Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen"

Transkript

1 Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik, Bendik Fyhn Terjesen Centre for Closed-Containment Aquaculture

2 Mål for prosjektet: Evaluere effekten av ulike produksjonsregimer i RAS på ytelse og velferd i RAS og i sjøfasen Fotoperiode: a) Vintersignal (12:12, 6 uker) b) 24 timer lys hele perioden i RAS Salinitet a) Brakkvann (12 ppt) fra 100 g i RAS b) Ferskvann hele periode i RAS Kontroll: lysstyrt smolt, (0+) utsett ved 100 g 22 august 200 g satt i sjø 5 oktober 600 g satt i sjø 9 desember Fotoperiode Salinitet Størrelse ved utsett 12:12 (L:D) i 6 uker, så 24 h til utsett 0 ppt 100, 200 og 600 g 12 ppt 200 og 600 g 24:0 til utsett 0 ppt 200 og 600 g 12 ppt 200 og 600 g

3 3

4 Resultat: Sjøvanntoleranse µmol ADP/mg protein/time NKA aktivitet før utsett av 100 g (kun FV) 12:12 24 h Klorid (mmol/l) i plasma etter 72 timer på 34 ppt * :12 24 h h > 12:12 24 h > 12:12 NS 0 8 aug 12 aug 17 aug 22 aug lysstyrt smolt (12:12 ) kontinuerlig lys (24 h) 100 % FV isoform SV isoform 100 % FV isoform SV isoform 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % % NKA og ratio SV/FV isoform øker mot utsett av 100 g smolt i 12:12 I fisk på kontinuerlig lys er det høy NKA fra juli og ingen signifikant forskjell mellom uttak i ratio SV/FV isoform 4

5 NKA aktivitet utover høsten i RAS 12:12 FV 12:12 12 ppt 24 h FV 24 h 12 ppt Utsett 200 g Utsett 600 g NS 12 ppt > 0 ppt 12:12 > 24 h 12:12 > 24 h 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 12:12 0 ppt FV isoform SV isoform % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 24 h 0 ppt :12 12 ppt 24 h 12 ppt NKA aktiviteten avtok utover høsten NKA aktivitet var høyere i 12:12 enn 24 h i november 100 % 80 % 60 % 100 % 80 % 60 % Utrykk av NKA isoformer påvirkes av salinitet (12:12 > 24 h) 40 % 40 % og i mindre grad av lys, men høyest innhold av FV isomer i 20 % 20 % 24 h i ferskvann ved utsett av 600 g fisken 0 % %

6 Plasma ioner (Cl, Na) etter 72 timer på 34 ppt Magnesium (mmol/l) 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 22.sep 16.nov 05.des 1,5 1,4 1,4 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24:0 24:0 Mg : Sept: 0 ppt > 12 ppt, Nov: NS, Des: 0 ppt > 12 ppt, 12:12 > 24 h Cl: Sept og Nov: NS, Desember: 0 ppt > 12 ppt Na: Sept og Nov: NS, Desember: 0 ppt > 12 ppt, 12:12 > 24 h Klorid (mmol/l) 22.sep 16.nov 05.des ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24:0 24: Natrium (mmol/l) 22.sep 16.nov 5 des ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24:0 24:0 6

7 Resultat: Vekst i RAS: 24:0 ga best vekst i RAS Positiv effekt av 12 ppt i RAS til 200 g Kobinasjon 24 h og 12 ppt ga best vekst både frem til 200 og 600 g Lav dødelighet (<0.5 %) 3,00 2,50 2,00 vekst i RAS til 200 g SGR TGC 2,02 2,07 1,76 1,79 2,34 24 h > 12:12 12 ppt > 0 ppt 1,94 2,01 2,45 3,00 2,50 2,00 vekst i RAS til 600 g SGR TGC 2,35 2,32 2,36 24 h > 12:12 Salinitet NS 1,69 1,67 1,69 1,72 2,45 1,50 1,50 1,00 1,00 0,50 0,50 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 7

8 status ved utsett vekt ved utsett i sjø 200 g 600 g 24 h > 12:12 12 ppt > 0 ppt Kondisjonsfaktor (CF) 200g 600g 200 g: 24 h > 12: g > 200 g ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 1,25 1,37 1,36 1,36 1,40 1,33 1,37 1,18 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 2,50 2,00 GSI ved utsett 200 og 600 g Lys NS Salinitet NS BW: p = Fett (%) i hel fisk 24 h >12:12 Salinitet NS 1,50 1,00 1, ,5 13,0 10,7 10,6 13,6 13,4 11,6 11,9 0,50 0,13 0,14 0,55 0,71 0, ppt 0 ppt 12 ppt 0 ppt ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 12:12 12:12 24:0 24:0 8

9 % of biomass Ytelse første tid i sjø % of biomass 1,8 1,4 1,0 0,6 0,2-0,2 kontrol og 200 g utsett Days after transfer to sea 18,0 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 100 g 200 g Temperatur 600 g 24 h 12 ppt 24 h FW 12 h 12 ppt 12h FW kontroll 1,00 0,80 0,60 0,40 0, g utsett Days after transfer to sea Positiv effekt av 12:12 på fôrinntak første tid i sjø 200 g utsett og kontroll kom raskere i gang med fôrinntak enn 600 g utsett Ikke signifikant effekt av salintet 24 h 12 ppt 24 h FW 12h 12 ppt 12h FW

10 Vekst og fôrunyttelse første periode i sjø Fôrinntak (% av biomasse) Feed conversion ratio (FCR) 200 g 600 g 1,60 1,20 1,40 1,00 1,03 1,20 0,96 1,29 0,80 0,92 1,00 1,20 0,77 0,96 1,01 1,03 1,03 0,80 0,99 0,60 0,73 0,93 0,89 0,60 0,40 0,40 0,20 0,20 0,26 0,27 0,24 0,25 kontroll 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt kontroll 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 2,50 TGC 2,00 1,50 1,00 0,50 1,98 2,03 1,93 1,68 1,59 1,63 1,47 1,32 1,38 kontroll 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 200g: 24 h lavere fôrinntak og TGC og høyere FCR enn 12:12 600g : Ikke signifikant effekt av lysstyring på TGC og FCR ikke signifikant effekt av salinitet på prestasjon etter utsett Negativ korrelasjon mellom TGC og CF ved utsett 10

11 Overlevelse i sjø Høyest dødelighet de første ukene i sjø Ingen sign. effekt av lysbehandling eller salinitet i RAS Overlevelse i sjøfasen i sum for alle behandlinger: 93% kontroll: 5.1% døde 200 g: 4.8%, 600 g: 6.3%, Gruppe ikke identifisert: 1.4% % dødelighet per dag i sjø 600 g > 100 = 200 g control 12 ppt FW 12 ppt FW 200 g 600 g 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kontroll og 200 g fisk 12 h, 12 ppt 12 h, FW 24h, 12 ppt 24h, FW control 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 600 g fisk

12 Vekst i RAS og i sjøfasen TGC kontroll og 200 g TGC 600 g 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 control 12:12 12 ppt 12:12 FW 24:0 12 ppt 24:0 FW 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 12:12 12 ppt 12:12 FW 24:0 12 ppt 24:0 FW I løpet av vinter og våren 2017 vokste 200 og 600 g utsettet like bra (TGC over 3.2) og det var ingen effekt av lysstyring eller salinitet i RAS. 100 g kontrollen hadde høyere TGC (3.8) Sommeren 2017 vokste kontroll og 200 g utsettet like godt mens 600 g utsettet vokste dårligere Høsten 2017 vokste 600 g utsettet bedre enn kontroll og 200 g utsettet 12

13 Vekst i hele sjøfasen Vekst i sjø (TGC) Vekt ved avsluting november g 600 g 200 g 600 g 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 3,3 3,4 3,4 3,2 3,3 2,9 3,0 2,9 2,9 5,0 4,0 3,0 2,0 4,87 4,53 4,57 4,17 3,98 4,81 4,77 4,16 4,17 1,0 0,5 control 12 ppt 0 ppt 12 ppt 0 ppt 1,0 control 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt kontroll = 200 g > 600 g (p<0.0001) Salinitet : NS Lys: 12:12 > 24h (p=0.04) kontroll = 200 g > 600 g (p<0.0001) Salinitet : NS Lys: 24 h > 12:12 (p < 0.05) 13

14 Kjønnsmodning i sjø GSI (Gonadosomatic index) 0,18 0,16 0,14 0,12 0, Mai 2017 BW ~ 1 kg Transfer at 200g Transfer at 600g control 12 ppt FW 12 ppt FW 0,18 0,16 0,14 0,12 0, Nov 2017 BW 4.5 kg control 12 ppt FW 12 ppt FW Ingen sign. effekt av behandling i RAS på GSI i sjø GSI i 600g > 200 g utsett og kontroll i mai, men ingen forskjeller ved slakt i november

15 Filet kvalitet ved slakt (snitt BW 4500 g) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Pigment (Ax) Photofish 200g 600g 6,4 6,5 6,4 6,4 6,4 6,3 6,2 6,3 6,3 control 12 ppt FW 12 ppt FW 25,0 2 15,0 1 5,0 % fett (Photofish) 200 g 600 g 19,0 18,9 18,9 18,8 18,7 18,4 18,5 18,6 18,4 control 12 ppt FW 12 ppt FW Ingen signifikant effect av behandling i RAS på astaxanthin og % fett I NQC Det var lavere slakteutbytte og noe mer gaping i 600 g utsettet Totalt ble 90% av fisken klassifisert som superior ved slakt

16 Forekomst av deformiteter ved slakt Flere typer avvik registrert, uten indikasjoner på spesifikke årsaker «Cross stitch» vertebrae Compressed vertebrae Fusions

17 9,5% av fisken hadde avvik, generelt små avvik, ikke synlige utenpå fisken 6.5 % av fisken hadde avvik i 4 eller flere ryggvirvler Ingen signifikant effekt av størrelse ved utsett Seawater transfer, size Fish with recorded lesions (%) No. of affected vertebrae per fish with lesions Control (100g) 25 7,5 200g 10 7,5 600g 5 5

18 Konklusjoner så langt: Bedre vekst i RAS uten et vinter signal og med 12 ppt Men fravær av vintersignal ga noe dårligere vekst etter sjøvannsoverføring Alle behandlinger tålte overføring til sjø, tegn til lavere sjøvannstoleranse i 600 g Lavt innslag av kjønnsmodning i sjø, ingen effekter av behandling i RAS Kontrollfisken var størst ved slakt, så 200 g og 600 g utsettet var minst Hvorfor dårligere vekst i hos 600 g utsett?

19 Takk for oppmerksomheten! og takk til prosjektgruppa i Nofima og Pharmaq og Pharmaq Analytic Follow us on: Britt Kristin Megård Reiten Jelena Kolarevic Grete Bæverfjord Kjellrun Hoås Gannestad Funded by the Research Council of Norway and the partners, and FHF Yuriy Marchenko Bendik Fyhn Terjesen (nå Cermaq) Per Brunsvik Åsa Espmark, senterleder CtrlAQUA Photo: Nofima

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon

Detaljer

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer

Detaljer

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko

Detaljer

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Har vi bommet på fett:protein i fôr? Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG

Detaljer

SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem

SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem www.ctrlaqua.no SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem BERGEN 17. JANUAR 2019 AQKVAKONFERANSEN Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA Senter leder Nye teknologier

Detaljer

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, FT) Litt historisk tilbakeblikk om bruk

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Rett fôr til rett tid

Rett fôr til rett tid Professor Kjell-Arne Rørvik R Filetforum Laks 18.juni 2009 DYNAMISK PRODUKSJON AV LAKS Rett fôr til rett tid Optimaliserings prosjekter SAMSPILL MELLOM MILJØ, PRODUKSJON, KVALITET OG HELSE I OPPDRETT Miljø

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),

Detaljer

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Vasco Mota & Bendik Fyhn Terjesen Sats Marint, 15-16 Mars

Detaljer

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke

Detaljer

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg Hauge Akva Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg FHF- samling verdikjede havbruk Bendik Fyhn Terjesen (seniorforsker, Nofima) og Sigurd Handeland (seniorforsker Uni Research) - På

Detaljer

Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og. Aliráðstevnan 2010

Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og. Aliráðstevnan 2010 Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og heystútsettum tt smolti Aliráðstevnan 20 Hotel Føroyar 26. februar SFR Vøkstur MENNING Innliting Veitarar Kundar Internar kanningar Granskingarumhvørvir MD netverk...

