Riktig bruk av sjøvann
|
|
- Patrik Håland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni Foto: Bjørn Olav Rosseland
2 Riktig bruk av sjøvann i settefiskproduksjonen Status Nye utfordringer Foto: Bjørn Olav Rosseland Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
3 Resultater fra to prosjekter Prosjekt Tema Sjøvann og vintersår ( ) Problemer ved sjøvannsbruk Intensivt oppdrett, vannbehandling Effekter på vekst, smoltkvalitet, helse og velferd og mottakelighet for vintersår NORSMOLT ( ) Muligheter ved sjøvannsbruk Nordområdefokus Salinitet, temperatur og intensitet Effekter på vekst, smoltkvalitet, helse og velferd og mottakelighet for vintersår Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
4 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Helene Mikkelsen, Nofima Marin Linda A. Hansen, Nofima Marin Børge Damsgård, Nofima Marin Tor H. Evensen, Nofima Marin Unn Sørum, Norinova Torstein Kristensen, NIVA Åse Åtland, NIVA Trond Rosten, NIVA Sigurd O. Stefansson UiB Sigurd Handeland, UiB Hans-Christian Teien, UMB Bjørn-Olav Rosseland, UMB Brit Salbu, UMB Ann-Berit Olsen, VI Marine Harvest Shannon Balfry, UBC (Kanada) Charles Massabuau, UB (Frankrike) Arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd og FHF-fondet (Kontraktsnummer /S40 og /S40) Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
5 Bakgrunn: Økende sjøvannsbruk i settefiskproduksjonen Mest brukte vannbehandlingsmåte Over 50 % bruker sjøvannsinnblanding Alle kystnære smoltanlegg Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
6 Sjøvann - mest brukt i nord De fleste bruker moderat sjøvannsinnblanding (1-5 ) Høyere nivåer (6-34 ) er ikke uvanlig Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
7 Hvorfor brukes sjøvann? Sjøvann fra dype områder med stabil temperatur (6-8 ºC) gir muligheter for å øke vanntemperaturen gjennom vinteren og senke den på sommeren Øke ph, bufferkapasitet (CO 2 ) og kalsiuminnhold Øke produksjonskapasiteten, spesielt ved mangel på ferskvann Avgifting av aluminiumsholdig surt ferskvann (opp til 1 ) Sjøvannsakklimering Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
8 Sjøvann ikke problemfritt Sjøvann er ikke sterilt selv etter UV-desinfeksjon risiko for inntak av patogene organismer som vintersårbakterien Moritella viscosa 1-15 sjøvannstilsetning mobiliserer aluminium fra humus og partikler i ferskvann kan gi økt dødelighet og alvorlige skader på fisken Redusert smoltkvalitet og velferd ved for tidlig introduksjon for høyt sjøvannsinnhold Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
9 Positive effekter av SV- akklimering dårlig d dokumentert Salinitet ( ) Stadie Effekter på vekst Referanser 6, 12 Yngel Positive Saunders & Henderson (1969b) 7, 15 Parr Ingen Saunders & Henderson (1969a) 10, 20 Parr Ingen Shaw et al. (1975) 6, 13, 20 Parr Negative Handeland & Stefansson (2002) 1,6-4,5 Parr Ingen Fivelstad et al. (2004) Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
10 SV (20 )) og intensiv drift under smoltifisering Spesifikk vekstrate (% dag -1 ) Start: 88 g, 19 cm 42 d behandling 0.0 Salinitet FW FW SWF Høy Lav Høy Lav Lav O Sjøvannsinnblanding til 20 halverer veksten Lavt sp. vannforbruk (0,14 l/kg/min) reduserer veksten i FW, men ikke i SW Økt O 2 -metning endrer ikke veksten Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
11 SV (20 )) og intensiv drift Dødelighet etter smitte med Moritella viscosa Kumulativ dødelighet (%) Kontrol FW-LSWF SW-HSWF SW-LSWF SW-LSWF-HO Dager etter smitte Sjøvannsinnblanding til 20 øker mottakeligheten for vintersår Lavt sp. vannforbruk forverrer situasjonen, både i FW og SW Økt O 2 -metning bedrer overlevelsen Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
12 SV (20 )) og intensiv drift Finnestatus Antall Splitter ** - *** ** 3 2 T0 1 Lengen på splittene T0 0 Salinitet FW FW SWF Høy Lav Høy Lav Lav 135 O 2 0 FW FW Høy Lav Høy Lav Lav 135 Økt oppsplitting av halefinnen Økte problemer med finneslitasje, spesielt på rygg og brystfinnene Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
13 SV (20 )) og intensiv drift Færre slimceller og tynnere epitellag i huden Forandringer i mukuskvalitet (antibakteriell aktivitet og proteinsammensetning) Endringer i blod (gasser, ioner og hematocrit) Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
14 Grad av SV (5-14 )) under smoltifisering Spesifikk vekstrate (% dag-1) Start: 37 g, 14,4 cm 42 d behandling, 6-7 ºC 0.0 Kontroll (FW) 4,8 9,6 14,3 Tendens til økt vekst i sjøvannsgruppene, men ingen signifikant forskjell 14 like bra som 10 og Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
15 Grad av SV (5-14 ) Na +,K + ATPase aktivitet (µmol ADP mg protein -1 h -1 ) K Gruppe Tid Dag 0 Dag 21 Dag 42 Raskere utvikling av osmoreguleringsevnen i gruppa med høyest salinitet, men ingen forskjell etter 42 dagers behandling Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
16 Grad av SV (5-14 ) : Liten forskjell i dødelighet d delighet etter smitte med M. viscosa Kumulativ dødelighet (%) Kontroll (FW) SW 4.8 SW 9.6 SW Dager etter smitte Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
17 Oppsummering Saliniteter på 5, 10 og 14 i smoltifiseringsperioden kan brukes, i hvert fall der en har god råvannskvalitet: Like god vekst som i FW Like god smoltkvalitet Like god motstandsevne mot M. viscosa Saliniteter på 20 gir alvorlige helse- og velferdsmessige problemer og kan ikke anbefales Saliniteter mellom 14 og 20 er usikre Muligheter i områder med problematisk råvannskvalitet? Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
18 Optimalisering Nytt forsøk til høsten Undersøker hvilke kombinasjoner av sjøvann, temperatur og intensitet vil gi en mest mulig optimal produksjon i form av: høy overlevelse god vekst god helse lav risiko for vintersår Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
19 SV (0,5-10 )) påp parrstadiet Ingen store endringer i fysiologi Dager Aktivering av gener forbundet med smoltifisering? Kan smoltkvaliteten endres? Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
20 Vannbehandling med UV Dose-responskurve for UV-deaktivering av fiskepatogener log 10 CFU/mL Log CFU ml Uten lyseksponering UV dose (mws/cm 2 ) Med lyseksponering 8 C UV-dose, mws cm -1 Tilsvarende deaktivering av M. viscosa som andre patogener M. viscosa ikke avhengig av lys for å kunne reparere skader etter UV Ingen økning i dannelsen av frie radikaler Hilde Toften, Nofima/FHF Strategisamling juni
21 Vannbehandling med silikat Tracerforsøk: Veksten av M. viscosa styrt av Fe-tilgang Fant økt vekst av bakterien ved tilgang på Fe Ingen forskjell mellom ulike Fe-specier Utfordringer: Ikke gjennomført vekststudier med fisk Nye silikatkvaliteter ikke testet Forbedring av rutiner Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
22 Grad av SV etter smoltifisering Holde post-smolt på land Unngå utsett på lave sjøtemperaturer Produsere stor smolt Fe (µg/l) HT 35ppt LT 35ppt LT 20ppt Innput SW 01/02/06 28/02/06 27/03/06 23/04/06 Forsøk I (2006): Kommersielt anlegg Kun påvist M. viscosa i kar med fullt SV og høyt SVF/ lav tetthet Sammenheng med urene rørgater? Forsøk II (2010): Gradvis overføring til fullt SV, spesielt gunstig for smolt som sliter? Hvor lave saliniteter kan brukes før fisken desmoltifiserer? Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
23 Andre utfordringer ved sjøvann Kombinasjoner med ulike vannkvaliteter og driftsforhold Grenseverdier ved kombinasjoner av SV og CO 2 - lufting Resirkulering og styring av vannkvalitet Bruk av SV i områder med metallproblemer Risiko for vintersår ved saliniteter under 30 promille Mottakelighet for andre sykdommer Eksponering for vintersår på settefiskstadiet gunstig for senere overlevelse i sjø? Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
24 Andre utfordringer forts. Bruk av SV i de tidligste livsstadiene Kortvarig og langvarig SV-eksponering Biologiske mekanismer Verdikjedefokus: Hvilke problemer tar smolten med over i sjøfasen? Langtidseffekter på produktkvalitet? Nye retningslinjer Økonomisering med vann og energi betydning for lønnsomhet Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni
Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerFremtidens settefiskproduksjon
Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerVannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
DetaljerMembranfiltrering i akvakultur
Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerHvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?
Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerForebygging av sykdommer
Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse 19.08.2013 1 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerVannkvalitet i marint oppdrett
Vannkvalitet i marint oppdrett Bjørn Olav Rosseland Universitetet for miljø- og biovitenskap,, UMB Norsk institutt for vannforskning,, NIVA (20%) Koordinator i Akvaforsk-alliansen, miljø og teknologi bjorn.rosseland@umb.no
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerHybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerBetydning av smoltkvalitet for sårutvikling
Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
Detaljer4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
DetaljerKan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.
Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerMembranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer
TEKSET 2014, 6. februar, Trondheim Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer Astrid Buran Holan (NTNU, Inst. for Vann og miljøteknikk/nofima)
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerHåndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
DetaljerGod fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerSmoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
DetaljerThe global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
DetaljerHistorie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen
Historie Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Da jeg var ung.. 1973 1973 80 tallet: miljøkriminalitet utøves.. 80 tallet: «standardiseringens 10 år» Dagens
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse
DetaljerOptimale miljøforhold for postsmolt i RAS
Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer
DetaljerLokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)
Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt
DetaljerVil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerTeknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø
Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier
DetaljerVintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig
Vintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig Christian Karlsen, NVH, MatInf, MIP UiO, Farmasi FHF 2013 Redigert Vintersår Produksjonsyklusen egg smolt slakt salg ferskvann - marin
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerÅrsaker til pustebesvær
Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi
DetaljerBIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
DetaljerMainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
DetaljerNy kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerFiskevelferd og etikk
HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske
DetaljerScreening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
DetaljerFiskevelferd vs. lønnsomhet
Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerHelsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene
Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerGiftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks
Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks Åse Åtland 1,Torstein Kristensen 1 og Carlos Pessot 2 1: NIVA Fisk og Akvakultur 2: NIVA Chile S.A. Åtland, Kristensen og Pessot. 2012
DetaljerFrancisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun
Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:
DetaljerBiologi virus, bakterier og sånn
Biologi virus, bakterier og sånn Aquatraining 2017 Mari Viken Kjønstad Veterinær, PatoGen PatoSafe Settefisk - smittebekjempelse - kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Infeksjon
Detaljer30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien
DetaljerVannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi
Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og
DetaljerHåndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),
DetaljerResirkulering i marin akvakultur
Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk
DetaljerKvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok
DetaljerSentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006
RAPPORT LNR 5352-2007 Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006 Foto : Trond Rosten Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerVedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker
Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong.
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerDYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret
DetaljerErfaringer fra arbeid med vannkvalitet i settefisknæringen i Chile relevans
Erfaringer fra arbeid med vannkvalitet i settefisknæringen i Chile relevans for andre land i Latin Amerika? Fiskerifaglig Forum Oslo 13.14. mai 2013 Åse Åtland, NIVA Akvakultur 1 Momenter NIVA i Chile
DetaljerPotensielle fordeler og ulemper:
Til : Den det måtte angå Fra: Seniorrådgiver Torstein Kristensen Dato: 17.06.2019 NOTAT 1652 Vurdering knyttet til produksjon av laks basert på: Ytelsesspesifikasjon «Salfjord Skisseprosjekt»- vannbehandling,
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerEvaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerBakterierovervåkning på karkanten
Bakterierovervåkning på karkanten - en ny mulighet for bedre kontroll i RAS-anlegg? Paula Rojas Tirado Forsker Akvakultur Seksjon NIVA Introduksjon Fôr belasting (Feed loading) (kg fôr/m 3 ny vann) >5
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
DetaljerMedlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no
Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no Norway Scotland Chile Canada USA Vannkvalitet i bedøvelsesbadet Status bedøvelsesbad Hva ønsker vi for badet og hvorfor? Hva skjer
DetaljerUtfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB
Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring
DetaljerFerskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.
Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første
DetaljerBioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,
DetaljerFiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;
DetaljerAGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi
AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk
DetaljerHydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017
2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no
DetaljerErfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein
Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH
DetaljerBakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier
Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser
Detaljer