Lakselusrapport: Sommer 2012

Transkript

1 Lakselusrapport: Sommer 2012 Mattilsynets oppsummering av utvikling av lakselus sommeren 2012

2 LAKSELUS: Sommer Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med høyt lakselusnivå og økt forekomst av resistens for de mest vanlige behandlingsmidlene, dvs at midlene ble mindre effektive. Mattilsynet økte tilsynet og oppfølgingen av oppdrettsnæringen for å bidra til at lakselusnivået holdes lavt og at forekomsten av resistens reduseres. Det er den enkelte oppdretter som har ansvaret for lakselusnivået i anlegget sitt. Oppdretterne må dessuten sammen koordinere bekjempelsen best mulig, gjennomføre riktig behandling og sørge for rask utslakting dersom de ikke får kontroll over lakselusnivået i anleggene. Oppdrettsnæringen har tatt lakselussituasjonen på alvor. Mange steder har oppdretterne fått til et bedre samarbeid i bekjempelsen. Det gjenstår imidlertid god del igjen før det arbeidet er i mål. Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen gir Mattilsynet ut statusrapporter om lakselussituasjonen. Denne statusrapporten oppsummerer perioden 1. juni til 16. september. Vedlagt er også foreløpige resultater fra Havforskningsinstituttets overvåking av lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai til august Overvåkingen gjøres på oppdrag av Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Kristina Landsverk, tilsynsdirektør Kontakt pressevakten: For spørsmål knyttet til regionene: Region Troms / Finnmark: Seksjonssjef Herdis Gaup Aamot, tel: Region Nordland: Rådgiver Eirik Jacobsen, tel: Region Trøndelag / Møre og Romsdal: Seksjonssjef Knut Rønningen, tel Region Hordaland / Sogn og Fjordane: Seniorrådgiver Trude Jansen Hagland, tel: Region Rogaland / Agder: Regiondirektør Hallgeir Herikstad, tel:

3 kjønnsmodne hunnlus 2. Oppsummering sommer 2012 (uke 23 35) Lakselusnivået i sommer var likt fjoråret og nivået var under tiltaksgrensen. Unntaket er deler av Hardangerfjorden. Det er fremdeles en stillingskrig siden avlusingsmidlene blir mindre effektive. Situasjonen for villfisken er flere steder fremdeles alvorlig. Kampen mot lakselusa fortsetter, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet. Fig. 1: Oversikt over utviklingen av lakselusnivå på regioner. Den blå streken på 0,5 viser tiltaksgrensen 1 for perioden. 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, RA HSF TMR N TF UKE Høyt i deler av Hardangerfjorden I Hardangerfjorden lå nivået en periode over tiltaksgrensen. Det vil si grensen for hvor mange lakselus det kan være på hver oppdrettsfisk i et anlegg før oppdretteren må avluse. Noen oppdrettsanlegg hadde høye og langvarige overskridelser. I tillegg har det vært mye stor fisk her. Den har mer lus og er vanskeligere å avluse. - Området ligger i soneforskriftsområdet som har et eget opplegg for brakklegging og utsett. Det var ventet at lakselusnivået i dette området ville være høyere enn andre steder i Hardangerfjorden siden det er mye og stor oppdrettsfisk her. Oppdretterne klarte likevel ikke å holde lusenivået nede, og det gikk utover villfisken. Etter behandling og utslakting har nivået igjen gått ned, forteller Landsverk. 1 Tiltaksgrense: Luseforskriften setter grenser for hvor mange lus det kan være på hver oppdrettsfisk i et anlegg før oppdretteren må behandle. En slik grense kalles tiltaksgrense. Fra 1. januar til 31. august er tiltaksgrensen 0,5 voksne hunnlus eller flere enn tre lakselus av bevegelige stadier i snitt per fisk. Fra 1. september til 31. desember er grensen 1 voksen hunnlus eller flere enn fem lakselus av bevegelige stadier. Det er ikke ulovlig å ha for mye lus i anlegget, men dersom lusenivået er for høyt, må oppdretter sette i verk tiltak innen 14 dager for å komme under tiltaksgrensen. 3

