Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks
|
|
- Christian Hjelle
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 1, Matias Medina 2, Bendik Fyhn Terjesen 1 1 Nofima, NO-66 Sunndalsøra, Norway. 2 AVS Chile SA, Puerto Varas, Chile. *Nåværende adresse: NIVA Chile, Puerto Varas, Chile 4/18/212 1
2 NFR-SIP /I3 «Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems» (28-212) Steven T. Summerfelt et al.: «Effekter av alkalitet på fjerning av CO 2 med kaskadelufter, samt TAN fjerning og nitritt-akkumulering i moving bed biofiltre» Jelena Kolarevic et al.: «Effekter av resirkulering av vann gjennom settefiskfasen hos Atlantisk laks» Harald Takle et al., poster: «Vannhastighet i resirkuleringsanlegg påvirker sykdomsmotstand mot vintersår» Flere forsøk og rapporter på gang, bl.a. om mikrobiologi i biofiltre ved forskjellig alkalitet, og interaksjoner mellom temperatur og fisketetthet i RAS 4/18/212 2
3 Introduksjon Bruk av resirkulerende akvakultur systemer (RAS) for produksjon av smolt av Atlantisk laks blir vanlig i stadig flere deler av verden I bioreaktorer (biofiltre) som brukes i RAS, dannes giftig nitritt under nitrifikasjonen (NH 4 + NO 2 NO 3 ) NO 2 - har omtrent lik affinitet som Cl -, i Cl - /HCO 3 - gjelle transportere Forklarer NO 2 - innfluks, samt hvorfor NaCl tilskudd er så effektivt i å redusere giftigheten av nitritt i RAS Nitritt-kons. kan øke raskt i RAS ved endringer i fôrbelastning, spedevann flow, resirkulert flow, ph/alkalitet, eller som en konsekvens av oppstart av bioreaktorer 4/18/212 3
4 Ammoniakk og nitritt-konsentrasjoner under oppstart av en moving-bed bioreaktor (MBBR), forskningskala (2 m 3 ) TAN eller NO 2 -N (mg N/L) TAN NO 2 -N Dager siden oppstart RAS1 MBBR i Nofima senter for resirkulering i akvakultur, startet i isolert loop (ikke spedevann før dag 87, eller fisk), og tilsatt batcher av 5 mg/l TAN,.4 mg/l NO 2 -N,.1 mg/l PO 4 -P, 5 mg/l alkalinitet, og fôr ekstrakt (Mydland et al, upublisert). 4/18/212 4
5 Nitritt og ph under produksjon i et kommersielt RAS (5 mill. smolt/år) NO 2 -N (mg/l) des.8 feb.9 apr.9 jun.9 aug.9 okt.9 des.9 feb.1 apr.1 N=77. Gjengitt etter tillatelse fra Frode Mathisen og Per-Magne Eriksen, Grieg SeaFood 4/18/212 5 * ** ** *** * *** * * *** * ** jun.1 Date aug.1 okt.1 des.1 feb.11 apr.11 jun.11 aug ph *: hendelser som kan innvirke på RAS ytelse og stabilitet, f.eks. sortering, vaksinering, endret spedevannsflow, problemer med dosering av alkalitet
6 Nitritt- og klorid-strategi gjennom oppstart av en bioreaktor I et kommersielt RAS (5 mill. smolt/år NO 2 -N Chloride Cl:NO 2 -N NO 2 -N (mg/l) jul 11.jul 18.jul 25.jul 1.aug 8.aug 15.aug 22.aug N=17. Gjengitt etter tillatelse fra Frode Mathisen og Per-Magne Eriksen, Grieg SeaFood 4/18/ aug Date 5.sep 12.sep 19.sep 26.sep 3.okt 1.okt 17.okt Chloride (mg/l) Cl: NO 2 -N ratio
7 Introduksjon, forts. I Norge sier driftsforskriften at nitritt (i FV) ikke bør >.1 mg/l, men uten referanse til vannets Cl - kons., slik det gjøres f.eks. i Canada Det anbefales å dosere Cl - til 2:1 Cl:NO 2 N (vektforhold) for tilapia og ørret (Timmons og Ebeling, 27) Nitritt-toleranse og optimal ratio har ikke vært rapportert for Atlantisk laks, bare akutt eksponering (MetHb) i fastet fisk og flux-studier Nitritt kan påvirke flere mekanismer i fisk, enn bare MetHb, og kan gi forstyrrelser i ionebalanse, endokrine og ekskretoriske prosesser Vi ønsket derfor å studere langtidseffekter av varierende Cl: NO 2 -N forholdstall under parr stadiet
8 Forsøksdesign nitritteksponering Gjort i gjennomstrømming, for å få data fra et kjent system, bør derfor gjentas i RAS 568-B3 567-D3 566-D2 Control Fire uker aklimatisering, 84 dager kontinuerlig eksponering 564-B2 563-D1 562-B1 557-A3 556-C3 554-C2 553-C1 552-A2 1.9 mg/l 4.6 mg/l.5 mg/l Fem forskjellige NO 2 -N kons, mg l E3 547-E2 546-A1 9 mg/l NaNO 2 NaCl NaCl 15 kar og 52 fisk per kar; startvekt 16.5±.6 g ind E1 NaCl NaCl 12.4±.2 C; ph = 7.3±.13; O 2 >85% Samplet og analysert: - Vannkvalitet - Ytelse og velferdsindikatorer (vekst, fôrinntak, FCR, gjellehistologi) - Biokjemiske indikatorer (nitritt, ioner, Hb, Hct i plasma, men ikke MetHb) - Genekspresjon i gjeller
9 Kloridkonsentrasjon i grunnvannsbrønner og under nitritteksponering Variabel Cl - på grunn av type sedimenter, noen med marint innslag, og variabel flow, maks observert på 18-2 mg/l Cl - Forut for forsøket anslo vi at Cl - ikke ville øke over 18 mg/l 3 25 Chloride (mg/l) /7 1/7 16/7 16/7 31/7 31/7 15/8 15/8 3/8 3/8 14/9 14/9 29/9 29/9 Dato Date Date Cl - ble derfor regulert med NaCl dosering, basert på daglige konduktivitetsmålinger, fra korrelasjon mellom mg/l Cl - og µm/s Klorid (mg/l) mg/l NO 2 -N.5 mg/l NO 2 -N 1.9 mg/l NO 2 -N 4.6 mg/l NO 2 -N 9 mg/l NO 2 -N Cl kons. i tidsrommet dag -21 ble estimert fra konduktivitetsmålinger Dager med eksponering
10 Nitritt og Cl: NO 2 -N ratio i kar-utløp (12.4±.2 C; ph = 7.3±.13) Signifikant tap av nitritt I gjennom nivå tank og forsøks-karene (snitt 15%) NO2-N konsentrasjon (mg/l) N: Nivå-tank 1,2,3: Forsøks-kar (n=36 per kar) N N Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l N N Trolig tap av nitritt p.g.a. nitrifisering og akkumulering i forsøksfisken Doseringsystemet produserte Cl:NO 2 -N ratioer på 22:1, 41:1, 98:1, 369:1 og 2x1 5 :1 i kontroll-karene Cl - :NO 2 -N ratio (vektbasis) x1 5 : 1 369:1 98:1 41:1 22:1 Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 4/18/212 1
11 Individvekt og vekstrate hos parr eksponert til nitritt Ingen behandlingsrelatert dødelighet, og kontrollgruppen vokste bra (76% av ClubN 22, 13% av ClubN 29) Individuell vekt (g ind -1 ) Kontroll.5 mg/l NO 2 -N, 369:1 1.9 mg/l NO 2 -N, 98:1 4.6 mg/l NO 2 -N, 41:1 9 mg/l NO 2 -N, 22:1 Når hele eksp. periode ble testet fant vi ingen signifikant forskjell i ind. vekt på noe sampling punkt (p=.6-.16, n=15 per test) Heller ingen sign. effekt på vekstrate (SGR) når hele forsøket testes under ett Ingen dose-respons effekter på plasma ph, K +, Na +, Cl -, Hct, Hgb, eller urea 4/18/ Spesifikk vekstrate (% BW/day) Cl:NO 2 -N ratio Dager med eksponering Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 2x1 5 : 1 369:1 98:1 41:1 22:1
12 Tidlig vs. sene responser ved kontinuerlig eksponering Under de første tre ukene, beskyttet ikke den tradisjonelt brukte klorid: nitritt ratio på 2:1, mot reduksjoner i vekstrate Signifikante effekter av behandlingene ble også observert fra dag 21 til 49 Gjennom den siste delen av eksponeringen (dag 49-84) ble det ikke funnet noen signifikante effekter på SGR 4/18/ Spesifikk vekstrate (% BW/dag) Spesfikk vekstrate (% BW/dag) Cl:NO 2 -N ratio Cl:NO 2 -N ratio SGR dag 1-21 A AB AB AB B Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 2x1 5 : 1 369:1 98:1 41:1 22:1 SGR dag Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 2x1 5 : 1 369:1 98:1 41:1 22:1
13 Fôrfaktor (FCR) gjennom parrstadiet under nitritteksponering Kunne bare måle FCR sikkert fra dag 21, på grunn av for liten pellet-størrelse (lav, ustabil recovery tidligere) En tendens til dårligere fôrutnyttelse med økt nitritteksponering I perioden dag 21-49, men ikke signifikant (p=.23), heller ikke i påfølgende perioder FCR (fôrinntak/vektøkning) Cl:NO 2 -N ratio Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 2x1 5 : 1 369:1 98:1 41:1 22:1 4/18/212 13
14 Akkumulerer nitritt i lakseparr ved 2:1 Cl:NO 2 -N ratio? Bare en ratio på 98:1 beskyttet parren mot nitrittakkumulering, sammenlignet med kontrollgruppen Fiskestørrelse og/eller kompensatoriske mekanismer ser ut til å redusere grad av akkumulering med tid (ANOVA, p<.5) Plasma NO 2 -N (mg/l) Cl:NO 2 -N ratio Kontroll, dag 21 B.5. mg/l, dag 21 2 mg/l, dag 21 5 mg/l, dag 21 1 mg/l, dag 21 Kontroll, dag 84 B.5 mg/l, dag 84 2 mg/l, dag 84 5 mg/l, dag 84 1 mg/l, dag 84 B B AB A A A A A Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 2x1 5 : 1 369:1 98:1 41:1 22:1 4/18/212 14
15 Generell gjellehistologi hos parr kronisk eksponert til nitritt Gjeller hos 12 individer per behandling ble undersøkt (,.5 and 1 mg/l) hos VI Ble gitt score avhengig av antall lesjoner i preparatet Generelt viste alle prøver et lavt antall lesjoner Ingen signifikant effekt av nitritteksponering på gjellehistologi på dag 84 Score 2 Score 1 Score (ingen detekterbare lesjoner) Gjennomsnitt-score (-4) Økende antall lesjoner Cl:NO 2 -N ratio 2x1 5 :1 Gjellehistologi Kontroll.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l Kontroll, dag mg/l, dag 84 2 mg/l, dag 84 5 mg/l, dag 84 1 mg/l, dag :1 98:1 41:1 22:1 4/18/212 15
16 Genekspresjon i gjeller under nitritteksponering, ved dag 21 NKCC1 (Na +, K +, Cl - kotransporter 1) og CFTR1 (cystic fibriosis transmembrane conductance regulator 1), er involvert i ioneeksresjon hos fisk På dag 21 er ikke NKCC1 signifikant affektert (p=.8) Derimot er CFTR1 signifikant oppregulert (p<.1) ved 1 mg/l nom. NO 2 -N konsentrasjon, og 22:1 Cl:NO 2 -N ratio Relativ genekspresjon Relativ genekspresjon Cl:NO 2 -N ratio NKCC1 ekspresjon i gjeller, relativt til kontrollgruppen.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 369:1 98:1 41:1 22:1 CFTR1 ekspresjon i gjeller, relativt til kontrollgruppen *.5. mg/l, dag 21 2 mg/l, dag 21 5 mg/l, dag 21 1 mg/l, dag mg/l, dag 21 2 mg/l, dag 21 5 mg/l, dag 21 1 mg/l, dag 21. Cl:NO 2 -N ratio.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 369:1 98:1 41:1 22:
17 Genekspresjon i gjeller under nitritteksponering, ved dag 84 CFTR1 ble signifikant oppregulert i alle grupper, bortsett fra.5 mg/l (369:1 ratio), og var en god indikator for kronisk nitritteksponering Parren oppregulerer altså kapasiteten for ioneekskresjon, selvom fisken er i ferskvann, kanskje for å motvirke akkumulering av NO 2 -? Relativ genekspresjon CFTR1 ekspresjon i gjeller, relativt til kontrollgruppen * * *.5. mg/l, dag 84 2 mg/l, dag 84 5 mg/l, dag 84 1 mg/l, dag 84 NKCC1-ekspresjon var variabel og viste ingen doserespons forhold, og virket derfor ikke å være affektert av nitritt Cl:NO 2 -N ratio.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 1 mg/l 369:1 98:1 41:1 22:
18 Konklusjoner Den vanlig brukte Cl - :NO 2 -N ratio ved saltdosering i RAS, 2:1, virker ikke å beskytte parr av Atlantisk laks tilfredsstillende mot tidlig vekstreduksjon eller nitrittakkumulering i plasma Hos fisk i 98:1 ratio-gruppen, var NO 2 -N plasmakonsentrasjonen ikke forskjellig fra kontrollfisken, på tross av at vannets nitrittkonsentrasjon var 2x tilrådninger i akvakulturdriftsforskriften Bør tilrådninger for vannkvalitet for RAS ha kobling mellom NO 2 -N og Cl - konsentrasjon, som i Canada (Environ. Canada, 21)? Resultatene antyder at en 1:1 ratio bør brukes for å beskytte parr av Atlantisk laks, i hvertfall under de første dagene hvor en har, eller frykter, økt nitritteksponering i RAS Hvis bekreftet i RAS kan resultatene vist her ha betydning for hvordan resirkuleringsanlegg for Atlantisk laks bør driftes
19 Takk for oppmerksomheten! Takk til teknikere og stab ved Nofima for god hjelp og assistanse under forsøket Takk til Frode Mathisen og Per-Magne Eriksen for tillatelse til å gjengi vannkvalitetsdata fra Grieg SeaFood RAS Finansiert av Nofima og Norges Forskningsråd via NFR-SIP /I3 «Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems»
Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerSenter for Resirkulering i Akvakultur
Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
Detaljer30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerHvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?
Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerOptimale miljøforhold for postsmolt i RAS
Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer
DetaljerSigurd Handeland. Senior forsker. Prof II
Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko
DetaljerPostsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land
Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling
DetaljerHvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?
Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerThe global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
DetaljerVeien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer
DetaljerRAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, FT) Litt historisk tilbakeblikk om bruk
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerForskning på miljøkrav og produksjonsmetoder i RAS for Atlantisk laks
Forskning på miljøkrav og produksjonsmetoder i RAS for Atlantisk laks Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Ernæring og Fôrteknologi, Sunndalsøra 11/2/2012 Fremtidens Smoltproduksjon: 2ndre konferanse
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerForskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments
Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Vasco Mota & Bendik Fyhn Terjesen Sats Marint, 15-16 Mars
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerLukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 2010: Åpning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (landbasert) CtrlAQUA SFI
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerFiskevelferd og etikk
HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske
DetaljerUtviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur
Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerUtvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
DetaljerStatus lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus
Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerStatus Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION
Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke
DetaljerHåndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),
DetaljerViktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer
Akvakultur muligheter og trusler i vann 13. Mai 2009, Pirsenteret, Trondheim Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer Av Christian Vogelsang 1 Biofilterets plass i rensesystemet 9 faktorer
DetaljerFremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur
Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer
DetaljerSmoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerVikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)
Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerGiftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks
Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks Åse Åtland 1,Torstein Kristensen 1 og Carlos Pessot 2 1: NIVA Fisk og Akvakultur 2: NIVA Chile S.A. Åtland, Kristensen og Pessot. 2012
Detaljer2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
Detaljervannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg
Vannkvalitet i et kommersielt resirkulerings anlegg for laks Anders J. Fjellheim er ph.d. fra NTNU og forsker ved NIVA. Av Anders J. Fjellheim Sammendrag Det er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerNext generation water treatment
Next generation water treatment Rec irc ula t ing Aq uac ult ure Sys tems Avd. Bergen Stamsneset 100a 5252 Søreidgrend Hovedkontor Oslo, Anolitveien 16 Postboks 3534, 1402 Ski Avd. Leknes Lekneskroken
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 31. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 722 000 tonn
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerPostsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg
Hauge Akva Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg FHF- samling verdikjede havbruk Bendik Fyhn Terjesen (seniorforsker, Nofima) og Sigurd Handeland (seniorforsker Uni Research) - På
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 24. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse
DetaljerBiologi: Laksens grunnleggende fysiologi
Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor
Detaljer1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.
1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 27. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse 696 000
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 www.fhl.no firmapost@fhl..no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametre April Endring fra Laks Biomasse 565 tonn 15 % Utsatt
DetaljerStatus per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4
DetaljerDet hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
Detaljer4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629
Detaljer15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi
15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg
DetaljerRiktig bruk av sjøvann
Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland
DetaljerStatus per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 23. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 589 000 tonn 5 % Eksportert kvantum
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 22. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 763 000
DetaljerMidtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda
Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!
DetaljerStatus per utgangen av. August. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 1 % Eksportert
DetaljerFoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)
FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i
DetaljerDesign og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk
Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;
DetaljerBIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr
BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG
DetaljerStatus per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 739 000 tonn 7
DetaljerSmoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com
Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW
DetaljerLys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
DetaljerVil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
DetaljerMembranfiltrering i akvakultur
Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement
DetaljerInnspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan
Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering
DetaljerFerskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk
Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 18. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 706
DetaljerFHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?
FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550
DetaljerFiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
DetaljerHvordan oppdretter vi laks i fremtiden?
Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Senterleder, CtrlAQUA SFI Foto: Per Eide/Sjømatrådet Hvorfor skal vi oppdrette fisk? Akvakultur har flere tusen års tradisjon
DetaljerRapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling
Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 20. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 749
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerStatus per utgangen av. April. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no April. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 598 000 tonn 9 % Eksportert
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerStatus per utgangen av. April. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 602 000 tonn 4 % Eksportert
DetaljerStatus per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 649 000 tonn -7 % Eksportert
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse
Detaljer