Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg
|
|
- Helena Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hauge Akva Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg FHF- samling verdikjede havbruk Bendik Fyhn Terjesen (seniorforsker, Nofima) og Sigurd Handeland (seniorforsker Uni Research) - På vegne av NFR-OPP og Postsmolt konsortiene
2 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon har stor variasjon, men snitt på samme nivå nå, ~ 20%, som 12 år siden (Arealutvalget ) Tapet, mistet fisk og tapt tilvekst, kan skje tidlig etter utsett av liten smolt i sjøen (<100 g/ind) (f.eks Oehme et al., 2010) Fôrinntak hos 1+ laks (SFR, % kroppsvekt dag -1 ) satt i sjø sent i mai Oehme, M., Grammes, F., Takle, H., Zambonino-Infante, J.-L., Refstie, S., Thomassen, M.S., Rørvik, K.-A., Terjesen, B.F., Dietary supplementation of glutamate and arginine to Atlantic salmon (Salmo salar L.) increases growth during the first autumn in sea. Aquaculture. 310, /23/2013 2
3 Bakgrunn forts. En av mulige løsninger er å redusere tiden i tradisjonelle nøter i sjø FKD åpnet nylig for økning fra 250 g/ind til 1 kg/ind settefisk, prøveperiode Hypoteser: en større settefisk kan redusere problemer med lus, redusere tap av fisk, og gi raskere vekst redusere produksjonstid, spesielt ved lav vintertemperatur Redusere produksjonsrisiko En slik produksjonsplattform kan vi også kalle «Kombinasjonslinjer» 10/23/2013 3
4 Kombinasjonslinjer, til 1 kg i lukkede anlegg Lukket anlegg på land Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i lukket anlegg på land Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg Semi-lukket anlegg i sjø Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i semi-lukket anlegg i sjø Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg
5 Hovedmål i prosjektet Optimalisert postsmolt-produksjon (NFR-OPP) «Utvikle grunnleggende og anvendt kunnskap om hvorvidt tiden i åpne nøter i sjø for laks kan reduseres, ved å øke tiden på land eller i semi-lukkede anlegg i sjø, og kartlegge konsekvensene for fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonskostnad»
6 Problemstillinger i OPP Problem: «har så langt ikke sett noen (semi-lukket/lukket) systemer som er kostnadseffektive nok for produksjon av postsmolt opp mot 1 kg, verken på land eller i sjø.» (Cato Lyngøy, tidligere konsernleder teknologi og miljø, Marine Harvest, styreleder i OPP, IntraFish, 29/10/12) Under testing i OPP: Landbasert produksjon av 1 kg postsmolt i RAS, resirkulering Tegning: Agrimarine Nofima Centre for Recirculation in Aquaculture, Sunndalsøra, Norway Snart under testing i OPP, semi-lukkede anlegg i sjø til 1 kg ( m 3 vol, 450 m 3 /min flow) Problem: Utilstrekkelig kunnskap om biologiske krav hos postsmolt av Atlantisk laks i semi-lukkede anlegg, for optimal ytelse, velferd og helse Foto: Aquafarm Equipment 10/23/2013 6
7 OPP «Optimalisert postsmoltproduksjon» Industriforum semi-lukkede anlegg (under etablering) Koordinator IFU Aquafarm-Marine Harvest (Innovasjon Norge) NFR-OPP Styringsgruppe Marine Harvest (prosjekteier), Grieg SeaFood, Smøla Klekkeri og Settefisk, Nofima, UNI Research, Universitet i Bergen, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Høyskolen i Bergen, NIVA NFR-OPP assosierte medlemmer Lerøy SeaFood Group, Lingalaks, Erko Settefisk, Hauge Aqua NFR-OPP Teknisk prosjektleder: Nofima NFR-OPP 3 RAS salinitet NFR-OPP 4 RAS utsettstidspunkt NFR-OPP WP1: «Kunnskapsoppbygging» NFR-OPP 1 Tetthet & vannbehov NFR-OPP 2 CO 2 toleranse FHF-Postsmolt styringsgruppe Ørjan Tveiten (MH), Frode Mathisen (GSF), Svein Martinsen (SKS), Harald Sveier (LSG), Erlend Haugarvoll (LL), Merete Bjørgan Schrøder (FHF, observatør), Kjell Maroni (FHF, observatør) Postsmolt A: «Tetthet & vannbehov» (UNI Research) Postsmolt D: «CO 2 toleranse» (Høyskolen i Bergen) IFU fase I: «Bygging prototype lukket merd» IFU fase 2: «Uttesting prototype lukket merd» NFR-OPP WP2: «Feltforsøk Marine Harvest» Semi-lukket i sjø Forsøk 5a NFR-OPP WP3: «Feltforsøk Smøla KS» Semi-lukket i sjø Forsøk 5b NFR-OPP WP4: «Feltforsøk Grieg SeaFood» Resirkulering Forsøk 6 Postsmolt E: «Helse og sykdom i semi-lukkede anlegg» (Veterinærinstituttet) Nærings-PhD Sara Calabrese (MH/UiB, PhD student) NFR-OPP WP5: «Markører ytelse, helse, velferd» Analyser Forsøk 1-6
8 Effekter av salinitet og vannhastighet under produksjon av postsmolt i RAS, resirkuleringsanlegg (OPP3) B.F. Terjesen 1*, T. Ytrestøyl 1, J. Kolarevic 1, S. Calabrese 2,3, B.O. Rosseland 4, H-C. Teien 4, Å. Åtland 5, T.O. Nilsen 2, S. Stefansson 2, S.O. Handeland 6, H. Takle 1 1 Nofima, 2 Univ. of Bergen, 3 Marine Harvest Norway, 4 Norw. Univ. of Life Sciences; 5 NIVA; 6 UNI Research
9 Konsekvenser av valg av salinitet under planlegging og drift av RAS Sjøvanns-RAS kan ha høyere driftskostnader enn fersk/- brakkvanns-ras, fordi: CO 2 fjerningseffektivitet er lavere i sjø- enn ferskvann (f. eks. Moran, 2010) Ammoniakk-fjerning er lavere i sjø- enn i ferskvann (f. eks. Chen et al, 2006) Resulterer i behov for å pumpe mer vann og/eller større anlegg for samme produksjon Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), Sunndalsøra Eller kan postsmolt holdes ved lav salinitet i RAS og likevel takle overgang til fullstyrke sjø? 10/23/2013 9
10 Forsøksdesign: Optimal salinitet og vannhastighet i produksjon av postsmolt i RAS Hva er optimal salinitet for fisken, for overlevelse, helse, ioneregulering og kjønnsmodning, opptil 1 kg? Kan redusert saltholdighet gi mer energi tilgjengelig for vekst? Kan trening av fisken gjennom vannhastighet påvirke disse? 2 + Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g 2 - Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g Parr i FW Nofima NCRA 12: L 2 + Trening FT - Trening 32 -RAS 250g 32 -RAS 32 -RAS 250g 32 -RAS 450g 450g 2 + Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 2 - Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 70g 250g 450g 800g
11 RAS-oppsett gjennom forsøket RAS 2 5 Ozone side-stream Pump Pump sump w/overflow 6 9 Belt filter w/sludge discharge 4 Ozone injection w/degas separator Make-up 11 water with flowmeter Pump sump w/overflow 11 8 Degasser 9 10 Moving bed bioreactor 7 Central water treatment room 12 Oxygenation 2 1 Swirl separator w/sludge discharge Fish tank 3 Sidewall drain Fish tank Fish tank Experimental hall 1/2/3 RAS1/2 Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), Sunndalsøra
12 Body lengths/sec % of total tank depth Svømmehastighet (BL/s) til ~250 g okt.12 Mean ± range (n=2 tanks per treatment) 15.okt.12 32ppt minus exercise 12ppt minus exercise 22ppt minus exercise 32ppt plus exercise 12ppt plus exercise 22ppt plus exercise Flow 85 l/min Flow 85 l/min 29.okt nov.12 Flow 132 l/min Flow 132 l/min 26.nov.12 Date Exp. day 10.des des jan Direction of the water flow Velocity measurement locations Tank inlet % of total tank width Top view 9% 35% 63% Lateral tank view
13 Forhold i RAS gjennom forsøket RAS Temp C ph CO 2 mg/l Alkalinity CaCO 3 mg/l % Reused flow % Water exchange /day Feedload, % of capacity Feedload/ water exh (kg/m 3 /day) ± ± ±1.5 72± ±0.8 25±7 11.0± ± ± ± ± ± ±0.7 24±6 10.6± ± ± ± ± ± ±0.4 25±2 9.1± ±0.20 Mean ± SD (n=4 tanks per grouping). Water quality measured in tank outlet
14 OPP3: Vannkvalitet frem til 250 g/ind. uttak TAN eller nitritt-n (mg L -1 ) Nitritt-N TAN TAN eller nitritt-n (mg L -1 ) Nitritt-N TAN Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), Sunndalsøra TAN eller nitritt-n (mg L -1 ) Nitritt-N TAN nov.12 1.des.12 Dato 1.jan.13 1.feb Dager siden forsøksstart
15 Effekter av salinitet i RAS på fjerningseffektiviteter CO 2 removal efficiency (%) TAN removal efficiency (%) TAN removal over MBBR vs 32 ppt p= MBBR inlet TAN water conc. (mg/l) CO 2 removal MBBR and degasser combined CO 2 inlet concentration (mg/l) 12 vs 32 ppt p=0.057
16 Postsmolt ved ~250 g, produsert ved 12 i resirkuleringsanlegg Body weight (g ind -1 ) Ind. weight at ~250 g/ind Exercise No exercise Factor salinity: p<0.01 Factor exercise: p<0.05 Thermal growth coefficient TGC to~250 g/ind 2.6 Factor salinity: Exercise p<0.001 No exercise Faktor exercise p< Salinity*exercis p<0.05 Salinity (ppt) Salinity (ppt)
17 Postsmolt ved ~800 g, produsert ved 12 i resirkuleringsanlegg Body weight (g ind -1 ) Body weight at end of exp. Factor salinity: p<0.01 Factor exercise: p<0.01 Exercise No exercise Thermal growth coefficient TGC entire experiment Factor salinity: p<0.01 Factor exercise: p<0.01 Exercise No exercise Salinity (ppt) Salinity (ppt)
18 g feed/day Hvorfor er veksthastigheten høyere ved lav salinitet og med trening? Individual feed intake period 1 (BW g) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 32 ppt 22 ppt 12 ppt Effect of salinity: p feeding days Cumulative feed intake g per tank period sampling 250 g sampling 450 g 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Effect of exercise: p 0.05 training no training feeding days sampling 250 g sampling 450 g feeding days feeding days
19 Hvorfor er veksthastigheten høyere ved lav salinitet og med trening?? FCR (feed/gain) FCR entire exp Salinity (ppt) Exercise No exercise p=0.071 FCR (feed/gain) FCR period g Exercise No exercise Factor salinity: p<0.005 Factor excercise: NS Salinity (ppt)
20 Organindekser ved 250 og 800 g Cardiosomatic index (% BW -1 ) Gonadosomatic index (% BW -1 ) Heart index 250 g/ind Salinity Male gonad size 250 g/ind Salinity Exercise No exercise Exersise No excersise Factor salinity: p<0.001 Factor exercise: p<0.001 Factor salinity: NS Factor exercise: NS Gonadosomatic index (% BW -1 ) Heart index 800 g/ind Male gonad size 800 g/ind Salinity Exersise No excersise Factor salini NS Factor exerc NS
21 Overlevelse, når fisken ble holdt på 12, 22, eller 32, gjennom hele produksjonen Sensitiv periode % Kummulativ overlevelse Snitt overlevelse i trad. nøter 12 + trening 22 + trening 32 + trening 12 - trening 22 - trening 32 - trening A A B 12 salt, 99% 22 salt, 97% 32 salt, 71% Factor salinity: p<0.001 Factor exercise: NS Fiskestørrelse (g)
22 % overlevelse % overlevelse % overlevelse % overlevelse % overlevelse Overlevelse når overføring fra 0 (start) el. 12/22/32 til 32 på ulike fiskestørrelser Overføring ved 70 g (start) Training No training g 250g 450g 800g 81 0 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til Overføring ved 250 g no training training ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til Ved forsøksslutt ~800 g 0 Overføring ved 450 g no training training ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til Endring til 32 direkte i eksisterende 12 kar Resten slått sammen, overført til 12 nye kar ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til Alle grupper samlet
23 Overlevelse gjennom perioden (%) Oppsummering overlevelse, når fisken overføres til 32 ved ulike størrelser Alle behandlinger samlet ,6 95,7 94,0 53, ~900 Fiskestørrelse (g) 70g 250g 450g 800g
24 Sjøvannstoleranse (32-34, 72 t) når overført ved ulike størrelser mg/l Plasma klorid 250 g no training 450 g training ~800 g ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Ingen signifikante effekter av behandling (tidligere saltholdighet eller trening)
