Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Transkript

1 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret mai 2013, Øystese

2 Innhold 1. Kort om risikovurdering; risiko = sannsynlighet x konsekvens 2. Kort om Havforskningsinstituttet 3. Lakselus vurdert som største miljøproblem; nye modeller for spredning og grenseverdier for effekt på villfisk, vurdering av sannsynlighet for dødelighet 4. Genetisk påvirkning - andel rømt laks i elvene og genetiske analyser

3 Marin FoU og råd til myndigheter om fiske, akvakultur og miljø Havforskningsinstituttet > 600 ansatte Holmfjord in the Porsanger fjord TROMSØ DEPARTMENT Bergen: the IMR headquarters. Offices and laboratories in several buildings at Nordnes Office Trondheim MATRE RESEARCH STATION Office Oslo AUSTEVOLL RESEARCH STATION Parisvatnet in Øygarden Guddalselva in Kvinnherad FLØDEVIGEN RESEARCH STATION

4 Risikovurdering - fiskeoppdrett Havforskningsinstituttet (HI) publiserte sin første risikovurdering av fiskeoppdrett i januar 2011 Har siden hatt 2 mindre oppdateringer (sep 2011, sep 2012) + engelsk versjon (2011) Ny versjon av risikovurderingen publisert 18. januar 2013 (imr.no);

5 Målene i bærekraftsstrategien Målene i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009). Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

6 Overvåkning lakselus T = postsmolttråling B = smoltbur G = garnfiske/rusefiske P = prematur tilbakevandring P T G,T G,B,T G G G G,B,T G G,T 9 G 8 G 7 G 5 6 G 4 B,G 3 G 1. Bugøyfjorden 2. Porsangerfjorden 3. Altafjorden 4. Løksebotn 5. Vik i Vesterålen 6. Folda 7. Vefsnfjorden 8. Namsenfjorden 9. Trondheimsfjorden 10. Romsdalsfjorden 11. Storfjorden 12. Nordfjord 13. Sognefjorden 14. Hardangerfjorden 15. Rogaland 16. Sandnesfjorden Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende biologer og UNI Miljø, Ledet av Pål Arne Bjørn, HI 2 1 G

7 Lus Hardanger 2012 kjernetetthet; stor forskjell lus observert på villfisk fra uke 22 til 23! Peder Jansen m.fl. Veterinærinst.

8 Lus smolt i vaktbur Hardanger 2012 tatt opp uke 20, 22 og 25 Antall lakselus på all laksesmolt i vaktburene fra innerst (bur 1) til ytterst (bur 16) i Hardangerfjordsystemet. Første runde (hvit) stod ute i sjøen i første del av mai og ble tatt opp i uke 20. Andre runde (lys grå) stod ute i sjøen i siste halvdel av mai og ble tatt opp i uke 22. Tredje runde (mørk grå) stod ute i første halvdel av juni og ble tatt opp i uke 25. Stasjoner utover fjorden Bjørn m.fl. 2012

9 Lusesmitte hydrodynamisk modell Lakselusspredning modellert i Hardangerfjorden for april-juni 2012 Realistiske utslipp fra oppdrettsanlegg uke for uke Realistisk strøm, saltholdighet og temperatur fra kystmodellen NorKyst800 Lars Asplin og Ingrid Askeland Johnsen, HI

10 Hydrodynamisk modell - spredning av lakselus Data fra vaktbur viser målt smittepress på laks Modell viser spredning av lakselus langs Hardangerfjorden og mellom brakkleggingssoner Mye bevegelser fra time til time og dag til dag Observert lakselus fra smoltbur Simulert lakselustetthet time for time juni Midtre Hardanger var i hovedsak brakklagt for oppdrett i perioden stor biomasse i ytre Hardanger (sone 7) Lars Asplin og Ingrid Askeland Johnsen m.fl., HI med bidrag på lusedata fra VI

11 Lakselusmitte Oppdrett har endret smittepresset for lakselus pga antall verter på kysten (mer enn 250 millioner laks og regnbueørret i sjø) Laksefisk får problem med vann- og saltbalansen ved > 0,1 lus/g fiskevekt (hvis disse utvikler seg til mobile lus) Fisken dør ved ca 0,7 lus/g; eks 70 lus på en 100g fisk) Antar at villsmolt har høy sannsynlighet for dødelighet i naturen ved > 0,3 lus/g Terskelverdier 2011 Risiko Høy Moderat Lav Terskelverdi villfisk >30% har > 0,1 lus/g 10-30% har > 0,1 lus/g <10% har > 0,1 lus/g Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

12 Lus - forslag grenseverdier tilstand på villfisk Forslag til bærekraftsindikatorer og terskelverdier lus; HI/VI/NINA mai 2012* % av populasjon med gitt smitte Økt lusedødelighet (%) i fraksjon av populasjon (for fisk < 150g) 50 % 10 (%dødelighet) % % % % Smitteintensitet 0,1-0,2 lus/g 0,2-0,3 lus/g >0,3 lus/g Økt risiko for dødelighet i fraksjon av populasjonen 20 % 50 % 100 % *merk: strengere enn VRL forslag Kvalitetsnorm

13 Risiko lus - villaks Basert på garn og rusefanget sjøaure (< 150g) i smoltutvandringsperioden Grenseverdier fra Taranger m.fl. (2012); Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30%

14 Risiko lus - sjøaure Basert på garn og rusefanget sjøaure seinere i sesongen Grenseverdier fra Taranger m.fl. (2012); Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30%

15 Konklusjoner lus Gode modeller tilgengelig for smittepress fra oppdrett Godt samsvar med observasjoner både villfisk og vaktbur i 2012 (Hardanger) Risiko for luserelatert dødelighet på villaks og sjøaure beregnet på 29 stasjoner ( ); betydelig verre for sjøaure enn laks Lusepåslag i 2012 verre på noen stasjoner enn i de siste år, men stor variasjon mellom områder Hydrodynamisk smittemodell lus Hardanger; Lars Asplin og Ingrid Askeland Johnsen m.fl., HI, med bidrag på lusedata fra VI

16 Rømt laks - Varslingsindikator - risiko for genetiske endringer basert på %rømt laks i elv Sannsynlighet for genetisk påvirkning Høstprosent rømt laks (HI 2011) Årsprosent rømt laks * Høy >20% >10% Moderat 5-20% 4-10% Lav (eller ingen) <5% <4 *nytt forslag; NINA og HI nov 2012 Tegning dr. Stein Mortensen

17 Varsling av risiko for genetisk påvirkning basert på høstundersøkelser i 36 elver Sannsynlighet for genetisk påvirkning Antall elver Lav (< 4% årsprosent) 13 Moderat (4-10% årsprosent) 8 Høy (> 10% årsprosent) 15 Ingen signifikant i endring %rømt laks i perioden Data fra Fiske 2012, NINA

18 Tilstand genetisk endring over tid foreløpig vurdering 20 elver Genetisk påvirkning Vurdering basert på både mikrosatellitt og SNP-data* Antall elver Ingen genetiske endringer observert (Eira, Neiden). 2 Svake genetiske endringer indikert (Etne, Namsen ) 14 Moderat genetiske endringer påvist (V Jakobselv) 1 Store genetiske endringer påvist (Opo, Vosso, Lone). 3 *Basert på Glover m.fl og submitted

19 Konklusjon og veien videre rømt laks Svak sammenheng %rømt laks og målt genetisk endring over tid; Kan varsle risiko for genetisk påvirkning med %rømt laks Men - tilstand må måles med genetiske metoder Modellert restandel villaks korresponderer dårlig med mikrosatellitt og SNP data De genetiske metodene må videreutvikles Øke overvåkning til flere elver (helst over 100) Bedre kvalitetssikring (sommer og høst) - og måle både %rømt laks og %genetisk endring (i gytefisk og ungfisk)

20 Annen smitte God kunnskap om patogener i oppdrett Liten eller ingen kunnskap om: Omfanget av smittespredning Konsekvensene av smittespredning Patogenenes rolle i økosystemene For de viktigste patogenene er det ikke mulig å vurdere konkret risiko for smitte til villfisk Trenger mer forskning på patogenenes biologi og dynamikk Trenger langsiktige overvåkingsprogrammer;

21 Organisk materiale og næringssalt: Lokal og regional påvirkning Lokal sone Anleggssone Overgangssone Regional sone

22 Takk for oppmerksomheten! Lars Asplin, Jan Aure, Raymond Bannister, Pål Arne Bjørn, Karin Kroon Boxaspen, Geir Dahle, Arne Ervik, Bengt Finstad*, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Peder Andreas Jansen**, Ingrid Askeland Johnsen, Knut Jørstad, Egil Karlsbakk, Ørjan Karlsen, Tore S. Kristiansen, Bjørn Olav Kvamme, Rosa Maria Serra Llinnares, Abdullah Madhun, Terje van der Meeren, Stein Mortensen, Craig Morton, Rune Nilsen, Håkon Otterå, Sonal Patel, Bjørn-Steinar Sæther ***, Ole B. Samuelsen, Øystein Skaala, Cecilie Skår, Ove Skilbrei, Lars H. Stien, Terje Svåsand, Geir Lasse Taranger, Ingebrigt Uglem* og Vidar Wennevik. Havforskningsinstituttet, NINA*, VI**, NOFIMA *** epost: