Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 10

11 % overlevelse Overlevelse når overføring fra 0 (start) el. 12/22/32 til 32 på ulike fiskestørrelser Overføring ved 70 g (start) Training No training g 250g 450g 800g 81 0 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Overføring ved 250 g no training training ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Ved forsøksslutt ~800 g 0 Overføring ved 450 g no training training ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Terjesen et al., upublisert Endring til 32 direkte i eksisterende 12 kar ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Resten slått sammen, overført til 12 nye kar Alle grupper samlet

12 Oppsummering overlevelse, når fisken overføres til 32 ved ulike størrelser Alle behandlinger samlet Overlevelse gjennom perioden (%) ~900 Fiskestørrelse(g) 70g 250g 450g 800g Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 12

13 Sjøvannstoleranse (32-34, 72 t) når overført ved ulike størrelser mg/l Plasma klorid 250 g no training 450 g training ~800 g ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Ingen signifikante effekter av behandling (tidligere saltholdighet eller trening) Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 13

14 Velferd og helse Eksterne velferdsmarkører: Liten forskjell i finneslitasje Tidligere utslag av katarakt hos fisk i 32, versus 12 og 22 Kataraktscore (0-2) ppt 22 ppt 32 ppt 260 g 450 g 800 g Mer skinnskader hos trent fisk på 22 og 32, men ikke ved 12 Skinnhelse: Færre mucus/slim celler, og mer vevsskade, ved økende saltholdigheter Trening har negativ effekt på skinnhelse, ved 22 og 32, men ikke ved 12 Skinn-skade(0-2) g 450 g 800 g Oppregulering av de stressrelaterte genene HSP70 og inos i 32,22 vs 12 Omfattende analyser av flere andre vev pågår Seminar tap i sjø Takle et al., upublisert 14

15 Industriell-skala uttesting i OPP Uttesting av kombinasjonslinje, lukket landbasert Ble startet i juli ved Grieg SeaFood sitt landbaserte anlegg for postsmolt i Lebesby, Finnmark, 12 og 22 Foto: Nofima Foto: Nofima Uttesting av kombinasjonslinje, semi-lukket i sjø Foto: Nofima Oppstart i tank på m 3, i oktober ved Marine Harvest sin lokalitet i Etne Kommune, Hordaland Foto: Aquafarm Equipment Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 15

16 Konklusjoner Produksjon av 1 kg postsmolt i lukkede anlegg kan bidra til mindre svinn Beste gruppe, 12 med trening = 99% overlevelse -6% ved overføring til 32, = 93% overlevelse til ~900 g I størrelsesområdet g var fisken sensitiv til håndtering og 32 Vi satte ikke fisken videre i not, det vil bli gjort i neste OPP-forsøk Også laks har godt av mindre salt og mer trening! Lukkede anlegg gir mulighet til styrt endring av miljøet, i motsetning til i tradisjonelle anlegg I landbasert kombinasjonslinje gav lav saltholdighet og trening økt vekst, høyere fôrinntak, bedre skinnhelse, og effektiv vannbehandling Slike funn kan bidra til å senke produksjonskostnad i lukkede anlegg Mer forskning er nødvendig Funn i pilotskala må alltid verifiseres i industriell skala Fremtidig forskning må kartlegge utfordringer m.h.p. fiskevelferd og helse i lukkede anlegg, som vi ikke ser idag Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 16