25 Skinnhelse og velferd Increasing mucous Viktig vev for patogen og parasitt-kontroll Increasing salinity Increasing salinity Increasing salinity Signifikant mindre slim og slimceller, ved høyere salinitet og fiskestørrelse Trening hadde sign. negativ effekt på vevsskade ved 22 og 32, men ikke ved12, på slutten av forsøket Sign. oppregulering av de stress-relaterte genene HSP70 og inos i skinn ved 32,22 versus 12 Eksterne velferds-markører: liten forskjell i finneslitasje Tidligere utslag av katarakt hos fisk i 32, versus 12 og 22 Increasing size Takle et al., unpubl.
26 Industriell-skala uttesting i OPP Uttesting av kombinasjonslinje, lukket landbasert (OPP6) Ble startet i juli ved Grieg SeaFood sitt landbaserte anlegg for postsmolt i Lebesby, Finnmark, 12 og 22, ut i sjø i november Foto: Nofima Foto: Nofima Foto: Nofima Uttesting av kombinasjonslinje, semi-lukket i sjø (OPP5) Oppstart i tank på m 3, utsett sent oktober ved Marine Harvest sin lokalitet i Etne Kommune, Hordaland Foto: Aquafarm Equipment
27 Konklusjoner Også laks har godt av mindre salt og mer trening! Lukkede anlegg gir mulighet til styrt endring av miljøet, i motsetning til i not I landbasert kombinasjonslinje gav lav saltholdighet økt vekst, høyere fôrinntak, tendens til bedre FCR, bedre skinnhelse, og mer effektiv vannbehandling Men, det var først ved kombinasjon med trening at effekten ble maksimert Beste gruppe, 12 med trening, hadde 99% overlevelse - viser at det er potensial for lavt svinn i produksjonen I størrelsesområdet g var fisken sensitiv til håndtering og 32 Slike funn kan bidra til å senke produksjonskostnad i lukkede anlegg Mer forskning er nødvendig Funn i pilotskala må alltid verifiseres i industriell skala Vi satte ikke fisken videre i not, det vil bli gjort i OPP6 og OPP4 i 2014 Fremtidig forskning må jobbe videre med utfordringer m.h.p. optimal vannkvalitet, fiskevelferd, helse, skinn, sensorer med mer, i lukkede og semi-lukkede anlegg
28 Takk for oppmerksomheten! Takk til alle OPP-kolleger og andre bidragsytere: Ørjan Tveiten, Sara Calabrese, Olav Breck, Cato Lyngøy (tidl. MH) Frode Mathisen, Per Magne Eriksen Svein Martinsen Harald Sveier, Gunnar Steinn Gunnarsson Sigurd Handeland, Lars Ebbesson Sigurd Stefansson, Tom Ole Nilsen Bjørn Olav Rosseland, Hans Christian Teien, Brit Salbu Harald Takle, Trine Ytrestøyl, Hilde Toften, Torbjørn Åsgård, Jelena Kolarevic Sveinung Fivelstad, Camilla Hosfeld, Kristin Kvamme Åse Åtland, Torstein Kristensen Øyvind Vågnes, Brit Hjeltnes, Kari Norheim, Agathe Medhus Erlend Haugarvoll, Rolv Haugarvoll Cato Lyngøy (Hauge Akva) Finansiert av industrikonsortium (Marine Harvest, Grieg, Smøla KS m.fl.) Finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) -Prosjekt /E40, Optimalisert postsmoltproduksjon Tilknyttede aktiviteter finansiert av FHF -Prosjekt «Effekter på helse, sykdom og velferd ved postsmoltproduksjon i semi-lukkede anlegg Kontakt: bendik.terjesen@nofima.no
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerHvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?
Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon
DetaljerOptimale miljøforhold for postsmolt i RAS
Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer
DetaljerNFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon
Hauge Akva NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon (NFR 217502/E40) FHFs Havbrukssamling 23-24 sept. 2014 Postsmolt & semi-lukket 30.09.2014 1 Bakgrunn for NFR-OPP Mulig løsning på flere av utfordringene
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerRAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, FT) Litt historisk tilbakeblikk om bruk
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerStatus lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus
Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg
DetaljerLukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 2010: Åpning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (landbasert) CtrlAQUA SFI
DetaljerVeien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerForskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments
Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Vasco Mota & Bendik Fyhn Terjesen Sats Marint, 15-16 Mars
DetaljerHvordan oppdretter vi laks i fremtiden?
Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Senterleder, CtrlAQUA SFI Foto: Per Eide/Sjømatrådet Hvorfor skal vi oppdrette fisk? Akvakultur har flere tusen års tradisjon
DetaljerSigurd Handeland. Senior forsker. Prof II
Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerSpennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett
Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Dr. scient. Synnøve Helland Leder Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Nofima, Sunndalsøra Hvorfor
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
Detaljer30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerMarine Harvest: Bærekraft Ingrid Lundamo, Miljø og myndighetskontakt, Region Sør 20. November 2013
Marine Harvest: Bærekraft Ingrid Lundamo, Miljø og myndighetskontakt, Region Sør 20. November 2013 Globale trender og akvakultur Given the projected population growth, it is estimated that at least an
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerSFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem
www.ctrlaqua.no SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem BERGEN 17. JANUAR 2019 AQKVAKONFERANSEN Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA Senter leder Nye teknologier
DetaljerUtviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur
Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerEffekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks
Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle
DetaljerMembranfiltrering i akvakultur
Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerTeknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø
Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerHvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?
Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums
DetaljerRiktig bruk av sjøvann
Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerPostsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land
Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
DetaljerKunnskap gjennom aktiv deltagelse
Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
Detaljeren unik og nødvendig konstruksjon
en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?
DetaljerFoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)
FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i
DetaljerFremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur
Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer
DetaljerSINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle
SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerFremtidens settefiskproduksjon
Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn
DetaljerSmoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com
Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerRecycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming
Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through
DetaljerLukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk
Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk 1. Spørsmål Lukket for hva? (1) utslipp av organisk materiale (2) utslipp av
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerLand i sikte mulighet eller trussel?
