Lakselusrapport: Høsten Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2015.

Transkript

1 Lakselusrapport: Høsten 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2015.

2 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne skal redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og hos viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus. Samtidig skal andre hensyn som fiskevelferd og forsvarlig medisinbruk ivaretas. Den enkelte oppdretter har ansvaret for at lakselusnivået i anlegget til enhver tid er under maksimalgrensen på 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Oppdretterne må dessuten koordinere bekjempelsen best mulig, gjennomføre riktig behandling og sørge for rask utslakting dersom de ikke får kontroll over lakselusnivået i anleggene. Mattilsynets oppgave er å føre tilsyn med at oppdretterne holder tilstrekkelig lave lakselus-nivåer i sine anlegg og ivaretar de andre hensynene i tilstrekkelig grad. Lakselusnivå og resistensutvikling Debatten om lakselus har de senere årene dreid seg mye om negative effekter av lakselus på vill laksefisk, både på utvandrende laksesmolt og særlig på sjøørret. Hensynet til vill laksefisk og lave lusetall har hittil vært de prioriterte formålene for forvaltningen. Havbruksnæringen er fortsatt avhengig av legemidler i lakselusbekjempelsen. Hvis, eller snarere når, effekten av alle tilgjengelige legemidler er oppbrukt, vil det ikke ta lang tid før lakselus vil utgjøre et betydelig velferds- og evt. kvalitetsproblem for havbruksnæringen. Vi ser nå tendenser til dette. Lakselusutfordringen må derfor løses uavhengig av påvirkningsgrad på vill laksefisk. Alle tiltak som kan redusere medikamentbruken og forsinke resistensutviklingen må tas i bruk. Mattilsynet forventer at slike tiltak ikke bare omfatter utvikling av ikke-medikamentelle metoder og utstyr, men også reduksjon i antall verter, dvs. at tiltak som utslakting og reduserte utsett brukes aktivt inntil utfordringen er løst. Reduksjon av utsett kan på kort sikt redusere utfordringene vi nå ser i tidvis manglende brønnbåt- og slakteri-kapasitet i en del områder. Velferd I noen områder ser vi at lakselus i seg selv er i ferd med å bli et velferdsproblem også for oppdrettsfisk, i tillegg til velferdsmessige utfordringer i samband med behandlinger og bruk av ikkemedikamentelle metoder. Bakgrunnen er utvikling av resistens mot alle tilgjengelige bademidler. Manglende tiltak og håndtering av en slik situasjon vil i neste omgang medføre at resistent lakselus smitter til nye generasjoner/utsett. Om statusrapporten Som ledd i oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet ut statusrapporter om lakselussituasjonen i havbruksnæringen og for vill laksefisk. Denne rapporten oppsummerer sommeren Samtidig publiserer Havforskningsinstituttet de foreløpige resultatene fra sin overvåking av lakselus-situasjonen på vill laksefisk for samme periode. Denne overvåkingen blir gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og Fiskeridepartementet. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Mattilsynets pressevakt: For spørsmål knyttet til regionene: Region Nord (Finnmark, Troms og Nordland): Seniorrådgiver Marthe Iren Brundtland, tel Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Seniorrådgiver Mette Moen, tel Region Sør-Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder): Seniorrådgiver Hulda Bysheim, tel

3 2. Situasjonen i havbruksnæringen sommeren 2015 (juni-september) Lakselussituasjonen generelt Det gjennomsnittlige nivået av lakselus på landbasis er nå i underkant av 0,2. I begynnelsen av september er nivået av voksne hunnlus på landsbasis lavere enn det har vært på tilsvarende tidspunkt de siste 4 årene. Variasjonene er imidlertid svært store: På Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder), har det knapt sett bedre ut på flere år. I Nord-Norge og i Sør-Trøndelag er situasjonen omtrent som de siste årene. To fylker skiller seg negativt ut: Møre og Romsdal og spesielt Nord-Trøndelag. 0,45 Norge 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Figur 1. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus pr. fisk), Kilde : lusedata.no Pr. primo september er gjennomsnittlige nivåer av alle stadier lakselus på landsbasis vesentlig lavere enn på tilsvarende tidspunkt i Figur 2. Månedlige gjennomsnitt av lus i alle stadier, januar august, Norge_ Kilde : lusedata.no 3