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Lys, miljø og kjønnsmodning

Lys, miljø og kjønnsmodning Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,

Detaljer

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 2010: Åpning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (landbasert) CtrlAQUA SFI

Detaljer

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria

Detaljer

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Nofima: Astrid Buran Holan, Bjarne Gjerde, Atle Mortensen, Mette W. Breiland, Bjørn Roth, Åsa Espmark, Jelena Kolarevic, Audun Iversen, Øyvind Hansen,

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 www.fhl.no firmapost@fhl..no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametre April Endring fra Laks Biomasse 565 tonn 15 % Utsatt

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen Lys og temperatur og litt til Tom Hansen Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen Lyset gir kalenderinformasjon

Detaljer

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Senterleder, CtrlAQUA SFI Foto: Per Eide/Sjømatrådet Hvorfor skal vi oppdrette fisk? Akvakultur har flere tusen års tradisjon

Detaljer

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Dr. scient. Synnøve Helland Leder Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Nofima, Sunndalsøra Hvorfor

Detaljer

Riktig bruk av sjøvann

Riktig bruk av sjøvann Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport

Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport Rapport 33/2017 Utgitt desember 2017 Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport Åsa Maria Espmark, Jelena Kolarevic og Martin Iversen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning

Detaljer

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,

Detaljer

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober. 1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 27. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse 696 000

Detaljer

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Av: Sten I. Siikavuopio og Steinar Skybakmoen Seminar Sunndalsøra 27.-28. februar 2008 Røyas utbredelse 4 4 22 * 7 Konsesjoner for røye totalt 52 To i

Detaljer

Full fart fra start eller første mann til mål

Full fart fra start eller første mann til mål Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Kvalitet i et verdikjedeperspektiv

Kvalitet i et verdikjedeperspektiv Kvalitet i et verdikjedeperspektiv Status innen forskning på sammenheng mellom kvalitet på sluttproduktet og hvilke forhold som påvirker fisken fra avl til marked Turid Mørkøre Stikkord Bløtfisk Spalting

Detaljer

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 22. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 763 000

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 31. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 722 000 tonn

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Rapport 2/2016 Utgitt januar Ørretrogn til konsum. Sten I. Siikavuopio, Stein H. Olsen og Monica Kalberg (Svanøy Havbruk)

Rapport 2/2016 Utgitt januar Ørretrogn til konsum. Sten I. Siikavuopio, Stein H. Olsen og Monica Kalberg (Svanøy Havbruk) Rapport 2/2016 Utgitt januar 2016 Ørretrogn til konsum Sten I. Siikavuopio, Stein H. Olsen og Monica Kalberg (Svanøy Havbruk) Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge Deformiteter hos oppdrettsfisk - kiti kritiske k faktorer i produksjon av rogn og yngel Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge Sunndal, Norge Nofima Marin

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt Virvelsøylen

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 24. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen

Detaljer

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy

Detaljer

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 18. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 706

Detaljer

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt

Detaljer

Fremtidens settefiskproduksjon

Fremtidens settefiskproduksjon Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset

Detaljer

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no April. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 598 000 tonn 9 % Eksportert

Detaljer

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Hva kan vi gjøre for settefisk? Hva kan vi gjøre for settefisk? EW GROUP VÅRE EIERE Layers Broilers Turkeys Fish AquaGen AS er 100% eid av EW GROUP GmbH VÅR HISTORIE AquaGens avlsprogrammer er fortsettelsen av pionèrarbeidet til professorene

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Juni 7. august Status per utgangen av Juni Nøkkelparametre Juni Endring fra Laks Biomasse 538 000 tonn

Detaljer