4 I løpet av vinteren skal all fisk slaktes ut og området brakklegges til våren. I indre Hardanger har det vært lite lakselus. - Dette området har vært brakklagt og i tillegg er det liten fisk som er i oppdrettsanleggene her. Det gir lite lakselus og lite smitte til villfisken, sier Landsverk. Alvorlig for villfisken fler steder Havforskningsinstituttet slår fast i sin foreløpige rapport for 2012 at lakselusinfeksjonen på vill laksefisk er økende fra 2010 til 2012, når vi ser Norge under ett. Laksesmolten kom seg sannsynligvis ut i havet med lite lus de fleste stedene, men trolig har også den i enkelte områder som ytre deler av Hardanger-, Sogne- og Trondheimsfjorden, fått på seg mye lus. Havforskningsinstituttets rapport viser at sjøørreten som oppholder seg i fjordene og langs kysten i disse områdene har mye lus Mattilsynet ser at funnene fra Havforskningsinstituttet sammenfaller med de funnene som gjøres i oppdrettsanleggene. Det er relativt høyt lakselusnivå i de områdene der villfisken har vært sterkest rammet. Det er få overskridelser av de lovpålagte lusegrensene, men i enkelte områder kreves hyppige behandlinger for å nå dette målet. Til tross for stor innsats både fra næringen og Mattilsynet er det fremdeles områder der villfisk er utsatt for stort smittepress. - Det er positivt at store deler av landet ser ut til å ha brukbar kontroll på lakselusen, men vi liker ikke utviklingen i områder som ytre deler av Hardanger-, Sogne- og Trondheimsfjorden. Her tyder det på at de verktøyene vi har til rådighet ikke er tilstrekkelig. Det står mye fisk i disse områdene og problemene knyttet til resistens ser ut til å være økende, sier Landsverk. Bedre koordinering, men noen ødelegger Oppdretterne har blitt bedre til å koordinere seg, og det har vært færre behandlinger totalt i år enn tidligere år. - Det er likevel noen aktører som ikke avluser sammen med de andre. Deres anlegg smitter til andre i nærheten og ødelegger effekten av den koordinerte innsatsen som disse gjør. Flere har dessuten ligget langt over tiltaksgrensen i lengre perioder, og først etter oppfølging fra Mattilsynet har de avluset og fått nivået ned igjen, sier Landsverk. Tilsynsdirektøren mener den interne selvjustisen må bli bedre flere steder. - Alle er tjent med å samarbeide, og det er ille når noen få ødelegger for de mange. Alle oppdrettere vet hva de har å gjøre, og det skal ikke være nødvendig at Mattilsynet må følge dem opp for å få dem til å gjøre jobben sin, sier Landsverk. Bærekraftsindikatorer under utvikling Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har startet utviklingen av bærekraftsindikatorer med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. - Målet er at disse indikatorene vil kunne si hvor mye lakselus det kan være i oppdrettsanleggene i et område uten at det har for stor negativ påvirkning på villfisken. Når slike modeller er på plass, får Mattilsynet både bedre grunnlag og bedre verktøy for å forvalte oppdrettsnæringen og lakselusproblematikken, avslutter Landsverk. 4

5 kjønnsmodne hunnlus 3. Lusenivå og lusetall på regionnivå 3.1 Troms og Finnmark I Troms og Finnmark var det generelt lave lusetall i sommermånedene med en svak stigning av lusenivå på sen sommer /tidlig høst. De fleste lokalitetene med unntak av noen få ligger under tiltaksgrensen for avlusing. 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Uke TF Lusenivået i de to nordligste fylkene lå utover sommeren på samme nivå som i I Troms har det vært lave lusetall utover sommeren med få behandlinger. I Sør-Troms har enkeltlokaliteter hatt verdier over tiltaksgrensene i august og det er gjennomført koordinert avlusing i områdene som grenser mot Nordland fylke i august og begynnelsen av september. I Midt-Troms har noen lokaliteter vært over tiltaksgrensen. Der har det vært gjentatte behandlinger på enkelte lokaliteter med nye påslag relativt kort tid etter behandling. Etter at det var en frivillig våravlusing i Vest-Finnmark har vært lave lusetall utover sommeren. Den siste måneden har man begynt å se påslag av lus. 5

6 # kjønnsmodne hunnlus 3.2 Nordland Generelt lave lusetall i sommermånedene, men fra midten av august meldes det en tydelig økning i lusetall. 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Nordland Uke Frem til midten av august var lakselusetallene i Nordland på samme nivå som de to foregående, men derfra stiger nivået kraftig og nærmer seg 2009 nivå. Årsaken til det er både høyere sjøtemperaturer enn vanlig, samt at det har vært enkeltaktører som har ligget langt over tiltaksgrensen i lengre perioder. 6

7 #Kjønnsmodne hunnlus 3.3 Trøndelag og Møre og Romsdal Lusenivået i regionen er lavere og til dels betydelig lavere i år sammenliknet med de to foregående årene 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 TMR Uke Sammenlignet med samme tid i fjor er lusesituasjonen relativt lik i Nord-Trøndelag, og en del bedre i resten av regionen. Lusenivået var lavt i nordlige del (Fosen) av regionen i sommer. I Sør Trøndelag var nivå under kontroll til en noe sen avlusing (mange avluset da) i juli med påfølgende større nypåslag (området Frøya). I sørlige del (Sunnmøre) har det vært en økning i lusetall i sommer, og en del lokaliteter har ligget med lusenivå over tiltaksgrense i flere uker på rad og områdevis stort nypåslag. I Namdal meldes det om betydelig påslag i Vikna området. 7

8 # kjønnsmodne hunnlus 3.4 Hordaland og Sogn og Fjordane Det har i noen områder vært høye lakselusnivå juli og august, og det har vært rapportert om til dels store lusepåslag i juli måned. I soneforskriften har det i indre/midtre Hardanger vært lite lus. Områder med stor slaktemoden fisk har hatt høye lusetall. 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 HSF UKE I Nordfjord fortsatte den forholdsvis høye lakseluseformeringa fra april/mai inn i juni og august. Lusemengden gjorde det nødvendig med to koordinerte behandlinger i Nordfjorden. I Sunnfjord og Ytre Sogn var det til dels store lakseluspåslag på en del lokaliteter. I indre strøk av Hardanger ble det etter en vellykket våravlusing gjennomført behandling i slutten av mai og begynnelsen av juni. I juli og august har lusetallene vært lave og under tiltaksgrensen. Dette skyldes nok brakklegging i mars og bra resultat av avlusingene. Også i midtre Hardanger har det vært lite lakselus i oppdrettsanleggene. I ytre Hardanger/Sunnhordland har det vært mye stor slaktemoden fisk og høye lusetall. Fisken der blir nå slaktet ut. Et område lå kontinuerlig over tiltaksgrensen i noen uker til tross for tilsynelatende vellykkede behandlinger. 8

9 Kjønnsmodne hunnlus 3.5 Rogaland og Agder Lakselusnivået var lavt i Ryfylkebassenget, men høyt i Hardangerfjorden. 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 RA Uke Etter en vellykket våravlusing i Ryfylkebassenget ble det en økning i lusenivået utover sommeren. Det har vært mange behandlinger i sommer (25). Årets utvikling er urovekkende fordi det i 2010 knapt var nødvendig med behandling fra våravlusingen og frem til september. I Hardangerfjorden var situasjonen annerledes, og dette er det samme området som er omtalt under region Hordaland og Sogn og Fjordane. Noen oppdrettsanlegg lå over tiltaksgrensen i flere uker før det ble behandlet mot lakselus. Disse lokalitetene dro opp gjennomsnittet for regionen over tiltaksgrenser i uke Villfisk - resultater fra overvåkning av lus på villfisk Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet overvåket forekomsten av lakselus på villfisk langs norskekysten. Overvåkingsprogrammet har som hensikt å skaffe data for etter hvert å kunne evaluere effektene av nasjonale laksefjorder med hensyn til infeksjonspresset fra lakselus. I tillegg brukes dataene til å vurdere om de tiltakene Mattilsynet har iverksatt har hatt effekt på villfisken. Havforskningsinstituttet oppsummerer de foreløpige resultatene fra sommeren i år slik: «Oppsummert indikerer våre foreløpige data at infeksjonspresset fra lakselus har vært lavt til moderat i Rogaland, og sannsynligvis betydelig forbedret fra Infeksjonspresset har vært svært høyt ytterst i Hardangerfjordsystemet og Sognefjordsystemet. I Hardanger har utvandrende laksesmolt blitt utsatt for moderat høye infeksjoner, mens sjøørreten ytterst i Hardanger var svært høyt infisert. Også ytterst i Sognefjorden fant vi moderat høye nivå av 9

10 lakselus på utvandrende laksesmolt mens sjøørret har blitt relativt høyt infisert utover sommeren. Inne i fjordene fant vi derimot lite lus, og det samme gjelder kontrollområder uten oppdrett i Aust-Agder og på Jæren. Kontrollområdene benyttes som referanse på normalinfeksjon for resten av lokalitetene. Ytterst i Trondheimsfjorden og på Hitra var sjøørreten svært høyt infisert enkelte uker, mens vi fant varierende (fra lite til moderat forhøyede nivåer av lus) på Nord-Vestlandet og i Nord- Trøndelag. Utvandrende laksesmolt fra Midt-Norge har imidlertid lite lus i I Nord-Norge var det også lite lus på sjøørreten på våren og forsommeren. I likhet med tidligere år, øker infeksjonen utover juli og august, men ikke til nivåer tilsvarende Vestlandet. Så langt tyder det på at også 2012 er et år med svært høyt infeksjonspress langs deler av Vestog Midt-Norge, og også moderat til relativt høyt på andre enkeltlokaliteter, spesielt i områder med intensiv oppdrettsaktivitet. Det er også indikasjoner, Norge sett under ett, at lakselusinfeksjonen på vill laksefisk er økende fra 2010 til 2012.» Mattilsynets kommentar: Mattilsynet ser at funnene fra Havforskningsinstituttet sammenfaller med de funnene som gjøres i oppdrettsanleggene. Det er relativt høyt lakselusnivå i de områdene der villfisken har vært sterkest rammet. Det er få overskridelser av de lovpålagte lusegrensene, men i enkelte områder kreves hyppige behandlinger for å nå dette målet. Til tross for stor innsats både fra næringen og Mattilsynet er det fremdeles områder der villfisk er utsatt for stort smittepress. Det er positivt at store deler av landet ser ut til å ha brukbar kontroll på lakselusen, men vi liker ikke utviklingen i områder som ytre deler av Hardanger-, Sogne- og Trondheimsfjorden. Her tyder det på at de verktøyene vi har til rådighet ikke er tilstrekkelig. Det står mye fisk i disse områdene og problemene knyttet til resistens ser ut til å være økende. 5 Resistens/nedsatt følsomhet De områdene som hadde størst problemer med resistens og nedsatt følsomhet er Nord Trøndelag, Sør-Helgeland og Sunnhordland. Disse tre områdene har nedsatt følsomhet for flere midler. Fra Bodø og sørover har nesten alle områder nedsatt følsomhet mot et av midlene man bruker i behandlingen mot lakselus. Mattilsynet har ingen indikasjon på at resistenssituasjonen er endret i sommer, bortsett fra at de mange behandlingene i Rogaland og Agder kan tyde på mindre følsomhet her. 10