Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Transkript

1 Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Forsker

2 Foredragets innhold Lidt bakgrunn for prosjektene våre Planene for prosjektet «Vandringer og habitatbruk til sjøørret i Skjerstadfjorden» Eksempler på resultater fra tilsvarende undersøkelser Våre andre planer for forskning på sjøørret

3 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 Årlige rapporterte fangster av sjøørret har gått ned

4 Kunnskapsmangel Vitenskapelig Råd for lakseforvaltning (2010) Direktoratet for Naturforvaltning (2010) ICES WGTRUTTA (2014) etterspør alle i status rapportene sine om bedre kunnskap om: VANDRINGER OG OMRÅDEBRUK TIL SJØØRRET I SJØEN HELE ÅRET

5 Flere tanker i hoved samtidig

6 Flere tanker i hoved samtidig

7 Ørretens livssyklus Audun Rikardsen

8 Brunørret + Sjøørret = Sant

9 Fordeler ved å vandre til sjøen Bedre vekst Større kropp

10 Kostnader ved å vandre til sjøen Energi til å svømme i havet Økt risiko for å dø eller bli borte Predasjon Sykdommer Parasitter.

11 Stasjonær og anadrom ørret Partiell migrasjon: I mange vassdrag kan ørret være stasjonær (brunørret) eller anadrom (sjøørret) I teorien skal ørret gå til sjøen når den oppnår betre betingelser her (betre fitness) enn ved bare å bli i ferskvann

12 Potensielle problemer mellom marine vandringer og menneskeskapte installasjoner Migrasjonsatferd bringer ofte individer inn i områder med menneskeskapte aktiviteter slik som Akvakultur Marin fornybar energi Gruvedrift

13 Sjøørret og kystsoneplanlegging Biologien og økologien til sjøørret i havet er dårligt kartlagt Sjøørret er en viktig økosystem resurs i kystnære områder Detaljert informasjon om marine vandringer og habitatbruk er derfor viktig informasjon for forvaltningen i forbindelse med kystsoneplanlegging

14 Fiskemerker Akustisk telemetri Lyttestasjon Merking Utplassering av lyttestasjoner Dataanalyse

15 Noen tidligere undersøkelser

16 Vandringer og habitatbruk i Tosenfjorden 2015: Merket 128 sjøørretveteraner og 1 (!) sjørøye 2016: Skal merke 60 sjøørretveteraner og 50 sjøørretsmolt 2017: Skal merke 60 sjøørretveteraner ~ 55 lyttestasjoner, tre vassdrag Finansiering: Sinkaberg-Hansen AS, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Miljødirektoratet, Åbjøra elveeierlag, Plathes Eiendommer

17 Vandringer og habitatbruk til sjøørret i Skjerstadfjorden

18 Sjøørret i Skjerstadfjorden Forespørsel fra Asbjørn Hagen (Salten Aqua) høsten 2015 om NTNU Vitenskapsmuseet hadde interesse i å initiere et prosjekt tilsvarende Hemnfjord- og Tosenfjordprosjektene

19 Sjøørret i Skjerstadfjorden Forespørsel fra Asbjørn Hagen (Salten Aqua) høsten 2015 om NTNU Vitenskapsmuseet hadde interesse i å initiere et prosjekt tilsvarende Hemnfjord- og Tosenfjordprosjektene Hensikten er å få bedre kunnskap om marin habitatbruk og vandringer til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden gjennom hele året

20 Sjøørret i Skjerstadfjorden Forespørsel fra Asbjørn Hagen (Salten Aqua) høsten 2015 om NTNU Vitenskapsmuseet hadde interesse i å initiere et prosjekt tilsvarende Hemnfjord- og Tosenfjordprosjektene Hensikten er å få bedre kunnskap om marin habitatbruk og vandringer til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden gjennom hele året Etablere et bedre grunnlag for å vurdere konsekvenser av plassering av oppdrettsanlegg i ulike lokaliteter i fjorden

21 Sjøørret i Skjerstadfjorden Forespørsel fra Asbjørn Hagen (Salten Aqua) høsten 2015 om NTNU Vitenskapsmuseet hadde interesse i å initiere et prosjekt tilsvarende Hemnfjord- og Tosenfjordprosjektene Hensikten er å få bedre kunnskap om marin habitatbruk og vandringer til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden gjennom hele året Etablere et bedre grunnlag for å vurdere konsekvenser av plassering av oppdrettsanlegg i ulike lokaliteter i fjorden Vil også gi et bedre grunnlag for å vurdere konsekvenser av sportsfiske til ulike årstider og på i ulike lokaliteter i fjorden

22 Innhold i prosjektet Vandringer og habitatbruk til sjøørreten (og sjørøye; telemetri) Populasjonsstruktur til sjøørreten (genetikk) Bestandssituasjonen i Botnvassdraget og Vassbotnvatnet (oppgangsfeller)

23 Prosjektteamet Prosjektleder: Jan Grimsrud Davidsen (NTNU Vitenskapsmuseet, ansvarlig telemetri) Prosjektteam: Torstein Kristensen (UiN, ansvarlig populasjonsgenetikk) Øyvind Kanstad Hansen (Ferskvannsbiologene AS, ansvarlig oppgangsfeller) Eva Thorstad (NINA, telemetri) Kim Præbel (UiT, populasjonsgenetikk)

24 Fangst og merking av sjøørret for telemetri Minimum 160 sjøørret fordelt på: Lakselva (Misvær) Saltdalselva Botnvassdraget Sulitjelmavassdraget (Valnesfjord)

25 Fangst og merking av sjørøye for telemetri 20 sjørøye fra Botnvassdraget

26 Akustisk telemetri Utplassering av ca. 55 lyttestasjoner som registrerer merket fisk når den passerer forbi (rekkevidde meter i radius) Utplassering av temperatur og salinitetsmålere med datalogger på 1 m dybde Rapportering fra sportsfiskere av gjenfanget merket fisk vil gi viktig info om utbredelse og intensitet av sportsfisket

27

28 Populasjonsgenetikk Innsamling av ungfisk (baselinje) fra: Nedre del av Saltdalselva Lakselva (Misvær) Lakselva (Valnesfjord) Botnvassdraget Sulitjelmavassdraget DNA fra skjell tidligere innsamlet i fm. sportsfisket i fjorden samt DNA fra all fisk som merkes vil bli matchet mot baselinjen for å forsøke å fastlegge populasjonstilhørighet

29 Fellefangst Oppgangsfeller i Botnvassdraget og Vassbotnvatnet. Følgende vil bli registrert: Art Antall Lengde Kjønn Gytestatus Alder (for et representativt utvalg)

30 April-mai 2016: Plan for framdrift Fangst og merking av minimum 160 sjøørret Utplassering av lyttestasjoner og målere for tidevann, temperatur og salinitet Etablering av oppgangsfeller i Botnvassdraget og Vassbotnvatnet August-Oktober 2016: Innsamling av juvenil ørret i vassdrag for populasjonsgenetiske undersøkelser Fangst og merking av 20 sjørøye i Botnvassdraget samt fangst og merking av eventuell sjøørret som ikke ble merket i april/mai Mai 2016 November 2017: Jevnlig nedlastning av data fra automatiske lyttestasjoner og dataloggere.

31 Plan for framdrift Januar- April 2017: Skjellesning og populasjonsgenetiske undersøkelser Desember 2016 og 2017: Presentasjon av foreløpige resultater Desember 2017 mai 2018: Analyse av innsamlede data og rapportering

32 Finansiering Prosjektet er ikke fullfinansiert enda. Salten Aqua AS har gitt tilsagn om støtte Følgende har meldt mulig interesse til å bidra: Bodø, Salten og Fauske kommuner Fylkesmannen i Nordland Nordland Fylkeskommune Miljødirektoratet Salten Kraftsamband Saltdal elveeierlag

33 Litt resultater fra tilsvarende prosjekter Hemnfjorden Tosenfjorden ~ 55 lyttestasjoner i hvert fjord system

34 34 Oppholdstiden i fjordsystemet avhenger av hvilket type ferskvannshabitat sjøørreten kommer fra

35 Mean residence time (days) Marin oppholdstid (Hemnfjorden, April - Oktober) Eldøy et al. (2015) Marine migration and habitat use of anadromous brown trout Salmo trutta. Can. J. Fish. Aquat. Sci., 72,

36 Mean residence time (days) Marine oppholdstid (Hemnfjorden, April - Oktober) Type hjemmevassdrag: (dager i sjøen): Innsjø (50-60) Elv ( ) Eldøy et al. (2015) Marine migration and habitat use of anadromous brown trout Salmo trutta. Can. J. Fish. Aquat. Sci., 72,

37 Innenfor samme vassdrag er det individuelle forskjeller i lengden av sjøoppholdet I Rovatnet var antall dager i sjøen positivt korrelert til Kroppslengde Smoltalder negativt korrelert til Juliansk utvandringsdato Avstand vandret bort fra elveosen Eldøy et al. (2015) Marine migration and habitat use of anadromous brown trout Salmo trutta. Can. J. Fish. Aquat. Sci., 72,

38 Tre strategier for overvintring (Hemnfjorden) Overvintring i eget vassdrag Overvintring i fjorden Overvintring i nabovassdrag Type hjemmevassdrag: (samlet oppholdstid i sjøen gjennom et år): Innsjø (50-60 dager) Elv ( dager) 38

39 Mean residence time (days) Marin oppholdstid (Tosenfjorden, April-September) Foreløpige data, tre vassdrag Type hjemmevassdrag: Stor elv med stort estuarie (Stadig fisk i fjorden pr 1. oktober) Innsjø Elv (Storelv, Tosbotn, først data i 2016) 39

40 Vandringer vekk fra hjemmevassdraget (Hemnfjorden, April-Oktober) Avstand vandret vekk fra hjemmevassdraget: Kortvandrende individer (<4 km): 40% Medium vandrende individer (4-13 km): 18% Langtvandrende individer (>13 km): 42% To (1.7%) gjenfangster var 130 km vekk (Kristiansund) 68% av oppholdet i fjorden var nærmere enn 4 km fra hjemmeelven

41 Forskjeller mellom individer med ulik vandringsavstand fra hjemmevassdraget Langtvandrende individer (Hemnfjorden) Hadde lavere kondisjonsfaktor om våren før utvandring Brukte pelagiske områder oftere Returnerte tidligere til ferskvann Langtvandrende individer (Tosenfjorden, foreløpige data) Langtvandrende individer som forlot fjordsystemet hadde lavere kondisjonsfaktor enn individer som ble i fjorden 41

42 Går sjøørreten inn i brakk- eller ferskvannsområder når det er mye lus i fjorden? (Tosenfjorden, bruk av konduktivitetsmerker) n=14 n=8 foto: Anders Lamberg

43 Marin overlevelse hos sjøørret post-smolt (Hemnfjorden) 50 smolt ble merket 40 smolt forlot elven 65 % returnerte 31% foretok en ny utvandring til sjøen etter et par uker i ferskvann 100 % overlevelse under 2. utvandring Flaten et al. (Accepted) The first months at sea - migration and habitat use of sea trout postsmolts Salmo trutta. Journ. Fish Biol. 43

44 Marine residence time (days) Sjøørret post-smolten brukte hele fjordsystemet Zone Flaten et al. (Accepted) The first months at sea - migration and habitat use of sea trout postsmolts Salmo trutta. Journ. Fish Biol.

45 Merket fisk ble registrert rundt fem oppdrettsanlegg (Hemnfjorden og Tosenfjorden) Opphold var generelt av kort varighet Ingen indikasjoner på at sjøørreten ble tiltrukket av oppdrettsanleggene

46 Oppsummering Stor individuell variasjon i migrasjonsatferd i de to fjordsystemer Marin oppholdstid avhang av type av hjemmevassdrag Tre ulike strategier for overvintring i samme fjordsystem Langt-vandrende individer hadde dårligere kondisjonsfaktor når de gikk ut i sjøen om våren, brukte pelagiske områder oftere og returnerte tidligere til ferskvann enn kort-vandrende Ingen tiltrekning til oppdrettsanlegg 46

47 Våre fremtidige forskningsspørsmål Er det morfologiske, fysiologiske og/eller (epi-) genetiske forskjeller mellom migrerende sjøørret der begrenser deres vandringer til estuarier og individer der bruker mye større områder av sjøen? Er marin oppholdstid og/eller vekstrater hos sjøørret negativt påvirket når marine miljøforhold forringes? Kan forringelse av marine miljøforhold endrer proporsjonen av ferskvannsstasjonær, estuarine og sjøvandrende sjøørret i et vassdrag? 47

48 NFR prosjektet CHASES Konsekvenser av endringer i arealbruk og menneskelig aktivitet på anadrome laksefisk og økosystemtjenestene de gir ( ) 1. Forskjeller på anadrome og stasjonære ørret (Klefstadbekken, Trondheim) 2. Forskjeller på kort- og langtvandrende individer i sjøen (Tosenfjorden) 3. Har vekst og oppholdstiden i sjøen blitt redusert i området med intensiv oppdrettsaktivitet? (analyser av 800 sjøørretskjell fra ulike fjordsystemer) 4. Verdien av sjøørret som økosystemtjeneste. Vil denne endre seg om sjøørret endrer livshistoriestrategi grunnet forringelse av kystnære havområder? 48

49 Langtidsovervåkning i Klefstadbekken Etablere langtidsserie på sjøoverlevelse og årlig tilvekst Få proporsjonstall mellom sjøvandrende/stasjonære ørreter og hanner/hunner Bruke data til å utvikle modell for bestandsestimering av sjøørret (sammen med NVE) Kartlegge overvintringsområder for sjøørret som gyter i Klefstad (Gaulosen, Nidelvosen, Orklaosen, ) 49

50 Sjøørretens kolonisering av nye vassdrag Ekspedisjon til Kerguelen Island januar-april 2017 En av verdens mest isolerte øyer Telemetri på marine vandringer til sjøørret Genetikk,

51 Tak til alle gode hjelpere i felt

52 - og for økonomisk støtte NTNU University Museum Norwegian Institute for Nature Research UiT the Arctic University of Norway Dalhousie University/Ocean Tracking Network (Canada) Technical University of Denmark - DTU The Norwegian Environment Agency The County Governor of Sør-Trøndelag The County Governor of Nordland Sør-Trøndelag County Authority Hemne municipality Aqua Gen AS SinkabergHansen AS TrønderEnergi AS Plathes Eiendommer Lake Rovatnet landowners association Åbjøravassdraget landowners association