Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus.

Transkript

1 Vedlegg 1: Datasammenstilling og vurderinger som svar på oppdrag fra Mattilsynet (2013/45538) Peder A. Jansen, Anja B. Kristoffersen, Daniel Jimenez og Randi N Grøntvedt 1. Mulig endring av lusegrensene I forbindelse med endring av tidligere tiltaksgrense for lakselus til én lusegrense i ny nasjonal luseforskrift, ønsker Mattilsynet en faglig vurdering av alternative endringer i soneforskriftene om lakselus. Mattilsynet ser for seg tre mulige alternativer for soneforskriftene. 1. Beholde de eksisterende grensene i de to soneforskriftene 2. Endre i samsvar med grensen i den nye nasjonale lakselusforskriften 3. Endre til såkalt utslippstillatelse Prinsipielt mener vi alternativ 3, en såkalt utslippstillatelse, er å foretrekke. Dette fordi den totale smitteproduksjonen av lakselus i oppdrett må begrenses, av hensyn både til villfisk-populasjoner og til smittepresset mot oppdrettsfisk. Det er derfor rimelig at det settes en grense for hvor mye hver aktør kan bidra til den totale smitteproduksjonen. Imidlertid mener vi at det trengs en grundig utredning av hvordan et forvaltningssystem basert på utslippstillatelser bør innrettes og konsekvensene av innføring av et slikt system. Herunder må det eksempelvis avklares: Hvordan utslipp skal beregnes? o Beregning av smitteproduksjon? o Beregning av totalt antall reproduserende hunnlus? Hvordan utslipp skal begrenses? o Skal grensene gjelde for akkumulerte utslipp? o Skal utslippsgrenser variere over årstid? o Skal utslippsgrenser variere for ulike områder, avhengig av annet lokalt lakselus-utslipp? På denne bakgrunn anbefales det at det igangsettes et utredningsarbeid med henblikk på innretning av et forvaltningssystem basert på utslippstillatelser, og der både juridiske og faglige spørsmål belyses og konsekvens-utredes. Med hensyn til de øvrige to alternativene er vår tilrådning at man inntil videre beholder de eksisterende grensene i de to soneforskriftene (alternativ 1). Et argument for dette er at det er uheldig å endre rammebetingelsene for forvaltning av lakselus innen områdene omfattet av soneforskrifter så lenge soneforskriftene er under utprøving. Det viktigste faglige argumentet for vårt råd er imidlertid knyttet til soneforskriftenes regulering av produksjon. Ved at produksjonen synkroniseres innenfor soner, vil man mot slutten av produksjonssyklus ha samlet relativt stor fisk som har vært eksponert for smitte over lang tid og vært utsatt for gjentatte kjemoterapeutiske behandlinger i gjeldende soner. Denne fisken vil være utsatt for et stort smittepress i perioden sensommer høst. Reduserte lusegrenser i denne situasjonen mener vi: 1. Blir vanskelig å etterleve. 2. Vil føre til økt behandlingsfrekvens og flere gjentatte behandlinger i de samme lusepopulasjonene. 3. Vil føre til større problem med å koordinere behandlingsaktiviteten på grunn av økt behandlingsfrekvens. Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus. 1

2 Vi har gjort sammenstillinger av data som belyser disse problemstillingene. Alle sammenstillinger er gjort for aktive lokaliteter for hele landet, og for underutvalg: 1) Lokaliteter knyttet til soneforskrift i Hordaland; 2) lokaliteter med stor fisk innen soneforskrifts-området i Hordaland som var brakklagt i mars 2011 ( = Brakkleggingsområder 1, 3 og 7); 3) lokaliteter knyttet til soneforskrift i Nord Trøndelag; 2) lokaliteter med stor fisk innen soneforskrifts-området i Nord Trøndelag som var brakklagt i april 2011 ( = Koordineringsområder 4, 8 og 13). Figur 1 plotter andelen av lokaliteter innen de fem utvalgskategoriene som melder mer enn 0,5 adulte hunnlus per fisk, tilsvarende grensen i ny nasjonal luseforskrift. Tne viser at det i utsatte områder til tider er omtrent halvparten av lokalitetene som rapporterer mer enn 0,5 hunnlus per fisk. De utsatte områdene er særlig de med stor fisk som går mot slutten av produksjonssyklus innen soneområdene i Hordaland og Nord Trøndelag. Figur 1. Andel lokaliteter som rapporterer mer enn 0,5 adulte hunnlus per fisk på ukesnivå for hele landet, og for underutvalg av lokaliteter knyttet til soneforskrift i Hordaland og Nord Trøndelag. Utover dette viser tne at andelen lokaliteter som rapporterer mer enn 0,5 hunnlus per fisk virker høyere for soneforskrifts-området i Hordaland enn for Nord Trøndelag eller hele landet. Figur 2 viser fordelingen av kjemoterapeutisk behandlingsfrekvens, dvs. antall registrerte rekvisisjoner av kjemoterapeutisk behandling per produksjonsmåned på lokaliteter, i de fem utvalgskategoriene. 2

3 Figur 2. Boksplot av behandlingsfrekvens på lokalitetsnivå i form av antall rekvisisjoner av kjemoterapeutisk behandling per aktive produksjonsmåned for hele landet, og for underutvalg av lokaliteter knyttet til soneforskrift i Hordaland og Nord Trøndelag. Dataene er hentet fra Medisinregisteret (svart horisontal linje angir median; boksene angir prosentil; punktene angir ekstremverdier). Behandlingsdataene viser at det gjennomgående behandles betydelig mer i lokaliteter knyttet til soneforskrifter enn i landet for øvrig. Videre behandler lokaliteter innen soner med stor fisk mer enn det som er karakteristisk for lokaliteter i områder med soneforskrift som helhet. Endelig ser det ut til at lokalitetene knyttet til soneforskrift i Trøndelag behandler noe mer enn man gjør i Hordaland, til tross for at andelen lokaliteter med mer enn 0,5 hunnlus gjennomgående er lavere enn i Hordaland (Figur 1). Figur 3. Gjennomsnittlig lokal biomassetetthet på lokalitetsnivå for de månedene det er fisk på gitte lokalitet i 2012 for hele landet, og for underutvalg av lokaliteter knyttet til 3

4 soneforskrift i Hordaland og Nord Trøndelag (svart horisontal linje angir median; boksene angir prosentil; punkter angir ekstremverdier). Noe av årsaken til at soneforskrifts-områdene i Hordaland og Nord Trøndelag er relativt belastet med lakselus og dermed må behandle relativt mye for å holde kontroll med lusenivå, er at dette er oppdrettsintensive områder. Dette fremgår av Figur 3 som viser fordelingen av lokal biomasse av oppdrettsfisk i nabolaget til lokaliteter innen de fem utvalgskategoriene. Lokal biomassettetthet av oppdrettslaks er betydelig høyere for lokaliteter knyttet til soneforskrift sammenlignet med lokaliteter i hele landet. Lokaliteter knyttet til soneforskrift i Hordaland har gjennomgående høyere lokal biomassetetthet enn lokaliteter knyttet til soneforskrift i Nord Trøndelag. Oppsummering og konklusjoner fra datasammenstillingen Prinsipielt så bør en ikke endre rammebetingelsene for tiltaket mens det er under utprøving. Både høye lusetall og høye behandlingstall er knyttet lokal biomassetetthet av oppdrettsfisk, og soner som har fisk mot slutten av produksjonssyklus er spesielt utsatt. For å etterleve en eventuell skjerping av lusegrense må lusenivå reduseres betydelig i utsatte områder til utsatte tider. Dette blir vanskelig å oppnå i kombinasjon med synkronisering av produksjon i områder med soneforskrift. Dersom en skjerpet lusegrense skal etterkommes i utsatte områder, mener vi at dette vil føre til økt behov for gjentatte kjemoterapeutiske behandlinger i de samme lusepopulasjonene. Høy behandlingsfrekvens i utsatte områder vil også vanskeliggjøre koordinering av behandlingsaktivitet og rullering av alternative virkestoff brukt i kjemoterapeutisk behandling. Dette frykter vi vil være resistensdrivende for utsatte lusepopulasjoner. I områdene med soneforskrift er det betydelige utfordringer med resistens mot dagens tilgjengelige legemidler mot lakselus. Ved en ytterligere akselerasjon i legemiddelbruk frykter vi at nødvendig verktøy for kontroll av lakselus vil svekkes ytterligere. På denne bakgrunn mener vi at man inntil videre bør beholde de eksisterende grensene i de to soneforskriftene. 4

5 2. Mulig justering av enkelte grenser mellom brakkleggingsområdene Henviser til vedlegg 2 (sammenstilling av data fra Havforskningsinstituttet) for vurderinger. Justering av grenser som er foreslått er små endringer som vanskelig vil kunne vises betydning av i en smittepressmodell. Vurdering bør gjøres på bakgrunn av lokal kunnskap. Generelt så vil de konkrete forslagene til endringene av enkelte grenser mellom brakkleggingsområdene ha liten betydning for endelig evalueringsprosess. 3. Evaluering av soneforskriftene To soneforskrifter er igangsatt: Soneforskrift Hordaland og Rogaland og soneforskrift Nord- Trøndelag og Osen. Soneforskriftene trådte i kraft henholdsvis juni og desember Etter oppdrag fra Mattilsynet skal forskriftene evalueres årlig. Førstegangs evaluering ble gjennomført våren Følgende oppdragstekst, som er en del av en tre punkts bestilling fra Mattilsynet, foreligger for 2013: 3. Evaluering av soneforskriftene: Soneforskriftene ble evaluert i 2012 og konklusjonen ble at de har virket for kort til å trekke noen konklusjon. I år ønsker vi ikke å foreta en tilsvarende grundig evaluering, det vil vi komme tilbake med til neste år. I midlertid ser vi det som hensiktsmessig å bestille en tallsammenstilling slik at vi kan følge med på utviklingen i disse områdene. Formålet med forskriftene er like for begge sonene: Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antt behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. For evalueringer av tiltakene som er implementert i soneforskriftene er det vesentlig med presise oversikter over oppdrettsvirksomheten innen tiltaksområdet. Til dette benytter vi oss av 3 ulike datakilder. Fiskeridirektoratets Akvakulturregister angir geografiske koordinater for lokalisering av oppdrettsanlegg med tillatelse til oppdrett av laksefisk i sjø. Havbruksdata omfatter månedlige rapporteringer, mange år bakover i tid, fra aktive lokaliteter med laksefisk i sjø, og rapportene dekker bestandsdata for fisk, lakselusdata og opplysninger om tiltak mot lakselus. For soneforskrift Hordaland og Rogaland har vi i tillegg benyttet data fra lokale sone-databaser. Legemiddelbruk er omtalt under punkt 1. i denne tredelte bestillingen. Resistensdata er ikke vurdert. 5

6 Soneforskrift Hordaland og Rogaland Soneforskriften omfatter totalt et sjøområde på omtrent 2300 km 2 i Sunnhordaland, Hardanger og noe nord i Rogaland. Området er delt opp i 8 lusekoordineringsområder og 7 brakkleggingsområder og disse områdene er ikke sammenfnde. De mest omfattende tiltakene som er implementert gjennom soneforskriften er knyttet til brakkleggingsområder. I henhold til forskriften skal samordnet brakklegging av brakkleggingsområder rullere med 2 års intervall slik at sonene er helt brakklagt i minst en måned i mars eller august. For sammenstilling av data har vi tatt utgangspunkt i de 7 brakkleggingsområdene (figur 4) og sammenstilt data i hht brakkleggingstidspunkt slik at områder som brakklegges til samme tid er slått sammen, og gir fire tidssoner (tabell 1). Tabell 1: For sammenstilling av data i soneforskriften er brakkleggingsområdene sortert i 4 tidssoner med angitt brakkleggingsperiode. Tidssone Brakkleggingsområde (brakklegging) 1 (mars 2011) 1,3,7 2 (august 2011) 2,5 3 (mars 2012) 4 4 (august 2012) 6 Figur 4. Brakkleggingsområder 1 7 i forskriftssone i Sunnhordaland, Bjørnafjorden og Hardangerfjorden. 6