4 Figur 3. Gjennomsnitt av lus i alle stadier i uke 37, Norge_ Kilde : lusedata.no I deler av Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland var det forholdsvis høye nivåer av fastsittende og bevegelige stadier kort etter vårbehandlingen. Vestlandet fra Sunnmøre og sørover har muligens fått mer «hjelp» fra naturens side, i form av mindre gunstige utviklingsforhold for lusa, enn mer nordlige deler av landet. Temperaturen i alle regioner har i sommer ligget under «normalen». August-temperaturen har på Vestlandet vært ca. 1,5 grader under snittet for perioden , og ca. 3 grader under temperaturen. Hele Vestlandet fra Agder til Sogn og Fjordane har hittil i sommer hatt historisk lave lusetall. På Vestlandet har enorme snømengder, lave sjøtemperaturer, langvarig snøsmelting og ferskvannseffekt / lavere salinitet langt ute på kysten nok hatt enda større effekt enn forventet. Figur 4. Månedsgjennomsnitt av sjøtemperatur pr. region, gjennomsnitt , 2014 og Oppdrett og bruk av rensefisk, spesielt rognkjeks, er økende. Flere og flere behersker og lykkes med lusekontroll ved hjelp av rensefisk hele året, evt. i kombinasjon med andre ikkemedikamentelle metoder. Det er mange selskap som har tatt i bruk ulike alternative metoder, og vi kan kanskje se en tendens til at legemiddelforbruket nå flater ut? Flere velger også å slakte ut framfor flere behandlinger. Dette medfører til tider press på både brønnbåt- og slakteri-kapasitet, og enkelte lokaliteter kan det ta (for) lang tid å få slaktet ut. Lang utslaktingstid medfører høye utslipp av problemlus, og at slaktingen ikke gir noen gevinst i form av lavere totalt smittepress. 4

5 Koordinerte vårbehandlinger Behandlingene ble stort sett gjennomført innenfor oppsatte tidsperioder og med tilfredsstillende koordinering. Samordnede vårbehandlinger 2015 ser ut til å ha hatt generelt tilfredsstillende/god effekt, med enkelte unntak. For Nord-Norges del ser vårbehandlingene ut til å ha hatt tilfredsstillende effekt. 3. Rapporter fra Mattilsynets regioner. 3.1 Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) I region Nord førte kald vår, sen sommer og vellykket våravlusing til at lusetall har holdt seg stabilt på et lavt nivå gjennom sommermånedene. For å holde lusepresset nede har det likevel vært nødvendig med behandlinger mot lakselus på en del lokaliteter. Det er økende bruk av rensefisk i sørlige deler av regionen. I Finnmark skjer hovedtyngden av oppdrettsaktiviteten vest i fylket. Strukturen har ikke vært endret de siste årene, men aktørene har fokus på å få til generasjonsområder i fylket. Antall lokaliteter i drift har vært høyere i år enn de to foregående årene. Sammenlignet med de tre siste årene er nivået av voksne hunnlus og bevegelige lus noe høyere i år. Gjennomsnittsnivået er også høyere i Finnmark enn i Troms for begge stadier av lakselus. Lusenivået i sommer/høst har vært generelt lavt, med unntak av to områder, (Øksfjorden og Rognsundet). Disse områdene har en intensiv drift der det ikke gjennomføres koordinert brakklegging av områder. Det betyr at det står flere generasjoner innenfor disse områdene samtidig. Det har vært tett oppfølging av aktøren i det ene området helt fra juni. Flere av fjordene får stor ferskvannsinnblanding på våren i forbindelse med snøsmelting, og dette har en positiv effekt på lusenivået. Temperaturen har vært lavere i år enn både 2013 og 2014, og vi anser at dette har hatt en positiv effekt på utviklingen av lakselus. Gjennomsnittstemperaturen er nå tilsvarende tidligere år. Rensefisk eller ikke-medikamentelle metoder er ikke i bruk. Hydrogenperoksid som og kombinasjons- behandling med ulike bademidler er tatt i bruk i sommer. Det kjøres flere følsomhetstester i forkant av behandlinger i år. Resultatene viser lav forventet effekt av alle midler unntatt hydrogenperoksyd. Det har vært flere episoder med økt dødelighet både etter hydrogenperoksyd- og kombinasjonsbehandlinger. Mattilsynet er kjent med at det er ventetid for virksomhetene som trenger brønnbåt for å behandle med hydrogenperoksid. Planlegging av utslakting virker i stor grad å være styrt av kravet om å overholde MTB, fremfor raskere utslakting på grunn av lakselus. I Troms fylke er fokus i næringen på å få gjennomført generasjonsområder og koordinering av driften, men det er utfordringer med å få dette gjennomført i praksis i enkelte områder. Enkelte virksomheter har en driftsstruktur som innebærer flere risikomomenter; større utsett, flytting av fisk i sjø, og utsett av vår og høstfisk på samme lokalitet. Antallet lokaliteter i drift har i sommer vært høyere enn tidligere år. Nivået av lakselus har vært lavt gjennom sommeren, men det rapporteres om en økning nå utover i august/september. Sjøtemperaturen har vært lavere enn de to foregående årene. Dette har nok hjulpet med tanke på utviklingen av lakselus i sommer. Det har siden 2013 vært utfordringer med resistensutvikling i to områder på Senja. Aktørene som drifter lokaliteter i disse områdene har vært fulgt opp tett, og det har i løpet av 2015 vært fattet vedtak om utslakting på grunn av lakselus i begge områder. Det er i dag en økning i bruken av rensefisk i Troms, men på grunn av de lave lusenivåene hittil i sommer er det vanskelig å si noe konkret om effekten av dette tiltaket. Det har vært flere episoder med forøket dødelighet av rensefisk på matfiskanlegg. Luseskjørt er i bruk på et flertall av lokalitetene i Midt-Troms. Det er ellers i fylket utstrakt bruk av skjørt. Bruken av disse skjørtene har medført utfordringer med dårlig merdmiljø og nedsatt tilvekst, og på noen lokaliteter har man tatt bort skjørtene. Et anlegg har installert luselaser. Det er ikke påvist nedsatt følsomhet for virkestoffer benyttet ved avlusning i 2015, det er heller ikke avdekket mangelfull behandlingseffekt som gir grunnlag for å mistenke redusert følsomhet/resistens. Det har vært utfordrende for enkelte oppdretter å få tak i brønnbåt i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid til ønsket tidspunkt. 5

6 I Nordland jobbes det med utsetts-soner flere steder og Mattilsynet registrerer at strukturen i sørligste del av fylket blir bedre. Dette tiltaket vil medføre bedre mulighet for felles brakklegging av større områder. Nivået av voksne hunnlus og bevegelige lakselus vært lavere enn både i 2013 og i Temperaturen har vært lavere i år enn tidligere, og det har medført en senere utvikling av lakselus og lettere å behandle. Den utfordrende lakselus-situasjonen i Trøndelag følges tett av Mattilsynet i Nordland. Det er generelt nedsatt følsomhet mot tilgjengelige midler sør i fylket. Dette medfører at det utføres mekaniske behandlingsmetoder i stor grad. Fra Salten og nordover meldes det om god til meget god behandlingseffekt. Smolten behandles rutinemessig med fôrmidler, mens hydrogenperoksid er førstevalget på større fisk sør i fylket. Det er stort oppmerksomhet rundt bruk av rensefisk, i sær rognkjeks, og det er bl.a. etablert et anlegg for oppdrett av rognkjeks. Forskjellige lusespylere prøves også, med varierende resultat. Enkelte oppdrettere velger å slakte fisken ut tidligere for å være i forkant av luseproblematikken. Velferdsproblemer anses å være den største utfordringen i næringen. Mye håndtering av fisken er problematisk. Det gjelder spesielt de mekaniske behandlingene. Brønnbåt- og slakte-kapasitet justeres først og fremst ut fra MTB og brakklegging. Figur 5. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no 6

7 Figur 6. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no Figur 7. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no 3.2 Region Midt (Trøndelag og Møre og Romsdal) Regionen er nå i en krevende situasjon med høye lusetall, økende lusepress og svært redusert effekt av behandlingsmidlene. Situasjonen må sies å ha forverret seg sammenlignet med tidligere år. Biomasse, luseforekomst, behov for brønnbåter til avlusingsoppdrag og slaktetransporter og behov for slakterikapasitet er størst i områder med 2014-generasjon. Mattilsynet i regionen forventer nå at oppdrettsnæringen reduserer utsettene slik at produksjonen blir mer tilpasset tilgjengelig kapasitet for lusekontroll samt brønnbåt- og slakteri-kapasiteten. Regionen vil som en hovedregel framover avslå søknader om utvidelse av lokalitet eller etablering av nye lokaliteter, dersom søker ikke fraskriver seg tilvarende MTB på en annen lokalitet. Dette vil bli begrunnet i lusesituasjonen og for liten beredskapskapasitet. 7

8 Mattilsynet vil også fortsette å vedta redusert MTB på lokalitet med langvarige, høye lusetall. Rensefisk benyttes mer eller mindre på samtlige lokaliteter, til dels med stor innblanding, (opp mot 10 %). Det er stor variasjon mellom aktørene m.h.t. driftsrutiner og hvor godt rensefisken fungerer, men det ser ut til at det har vært god effekt over vinteren på mange lokaliteter. Nedsatt følsomhet er utbredt for alle midler i mesteparten av regionen, med noen unntak for Sunnmøre. På Nordmøre og Hitra- Frøya-området blir det gjennomført halvårsvise områdestudier av følsomhet i de ulike koordineringsområdene i forkant av behandling. Aktuelle medikamenter inngår i undersøkelsene og resultatene er førende for valg av behandling. Enkeltlokaliteter og problemområder blir fulgt opp mer intensivt. Oppdrettere rapporterer om at det (generelt) er en krevende situasjon med manglende brønnbåtog slakteri-kapasitet. Selv om det kjøres på maksimal kapasitet ved slakteriene er det mange lokaliteter som blir liggende med lusenivåer over forskriftskravet i flere uker før de er utslaktet. I Nord Trøndelag er det områdevis drift, men områdene er av varierende størrelse og og 2015-generasjonene er spredt rundt i fylket. Lusenivåene har eskalert på sensommeren i år og er høyere enn tidligere år. Høye temperaturer nå gjør det mer utfordrende å handle raskt nok. Hovedinntrykk i fylket er at ingen tradisjonelle behandlingsmidler fungerer på fisk satt ut i 2014, og kjente medikamenter brukes derfor i begrenset grad. De fleste oppdrettsanlegg benytter rensefisk. Rensefisken har fungert på enkeltlokaliteter, men økt dødelighet på grunn av sykdom har redusert effekten. Mattilsynet registrerer økt bruk av andre ikke-medikamentelle metoder som spyling, sortering, ferskvann ol. Det rapporteres om en del velferdsproblemer knyttet til bruk av nye metoder. Næringen har ikke tilstrekkelig brønnbåt- og slaktekapasitet. Det fører til at en del utslaktinger tar (for) lang tid, og at lusenivået går opp i påvente av slakting. I sørdelen i Sør Trøndelag ligger relativt store områder med fisk utsatt i I nordlig del er det mer blanding av og 2015-generasjonene. Lusenivået er i hovedsak under kontroll, med unntak av en del lokaliteter som også tidligere har hatt problemer med lakselus. Jevnt over settes det ut mer rensefisk enn før, og god effekt ser ut til å ha sammenheng med god røkting. Det meldes om endel dødelighet på rensefisk grunnet dårlig kvalitet. Følsomhet for alle midler er nedsatt, også for kombinasjoner av midler. I nordlig del av Møre og Romsdal er det i hovedsak 2014-fisk, (vår- og høst-utsett). I resten av fylket er utsettene organisert i koordineringsområder, vekslende mellom og generasjonene. Problemer med resistens og høye lusenivå startet i koordineringsområder med vår 2014-utsatt fisk og har etter hvert spredt seg til mesteparten av fylket, med foreløpig unntak av Sunnmøre. Sunnmøre hadde problemer tidlig på sommeren, men dette er nå bedret. Effekten av våravlusing i regionen varierte, og i Møre og Romsdal var effekten dårligere i år enn tidligere. I mange områder startet sommeren med nypåslag og økning i fastsittende og bevegelige stadier av lakselus. I 2014 og vår 2015 var det lavere tilsig av ferskvann i indre deler av fjordsystemene enn normalt. Dette ser ut til å ha gitt større utfordringer med lus enn vanlig. Snøsmelting og ferskvannstilsig har kommet i gang utover sommeren og bidratt til roligere utvikling. Det brukes en del mekaniske behandlinger som permaskjørt, lusespyling og ferskvannsbehandling, samt rensefisk. 8

