Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Transkript

1 Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb Finnsnes Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen Forum for Natur og Friluftsliv, FNF Troms Midt-Troms Regionråd Sør-Troms Regionråd Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Troms Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Naturvernforbundet ber med dette Lenvik Kommune avvise foreliggende søknad fra SalmarNord om akvakulturtillatelse ved Skårliodden. Kommunen har på søknadstidspunktet ingen godkjent kystsoneplan for området, og bruk av det omsøkte området til akvakulturformål er hittil ikke forankret i noe planarbeid i kommunen. Vi stiller også spørsmålstegn ved at en søknad fra en enkeltstående næringsaktør synes å drive frem kommunens planarbeid for dette området, samtidig som Lenvik Kommune deltar i et forpliktende interkommunalt samarbeid om arealbruk i kystsonen. Lenvik Kommune er en av i alt 13 kommuner som deltar i arbeidet med kystplan Midt og Sør- Troms. Arbeidet er igangsatt av de to regionrådene og definert som et eget prosjekt som skal resultere i en kystsoneplan i løpet av en toårsperiode. Lenvik kommune har som deltager i dette samarbeidet delegert planmyndighet til det interkommunale kystplanutvalget. Naturvernforbundet ber Troms Fylkeskommune i sin sluttbehandling av søknaden å bringe klarhet hvilket organ som nå faktisk har planmyndighet for angjeldende område. Naturvernforbundet ser positivt på at et samlet kystplanarbeid er igangsatt i midt og sør - Troms. Områdene kjennetegnes av store naturverdier, her er viktige vandringsveier for anadrome laksefisk, og kystsonen er verdifull for allmennheten og aktiviteter som fremmer folkehelse og friluftsliv. Naturvernforbundet i Troms Høringsuttalelse Akvakultur Lenvik Kommune

2 Regionrådene skriver i sin presentasjon av kystplanarbeidet: «Felles planlegging vil gi et helhetsbilde og muligheter for å se aktiviteten og arealbruken i hele området i sammenheng, samtidig som ønsker og strategier i den enkelte kommune vil bli ivaretatt. Et større prosjekt vil muliggjøre effektivisering av analyser, informasjonsinnhenting og prosesser, men også gi gode muligheter til organisering av medvirkning» Naturvernforbundet mener det vil være svært uheldig om enkeltkommuner nå i oppstartsfasen av et større regionalt kystsoneplanarbeid på egenhånd gjør vedtak og arealdisponeringer som griper direkte inn i dette viktige arbeidet. Oppdrettsnæringa legger i dag beslag på store sjøarealer, og vi registrerer allerede et økende konfliktnivå mellom denne næringa og allmenhetens interesser i kystsonen. Riksrevisjonen (Dokument 3: ) påpeker vesentlige mangler i havbruksforvaltningen ved at det ikke er en overordnet plan for lokalisering av nye oppdrettsanlegg. Riksrevisjonen skriver i sin rapport: «På virkemiddelsiden viser undersøkelsen at det er mangler i planleggingen av sjøarealene. I tildelingen av tillatelser til å drive oppdrett og i reguleringene av anleggene fokuseres det i hovedsak på den enkelte lokalitet og i mindre grad på den samlede belastningen fra flere oppdrettsanlegg i et utvidet område» Samtidig legger vi ved utdrag fra Vitenskapelig Råd for lakseforvaltnings rapport: Status for norske laksebestander Publisert 30. mai I rapporten fremgår det at mens tidligere trusselfaktorer (overfiske, sur nedbør osv.) for norsk villaks i hovedsak er stabilisert, så er den negative påvirkninga oppdrettsnæringa har på villaksbestanden forsterket og ytterligere dokumentert. Vitenskapelig Råd for lakseforvaltnings konklusjon er at rømt oppdrettsfisk og lakselus er den klart største trusselfaktor for villaksen i dag: «Generelt har dokumentasjonen for bestandseffekter av lakselus blitt forsterket i løpet av det siste året gjennom internasjonale vitenskapelige publikasjoner. På samme måte har dokumentasjonen for at rømt oppdrettslaks har påvirket eller kan påvirke genetisk integritet blitt forsterket gjennom genetiske analyser og et nytt feltforsøk. Vitenskapsrådets konklusjon er derfor at det er nødvendig å videreføre og forsterke tiltakene for å redusere effekten av trusselfaktorene fra lakseoppdrett.»