7 Antall aktive lokaliteter I de fire tidssonene er det tydelige trender i antall aktive lokaliteter over tid, og som gjenspeiler bestemmelsene i forskriften. Tidssone 3 er brakklagt mars 2012 og i august 2012, selv om det i henhold til havbruksdata gjenstår minimum 4 lokaliteter med fisk på gitte tidspunkt for. (Figur 5). Tidssone 4 har vært helt brakklagt Figur 5. Antall aktive lokaliteter innen soneforskrift Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele området med soneforskrift. Fargete linjer representerer brakkleggingsområder med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i fire tidssoner Antt fisk og biomasse innen de ulike tidssonene varierer i henhold til forskriftsbestemmelsene. Dette gir seg blant annet utslag i at det blir stående svært høye biomasser av oppdrettsfisk innen enkelte tidssoner, illustrert for eksempel ved biomassen innen på sommeren eller innen i november-desember (Figur 7). På grunn av produksjonskoordineringen innen tidssonene viser gjennomsnitts størrelse på oppdrettsfisken store fluktuasjoner gjennom året (Figur 8). 7

8 Biomasse totalt (Kg) 0e+00 2e+07 4e+07 6e+07 8e+07 Antall fisk totalt 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 4e+07 5e+07 6e Figur 6. Antall laksefisk i oppdrett innen soneforskrift Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele området med soneforskrift Fargete linjer representerer brakkleggingssoner med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i tidssoner Figur 7. Total biomasse av laksefisk i oppdrett innen soneforskrift Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele området med soneforskrift Fargete linjer representerer brakkleggingssoner med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i tidssoner. 8

9 Gjennomsnitt vekt (g) Figur 8. Gjennomsnittlig vekt (g) på laksefisk i oppdrett innen soneforskrift Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele området med soneforskrift Fargete linjer representerer brakkleggingssoner med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i tidssoner Utviklingen av luseinfeksjoner for kategorien bevegelige lus og kategorien kjønnsmodne hunnlus innen tidssonene i 2012 er beregnet som summen av lokaliteter innen gitt tidssone, og der hver lokalitet beregnes som rapportert gjennomsnitt for lusetelling ganget med antall fisk på lokaliteten. For begge kategoriene av lus svinger beregnet totalantall for hele sonen fra høye infeksjoner ved begynnelsen av året til lave infeksjoner rundt mai, med deretter høye infeksjoner fra sommer til senhøst og vinter. Tidssoner med stor fisk ( og 2) bidrar gjennomgående med høyest antall lus i begge kategorier (figur 9 og 10). I tidssoner 3 og 4 har en holdt lave nivåer av lus for en lengre periode. Koordinert avlusning av, 2 og 4 har medført lave nivå av voksne hunnlus i april, som er sammenlignbare med det brakklagte område i ved denne tiden. 9

10 VoksneHunnlus lus totalt 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 4e+07 Bevegelige totalt 0.0e e e e uker Figur 9. Beregnet totalantall lus innen kategorien bevegelige lus innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Fargete linjer representerer brakkleggingssoner med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i tidssoner uker Figur 10. Beregnet totalantall lus innen kategorien kjønnsmodne hunnlus innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Fargete linjer representerer brakkleggingssoner med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i tidssoner 10

11 Soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Soneforskriften omfatter totalt et sjøområde på omkring 3600 km2 i Nord-Trøndelag og Osen. Området er delt opp i 13 lusekoordineringsområder (Figur 11). Figur 11. Koordineringssoner 1 13 i forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Til forskjell fra soneforskrift i Hordaland og Rogaland, er det i Nord-Trøndelag og Osen kun delt inn i koordineringsområder. Herunder skal brakklegging og bruk av legemidler samt informasjonsutveksling om lusetall og resistens koordineres. Forskriftsone Nord-Trøndelag og Osen har ikke forskriftsfestet brakkeleggingstider for de ulike sonene. I henhold til angitt brakkleggingsperiode fra sonen (oversendt fra Mattilsynet) samt informasjon fra MT, har vi delt inn området i 5 tidssoner (Figur 12; Tabell 2) med sammenfnde brakkleggingstider, der tidssone 5 avviker fra de andre grunnet forskjellig organisering av produksjonen. Koordineringssone 6 avviker og fra synkronisert produksjonsplan i området for soneforskrift, med bare en lokalitet som benyttes hvert år til høstutsett og brakklegges hvert år mellom utsett. Koordineringssone 6 er likevel inkludert i. 11