Land i sikte mulighet eller trussel? Ole Gabriel Kverneland Salgssjef landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Agenda Kort om AKVA landbasert Grunnleggende teknologiske prinsipper Litt om postsmolt Landbasert
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerMerdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen
Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerSenter for Resirkulering i Akvakultur
Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak
DetaljerPankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
DetaljerForutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:
Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: b.myrseth@no.morpol.com bjorn.myrseth@marinefarms.no Hvorfor forutsigbarhet? Kunder forventer riktig størrelse,
DetaljerMarine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon
Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Ingrid Lundamo Hardangerfjordseminaret, Nordheimsund 21.11.14 Marine Harvest Group i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største produsent
DetaljerKostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett
Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står
DetaljerHåndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),
Detaljerwww.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø
Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker
DetaljerHybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
DetaljerVil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerHvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for
DetaljerHva kan vi gjøre for settefisk?
Hva kan vi gjøre for settefisk? EW GROUP VÅRE EIERE Layers Broilers Turkeys Fish AquaGen AS er 100% eid av EW GROUP GmbH VÅR HISTORIE AquaGens avlsprogrammer er fortsettelsen av pionèrarbeidet til professorene
DetaljerFærøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN
Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerMakrotrender i landbasert smoltproduksjon
Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Aqua Training Settefisk 2016 Roar Sandvik Dagens smoltproduksjon (Atlantic salmon) Antall smolt (millioner) 700 600 500 Globally Total Norway Total Chile Total
DetaljerDERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?
DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,
DetaljerPermanent skjørt for redusering av luspåslag på laks
Permaskjørt Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks 1 Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks Finansiert av FHF og norske industripartnere 3-årig prosjekt med oppstart januar
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerFHF møte september 2014
FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerFiskevelferd og etikk
HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske
Detaljer«Status over oppdrett av marine arter i Norge og utlandet. Hvordan legge til rette for vekst av marine arter» Er det offentlige tilskudd å hente?
«Status over oppdrett av marine arter i Norge og utlandet. Hvordan legge til rette for vekst av marine arter» Er det offentlige tilskudd å hente? Oversikt over ulike virkemidler. Sats Marint, Bergen, 15.
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerErfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA
Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA Per Gunnar Kvenseth Smøla Klekkeri- og Settefiskanlegg SUNNDALSØRA 23.-24. OKTOBER 2018 1 Gullklakken FoU-lokalitet til Nekton Havbruk AS 7 sykluser med postsmolt
DetaljerHvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerKvalitet og prosess Omvendt Osmose (RO), avsalting med membraner.
Kvalitet og prosess Omvendt Osmose (RO), avsalting med membraner. or å oppnå et vann med 1-3 kan ferskvann og saltvann blandes til ønsket salinitet, eller vann med ønsket salinitet kan produseres direkte
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerLys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
DetaljerBeste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI
Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Nofima: Astrid Buran Holan, Bjarne Gjerde, Atle Mortensen, Mette W. Breiland, Bjørn Roth, Åsa Espmark, Jelena Kolarevic, Audun Iversen, Øyvind Hansen,
DetaljerDet hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
DetaljerResirkulering av vann i oppdrett
ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens
DetaljerLaks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS
Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerMatproduksjon og verdiskapning
De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:
DetaljerHVA ER OPPGAVENE TIL NETTVERKET WWW.CLOSED. NETWORK? (WEB IKKE KLAR)
fra nettverket www.closed.network Innhold Gratis laksekonsesjon? Side 2 Hva skjer i verden? Side 3 Danmark- Norge! Side 3 Ny SFI på lukket! Side 4 10 får lukket konsesjon! Side 5 Hva skjer? Oversikt over
DetaljerBakterierovervåkning på karkanten
Bakterierovervåkning på karkanten - en ny mulighet for bedre kontroll i RAS-anlegg? Paula Rojas Tirado Forsker Akvakultur Seksjon NIVA Introduksjon Fôr belasting (Feed loading) (kg fôr/m 3 ny vann) >5
DetaljerPremisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode
Detaljer