3 Området Skårliodden - Vangshamn er omgitt av flere lakseførende vassdrag, og matfiskanlegget med produksjonskapasitet på hele tonn laks søkes plassert like ved inngangen til Malangen, som er klassifisert som nasjonal laksefjord. Dette er vandringsvei for laks tilhørende Målselva og Lysbotnvassdraget, og det er i tillegg oppvekst og leveområde for utvandrende smolt og sjøørret. Søker oppgir fòrbehovet for lokaliteten til å være 3000 tonn. Naturvernforbundet vil gjøre oppmerksom på at laksefòr alene står for 23 prosent av det totale norske utslipp av den kreftfremkallende miljøgiften Kadmium. En miljøgift som akkumuleres videre i næringskjeden og som nå har ført til omsetningsforbud for deler av norsk sjømatproduksjon. Ved å frigi dette arealet til akvakulturformål uten en samlet vurdering av miljøbelastningen risikerer man at nærliggende områder og fjordmiljøet utsettes for store miljøproblemer som overgjødsling, medisinbruk, lakselus og rømmingsfare. Riksrevisjonens rapport konkluderer da også med at havbruksnæringa ikke har klart å løse disse problemene på en tilfredsstillende måte. Vi velger å gjengi sammendraget av Riksrevisjonens rapport i sin helhet som vedlegg til vår høringsuttalelse da den på flere områder beskriver problemstillinger og tar opp konfliktområder som har direkte overføringsverdi til søknaden fra Salmar Nord Avslutningsvis ber Naturvernforbundet i Troms de ansvarlige i Lenvik Kommune sterkt om å vektlegge de mange innsigelser og protester fra kommunens egne innbyggere, lag og foreninger i den videre saksbehandling. Som arealforvalter påligger det Lenvik Kommune et stort ansvar i å ivareta allmennhetens interesser og medvirkning i planarbeidet. Den store motstanden og den lokale mobiliseringa mot denne akvakulturtillatelsen fra en rekke lokale organisasjoner bør være en god indikator på at tiden for behandling av oppdrettslokaliteter enkeltvis og i «løsvekt» nå er forbi. Stokmarknes/ Tromsø Geir Jørgensen Nordområdekoordinator Naturvernforbundet Wibeke Bergheim Leder Naturvernforbundet i Troms Naturvernforbundet : Naturvernforbundet ble stiftet i 1914 og er landets eldste politisk uavhengig demokratiske miljøorganisasjon. Organisasjonen har over medlemmer og fylkeslag i alle fylker. Forbundet er i dag en av få miljøorganisasjoner med medlemmer, lokale lag og utredningsressurser i Arktis.

4 Vedlegg Sammendrag - Riksrevisjonen (Dokument 3: ) Bakgrunn og mål for undersøkelsen I havbrukspolitikken har det over flere år vært et sentralt mål å sikre en balanse mellom miljømessig bærekraft og videre vekst og utvikling av næringen. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad statusen og utviklingen i havbruksnæringen er i tråd med det nasjonale målet om at næringen skal være bærekraftig og miljøtilpasset og om myndighetenes virkemiddelbruk og oppfølging er effektiv og tilstrekkelig. Metode Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse, statistikk, saksgjennomgang, intervjuer, spørrelister og vignettundersøkelser. Resultater Havbruksnæringen har vokst betydelig over flere år og utgjør en viktig næring og arbeidsplass. Samtidig viser Riksrevisjonens undersøkelse at den sterke veksten i næringen innebærer betydelige miljømessige utfordringer. Utfordringene er størst i områder med stor oppdrettsproduksjon. Undersøkelsen viser at på grunn av vedvarende store rømmingstall er det i flere elver og vassdrag en høy andel rømt oppdrettsfisk blant villfisk. I enkelte områder har dette allerede påvirket villaksens genetiske egenart. Målet om at påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skulle reduseres til et ikke-skadelig nivå innen 2010 er ikke nådd. Tapet av oppdrettsfisk, særlig på grunn av sykdom, er betydelig. Sykdomssituasjonen har ikke bedret seg siden 2000 og de store tapene medfører også store økonomiske tap for næringen. Forekomsten av lus er fortsatt på et høyt nivå langs store deler av kysten og har en negativ innvirkning på villfisk, særlig sjøørreten. Oppdrett bidrar til at utslipp av store mengder næringssalter, organisk materiale og kjemikalier tilføres områdene rundt anleggene. Det er ikke enighet i forvaltningens fagmiljøer om betydningen av de samlede utslippene fra havbruksnæringen. Kjemikalier slippes imidlertid urenset ut i vannet fra anleggene og det er påvist at slike midler påfører naturen skader. Havbruksnæringen er avhengig av store mengder viltlevende fisk til fiskefôr. Fiskepresset mot noen av disse artene har vært stort. På virkemiddelsiden viser undersøkelsen at det er mangler i planleggingen av sjøarealene. I tildelingen av tillatelser til å drive oppdrett og i reguleringene av anleggene fokuseres det i hovedsak på den enkelte lokalitet og i mindre grad på den samlede belastningen fra flere oppdrettsanlegg i et utvidet område.

5 Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for å fastsette den totale produksjonsmengden av oppdrettsfisk. I de senere årene har hensynet til miljøet blitt tillagt større vekt når det skal utredes om produksjonen i havbruksnæringen kan økes.