12 Tabell 2: Koordineringsområder innenfor soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen er brakklagt til forskjellige tider. Områdene er sortert i 4 tidssoner med samtidig brakkleggingsperiode, med unntak av tidssone 5 som inneholder koordineringsområde 7 med annen organisering av produksjonen. Tidssone Utsett-type Brakklegingstid Koordineringsområde 1 Vår-oddetall Februar-Mars 2011 Folla ytre(4) Vikna sør (8) Leka vest (13) 2 Høst-oddetall Juli 2011 Flatanger sør (1) Folla Indre (6) Risværet (11) 3 Vår-oddetall Januar-April 2012 Leka øst (12) Fosnes (3) Vikna vest (9) 4 Høst-oddetall Juli-August 2012 Flatanger nord (2) Vikna nord (10) Folla midt (5) 5 Blandet Egen Arnøyfjorden (7) 12

13 Figur 12. Koordineringsområder i forskriftsone Nord-Trøndelag og Osen satt sammen i 4 tidssoner, basert på felles tidspunkt for brakklegging, samt tidssone 5 med egen organisering av produksjon. 13

14 Antall aktive lokaliteter Innenfor tidssonene 1-4 varierte antall aktive lokaliteter i henhold til synkronisering av brakklegging. Tidssone 3 var nesten tom for aktive lokaliteter i mars 2012 (minimum 3 aktiv lokalitet), var nesten brakklagt i perioden juni juli 2012 (minimum 1 aktiv lokalitet), mens var tom fra uke 43. Tidssone 5 var brakklagt frem til uke 12 (Fig. 13). tidssone Figur 13. Antall aktive lokaliteter innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer tidssoner 1 5. Totalt antall fisk (Fig. 14) viser ingen tydelig trend over perioden, mens total biomasse (Fig. 15) varierer i henhold til brakklegging i området. For hver tidssone varierer antall fisk og biomasse i henhold til brakkleggingstid og synkronisering av produksjonen. 14

15 Biomasse totalt (Kg) 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 4e+07 5e+07 6e+07 Antall fisk totalt 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 4e+07 tidssone Figur 14. Antall laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. tidssone Figur 15. Total biomasse av laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. 15

16 Gjennomsnitt vekt (g) tidssone Figur 16. Gjennomsnittlig vekt på laksefisk i oppdrett innen soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje er gjennomsnittsvekt totalt for hele sonen. Fargete linjer representerer brakkleggingssoner med samtidig brakkleggingstid sortert sammen i tidssone. Både voksen hunnlus (Fig. 17) og bevegelige lus (Fig. 18) viser en klar økning høsten Tidssone 1 med størst fisk på sommeren viser imidlertid ikke høyest totaltall lus. 16

17 VoksneHunnlus totalt 0.0e e e e e e e+07 Bevegelige lus totalt 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 4e+07 5e+07 6e+07 tidssone uker Figur 17. Beregnet totalantall lus innen kategorien bevegelige lus innen forskriftsfestet sone. Svart linje representerer hele området mens fargete linjer representerer brakkleggingssoner i angitte tidssoner. tidssone uker Figur 18. Beregnet totalantall lus innen kategorien kjønnsmodne hunnlus innen forskriftsfestet sone. Svart linje representerer hele området mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. 17

18 Sammenstilling av data for områdene med soneforskrift viser at produksjonen har vært synkronisert og brakklagt i hht forskrift med unntak av noen få lokaliteter. Lusetne viser at de største utfordringene mhp kontroll av lus, ligger i områdene der produksjonen har kommet til 2.år i sjø med stor fisk. Lusetne er generelt lavere i soneforskrift Nord Trøndelag sammenlignet med område med soneforskrift i Hordaland. 18