FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)"

Transkript

1 FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i Norge (fra overføring til sjø og opp til ca 1 kg) vært drevet i åpne merder i sjø. I den senere tid er det imidlertid diskutert å gjennomføre denne fasen av produksjonen i lukkete systemer grunnet problemer knyttet til sykdom, lakselus og rømming. I Norge er dette svinnet ca. 2 %, og en stor andel skyldes sykdomsutbrudd og lusepåslag i postsmoltfasen. Svinnet i oppdrett utgjør dermed en stor økonomisk belastning, og en måte å redusere dette på vil være å produsere postsmolt i lukkede anlegg i sjø, hvoretter fisken ved ca 1 kg overføres videre til åpent oppdrettsanlegg. Gjennom bruk av en slik strategi forventes også en større og mer robust fisk, samt økt tilvekst den første tiden etter utsett. Redusert oppholdstid i åpne nøter vil også bidra til færre generasjoner med lus på fisken. En slik omlegging av produksjonen vil derfor også være en viktig innsatsfaktor i kampen mot lakselus. I et lukket anlegg vil en i tillegg ha mulighet til å samle opp spillfôr og fekalier. En utredning som kartlegger effektene av å produsere stor settefisk ble i januar 211 sendt ut på høring av Fiskeri- og Kystdepartementet: «Høring av forslag om økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret (prøveordning)» (FKD, 211). En lignende endring beskrives i rapporten fra Arealutvalget. Dagens situasjon har medført økende interesse for testing og utvikling av lukkede oppdrettsanlegg i sjø, herunder produksjon av postsmolt opptil 1 g. En klar fordel med slike anlegg er at pumpekostnaden vil være lavere enn tilsvarende produksjon på land og at graden av kontroll vil være bedre enn i åpne system. I tillegg vil en gjennom å variere dybden på vanninntaket kunne optimalisere temperaturen i tankenheten mhp. tilvekst, fôrutnyttelse, samt redusere risiko for påslag av lakselus. Innledende beregninger tyder på at man vil kunne produsere to postsmoltgenerasjoner pr. år på en lokalitet (vår- og høstutsett), og tettere opp til maksimal tillat biomasse (MTB). Teoretiske modeller viser at en slik strategi vil øke produktiviteten per lokalitet med 2-3 % uten at produksjonstiden eller intensiteten økes.

2 I dette prosjektet vil vi derfor først og fremst undersøke mulighetene for å produsere postsmolt (1 g). Det vil også utføres flere forsøk med produksjon av matfisk laks (5 kg+) i lukkede systemer i sjø. Sentrale parametere som vil bli undersøkt er biologisk prestasjon, vekstforløp, biomasseutvikling, fôr-utnyttelse, endring i miljøbetingelser (lys forhold) og vannkvalitet samt helsetilstand. I tillegg vil vi søke å kartlegge eventuelle miljømessige fordeler knyttet til bruken av ett slikt system sammenliknet mot åpen not. Aktivitetene vil koordineres med NFR prosjektet Optimalisert postsmolt: et paradigmeskifte for norsk lakseindustri (OPP). All dokumentasjon av biologiske parametre og endringer i miljø vil gjennomføres i samarbeid med forskere tilknyttet ovenfor nevnte prosjektet. I tillegg til uttestingen i lukket anlegg vil det enkelte forsøk også innbefatte en definert kontrollgruppe i tradisjonelt åpent system (not). Den samlete FoU innsatsen vil bestå av to hovedaktiviteter (HA): HA-1; Storskala uttesting av lukket anlegg i sjø for postsmolt laks (1 gr). HA-2; Storskala uttesting av lukket anlegg i sjø for matfisk laks (55 gr) HA-1; Storskala uttesting av lukket produksjonsplattform i sjø for PostSmolt Postsmolt uttestingen vil bli gjennomført i perioden fra vår 213 til høst 217 og ta utgangspunkt i fem ulike generasjoner smolt av Atlantisk laks, henholdsvis 1+ og +. En oversikt over forventet vekst og størrelsesutvikling hos postsmolt av laks satt ut i sjø som 1+ og + postsmolt er gitt i figur 1a og 1b. Figuren forutsetter at sjøtemperaturen i det lukkede anlegget optimaliseres gjennom året ved å hente inn vann fra mellom 1 og 5 m. Disse forutsetningene vil legges til grunn for storskala forsøkene i dette prosjektet. Vekt og biomassemodellen som ligger bak figurene er utviklet ved UNI Research AS og benytter feltbaserte SGR data som igjen er koblet til forventede naturlige temperatur svingninger gjennom vår og høst. Biomasse beregningen som danner grunnlag for tetthetsanalysen har forutsatt ett oppdrettsvolum pr produksjonstank på 21 m3 for HA-1 og 26 m3 for HA- 2, en maksimal dødelighet på 5 % og en bfcr på 1.5.

3 Størrelse v/ utsett: 8 gr Størrelse v/ utsett: 1 gr Størrelse v/ utsett: 12 gr Størrelse v/ utsett: 14 gr 1 Størrelse v/ utsett: 8 gr Størrelse v/ utsett: 1 gr Størrelse v/ utsett: 12 gr Størrelse v/ utsett: 14 gr 8 8 Vekt (gr) 6 Vekt (gr) Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep Sep-13 3-Sep Sep-13 3-Sep-13 7-Oct Oct Oct Oct-13 4-Nov Nov Nov Nov-13 2-Dec-13 9-Dec Dec Dec-13 3-Dec-13 6-Jan Jan-14 2-Jan Jan-14 3-Feb-14 1-Feb Feb Feb-14 3-Mar-14 1-Mar Mar Mar Mar-14 Figur 1ab. Forventet størrelsesutvikling hos postsmolt av laks satt ut testanlegg 15 april og 16 september. Pilen viser når smolt ved utsett størrelse på ca 1 gr når en sluttstørrelse på ca 1 gr. Basert på utsett av ca 1 gr 1+ og + smolt den 15 april og 16 september viser figuren en forventet produksjonstid (opp til 1 gr) på ca 5 mnd (+/- 2 uker). Dette innebærer at vi har fristilt ca 4 uker mellom hver smoltgruppe og som kan benyttes til klargjøring/brakklegging av anlegget. Under HA-1 vil intensiteten i det enkelte forsøk økes i takt med økende erfaring. Planlagt utsett for 213 er satt til 2 fisk i de første to gruppene (1+ og +, forsøk 1a og 1b). Dette tallet planlegges økt til 4 i 214 (Forsøk 2a og 2b) og 6 i 215 (Forsøk 3a og 3b). Forventet maksimal biomasse for disse forsøksgruppene; 2, 4 og 6 smolt, er beregnet til henholdsvis 194, 388 og 582 tonn (estimert sluttstørrelse 1 gr). Som det fremkommer av figur 2a og 2b vil en økning i antall fisk innbefatte en økning i maks fisketetthet på henholdsvis ca 1, 2 og 3 kg/m3 ved høyest intensitet. Tilsvarende maksimal tetthet ved bruk av åpne nøter i sjø er ca 25 kg/m3. Det vil derfor bli vurdert å gjennomføre en ytterligere økning i intensiteten (utsett av 8 smolt, 1+ og +), forutsatt tilfredsstillende resultat fra innledende forsøk. Eventuelle beslutningen om dette vil bli tatt på bakgrunn av positive resultat og erfaringer i fisk 4 fisk 6 fisk 25 2 fisk 4 fisk 6 fisk 2 2 Tetthet (kg/m3) 15 Tetthet (kg/m3) Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep Sep-13 3-Sep-13 7-Oct Oct Oct Oct-13 4-Nov Nov Nov Nov-13 2-Dec-13 9-Dec Dec Dec-13 3-Dec-13 6-Jan Jan-14 2-Jan Jan-14 3-Feb-14 1-Feb Feb Feb-14 3-Mar-14 1-Mar-14 Figur 2ab. Forventet tetthetsutvikling i produksjonstanken (21 m3) ved utsett av tre ulike størrelsesgrupper (2, 4 og 6 ) smoltgruppe satt ut 15 april (1+) og 16 september (+).

4 I tillegg til å studere effekten av økende intensitet vil vi under HA-1 undersøke eventuelle effekter av endring i vannkvalitet mhp vekst og utvikling av helsetilstand hos postsmolt laks. Felles for de tre første forsøksseriene er at alle grupper vil bli gitt ett relativt høyt spesifikt vannforbruk (eks..75 l/kg fisk/min og 4 % oksygentilsetning, se figur 3) for å sikre god vannkvalitet gjennom hele produksjonssyklus. I forsøk 4-5 vil vi vurdere å utfordre dette vannforbruket, gjennom å redusere det spesifikke vannforbruket i kombinasjon med økende grad av oksygen tilsetning (eks l/kg fisk/min i kombinasjon med 6 til 8 % oksygentilsetning). Som det fremgår av figur 4 og 5 forventer vi at nivået av CO2 i produksjonsvannet da vil ligge under 15 mg/l samtidig som det reelle vannbehovet vil kunne reduseres fra 45 til 25 m3/min. Endelig utforming av forsøk 4 og 5 vil måtte baseres på grunnlag av resultatene fra forsøk 1 til 3 og en må derfor påregne mulige endringer i oppsettet underveis i FoU perioden. 1, Spesifikk vanngjennomstrømning (L/kg fisk/min),9,8,7,6,5,4,3 4 % oksygen 6 % oksygen 8 % oksygen 1 % oksygen,2 22-Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep-13 Figur 3. Forventet spesifikk vanngjennomstrømning (l/kg fisk/min) i produksjonstanken (21 m3) ved produksjon av 6 smolt fra 1 til 1 gram. Utsett tidspunkt : 15 april (1+).

5 % oksygen 6 % oksygen 8 % oksygen 1 % oksygen Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep-13 CO2 nivå (mg/l) Figur 3. Forventet CO2 nivå i produksjonsvannet (mg/l) ved produksjon av 6 smolt fra 1 til 1 gram. Utsett tidspunkt : 15 april (1+) % oksygen 6 % oksygen 8 % oksygen 1 % oksygen Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep-13 Forventet vannbehov (m3/min) Figur 3. Forventet vannbehov (m3/min) ved produksjon av 6 smolt fra 1 til 1 gram. Utsett tidspunkt: 15 april (1+). Gjennomføring, prøveinnhenting og analyser All smolt som inngår i forsøkene vil bli produsert av MHN avd Kvingo etter en standardisert protokoll utviklet på anlegget. Hvert forsøk (smoltutsett) vil således være basert på settefisk med samme genetiske og produksjonsmessig opphav (forventet utsettingsstørrelse ca 1 g). Vår-fisken vil produseres under naturlige lysforhold mens, høst-fisken vil lysstyres (initiert smoltifisering med bruk av LD12:12) for å oppnå ønsket smoltstørrelse og kvalitet ihht planlagte utsettingsplan. Estimert utsettingstidspunkt for 1+ gruppene er medio april og tilsvarende dato for + gruppene medio september (se Fig 1a og 1b, gjelder alle forsøk).

6 Felles for alle forsøkene er at vi under produksjonen i ferskvann vil gjennomføre en systematisk dokumentasjon av standard miljø parametre i tillegg til vekst, overlevelse og helsetilstand. Ved fullt utviklede smoltegenskaper vil fiskegruppen bli overført fra settefiskanlegg til lukket anlegg (Skånevikfjorden) ved bruk av tradisjonell brønnbåt. Fiskegruppen vil bli tellet og størrelsesbereknet ved overføring fra båt til anlegg (VAKI). Parallelt med denne overføringen vil en tilsvarende gruppe fisk bli satt ut i en tradisjonell åpen merd i samme fjordsystem (kontroll). I de tilfeller hvor soneforskriften forbyr oppdrett av fisk i samme fjordsystem vil vi etablere en referansegruppe utenfor gitte brakkleggingssone. Bakgrunnen for å benytte to grupper fisk er ønsket om å ha en naturlig kontroll som fisken i det lukkede anlegget kan testes opp mot. Prøver i ferskvann I forkant av hvert utsett vil en subpopulasjon fisk (n=2 individ pr gruppe) bli bedøvet, og lengde og vekt kontrollert. Denne fisken vil danne grunnlaget for videre studier av vekstmønster i sjø. I tillegg vil fiskegruppen bli undersøkt mhp generell smolt kvalitet og helsestatus. Denne undersøkelsen gjennomføres ca 2 uker før overføring og vil innbefatte en analyse av størrelsesfordeling, kondisjon og smoltindeks. Smoltkvalitet vil beskrives som endring i gjelle NKA aktivitet og sjøvannstoleranse. I utvalgte grupper vil vi overvåke endring i genuttrykk for ionetransporterne NKA 1a, 1b, i kloridceller i gjellene. Det vil vurderes å benytte markører som er viktige for endringer i vannkvalitet herunder ammoniakktransportere som Rhcg1/2. Gjelle- og vannprøver vil benyttes til å dokumentere nivåer av Al og andre relevante metaller. Fra de samme fiskene vil blodplasma analyseres for stressparametre som glukose, plasma ionenivå (Na+, K+) samt Hb, Hct, ph, PaO2, PaCO2 og HCO3. Prøver i sjøvann Etter overføring til sjø vil hver fiskegruppe, lukket merd og åpen not, bli fulgt opp med tre prøveuttak; etter 1, 3 og 6 måneder. I forbindelse med disse prøveuttakene vil følgende undersøkelser gjennomføres; Fiskens bevegelsesmønster vil bli undersøkt ved bruk av undervannskamera. Vi vil her studere svømmeaktivitet hos enkeltindivider samt gruppefordeling horisontalt og vertikalt.

7 Gjelleprøver fra utvalgte fisk vil analyseres for endringer i gjelle NKA aktivitet. Blodplasma vil analyseres som beskrevet under avsnitt for ferskvann. Individuell vekst og spredning i vekstmønster vil bli undersøkt gjennom en statistisk analyse av individuelt registrert fisk. Andre parameter som kondisjonsfaktor og fôrutnyttelse vil bli beregnet på bakgrunn av registreringer av lengde, vekt og fôrinntak. Dødelighet vil bli registrert daglig. Helseparametere som finneslitasje, sårutvikling, gjellelokkforkortelse, produksjonslidelser og luseangrep vil bli rutinemessig undersøkt. I tillegg vil en vurdere å screene materialet for utvalgte sykdomsagens herunder; SAV og PGI. Fôrinntak vil beregnes gjennom en kontinuerlig registrering av tilført fôrmengde og beregnet mengde fôrspill. Sentrale vannkvalitets-parametre som O 2, temperatur og salinitet samt nivå av aluminium hvis det er innslag av brakkvann på lokaliteten vil bli undersøkt. Ved forsøksavslutning, ca 1 gr, vil utvalgte fisk bli obdusert mhp å avdekke organskader, endring i hjerte størrelse og hjerte form. Ved mistanke om skjelett misdannelser vil de samme fiskene bli undersøkt ved bruk av røntgen. Alle biologiske resultat vil bli sammenholdt med miljødata for å kartlegge eventuelle begrensende fysiske parametre på produksjonsenheten. I tillegg til den biologiske prøvetakningen vil vi utarbeide en BMP-produksjonsprotokoll for hvert utsett. Denne BMP protokollen vil baseres på matematiske modeller og inneholde beregning av forventet tilvekst, overlevelse, fôrforbruk, biomasse og tetthetsutvikling, vannog O2-behov ved ulike utsettingstidspunkt og vanninntaksdyp. Oppnådde biologiske resultat fra storskalatesten vil bli evaluert mot forventet prestasjon iht. teoretisk BMP-forventning. Forsøksprotokoller og endelig oppsett for det enkelte forsøk vil kontinuerlig være gjenstand for oppdatering og modifikasjon basert på ny kunnskap som genereres i prosjektet. HA-2. Storskala uttesting av lukket produksjonsplattform i sjø for PostSmolt Basert på positive erfaringer fra Ha-1 forsøk 1a til 2a vil vi, ca 6 mnd etter avsluttet forsøk, etablere tilsvarende grupper fisk (HA-2, Forsøk 1: 2 fisk og HA-2, Forsøk 2: 4, start størrelse 1 gr, vårsmolt 1+) og hvor hensikten vil være å ta fiskene frem til 5.5 kg. Gitt en estimert sluttvekt på ca 5.5 kg er estimert maksimal biomasse for 2 og 4 smolt beregnet til henholdsvis 174 og 214 tonn. HA-2, forsøk 2 forutsetter derfor en total MTB på 2.23 tonn (FoU konsesjon). Begge forsøkene i HA-2 vil bli gjennomført i

8 nyetablert lukket oppdrettsplattform etter samme modell som tidligere beskrevet (NFR søknad) og vil også innbefatte bruk av en referansegruppe fra åpent anlegg. HA-2 forsøk 1 vil etableres våren 214 mens HA-2 forsøk 2 planlegges etablert våren 216. Begge forsøkene vil benytte 1 + smolt. I HA-2 vil vi forsøke å kombinere tidligere resultat og erfaringer fra lukkede anlegg med tilsvarende praktisk erfaring fra åpne nøter. Forsøket vil i størst mulig grad bli gjennomført ihht gjeldende driftsprosedyrer for MH. All forsøksfisk vil bli produsert som beskrevet under HA-1. En oversikt over forventet størrelses og biomasseutvikling samt produksjonstid er gitt i figur 6 og 7ab. Forventet settefisk størrelse er satt til 1 gr. 6 5 Størrelse ved utsett: 1 gr Størrelse ved utsett: 12 gr Størrelse ved utsett: 14 gr 4 Vekt (gr) Jun-13 3-Sep Oct Oct Nov Nov-13 9-Dec Dec-13 6-Jan-14 2-Jan-14 3-Feb Feb-14 3-Mar Mar Mar Apr Apr May May-14 9-Jun Jun-14 7-Jul Jul-14 4-Aug Aug-14 1-Sep-14 Figur 6. Forventet vekt økning og produksjonstid i tre ulike størrelsesgrupper 1+ smolt satt ut testanlegg 15 april. Gjennomføring, prøveinnhenting og analyser Prøver i ferskvann og sjøvann Utvikling av smoltkvalitet og helsetilstand fra ferskvann vil bli undersøkt som beskrevet under HA-1. Etter overføring til sjø vil hver fiskegruppe, lukket og åpent anlegg, bli fulgt opp med fire prøveuttak; etter 1, 6, 12 og 16 måneder (utslakting). I forbindelse med disse prøveuttakene vil følgende undersøkelser gjennomføres; individuell lengde og vekt, kondisjon samt utvalgte helseparametere som finneslitasje, sårutvikling, gjellelokkforkortelse og luseangrep Som beskrevet under HA-1 vil individuell vekst og spredning i vekstmønster innen de ulike gruppene bli undersøkt gjennom en statistisk analyse av enkeltindivider. Andre parameter som kondisjonsfaktor og fôrutnyttelse vil bli beregnet på bakgrunn av registreringer av

9 lengde, vekt og totalt fôrforbruk. I tillegg til biologiske prøvetakning vil vi utarbeide en BMPproduksjonsprotokoll etter samme modell som for HA-1. Dødelighet vil bli registrert daglig samtidig som vi vil dokumentere endringer i vannkvalitets-parametre som O 2, temperatur, siktedyp og salinitet. Ved utslakting vil utvalgte fisk bli obdusert mhp å avdekke individuell lengde og vekt, organskader herunder endring i hjerte størrelse og hjerte form samt grad av pigmentering i muskel. Ved mistanke om skjelett misdannelser vil de samme fiskene bli undersøkt ved bruk av røntgen. Videre vil vi innhente ett data antall fisk i ulike størrelsesgrupper, svinn, vekt og kvalitetsfordeling (produksjon, ordinær og superior). Alle biologiske resultat vil bli sammenholdt med miljødata fra produksjonsenheten for å kartlegge eventuelle begrensende fysiske parametre Størrelse ved utsett: 1 gr Størrelse ved utsett: 12 gr Størrelse ved utsett: 14 gr 3 2 smolt 4 smolt 6 smolt 8 25 Biomasse (tonn) 6 Biomasse (tonn) Jun-13 3-Sep Oct Oct Nov Nov-13 9-Dec Dec-13 6-Jan-14 2-Jan-14 3-Feb Feb-14 3-Mar Mar Mar Apr Apr May May-14 9-Jun Jun-14 7-Jul Jul-14 4-Aug Aug-14 1-Sep-14 1-Jun-13 3-Sep Oct Oct Nov Nov-13 9-Dec Dec-13 6-Jan-14 2-Jan-14 3-Feb Feb-14 3-Mar Mar Mar Apr Apr May May-14 9-Jun Jun-14 7-Jul Jul-14 4-Aug Aug-14 1-Sep-14 Figur 7ab. Forventet biomasseutvikling ved utsett av tre ulike størrelsesgrupper 1+ smolt (A, 2 individ) og ved tre ulike antallsgrupper (smoltstørrelse 1 gr) satt ut testanlegg ca 15 april. Formidling All formidling av resultat fra prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med styringsgruppen i OPP. Etter hvert som resultatene fra forsøket foreligger, og er diskutert i gruppen, vil det bli utarbeidet fakta-ark og en prosjektrapport som skal være lett tilgjengelig for bruker. Prosjektrapporten skal, så langt resultatene tilsier, forsøke å gi klare anbefalinger om grenseverdier for vannforbruk og fisketetthet i lukkede produksjonssystem for postsmolt i sjø. Populærvitenskapelig resultat vil bli presentert i Norsk Fiskeoppdrett og i form av foredrag på møter og seminarer både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektets referansegruppe vil ha en viktig rolle for å kvalitetssikre brukervennlighet og relevans på den informasjonen som går ut

10 til næringen. Det er også et viktig mål at resultatene skal publisert vitenskapelig i internasjonale tidsskrift med referee ordning. Organisering Prosjekteier og - leder vil være Marine Harvest v/ørjan Tveiten i tett samarbeid med forskningspartnerne skissert i vedlagte NFR søknad. Det vitenskapelige arbeidet tilknyttet storskalauttestingen vil ledes av UNI Research i samarbeid med Institutt for biologi (BIO), UIB. Det vil bli foreslått opprettet en styringsgruppe for prosjektet, bestående av industrirepresentanter. Det foreslås at styringsgruppen inkluderer alle industripartnere i OPP (MH, SKS og Grieg SeaFood) i tillegg til LV, for å sikre kontinuitet med aktiviteter i OPP og slik at resultater fra storskalaforsøk blir raskt kommunisert på tvers av prosjektene. Styringsgruppen bør inkludere også andre industriaktører med interesse for postsmoltproduksjon i lukkede anlegg. Det etableres videre en prosjektgruppe, som rapporterer til styringsgruppen. Prosjektgruppen vil bestå av representanter fra de utførende FoU-institusjoner. Prosjektgruppen er beskrevet under og vi mener denne vil gi en solid og erfaren kompetanseplattform som støtter opp om planlagte aktiviteter, herunder forsøksmobilisering, gjennomføring, analyser og formidling og publisering av resultater. OPP er i ferd med å ansette en nærings-phd som også vil inngå i prosjektgruppen, og bli tilknyttet MH og Universitetet i Bergen (søknadsfrist 25 juni 212). I tillegg til denne ressurs personen vil MH ansette en driftsansvarlig og to driftsteknikere som til daglig vil være tilknyttet beskrevne FoU aktiviteter. Etikk og miljøkonsekvenser Prosjektet vil ikke innebære noen negative konsekvenser for miljøet, tvert i mot. En sentral utfordring i norsk havbruksnæring er å redusere spredningen av lakselus til miljøet, spesielt utvandrende smolt. I dette prosjektet vil vi forsøke å utvikle en lukket produksjonsplattform for intensiv produksjon av laks og som forventes å bidra til å redusere risikoen for lusesmitte. Slik teknologi vil komme både havbruksnæringen og villaksforvaltningen til nytte, og vil trolig bidra til å redusere dødeligheten og svinn hos både vill og utsatt smolt. Ingen av de planlagte forsøk eller analyser påvirker det ytre miljø.

11 Tidsplan og forsøksoversikt En estimert tidsplan for perioden 212 til 217 er gitt i tabell 1 og 2. Tabell 1. Tidsplan for perioden 212 til 214. Oppgave Oppstartsmøte x Test av tank x x x HA-1, forsøk 1a x x x HA-1, forsøk 1b x x x HA-1, forsøk 2a x x x HA-1, forsøk 2b x x HA-2, Forsøk 1 x x x x Rapportering/møter x x x x x x x x Tabell 2. Tidsplan for perioden 215 til 217. Oppgave HA-1, forsøk 3a x x x HA-1, forsøk 3b x x x HA-1, forsøk 4a x x x HA-1, forsøk 4b x x x HA-1, forsøk 5a x x x HA-1, forsøk 5b x x x HA-2, Forsøk 1 x x x x HA-2, Forsøk 2 x x x x x x x x Rapportering x x x x x x x En generell oversikt over planlagte forsøk, herunder antall fisk pr forsøk, utsett størrelse, tidspunkt for utsett, tidspunkt for forventet uttak, forventet snittvekt ved avslutning og forventet total biomasse i enheten er gitt i tabell 3

12 Tabell 3. Førsøksoversikt perioden 213 til 217. Forsøk Antall Tidspunkt inn Tidspunkt ut Snittvekt inn (gr) Snittvekt Ut (gr) Biomasse (Tonn) HA-1, forsøk 1a 2 Vår 213 Høst HA-1, forsøk 1b 2 Høst 213 Vår HA-1, forsøk 2a 4 Vår 214 Høst HA-1, forsøk 2b 4 Høst 214 Vår HA-1, forsøk 3a 6 Vår 215 Høst HA-1, forsøk 3b 6 Høst 215 Vår HA-1, Forsøk 4a 6 Vår 216 Høst HA-1, Forsøk 4b 6 Høst 216 Vår HA-1, Forsøk 5a 6 Vår 217 Høst HA-1, Forsøk 5b 6 Høst 217 Høst HA-2, forsøk 1 2 Vår 214 Høst HA-2, forsøk 2 4 Vår 216 Høst

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

MARINE HARVEST NORWAY AS 959352887 - TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK

MARINE HARVEST NORWAY AS 959352887 - TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Marine Harvest Norway AS Saksbehandler: Anita Sagstad Sandviksboder 78 A Telefon: 48290259 Seksjon: Utredningsseksjonen 5035 BERGEN Vår referanse: 12/5512 Deres referanse:

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms. Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms Rubbestad havbruksområde Aktørene Brødrene Karlsen Holding, ved Flakstadvåg laks og Akvafarm 6 matfiskkonsesjoner, 2 smoltanlegg, slakteri og foredling Sør-Tromsgruppen,

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Lys, miljø og kjønnsmodning

Lys, miljø og kjønnsmodning Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,

Detaljer

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Ingrid Lundamo Hardangerfjordseminaret, Nordheimsund 21.11.14 Marine Harvest Group i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største produsent

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første

Detaljer

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG Tekna, faglig gruppe i Tekna Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: 04/36114 Bergen, 1. desember 2004 HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (FHF) viser

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,

Detaljer

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juli 30. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER Knut Senstad, Bjørnar Bolstad Inventura AS - TEKMAR 5. desember 2017 Agenda 1. Kort om Inventura AS 2. Observasjoner fra

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR HiddenFjord farming Settefiskanlegg Sjø anlegg Slakteri VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI VALG AV STRATEGI ØKT PRODUKSJON - REDUSERT RISIKO VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 www.fhl.no firmapost@fhl..no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametre April Endring fra Laks Biomasse 565 tonn 15 % Utsatt

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Henrik Rye Jakobsen Sunndalsøra, 25-26 oktober 2016 Dette foredraget er avgrenset til oppdrett av artene laks, ørret og regnbueørret Del

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Fremtidens settefiskproduksjon

Fremtidens settefiskproduksjon Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD) Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2016 ble en lokalitet driftet grønn

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 23. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 673

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 621 000 tonn

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA Vedlegg 1 Sted: Tromsø Dato. 30.11.2015 Deres ref. Vår ref: Ole-Hermann Strømmesen Saksbeh Direktetlf 77 60 93 00 / 918 06 420 E-post ohs lero aurora.no LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli.

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli. 4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juli 24. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 605 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN Svanøy Havbruk AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: 6914 SVANØYBUKT Vår referanse: 14/13879 Att: vaagen@svanoyhavbruk.no Utredningsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 26.06.2015

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt John Mosbye, Odd Ivar Lekang, Olav Fjeld Kraugerud, Tore Krogstad FOSFOR (P) - UTFORDRING Er en begrenset ressurs, og er i lett tilgjengelig

Detaljer

Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Juni 30. juli Status per utgangen av Juni Nøkkelparametere Juni Endring fra Laks Biomasse 558 000 tonn 3 % Eksportert

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 AGD Rapport fra arbeidsmøtet 2013 7.2.2013 Tittel: AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 Geografisk plassering: Dato Rogaland fylke 26. feb. 2013 Rapport nr. Sider: 1/2013 Sider 15 Emnegrupper: Distribusjon:

Detaljer

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Juli 19. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 599 000 tonn 3 % Eksportert

Detaljer