9 Figur 8. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no Figur 9. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no 9

10 Figur 10. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no 3.3 Region Sør og Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder) Effekten av våravlusing har vært dårligere i Sogn og Fjordane og en har registrert tidlige nypåslag og generelt økning av fastsittende og bevegelige stadier etter avlusingskampanjen. Kald og sen sommer, forsinket snøsmelting og mye nedbør har likevel bidratt til nedgang i lusetall i regionen. Områdevis brakklegging gjennomføres i varierende grad i regionen. En del mindre områder er mangelfullt avgrenset mht. vannkontakt med andre områder. I Nordhordland, Hardanger og Sunnhordland har Mattilsynet fastsatt større brakkleggingsområder. Generelt ser vi at det er mest problematisk å kontrollere lakselus på vårutsatt fisk andre året i sjø, da det er vanskelig å få god effekt av rensefisk. I og med at bildet er broket med ulike størrelser og ulike utsett i områder, medfører det ikke noen klare trender for hele regionen. Lusenivåene har vært betydelig lavere i sommer enn vi kunne frykte i vår. Det har gjennomgående vært lave lusetall og lavt smittepress i hele regionen. Mye av dette skyldes sannsynligvis en kald sommer og mye snø i fjellet som har smeltet seint, samt mye nedbør. Det meldes om lav salinitet relativt langt ut på kysten. Generelt er stamfisk et problem. Brakkleggingsområder og luseregelverk er ikke tilpasset stamfiskdrift, og det er vanskelig å kontrollere lakselus på stor stamfisk i sjø. En relativt stor andel av oppdretterne i regionen bruker rensefisk. Den nøyaktige andelen varierer mellom ulike områder. Det kommer stadig ny kunnskap om optimal bruk og hold av rensefisk. Vi har inntrykk av at stadig flere tar i bruk den nye kunnskapen og blir mer profesjonelle mht. bruk av rensefisk. Naturlige forhold, samt lettere adgang til å avluse enkeltmerder har bidratt til at det har blitt lettere å holde smittepresset så lavt at rensefisken klarer å holde infeksjonsnivået under kontroll. Tilgangen på rensefisk er bedret pga. at det er startet oppdrett av flere arter. Laser, luseskjørt, undervannsfôring, snorkelmerder, strømskjørt, thermolicer og lusespyler blir også brukt. Vi har ikke full oversikt over effekten av de ulike metodene, men hovedinntrykket er at thermoliceren fungerer relativt godt på bevegelige og kjønnsmodne lus, og at de ulike metodene for skjerming mot påslag fungerer godt så lenge beskyttelsen ikke fjernes eller det oppstår situasjoner som forårsaker en omrøring av vannet. Lusespyleren har vi begrenset erfaring med. 10

11 Det er fremdeles et betydelig forbedringspotensiale med tanke på velferd hos rensefisk, men utviklingen går i riktig retning også her. Det er f.eks. stadig fler som er bevisst at de trenger å fôre rensefisken selv om det er lus i anlegget, og de fleste har skjul. Ellers er det velferdsproblemer knyttet til generell håndtering av fisk og bruk av ikkemedikamentelle metoder. Det er også et problem at det er mye sykdom i anleggene i regionen, noe som gjør at fisken er mer sårbar og tåler håndtering og behandling dårligere. Det er varierende grad av nedsatt følsomhet for alle midler, med noen unntak. Rapportering av resultater av følsomhetstester varierer også. Vi har inntrykk av at det testes mindre, samt at det likevel behandles med midler som viser nedsatt følsomhet. Stort sett hele spekteret av kjemiske midler er i bruk, inkludert ulike kombinasjoner. Brønnbåtkapasiteten har blitt bedre, spesielt i Sogn og Fjordane, mens slaktekapasiteten kan bli bedre. Figur 11. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no Figur 12. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no 11

12 Figur 13. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde : lusedata.no 4. Lakselus på vill laksefisk Havforskningsinstituttets overvåking indikerer effekter på utvandrende villaks-smolt i deler av Hardanger, Nordhordland, Sognefjorden, Sunnmøre (Storfjorden), Nord-Trøndelag (sør for Namsen) og Steigen (Nordfolda). Smittepresset mot sjøørreten har vært til dels høyt i de samme områdene og har, (i områder som er undersøkt i to perioder), generelt økt utover sommeren, bortsett fra i Sognefjorden. For detaljer henvises til Havforskningsinstituttets rapport. 5. Forskriving og «forbruk» av lakselus-midler. Totalt antall utleveringer av legemidler og behandlinger mot lakselus har i perioden januar-august gått ned i 2015 sammenlignet med tilsvarende periode i 2014, se figur 15 og 16. Dette gjelder spesielt Nord-Norge og Vestlandet. I Trøndelag ser det ut til å ha vært en liten økning, men den er ikke stor, se figur 17. Antall utleveringer av hydrogenperoksyd fortsetter imidlertid å øke, spesielt på Vestlandet hvor antallet er mer enn doblet sammenlignet med 2014, se figur 15 og 17. Økt tilgang på rensefisk, først og fremst gjennom oppdrett (berggylt og rognkjeks), og større effekt av rensefisk og andre ikke-medikamentelle metoder kan være mulige forklaringer. 12

13 Figur 14. Utvikling i månedlig antall utleveringer av legemidler mot lakselus i Norge. Kilde : VetReg Figur 15. Totalt antall utleveringer av ulike virkestoffer mot lakselus i Norge i perioden januar august, Kilde : VetReg 13

14 Figur 16. Månedlig antall utleveringer av ulike virkestoffer mot lakselus på landsbasis i perioden januar august, Kilde : VetReg Figur 17. Regionvis totalt antall utleveringer av ulike virkestoffer mot lakselus i perioden januar august, Kilde : VetReg 6. Følsomhet for lakselus-midler. Utvikling mot nedsatt følsomhet /resistens og nedsatt effekt av behandling ser ut til på fortsette i tilnærmet alle områder og for alle midler, bortsett fra flubenzuroner/(kitinsyntesehemmere). Det ser ut som det gjennomføres færre følsomhetstester (bioassay) enn tidligere. Det kan komme av en generelt større aksept for bruk av legemidler på tross av forventet nedsatt effekt og økende bruk av andre metoder. Tilfeller av forøket dødelighet og/eller ikke forsvarlig fiskevelferd blir fortsatt registrert i samband med behandlinger, kombinasjonsbehandlinger og utprøving av ikke-medikamentelle metoder. Mattilsynet ser alvorlig på denne utviklingen. Vi forventer velferdsmessig forsvarlige behandlinger og medikamentbruk, og at både utslakting og reduserte utsett blir brukt som tiltak for å ivareta hensyn til vill laksefisk, egen fisk, naboanlegg, resistensutvikling og dyrevelferd. Mattilsynet vil ha økt oppmerksomhet på forsvarlig legemiddelbruk i 2015 og

15 Vi henviser for øvrig til Veterinærinstituttets rapport for 2014 : 7. Virkemiddelbruk Trenden for antall varsler og vedtak med hjemmel i lakselusregelverket er generelt økende. Høsten 2014 var spesielt krevende. I perioden januar - august 2015 er antall varsler gått noe ned totalt, men har økt i Region Midt. I Nord og Sør-Vest har antall varsler/vedtak gått ned. I Nord kan dette skyldes at en krevende ILA-situasjon er blitt prioritert. I Sør-Vest er det rimelig å anta at den gode luse-situasjonen i sommer har redusert nødvendigheten av varsler og vedtak. Arbeidet med reduksjon / tilbaketrekking av lokalitets-mtb for lokaliteter som har lengre tids overskridelser av lakselus-grensa, eller som unnlater å rapportere, fortsetter. Vedtakene må være godt underbygget og kvalitetssikret og dette er ressurskrevende. Så langt i år er det gitt 9 varsler og fattet 6 vedtak om reduksjon av lokalitets-mtb. 3 av vedtakene er påklaget. Klagene er omfattende og klagebehandlingen er svært krevende. Figur 18. Utvikling i månedlig antall varsler om vedtak i medhold av lakselus-regelverk, januar 2010 august Kilde : Mattilsynet/MATS 15

16 Figur 19. Regionvis antall varsler om ulike typer vedtak i medhold av lakselus-regelverket i perioden januar-august, Kilde : Mattilsynet/MATS 16

17 17