Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)"

Transkript

1 Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen (VI), Kjetil Hindar (NINA) Torstein Kristensen, Thrond Oddvar Haugen, Andre Staalstrøm (NIVA) 22. feruar Agenda Sjøtoleranse og marin atferd til hyridsmolt Resultater frå aktivitet i Driva- Sunndalsfjorden ( ) 22. feruar

2 Bakgrunn Granskingar i Driva har dokumentert Stor andel hyridar i smoltfelle Årsak :Reduserte lakseestand: G. salaris og innslag av oppdrettslaks Liten fangst av vaksne hyridar Utgjer hyridar ein ny risikofaktor for spreiing av G.salaris? 22. feruar Hyrider av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd?? 22. feruar

3 Koling av fysiologi og atferd Smoltfysiologi Sjøtoleransetester 24t-35ppt i t-33ppt i 2008 Marin atferd 2008: 40 fisk merka med akustiske sendere (as) 12 passive lytteøyer vertikalprofiler 2009: 90 fisk merka med as 20 passive lytteøyer 22. feruar Dødelighet under sjøtoleransetest (24t, 35 ppt) May 8 May 23 Cumulative freq. mortality (%) Atlantic salmon trout hyrid Cumulative freq. mortality (%) Atlantic salmon trout hyrid hours hours Seawater tolerance in Atlantic salmon, Salmo salar L, rown trout, Salmo trutta L, and S. salar x S. trutta hyrids smolt H. A. URKE, J. KOKSVIK, J. V. ARNEKLEIV, K HINDAR, F. KROGLUND, T. KRISTENSEN Fish Physiology and Biochemistry 22. feruar

4 24tSW-Plasmaosmolalitet C a Plasma osmolality (mosm L -1 ) a FW, Salmon FW, Hyrid FW, Trout SWT, Salmon SWT, Hyrid SWT, Trout (Urke et al 2009) 22. feruar tSWT -Plasmaklorid B a Plasma chloride (mmol L -1 ) FW, Salmon FW, Hyrid FW, Trout SWT, Salmon SWT, Hyrid SWT, Trout (Urke et al 2009) 22. feruar

5 24tSWT-NAK aktivitet Na +, K + -ATPase activity (µmol ADP mg protein -1 ) A a a ac cd d cd FW, Salmon FW, Hyrid FW, Trout SWT, Salmon SWT, Hyrid SWT, Trout Saltreguleringsenzym Indikator på grad av smoltifisering Parrnivå Least square mean values 1 SE of Atlantic salmon hyrids and rown trout smolts from freshwater control groups (FW) or 24 h, 35%, seawater tolerance test (SWT). ). Bars not connected y the same letter are significantly different (Tukey Kramer HSD, P\0.05).(Urke et al 2009) (Urke et al 2009) 22. feruar NKA genekspresjon av sjøvannsformen alfa1 Signifikant oppregulert i SWT hos laks og hyrid, ikke for ørret. (Urke et al in prep) 22. feruar

6 CFTR-I, genekspresjon av asolateral ionekanal Nedregulert hos laks og hyrider i SWT, ikke hos ørret (ikke signifikant) (Urke et al in prep) 22. feruar Oppsummering Sjøtoleranse og fysiologisk regulering Gyroinfeksjon ser ikkje ut til å ha påvirka laksesmolten sin ionereguleringskapasitet (i kort-tids SWT tester) Hyridsmolten er lakselik på de fleste parametre, og viser god ionereguleringskapasitet i sjøvannstestar. Fysiologisk kapasitet er derfor trolig ikkje styrande/egrensande for atferdseslutninger. Korleis oppfører då ein landing av fjord og kystnær ørret og haveitende laks seg? 22. feruar

7 SUNNDALSFJORDEN 2008 PASSIVE LYTTESTASJONER KRIFAST TINGVOLL MERRABERGET UTLØP feruar Registreringar per transekt Utløp Merraerget Tingvoll Krifast Utløp Merraerget Tingvoll Krifast Fish ID Utløp Merraerget Tingvoll Krifast Hyrid Salmon Trout Transect within Species Transect Utløp Merraerget Tingvoll Krifast (Urke et al in prep) 22. feruar

8 Model: log(speed)=species*distance² + rand(id) Migration speed, ody length/sec Sea trout hyrid/salmon R²adj=0.46 Klar økning i hastighet med økende avstand fra elva for hyrider (+laks) For lite registreringer på laks Kraftig foredret estimat når 2009 data inkorporeres Distance to delta area, km (Urke et al in prep) 22. feruar Oppsummering Både fysiologisk kapasitet og marin atferd viser at hyriden er lakselik 22. feruar

9 Videre areid Beareiding av smoltstudie 2009 (90 fisk) Koling atferd, økologi og hydrofysikk Risikovurderinger knytt til spreiing av G.salaris Pågående studie atferd til voksen sjøaure Foto: A. G. Hagen 22. feruar Variasjon i salinitet- mogleg arriere for G.salaris- 22. feruar

10 Takk for oss og takk til Direktoratet for Naturforvaltning Trønder Energi Møre og Romsdal fylke Kystoppsynet Munin Lerøy Midnor AquaGen Marine Harvest Norway ThelmaBiotel Arnfinn Rekkedal Meir informasjon: Jo Vegar Arnekleiv, NTNU LFI Henning Andre Urke, NIVA 22. feruar

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en

Detaljer

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research Innledning Hvorfor er laksefisk en god miljøindikator? Vossolaksen

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Detaljer

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. Sjøauren i Lærdalselva; fjordvandringar før og no. ved Henning Andre Urke

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. Sjøauren i Lærdalselva; fjordvandringar før og no. ved Henning Andre Urke Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva Sjøauren i Lærdalselva; fjordvandringar før og no. ved Henning Andre Urke Torstein Kristensen NIVA Jo Arve Alfredsen NTNU Bjørn O. Rosseland

Detaljer

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Delprosjekt 1: Osmoreguleringsevnen

Detaljer

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon FHF-rensefiskkonferanse 22.01.2017 CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon John Birger Ulvund Ledergruppe: Bjørøya AS (Per Anton Løfsnes, pa) Nord universitet (Torstein Kristensen,

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Riktig bruk av sjøvann

Riktig bruk av sjøvann Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell 12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell En av de mest siterte studiene om lusas effekt på overlevelsen til utvandrende laksesmolt er 12- årsforsøket i Daleelva i Vaksdal i Osterfjorden nord for

Detaljer

Fôr og ernæring hos ørret

Fôr og ernæring hos ørret Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva RAPPORT L.NR. 6033-2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Foredragets innhold Lidt bakgrunn for prosjektene våre Planene for

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS

SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS Bakgrunn for prosjektet Havbruksselskapene bak PO3 ønsker mer kunnskap om forholdet villaks, sjøørret og havbruk, med

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell. Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell Vidar Moen Disposisjon Grunnlaget for en geokjemisk metode Sporelement i

Detaljer

2015 Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014

2015   Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014 2015 Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014 INAQ AS 15/10/2015 PROSJEKTTITTEL: Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014 INAQ AS Postboks 1223, Sluppen 7462

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

Prosent oppdrettslaks

Prosent oppdrettslaks Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene

Detaljer

RAPPORT L.NR Etablering av smoltutvandringsovervåking og evaluering av fysiologisk smoltkvalitet i Kvina, 2011

RAPPORT L.NR Etablering av smoltutvandringsovervåking og evaluering av fysiologisk smoltkvalitet i Kvina, 2011 RAPPORT L.NR. 6259-2011 Etablering av smoltutvandringsovervåking og evaluering av fysiologisk smoltkvalitet i Kvina, 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Sporing- det er skjell, det!

Sporing- det er skjell, det! Sporing- det er skjell, det! Prosjektleder Vidar Moen Belinda Flem NGU Ketil Skår, Seksjonsleder 12.02.2014 Først Takk til SalMar ASA Marine Harvest Lerøy Midt for at de sikrer finansieringen av prosjektet!

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid

Detaljer

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Modellering av tarebiomasseproduksjon SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen

Detaljer

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i 2030 Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa Agenda 2030 Matfiskproduksjon Produksjonsstruktur settefisk Smolt Value of the Norwegian

Detaljer

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Prosjektidé Utvikle verktøy som i kombinasjon med andre tilgjengelege metodar bidreg til best mogeleg kontroll

Detaljer

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster Karin Pittman, Stine Karlson, Amanda Pittman, Teresa Ciepinska, Kirsten Redmond, Øystein Espeland, Philippe Sourd,

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.

Detaljer

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

Fang og slipp av laks hva vet vi og hvordan skal det evt. gjøres?

Fang og slipp av laks hva vet vi og hvordan skal det evt. gjøres? Fang og slipp av laks hva vet vi og hvordan skal det evt. gjøres? Eva B. Thorstad, Øystein Aas, Elina Halttunen og Peder Fiske Disposisjon Hva er fang og slipp Fiskeratferd, kvoter Hva vet vi om F&S på

Detaljer

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002 Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget

Detaljer

Smoltundersøkelser i Driva 2005-2009

Smoltundersøkelser i Driva 2005-2009 Zoologisk rapport 2010-5 Jo Vegar Arnekleiv, Lars Rønning, Torbjørn Forseth, Peder Fiske, Jarl Koksvik, Kjetil Hindar og Gaute Kjærstad Smoltundersøkelser i Driva 2005-2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Lærdalselvi eit unikt vassdrag med mange utfordringar og fortsatt sjukmeldt!

Lærdalselvi eit unikt vassdrag med mange utfordringar og fortsatt sjukmeldt! Lærdalselvi eit unikt vassdrag med mange utfordringar og fortsatt sjukmeldt! ved Henning Andre Urke, INAQ Lasse Sælthun, Lærdal Elveeigarlag Torstein Kristensen, NORD Universitet Thrond Oddvar Haugen,

Detaljer

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks Prosjekt: Quantification and

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Lakselus En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Litt historie: Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik

Detaljer

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Hva vet vi om effekten av kultivering? Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer