Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014"

Transkript

1 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ansvaret for å koordinere overvåkning, forskning og rådgivning vedrørende lakselusinfeksjon på vill laksefisk langs norskekysten (NALO-programmet). Dette gjøres for å kunne evaluere effekten av nasjonale laksefjorder, regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen samt følge opp anbefalingene i: Forslag til førstegenerasjons målemetoder for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander ( indikatorrapporten ). For kvantitativt både å kunne styrke evalueringen og konklusjonen omkring effekten av nasjonale laksefjorder og følge opp forslagene i indikatorrapporten samt MTs soneforskriftsområder, har NALO-programmet blitt betydelig omstrukturert i 2013 og 2014: Det skaffes et større antall fisk fra hver stasjon, systemforståelsen økes (strøm, salinitet, temperatur, oppdrettsdata m.m.), og lakselusovervåkningen på vill laksefisk kobles opp mot smittemodeller i enda større grad. Et framtidig mål iht. indikatorrapporten bør være at rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrett skal kunne benyttes som pålitelige indikatorer på risiko for luseinfeksjon hos vill laksefisk. For at dette skal bli mulig kreves det utvidete studier av villfisk i utvalgte modellsystemer, slik at effekten på villfisk kan modelleres ut fra smitte fra oppdrett og andre miljøvariabler. Dette betyr at færre lokaliteter vil kunne overvåkes langs norskekysten og at overvåkningen bør legges om til en mer risikobasert adaptiv overvåkning. For 2013 og 2014 konsentreres NALO-programmet om tre kjerneområder med ekstra vekt på modellsystemene Hardanger, Romsdal, Namsen og Alta: Vestlandet (Agder, Ryfylke og Jæren, Hardanger-, Herdla-, Sognefjordsystemet) Midt-Norge (Romsdal-, Trondheim- og Namsenfjordsystemet) Nord-Norge (Alta- og Porsangerfjordsystemet) Overvåkningen gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UNI Research Miljø. Feltarbeidet i overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til høsten 2014 på utvalgte lokaliteter langs hele norskekysten. I det følgende presenteres foreløpige data fra Aust-Agder til Finnmark for sommeren Siden vi fortsatt gjennomfører feltarbeid på enkelte lokaliteter, er dataene ennå ikke fullstendig analysert og kan ikke brukes til sikre vitenskapelige beregninger. Vi tror likevel statusrapporten gir et realistisk bilde av utviklingen langs deler av norskekysten sommeren En endelig rapport vil være ferdig i desember Da vil begrepsbruk, kart over fiskelokaliteter, samt ferdig analyserte tabeller og figurer med fiske og parasittdata bli inkludert. Havforskningsinstituttet Avdeling: Populasjonsgenetikk og økologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Pål Arne Bjørn Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: IBAN: NO E-post: Besøk: Sykehusveien 23

2 2 Kort oppsummering delt opp i geografiske områder På kontrollokaliteten uten oppdrettsaktivitet i Aust-Agder (Sandnesfjord) fant vi svært lave lakselusinfeksjoner på sjøørreten i siste del av mai (uke 21). 3 % av fisken (prevalens) var infisert med henholdsvis 1 lus i gjennomsnitt (intensitet). I siste del av juni (uke 26) var infeksjonen fortsatt lav i Aust-Agder (prevalens 82 og intensitet 5 lus). Resultatene fra Aust-Agder samsvarer med tidligere undersøkelser i områder uten oppdrett, og benyttes som referanse på normalt infeksjonsnivå hos sjøørret (Tabell 1). I Hellvik i Rogaland, langt unna nærmeste oppdrettsanlegg, fant vi også svært lave nivå av lakselus i mai (uke 21, prevalens 32 og intensitet 2). I juni (uke 26) var 100 % av fisken infisert med 22 lus i snitt og enkeltindivider hadde opptil 131 lus. I Nedstrand var lakselusinfeksjonen også relativt lav i siste del av mai (uke 22), selv om vi finner noe mer lus enn i områder lenger unna oppdrett. 96 % av sjøørreten var infisert med ca. 7 lus i gjennomsnitt. Lave infeksjonsnivåer ble også funnet i indre og ytre Årdal i Rogaland i siste del av mai (uke 21). I siste halvdel av juni (uke 25-26) var 100 % av sjøørreten infisert med 24 lus i gjennomsnitt i Nedstrand, mens 100 % av sjøørreten var infisert med 46 lus i gjennomsnitt i Årdal. Oppsummert indikerer dette at infeksjonspresset fra lakselus i Rogaland har vært lavt på våren og forsommeren også i 2014, og indikerer at utvandrende laksesmolt kan ha kommet seg ut av fjordene med lite lus. Utover sommeren økte infeksjonen betydelig på sjøørret, og mellom 63 og 74 % av sjøørreten hadde skadelige (> 0,1 lus per gram fiskevekt) nivåer av lus. De relativt høye nivåene fra Hellvik (> 30 km fra nærmeste oppdrettsanlegg) i siste del av juni er uvanlig og tidligere kun unntaksvis observert (Tabell 1). Hardangerfjorden er en av våre modellokaliteter, og vi har stor innsats i hele fjordsystemet. Kontinuerlig rusefiske etter sjøørret i ytre (Etne) samt periodevis i midtre (Rosendal) og indre (Ålvik) Hardanger viser relativt lav infeksjon i mai (uke 20-23) som et generelt bilde, med en moderat forhøyet infeksjon i ytre (Etne) og en dominans av eldre lusestadier. I begynnelsen av juni (uke 24) øker infeksjonen betydelig i ytre Hardanger og domineres sterkt av copepoditter (Tabell 1). Data fra vaktbur viser tilsvarende lave infeksjoner i mai, men sterkt økende i ytre del av Hardanger i siste del av mai og først i juni (data ikke vist). Det er også lite lus på utvandrende laksesmolt i Hardangerfjordsystemet i mai 2014 (merk lav N enkelte uker, men enkelte fisk er gått til eksperimenter, og data fra disse vil bli inkludert seinere). I siste halvdel av juni (uke 25-27) var infeksjonen fortsatt lav i indre (Ålvik) Hardangerfjord, mens det i midtre (Rosendal) ble registrert en betydelig økning hvor 77 % av sjøørreten var infisert med 50 lus i snitt. I indre del av Etnefjorden var også infeksjonen gjennomgående svært høy i siste del av juni (uke 25-27), og mellom 80 og 100 % av sjøørreten hadde mellom 43 og 62 lus i gjennomsnitt. I ytre Etne hadde 100 % av sjøørreten 100 lus i gjennomsnitt i uke 25, og deretter falt både fangstmengde og infeksjonsnivå (Tabell 1). Oppsummert har infeksjonspresset fra lakselus på vill laksefisk i Hardangerfjordsystemet vært relativt lavt i mai og betydelig forbedret fra årene Hovedtyngden av laksesmolten har sannsynligvis kommet seg ut av Hardangerfjordsystemet med lite lus i Infeksjonspresset økte sterkt i ytre og midtre del av Hardangerfjorden i siste del av juni, og mange (mellom 37 og 93 %) av sjøørretene hadde skadelige nivåer av lus. I indre Hardanger holdt nivåene seg lave også utover juni og tilsvarende som i våre referanseområder uten oppdrett. I Nordhordland, langs utvandringsveien til Vosso-laksen i Herdlafjordsystemet, var lakselusinfeksjonen moderat forhøyet allerede i begynnelsen av mai (uke 19). 93 % av sjøørreten var infisert med en intensitet på 15 lus. I slutten av mai (uke 21-22) var 81 % av sjøørret infisert med 18 lus i gjennomsnitt. I både begynnelsen av juni (uke 24) og i slutten av juni (uke 25-26) var infeksjonen svært høy, og mellom 98 og 100 % av sjøørreten var infisert med lus (Tabell 1). Oppsummert synes infeksjonspresset på vill laksefisk å være moderat forhøyet i forhold til

3 3 områder uten oppdrett langs utvandringsveien til Vosso-laksen i hele mai, og kan ha påvirket utvandrende laksemolt men sannsynligvis ikke svært negativt i 2014 (data ikke analysert ferdig). Sjøørret fikk høye lusepåslag i juni, og mellom 63 og 94 % av fisken hadde skadelige nivåer av lus. I Sognefjordsystemet har det vært gjennomført et vinterfiske (mars) innenfor (Vik) og utenfor (Høyanger) den nasjonale laksefjorden. I Vik ble det observert svært høye nivåer i mars (uke 11-12). 100 % av sjøørreten var infisert med 216 lus i gjennomsnitt, hovedsakelig larver. Dette indikerer høyt smittepress midt på vinteren, og det er første gang dette er observert. Også i Høyanger var infeksjonen høy i mars (uke 11-13), og 71 % av sjøørreten hadde 38 lus i gjennomsnitt. Vi fant mindre mengder lus på sjøørreten både i april (uke 17-19) og mai/juni (uke 21-23) på indre lokaliteter. Prevalensen var mellom 24 og 95 % innenfor (Vik og Arnafjord) til like utenfor (Bjordal og Høyanger) den nasjonale laksefjorden i Sognefjorden og intensiteten fra 3 til 22 lus (Tabell 2). I ytre Sogn (Dingja, uke 23) var infeksjonen noe høyere. 95 % av sjøørreten hadde 33 lus i gjennomsnitt, og copepoditter og larver dominerte. Det er fanget over 100 laksesmolt (Tabell 4, merk at noen er tatt ut til eksperimenter og vil bli inkludert seinere) fra området like innenfor Sognesjøen i Det er funnet lite lus på laksesmolten. I siste del av juni (uke 26 og 27) var 73 % av sjøørreten på den innerst lokaliteten (Vik, merk lav N) infisert med 53 lus i gjennomsnitt, men det var mindre lus ved den midtre (Bjordal) og ytre (Dingja) lokaliteten (Tabell 2). Oppsummert synes infeksjonspresset på vill laksefisk å ha vært svært høyt på vinteren i indre og midtre Sognefjorden, og lavere i mai og begynnelsen av juni Mye av laksesmolten kan ha kommet seg ut av mesteparten av Sognefjordsystemet med lite lus i 2014, men relativt høye nivåer av luselarver på sjøørreten i ytre Sogn indikerer mulig negativ påvirkning på utvandrende laksesmolt i ytre del av fjorden. Utover juni ble det funnet uvanlig mye lus på lokaliteten innenfor den nasjonale laksefjorden i Sogn, mens det ble funnet mindre lus på sjøørreten i ytre Sogn. Ørstafjorden og Voldafjorden på Nordvestlandet har også blitt undersøkt i siste del av juni (uke 25-26) for å forberede omlegging til risikobasert adaptiv overvåkning i 2015 slik indikatorrapporten foreslår. Varslingsmodell ut fra rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrettsanlegg indikerte svært høyt smittepress i sørlige deler av Møre og Romsdal på forsommeren 2014 (data ikke vist). Verifisering av varsling gjennom fangst av vill sjøørret i Ørstafjorden og Voldafjorden bekreftet observasjoner fra varslingsmodell, og viser også at systemet fungerer operasjonelt. I Ørstadfjorden var 98 % av sjøørreten infisert med 82 lus i gjennomsnitt, enkeltindivider hadde opptil 269 lus og 78 % hadde mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt (Tabell 2). I Voldafjorden var 100 % av sjøørreten infisert med 127 lus i gjenomsnitt, enkeltindivider hadde opptil 448 lus og 87 % hadde mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Oppsummert viser dette at systemet med varsling av risiko med smittemodell og verifisering av risiko på vill laksefisk fungerer operasjonelt, at sjøørreten i varslingsområdet var svært høyt infisert med lus, og at en omlegging til risikobasert overvåkning er mulig allerede i 2015 om ønskelig. I første innsamlingsperiode i Romsdalsfjordsystemet (uke 21-24) var det relativt høye til høye infeksjoner på sjøørreten som ble fanget på alle lokaliteter, foruten innenfor den nasjonale laksefjorden i Måndalen og i Frænfjorden, og % av fisken hadde lus (Tabell 2). Mye av fisken hadde i tillegg sår som følge av luseskader, og forløpige resultater fra laboratoriet (personlig meddelelse Bengt Finstad, NINA) viser høy dødelighet på denne. Også ved påfølgende undersøkelser utover i juni (uke 24-25) ble det funnet høye nivåer av lus på sjøørreten i hele Romsdalsfjordystemet. I juli (uke 27-29) var det mindre lus på sjøørreten, foruten i Vatnefjorden der fisken hadde høy prevalens (93-100) og høy intensitet (58-65) gjennom hele juli. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært høyt i Romsdalsfjordsystemet i siste del av mai og begynnelsen av juni 2014, og indikerer også risiko på i hvert fall seint utvandrende

4 4 laksesmolt. Utover juni var infeksjonen høy i hele Romsdalsfjorden. Svært mye av fisken hadde skadelige nivåer av lus, og både prematur tilbakevandring og direkte dødelighet ble observert. Sjøørreten i indre Trondheimsfjord (Skatval, uke 23) hadde lav lakselusinfeksjon i slutten av mai og begynnelsen av juni (Tabell 3). Ytterst i Trondheimsfjorden (Agdenes, uke 23) og på Hitra (uke 22) var mellom 80 og 94 % av sjøørreten infisert med lus. Laksesmolten som ble fanget ytterst i Trondheimsfjorden (sone 3 og 4) og utenfor (sone 5) den nasjonale laksefjorden fra midten av mai, hadde også lite lus (Tabell 4). Mot slutten av juni og begynnelsen av juli (uke 27 og 28) økte både prevalens ( %) og intensitet (11-32) på alle undersøkelseslokalitetene i Trondheimsfjordsystemet og de høyeste nivåene ble funnet ved Hitra. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært moderat forhøyet i ytre del av Trondheimsfjordsystemet og Hitra sommeren Vi finner også lite lus på et utvalg av utvandrende laksesmolt i og utenfor Trondheimsfjorden noe som indikerer at den fikk lite lus under hovedutvandringene i mai Namsenfjordsystemet, inkludert Vikna sør og Vikna nord, er også en av våre modellokaliteter. Vi har stor innsats i hele fjordsystemet, blant annet for å følge opp Mattilsynets soneforskrift i Nord- Trøndelag, og den synkroniserte utslaktingen og brakkleggingen som ble gjennomført i Vikna nord vinteren 2013/2014. Resultatene fra sjøørretfisket viste relativt lav prevalens (31-73) og intensitet (4-12) i den nasjonale laksefjorden Namsenfjord (Tøtdal) både i juni (uke 24) og juli (uke 29). I Vikna sør var det høy infeksjon på sjøørreten i juni (uke 25-26, prevalens 100 og intensitet 44) og svært høy i juli (uke 29-30, prevalens 100 og intensitet 144). I Vikna nord var sjøørreten også høyt infisert i slutten av juni (uke 25-26, prevalens 100 og intensitet 48) og svært høyt infisert i siste halvdel av juli (uke 29-30, prevalens 100 og intensitet 206) (Tabell 3). Vi har også hatt 25 smoltbur ute i juni/juli Resultatene (data ikke vist) viser lavt infeksjonstrykk i Namsenfjorden, svært høyt i Vikna sør og varierende fra lavt til svært høyt i Vikna nord. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært høyt i Nord-Trøndelag i juni 2014, og indikerer også risiko på i hvert fall seint utvandrende laksesmolt. Utover juli utsettes sjøørreten både i Vikna nord og i Vikna sør for svært høye infeksjonsnivå, og store andeler (78-99 %) av sjøørreten har skadelige nivåer av lus. I Altafjorden i Finnmark har vi også stor og økende aktivitet og benyttet fjorden som en nordlig modellfjord. Sjøørreten i Talvik, innenfor den nasjonale laksefjorden, hadde lite lus i første del av juli (prevalens 45 og intensitet 3) (Tabell 3). Noe høyere infeksjoner ble funnet utenfor den nasjonale laksefjorden (Skillefjord) og 74 % av sjøørreten var infisert med 9 lus i gjennomsnitt. Også burstudien (data ikke vist) indikerte lave nivåer under laksesmoltutvandringen fra Altaelva i juni/juli. Høyere infeksjonsnivåer ble funnet på sjøørreten både i Talvik (prevalens 88 og intensitet 15) og i Skillefjord (prevalens 94 og intensitet 28) i midten av august. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret og sjørøye å ha vært relativt lavt under hovedutvandringen til laksesmolten i Altafjordsystemet, men deretter økende utover sommeren, spesielt i ytre oppdrettseksponerte områder. Foreløpig oppsummering og konklusjoner Oppsummert indikerer våre foreløpige data at infeksjonspresset fra lakselus så langt har vært lavt i Rogaland på forsommeren, deretter betydelig økende. Mye av sjøørreten har infeksjonsnivåer som vil være skadelige og tvinge fisken tilbake til ferskvann. Infeksjonspresset har også vært relativt lavt til moderat forhøyet i Hordaland gjennom forsommeren, deretter sterkt økende og skadelig, spesielt i ytre områder. I indre Hardangerfjord har infeksjonsnivået vært lavt gjennom hele sommeren og tilsvarende det vi finner i områder uten oppdrett. I Sogn og Fjordane har vi for første gang observert

5 5 lakselusepidemier midtvinters, men lavere nivåer gjennom smoltutvandringsperioden. I Møre og Romsdal har det også vært svært høyt og skadelig infeksjonspress på sjøørreten, Sør-Trøndelag har hatt moderat forhøyet infeksjonspress, Nord-Trøndelag svært høyt og skadelig infeksjonspress, mens infeksjonen i Finnmark har vært moderat forhøyet. Oppsummert indikerer dette at mye av laksesmolten langs norskekysten har kommet seg ut av fjordene uten for høye lusebelastninger. Sjøørreten i enkelte ytre fjordområder i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har høyere nivåer av lus de to siste ukene av mai (uke 21-22) og de to første ukene av juni (uke 23-24), og deler av sjøørreten er skadet av lus. Dette indikerer også risiko på spesielt seint utvandrende laksesmolt. Infeksjonspresset økte deretter sterkt på en rekke lokaliteter over store geografiske områder utover juni og juli, og skadet sannsynligvis lokale stammer av sjøørret.

6 6 Tabell 1 sjøørret. Prevalens er % infisert fisk. Intensitet er gjennomsnittlig infeksjon på infisert fisk. % > 0,1 er andel fisk av totalfangst med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Vekt Prevalens Intensitet % >0.1 Område Lokalitet Uke Redskap N (snitt ± SD) (%) (snitt ± SD) Maks rel int Aust-Agder Rogaland Hardangerfj. Nordhordland 21 Garn ± ,0 ± Sandnesfj. 26 Garn ± ,9 ± 3, ,2 21 Garn ± ,4 ± 1,9 8 0 Hellvik 26 Garn/Ruse ± ,6 ± 21, ,0 21 Garn ± ,0 ± 3,1 9 0 Indre Årdal 21 Garn ± ,2 ± 5,5 21 7,7 Ytre Årdal 25 Garn/Ruse ± ,2 ± 41, ,5 22 Garn ± ,4 ± 4, ,5 Nedstrand 26 Garn/Ruse ± ,7 ± 13, , Ruse ± ,0 ± 5,1 59 4,2 Ålvik Garn/Ruse ± ,1 ± 9,6 58 7, Ruse ± ,2 ± 10,2 69 2,1 Rosendal Ruse ± ,1 ± 80, ,5 20 Ruse ± ,7 ± 21, ,4 21 Ruse ± ,5 ± 24, ,6 22 Ruse ± ,5 ± 12,9 48 3,3 Indre Etne 23 Ruse ± ,1 ± 28, ,2 24 Ruse ± ,2 ± 46, ,0 25 Ruse ± ,9 ± 80, ,7 26 Ruse ± ,8 ± 58, ,0 27 Ruse ± ,2 ± 42, ,9 20 Ruse ± ,1 ± 25, ,1 21 Ruse ± ,1 ± 17, ,5 22 Ruse ± ,4 ± 3,6 22 6,5 Ytre Etne 23 Ruse ± ,9 ± 20, ,9 24 Ruse ± ,3 ± 55, ,9 25 Ruse ± ,0 ± 118, ,5 26 Ruse ± ,6 ± 61, ,0 27 ruse ± ,7 ± 14, ,2 19 Ruse ± ,2 ± 25, , Ruse ± ,0 ± 21, ,7 Herdla 24 Ruse ± ,4 ± 77, , Ruse ± ,3 ± 48, ,8 Radøy Garn ± ,0 ± 9,4 31 7,1

7 7 Tabell 2 sjøørret. Prevalens er % infisert fisk. Intensitet er gjennomsnittlig infeksjon på infisert fisk. % > 0,1 er andel fisk av totalfangst med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Vekt Prevalens Intensitet % >0.1 Område Lokalitet Uke Redskap N (snitt ± SD) (%) (snitt ± SD) Maks rel int Sognefj. Ørsta Romsdalsfj Ruse ± ,6 ± 279, ,5 Vik 21 Garn/Ruse ± ,5 ± 3, Garn/Ruse ± ,6 ± 40, ,7 Arnafjord Ruse ± ,3 ± 8,8 25 6, Ruse ± ,5 ± 59, ,3 Høyanger Ruse ± ,8 ± 17,6 52 7, Ruse ± ,8 ± 14, ,0 22 Garn/Ruse ± ,9 ± 3,6 15 8,8 Bjordal 26 Garn/Ruse ± ,8 ± 27, ,9 23 Garn/Ruse ± ,1 ± 58, ,5 Dingja 27 Garn/Ruse ± ,2 ± 12, ,3 Ørstafjorden Garn/Ruse ± ,2 ± 67, ,6 Voldafjorden Garn/Ruse ± ,3 ± 107, ,0 23 Garn/Ruse ± ,6 ± 5,5 14 9,1 Måndalen 25 Garn/Ruse ± ,5 ± 101, ,3 27 Garn/Ruse ± ,0 ± 35, ,0 24 Garn/Ruse ± ,1 ± 4, ,0 25 Garn/Ruse ± ,4 ± 12, ,0 Frænfj. 28 Garn/Ruse ± ,7 ± 39, ,8 29 Garn/Ruse ± ,3 ± 4,1 18 5,3 24 Garn/Ruse ± ,5 ± 15, Garn/Ruse ± ,9 ± 38, ,6 Bolsøy 28 Garn/Ruse ± ,9 ± 6, ,8 29 Garn/Ruse ± ,6 ± 11, ,0 23 Ruse ± ,3 ± 21, ,2 24 Ruse ± ,0 ± 39, ,2 Vatnefj. 25 Ruse ± ,1 ± 65, ,7 27 Ruse ± ,5 ± 75, ,0 28 Ruse ± ,8 ± 42, ,4 Midsund Ruse ± ,7 ± 22, ,1

8 8 Tabell 3 sjøørret. Prevalens er % infisert fisk. Intensitet er gjennomsnittlig infeksjon på infisert fisk. % > 0,1 er andel fisk av totalfangst med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Vekt Prevalens Intensitet % >0.1 Område Lokalitet Uke Redskap N (snitt ± SD) (%) (snitt ± SD) Maks rel int Trondheimsfj. Namsen/Vikna Alta Skatval Agdenes Hitra Tøtdal Vikna sør Vikna nord Talvik Skillefjord 23 Garn ± ,5 ± 4,5 18 2,6 27 Garn ± ,0 ± 7, ,7 23 Garn ± ,6 ± 15, ,4 28 Garn ± ,6 ± 18, ,0 22 Garn ± ,1 ± 29, ,0 28 Garn ± ,6 ± 30, ,2 24 Garn ± ,2 ± 2, Garn ± ,1 ± 39, , Garn/Ruse ± ,4 ± 75, , Ruse ± ,5 ± 61, Garn/Ruse ± ,9 ± 42, , Ruse ± ,0 ± 96, , Ruse ± ,4 ± 3,4 14 2, Garn/Ruse ± ,8 ± 10, , Ruse ± ,5 ± 26, , Garn/Ruse ± ,8 ± 15, ,0 Tabell 4 laksesmolt. Noen laksesmolt fra Hardanger- og Sognefjorden er tatt ut til eksperimenter. Disse vil bli inkludert seinere. Det har også blitt trålt i Hjeltefjorden, i utvandringsruten til Vossolaksen. Kun én laksesmolt ble fanget her. Denne hadde 75 lus. Se tabell 1 for ytterligere forklaringer. Område Uke Sone n Prevalens (%) Intensitet (snitt ± SD) Maks % >10 lus ± 1,2 4 0 Hardangerfjord ± ± ± Sognefjorden ± ± ,7 1 ± Trondheimsfjord ,9 1,2 ± 0, ,3 1,7 ± 1, ,2 1,4 ± 1, ,5 2,3 ± 1,5 5 0

9 9

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 32 2013 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 Sluttrapport til Mattilsynet Av Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin,

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 28 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares,

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE ISSN 893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 2 206 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 205 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE Rune Nilsen,

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl.

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Infeksjonsveier for lakselus Prematur tilbakevandrende sjøørret Lakselus -

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 32 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk sommeren 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares, Bjørn Olav Kvamme

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Avgrensing av oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet(MT): I forbindelse med arbeidet med karakterisering av

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Periode uke 36-48 2012 2 LAKSELUS: Høst 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 07. februar 2017

Detaljer

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Lakselusrapport: Høsten 2016

Lakselusrapport: Høsten 2016 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen 6 Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 24 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de

Detaljer

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og

Detaljer

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 377 Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Lars Asplin

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo

Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo Trafikklysmodellen må forkastes som forvaltningsmetode 0,25 Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren 2016 0,2 0,15 0,1 0,05 0 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Hågardsneset

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2014 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland 447 Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt

Detaljer

«Til laks åt alle..»

«Til laks åt alle..» «Til laks åt alle..» Pål Arne Bjørn og Jofrid Skardhamar Villaksen er trua i mange vassdrag. Oppdrettsnæringa har fått mye, kanskje ufortjent mye, av skylda for det. Nå skal næringa vokse i Nord-Norge,

Detaljer

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. Lakselusrapport: Våren 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne skal redusere

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger

Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks Geir Lasse Taranger Foredrag Austevoll næringsråd, 10.10.2011 Innledning Lakseoppdrett;

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

2016 MED VEKT PÅ MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE

2016 MED VEKT PÅ MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 1 2017 Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2016 MED VEKT PÅ MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE Rune Nilsen, Rosa

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen 779 Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Øystein Skaala Tore Øverland

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Øystein Skaala Tore Øverland Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 6 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Øystein Skaala Tore Øverland 5 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2 Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009), deretter redningsaksjon 2010-2020 1) Uni Miljø LFI/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt

Detaljer

Lakselus: Statusrapport 10

Lakselus: Statusrapport 10 Lakselus: Statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. til 31. oktober 20 Lakselus statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. 31. oktober 20 1.0 BAKGRUNN Lakselussituasjonen

Detaljer

1. Innledning. 1. 2. Materialer og Metoder...8

1. Innledning. 1. 2. Materialer og Metoder...8 Takk Jeg vil først og fremst takke mine to veiledere Roar Kristoffersen og Pål Arne Bjørn for meget god veiledning og stor tålmodighet under både feltarbeid og utforming av denne oppgaven. Takk til Rune

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI

Detaljer

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Nils Arne Hvidsten

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Nils Arne Hvidsten Nasjonal lakselusovervåkning 2009 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2189

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2189 Lakselusinfestasjoner på oppdrettslaks og på prematurt tilbakevandret sjøørret i Hardangerfjorden og Bjørnafjorden i 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2189 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Forord. Universitetet for miljø- og biovitenskap Ås, mai Ole Kristian Haug Bjølstad

Forord. Universitetet for miljø- og biovitenskap Ås, mai Ole Kristian Haug Bjølstad Variasjon i prevalens og relativ intensitet av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på sjøørret (Salmo trutta) i fjorder med ulik tetthet av laksefiskoppdrett Variations in prevalence and relative intensity

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer