Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014"

Transkript

1 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ansvaret for å koordinere overvåkning, forskning og rådgivning vedrørende lakselusinfeksjon på vill laksefisk langs norskekysten (NALO-programmet). Dette gjøres for å kunne evaluere effekten av nasjonale laksefjorder, regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen samt følge opp anbefalingene i: Forslag til førstegenerasjons målemetoder for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander ( indikatorrapporten ). For kvantitativt både å kunne styrke evalueringen og konklusjonen omkring effekten av nasjonale laksefjorder og følge opp forslagene i indikatorrapporten samt MTs soneforskriftsområder, har NALO-programmet blitt betydelig omstrukturert i 2013 og 2014: Det skaffes et større antall fisk fra hver stasjon, systemforståelsen økes (strøm, salinitet, temperatur, oppdrettsdata m.m.), og lakselusovervåkningen på vill laksefisk kobles opp mot smittemodeller i enda større grad. Et framtidig mål iht. indikatorrapporten bør være at rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrett skal kunne benyttes som pålitelige indikatorer på risiko for luseinfeksjon hos vill laksefisk. For at dette skal bli mulig kreves det utvidete studier av villfisk i utvalgte modellsystemer, slik at effekten på villfisk kan modelleres ut fra smitte fra oppdrett og andre miljøvariabler. Dette betyr at færre lokaliteter vil kunne overvåkes langs norskekysten og at overvåkningen bør legges om til en mer risikobasert adaptiv overvåkning. For 2013 og 2014 konsentreres NALO-programmet om tre kjerneområder med ekstra vekt på modellsystemene Hardanger, Romsdal, Namsen og Alta: Vestlandet (Agder, Ryfylke og Jæren, Hardanger-, Herdla-, Sognefjordsystemet) Midt-Norge (Romsdal-, Trondheim- og Namsenfjordsystemet) Nord-Norge (Alta- og Porsangerfjordsystemet) Overvåkningen gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UNI Research Miljø. Feltarbeidet i overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til høsten 2014 på utvalgte lokaliteter langs hele norskekysten. I det følgende presenteres foreløpige data fra Aust-Agder til Finnmark for sommeren Siden vi fortsatt gjennomfører feltarbeid på enkelte lokaliteter, er dataene ennå ikke fullstendig analysert og kan ikke brukes til sikre vitenskapelige beregninger. Vi tror likevel statusrapporten gir et realistisk bilde av utviklingen langs deler av norskekysten sommeren En endelig rapport vil være ferdig i desember Da vil begrepsbruk, kart over fiskelokaliteter, samt ferdig analyserte tabeller og figurer med fiske og parasittdata bli inkludert. Havforskningsinstituttet Avdeling: Populasjonsgenetikk og økologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Pål Arne Bjørn Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: IBAN: NO E-post: Besøk: Sykehusveien 23

2 2 Kort oppsummering delt opp i geografiske områder På kontrollokaliteten uten oppdrettsaktivitet i Aust-Agder (Sandnesfjord) fant vi svært lave lakselusinfeksjoner på sjøørreten i siste del av mai (uke 21). 3 % av fisken (prevalens) var infisert med henholdsvis 1 lus i gjennomsnitt (intensitet). I siste del av juni (uke 26) var infeksjonen fortsatt lav i Aust-Agder (prevalens 82 og intensitet 5 lus). Resultatene fra Aust-Agder samsvarer med tidligere undersøkelser i områder uten oppdrett, og benyttes som referanse på normalt infeksjonsnivå hos sjøørret (Tabell 1). I Hellvik i Rogaland, langt unna nærmeste oppdrettsanlegg, fant vi også svært lave nivå av lakselus i mai (uke 21, prevalens 32 og intensitet 2). I juni (uke 26) var 100 % av fisken infisert med 22 lus i snitt og enkeltindivider hadde opptil 131 lus. I Nedstrand var lakselusinfeksjonen også relativt lav i siste del av mai (uke 22), selv om vi finner noe mer lus enn i områder lenger unna oppdrett. 96 % av sjøørreten var infisert med ca. 7 lus i gjennomsnitt. Lave infeksjonsnivåer ble også funnet i indre og ytre Årdal i Rogaland i siste del av mai (uke 21). I siste halvdel av juni (uke 25-26) var 100 % av sjøørreten infisert med 24 lus i gjennomsnitt i Nedstrand, mens 100 % av sjøørreten var infisert med 46 lus i gjennomsnitt i Årdal. Oppsummert indikerer dette at infeksjonspresset fra lakselus i Rogaland har vært lavt på våren og forsommeren også i 2014, og indikerer at utvandrende laksesmolt kan ha kommet seg ut av fjordene med lite lus. Utover sommeren økte infeksjonen betydelig på sjøørret, og mellom 63 og 74 % av sjøørreten hadde skadelige (> 0,1 lus per gram fiskevekt) nivåer av lus. De relativt høye nivåene fra Hellvik (> 30 km fra nærmeste oppdrettsanlegg) i siste del av juni er uvanlig og tidligere kun unntaksvis observert (Tabell 1). Hardangerfjorden er en av våre modellokaliteter, og vi har stor innsats i hele fjordsystemet. Kontinuerlig rusefiske etter sjøørret i ytre (Etne) samt periodevis i midtre (Rosendal) og indre (Ålvik) Hardanger viser relativt lav infeksjon i mai (uke 20-23) som et generelt bilde, med en moderat forhøyet infeksjon i ytre (Etne) og en dominans av eldre lusestadier. I begynnelsen av juni (uke 24) øker infeksjonen betydelig i ytre Hardanger og domineres sterkt av copepoditter (Tabell 1). Data fra vaktbur viser tilsvarende lave infeksjoner i mai, men sterkt økende i ytre del av Hardanger i siste del av mai og først i juni (data ikke vist). Det er også lite lus på utvandrende laksesmolt i Hardangerfjordsystemet i mai 2014 (merk lav N enkelte uker, men enkelte fisk er gått til eksperimenter, og data fra disse vil bli inkludert seinere). I siste halvdel av juni (uke 25-27) var infeksjonen fortsatt lav i indre (Ålvik) Hardangerfjord, mens det i midtre (Rosendal) ble registrert en betydelig økning hvor 77 % av sjøørreten var infisert med 50 lus i snitt. I indre del av Etnefjorden var også infeksjonen gjennomgående svært høy i siste del av juni (uke 25-27), og mellom 80 og 100 % av sjøørreten hadde mellom 43 og 62 lus i gjennomsnitt. I ytre Etne hadde 100 % av sjøørreten 100 lus i gjennomsnitt i uke 25, og deretter falt både fangstmengde og infeksjonsnivå (Tabell 1). Oppsummert har infeksjonspresset fra lakselus på vill laksefisk i Hardangerfjordsystemet vært relativt lavt i mai og betydelig forbedret fra årene Hovedtyngden av laksesmolten har sannsynligvis kommet seg ut av Hardangerfjordsystemet med lite lus i Infeksjonspresset økte sterkt i ytre og midtre del av Hardangerfjorden i siste del av juni, og mange (mellom 37 og 93 %) av sjøørretene hadde skadelige nivåer av lus. I indre Hardanger holdt nivåene seg lave også utover juni og tilsvarende som i våre referanseområder uten oppdrett. I Nordhordland, langs utvandringsveien til Vosso-laksen i Herdlafjordsystemet, var lakselusinfeksjonen moderat forhøyet allerede i begynnelsen av mai (uke 19). 93 % av sjøørreten var infisert med en intensitet på 15 lus. I slutten av mai (uke 21-22) var 81 % av sjøørret infisert med 18 lus i gjennomsnitt. I både begynnelsen av juni (uke 24) og i slutten av juni (uke 25-26) var infeksjonen svært høy, og mellom 98 og 100 % av sjøørreten var infisert med lus (Tabell 1). Oppsummert synes infeksjonspresset på vill laksefisk å være moderat forhøyet i forhold til

3 3 områder uten oppdrett langs utvandringsveien til Vosso-laksen i hele mai, og kan ha påvirket utvandrende laksemolt men sannsynligvis ikke svært negativt i 2014 (data ikke analysert ferdig). Sjøørret fikk høye lusepåslag i juni, og mellom 63 og 94 % av fisken hadde skadelige nivåer av lus. I Sognefjordsystemet har det vært gjennomført et vinterfiske (mars) innenfor (Vik) og utenfor (Høyanger) den nasjonale laksefjorden. I Vik ble det observert svært høye nivåer i mars (uke 11-12). 100 % av sjøørreten var infisert med 216 lus i gjennomsnitt, hovedsakelig larver. Dette indikerer høyt smittepress midt på vinteren, og det er første gang dette er observert. Også i Høyanger var infeksjonen høy i mars (uke 11-13), og 71 % av sjøørreten hadde 38 lus i gjennomsnitt. Vi fant mindre mengder lus på sjøørreten både i april (uke 17-19) og mai/juni (uke 21-23) på indre lokaliteter. Prevalensen var mellom 24 og 95 % innenfor (Vik og Arnafjord) til like utenfor (Bjordal og Høyanger) den nasjonale laksefjorden i Sognefjorden og intensiteten fra 3 til 22 lus (Tabell 2). I ytre Sogn (Dingja, uke 23) var infeksjonen noe høyere. 95 % av sjøørreten hadde 33 lus i gjennomsnitt, og copepoditter og larver dominerte. Det er fanget over 100 laksesmolt (Tabell 4, merk at noen er tatt ut til eksperimenter og vil bli inkludert seinere) fra området like innenfor Sognesjøen i Det er funnet lite lus på laksesmolten. I siste del av juni (uke 26 og 27) var 73 % av sjøørreten på den innerst lokaliteten (Vik, merk lav N) infisert med 53 lus i gjennomsnitt, men det var mindre lus ved den midtre (Bjordal) og ytre (Dingja) lokaliteten (Tabell 2). Oppsummert synes infeksjonspresset på vill laksefisk å ha vært svært høyt på vinteren i indre og midtre Sognefjorden, og lavere i mai og begynnelsen av juni Mye av laksesmolten kan ha kommet seg ut av mesteparten av Sognefjordsystemet med lite lus i 2014, men relativt høye nivåer av luselarver på sjøørreten i ytre Sogn indikerer mulig negativ påvirkning på utvandrende laksesmolt i ytre del av fjorden. Utover juni ble det funnet uvanlig mye lus på lokaliteten innenfor den nasjonale laksefjorden i Sogn, mens det ble funnet mindre lus på sjøørreten i ytre Sogn. Ørstafjorden og Voldafjorden på Nordvestlandet har også blitt undersøkt i siste del av juni (uke 25-26) for å forberede omlegging til risikobasert adaptiv overvåkning i 2015 slik indikatorrapporten foreslår. Varslingsmodell ut fra rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrettsanlegg indikerte svært høyt smittepress i sørlige deler av Møre og Romsdal på forsommeren 2014 (data ikke vist). Verifisering av varsling gjennom fangst av vill sjøørret i Ørstafjorden og Voldafjorden bekreftet observasjoner fra varslingsmodell, og viser også at systemet fungerer operasjonelt. I Ørstadfjorden var 98 % av sjøørreten infisert med 82 lus i gjennomsnitt, enkeltindivider hadde opptil 269 lus og 78 % hadde mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt (Tabell 2). I Voldafjorden var 100 % av sjøørreten infisert med 127 lus i gjenomsnitt, enkeltindivider hadde opptil 448 lus og 87 % hadde mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Oppsummert viser dette at systemet med varsling av risiko med smittemodell og verifisering av risiko på vill laksefisk fungerer operasjonelt, at sjøørreten i varslingsområdet var svært høyt infisert med lus, og at en omlegging til risikobasert overvåkning er mulig allerede i 2015 om ønskelig. I første innsamlingsperiode i Romsdalsfjordsystemet (uke 21-24) var det relativt høye til høye infeksjoner på sjøørreten som ble fanget på alle lokaliteter, foruten innenfor den nasjonale laksefjorden i Måndalen og i Frænfjorden, og % av fisken hadde lus (Tabell 2). Mye av fisken hadde i tillegg sår som følge av luseskader, og forløpige resultater fra laboratoriet (personlig meddelelse Bengt Finstad, NINA) viser høy dødelighet på denne. Også ved påfølgende undersøkelser utover i juni (uke 24-25) ble det funnet høye nivåer av lus på sjøørreten i hele Romsdalsfjordystemet. I juli (uke 27-29) var det mindre lus på sjøørreten, foruten i Vatnefjorden der fisken hadde høy prevalens (93-100) og høy intensitet (58-65) gjennom hele juli. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært høyt i Romsdalsfjordsystemet i siste del av mai og begynnelsen av juni 2014, og indikerer også risiko på i hvert fall seint utvandrende

4 4 laksesmolt. Utover juni var infeksjonen høy i hele Romsdalsfjorden. Svært mye av fisken hadde skadelige nivåer av lus, og både prematur tilbakevandring og direkte dødelighet ble observert. Sjøørreten i indre Trondheimsfjord (Skatval, uke 23) hadde lav lakselusinfeksjon i slutten av mai og begynnelsen av juni (Tabell 3). Ytterst i Trondheimsfjorden (Agdenes, uke 23) og på Hitra (uke 22) var mellom 80 og 94 % av sjøørreten infisert med lus. Laksesmolten som ble fanget ytterst i Trondheimsfjorden (sone 3 og 4) og utenfor (sone 5) den nasjonale laksefjorden fra midten av mai, hadde også lite lus (Tabell 4). Mot slutten av juni og begynnelsen av juli (uke 27 og 28) økte både prevalens ( %) og intensitet (11-32) på alle undersøkelseslokalitetene i Trondheimsfjordsystemet og de høyeste nivåene ble funnet ved Hitra. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært moderat forhøyet i ytre del av Trondheimsfjordsystemet og Hitra sommeren Vi finner også lite lus på et utvalg av utvandrende laksesmolt i og utenfor Trondheimsfjorden noe som indikerer at den fikk lite lus under hovedutvandringene i mai Namsenfjordsystemet, inkludert Vikna sør og Vikna nord, er også en av våre modellokaliteter. Vi har stor innsats i hele fjordsystemet, blant annet for å følge opp Mattilsynets soneforskrift i Nord- Trøndelag, og den synkroniserte utslaktingen og brakkleggingen som ble gjennomført i Vikna nord vinteren 2013/2014. Resultatene fra sjøørretfisket viste relativt lav prevalens (31-73) og intensitet (4-12) i den nasjonale laksefjorden Namsenfjord (Tøtdal) både i juni (uke 24) og juli (uke 29). I Vikna sør var det høy infeksjon på sjøørreten i juni (uke 25-26, prevalens 100 og intensitet 44) og svært høy i juli (uke 29-30, prevalens 100 og intensitet 144). I Vikna nord var sjøørreten også høyt infisert i slutten av juni (uke 25-26, prevalens 100 og intensitet 48) og svært høyt infisert i siste halvdel av juli (uke 29-30, prevalens 100 og intensitet 206) (Tabell 3). Vi har også hatt 25 smoltbur ute i juni/juli Resultatene (data ikke vist) viser lavt infeksjonstrykk i Namsenfjorden, svært høyt i Vikna sør og varierende fra lavt til svært høyt i Vikna nord. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært høyt i Nord-Trøndelag i juni 2014, og indikerer også risiko på i hvert fall seint utvandrende laksesmolt. Utover juli utsettes sjøørreten både i Vikna nord og i Vikna sør for svært høye infeksjonsnivå, og store andeler (78-99 %) av sjøørreten har skadelige nivåer av lus. I Altafjorden i Finnmark har vi også stor og økende aktivitet og benyttet fjorden som en nordlig modellfjord. Sjøørreten i Talvik, innenfor den nasjonale laksefjorden, hadde lite lus i første del av juli (prevalens 45 og intensitet 3) (Tabell 3). Noe høyere infeksjoner ble funnet utenfor den nasjonale laksefjorden (Skillefjord) og 74 % av sjøørreten var infisert med 9 lus i gjennomsnitt. Også burstudien (data ikke vist) indikerte lave nivåer under laksesmoltutvandringen fra Altaelva i juni/juli. Høyere infeksjonsnivåer ble funnet på sjøørreten både i Talvik (prevalens 88 og intensitet 15) og i Skillefjord (prevalens 94 og intensitet 28) i midten av august. Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret og sjørøye å ha vært relativt lavt under hovedutvandringen til laksesmolten i Altafjordsystemet, men deretter økende utover sommeren, spesielt i ytre oppdrettseksponerte områder. Foreløpig oppsummering og konklusjoner Oppsummert indikerer våre foreløpige data at infeksjonspresset fra lakselus så langt har vært lavt i Rogaland på forsommeren, deretter betydelig økende. Mye av sjøørreten har infeksjonsnivåer som vil være skadelige og tvinge fisken tilbake til ferskvann. Infeksjonspresset har også vært relativt lavt til moderat forhøyet i Hordaland gjennom forsommeren, deretter sterkt økende og skadelig, spesielt i ytre områder. I indre Hardangerfjord har infeksjonsnivået vært lavt gjennom hele sommeren og tilsvarende det vi finner i områder uten oppdrett. I Sogn og Fjordane har vi for første gang observert

5 5 lakselusepidemier midtvinters, men lavere nivåer gjennom smoltutvandringsperioden. I Møre og Romsdal har det også vært svært høyt og skadelig infeksjonspress på sjøørreten, Sør-Trøndelag har hatt moderat forhøyet infeksjonspress, Nord-Trøndelag svært høyt og skadelig infeksjonspress, mens infeksjonen i Finnmark har vært moderat forhøyet. Oppsummert indikerer dette at mye av laksesmolten langs norskekysten har kommet seg ut av fjordene uten for høye lusebelastninger. Sjøørreten i enkelte ytre fjordområder i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har høyere nivåer av lus de to siste ukene av mai (uke 21-22) og de to første ukene av juni (uke 23-24), og deler av sjøørreten er skadet av lus. Dette indikerer også risiko på spesielt seint utvandrende laksesmolt. Infeksjonspresset økte deretter sterkt på en rekke lokaliteter over store geografiske områder utover juni og juli, og skadet sannsynligvis lokale stammer av sjøørret.

6 6 Tabell 1 sjøørret. Prevalens er % infisert fisk. Intensitet er gjennomsnittlig infeksjon på infisert fisk. % > 0,1 er andel fisk av totalfangst med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Vekt Prevalens Intensitet % >0.1 Område Lokalitet Uke Redskap N (snitt ± SD) (%) (snitt ± SD) Maks rel int Aust-Agder Rogaland Hardangerfj. Nordhordland 21 Garn ± ,0 ± Sandnesfj. 26 Garn ± ,9 ± 3, ,2 21 Garn ± ,4 ± 1,9 8 0 Hellvik 26 Garn/Ruse ± ,6 ± 21, ,0 21 Garn ± ,0 ± 3,1 9 0 Indre Årdal 21 Garn ± ,2 ± 5,5 21 7,7 Ytre Årdal 25 Garn/Ruse ± ,2 ± 41, ,5 22 Garn ± ,4 ± 4, ,5 Nedstrand 26 Garn/Ruse ± ,7 ± 13, , Ruse ± ,0 ± 5,1 59 4,2 Ålvik Garn/Ruse ± ,1 ± 9,6 58 7, Ruse ± ,2 ± 10,2 69 2,1 Rosendal Ruse ± ,1 ± 80, ,5 20 Ruse ± ,7 ± 21, ,4 21 Ruse ± ,5 ± 24, ,6 22 Ruse ± ,5 ± 12,9 48 3,3 Indre Etne 23 Ruse ± ,1 ± 28, ,2 24 Ruse ± ,2 ± 46, ,0 25 Ruse ± ,9 ± 80, ,7 26 Ruse ± ,8 ± 58, ,0 27 Ruse ± ,2 ± 42, ,9 20 Ruse ± ,1 ± 25, ,1 21 Ruse ± ,1 ± 17, ,5 22 Ruse ± ,4 ± 3,6 22 6,5 Ytre Etne 23 Ruse ± ,9 ± 20, ,9 24 Ruse ± ,3 ± 55, ,9 25 Ruse ± ,0 ± 118, ,5 26 Ruse ± ,6 ± 61, ,0 27 ruse ± ,7 ± 14, ,2 19 Ruse ± ,2 ± 25, , Ruse ± ,0 ± 21, ,7 Herdla 24 Ruse ± ,4 ± 77, , Ruse ± ,3 ± 48, ,8 Radøy Garn ± ,0 ± 9,4 31 7,1

7 7 Tabell 2 sjøørret. Prevalens er % infisert fisk. Intensitet er gjennomsnittlig infeksjon på infisert fisk. % > 0,1 er andel fisk av totalfangst med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Vekt Prevalens Intensitet % >0.1 Område Lokalitet Uke Redskap N (snitt ± SD) (%) (snitt ± SD) Maks rel int Sognefj. Ørsta Romsdalsfj Ruse ± ,6 ± 279, ,5 Vik 21 Garn/Ruse ± ,5 ± 3, Garn/Ruse ± ,6 ± 40, ,7 Arnafjord Ruse ± ,3 ± 8,8 25 6, Ruse ± ,5 ± 59, ,3 Høyanger Ruse ± ,8 ± 17,6 52 7, Ruse ± ,8 ± 14, ,0 22 Garn/Ruse ± ,9 ± 3,6 15 8,8 Bjordal 26 Garn/Ruse ± ,8 ± 27, ,9 23 Garn/Ruse ± ,1 ± 58, ,5 Dingja 27 Garn/Ruse ± ,2 ± 12, ,3 Ørstafjorden Garn/Ruse ± ,2 ± 67, ,6 Voldafjorden Garn/Ruse ± ,3 ± 107, ,0 23 Garn/Ruse ± ,6 ± 5,5 14 9,1 Måndalen 25 Garn/Ruse ± ,5 ± 101, ,3 27 Garn/Ruse ± ,0 ± 35, ,0 24 Garn/Ruse ± ,1 ± 4, ,0 25 Garn/Ruse ± ,4 ± 12, ,0 Frænfj. 28 Garn/Ruse ± ,7 ± 39, ,8 29 Garn/Ruse ± ,3 ± 4,1 18 5,3 24 Garn/Ruse ± ,5 ± 15, Garn/Ruse ± ,9 ± 38, ,6 Bolsøy 28 Garn/Ruse ± ,9 ± 6, ,8 29 Garn/Ruse ± ,6 ± 11, ,0 23 Ruse ± ,3 ± 21, ,2 24 Ruse ± ,0 ± 39, ,2 Vatnefj. 25 Ruse ± ,1 ± 65, ,7 27 Ruse ± ,5 ± 75, ,0 28 Ruse ± ,8 ± 42, ,4 Midsund Ruse ± ,7 ± 22, ,1

8 8 Tabell 3 sjøørret. Prevalens er % infisert fisk. Intensitet er gjennomsnittlig infeksjon på infisert fisk. % > 0,1 er andel fisk av totalfangst med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. Vekt Prevalens Intensitet % >0.1 Område Lokalitet Uke Redskap N (snitt ± SD) (%) (snitt ± SD) Maks rel int Trondheimsfj. Namsen/Vikna Alta Skatval Agdenes Hitra Tøtdal Vikna sør Vikna nord Talvik Skillefjord 23 Garn ± ,5 ± 4,5 18 2,6 27 Garn ± ,0 ± 7, ,7 23 Garn ± ,6 ± 15, ,4 28 Garn ± ,6 ± 18, ,0 22 Garn ± ,1 ± 29, ,0 28 Garn ± ,6 ± 30, ,2 24 Garn ± ,2 ± 2, Garn ± ,1 ± 39, , Garn/Ruse ± ,4 ± 75, , Ruse ± ,5 ± 61, Garn/Ruse ± ,9 ± 42, , Ruse ± ,0 ± 96, , Ruse ± ,4 ± 3,4 14 2, Garn/Ruse ± ,8 ± 10, , Ruse ± ,5 ± 26, , Garn/Ruse ± ,8 ± 15, ,0 Tabell 4 laksesmolt. Noen laksesmolt fra Hardanger- og Sognefjorden er tatt ut til eksperimenter. Disse vil bli inkludert seinere. Det har også blitt trålt i Hjeltefjorden, i utvandringsruten til Vossolaksen. Kun én laksesmolt ble fanget her. Denne hadde 75 lus. Se tabell 1 for ytterligere forklaringer. Område Uke Sone n Prevalens (%) Intensitet (snitt ± SD) Maks % >10 lus ± 1,2 4 0 Hardangerfjord ± ± ± Sognefjorden ± ± ,7 1 ± Trondheimsfjord ,9 1,2 ± 0, ,3 1,7 ± 1, ,2 1,4 ± 1, ,5 2,3 ± 1,5 5 0

9 9

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 32 2013 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 Sluttrapport til Mattilsynet Av Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin,

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE ISSN 893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 2 206 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 205 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE Rune Nilsen,

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Avgrensing av oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet(MT): I forbindelse med arbeidet med karakterisering av

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen 6 Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 24 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de

Detaljer

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 377 Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Lars Asplin

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2014 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland 447 Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen 779 Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2 Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra

Detaljer

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for

Detaljer

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

1. Innledning. 1. 2. Materialer og Metoder...8

1. Innledning. 1. 2. Materialer og Metoder...8 Takk Jeg vil først og fremst takke mine to veiledere Roar Kristoffersen og Pål Arne Bjørn for meget god veiledning og stor tålmodighet under både feltarbeid og utforming av denne oppgaven. Takk til Rune

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond ble presentert på FHLs generalforsamling i Bergen

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001

Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001 NINA Norsk institutt for naturforskning Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001 B. Finnstad P.A. Bjørn R. Kristoffersen NINA oppdragsmelding 737 NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

VURDERING OM BEHOVET FOR EN KONSEKVENUTREDNING I FORBINDELSE MED SØKNAD FRA CERMAQ OM BIOMASSEØKNING I OPPDRETT

VURDERING OM BEHOVET FOR EN KONSEKVENUTREDNING I FORBINDELSE MED SØKNAD FRA CERMAQ OM BIOMASSEØKNING I OPPDRETT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/643-6 Arkiv: U40 Sakbeh.: Håvard Alexander Hagen Sakstittel: VURDERING OM BEHOVET FOR EN KONSEKVENUTREDNING I FORBINDELSE MED SØKNAD FRA CERMAQ OM BIOMASSEØKNING I OPPDRETT Planlagt

Detaljer

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Schweigaardsgate 34 C, Oslo Telefon: 2205 4553/ 4502 1637 Telefax: 2217

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag 1 Innholdsfortegnelse Begrepsavklaring... 3 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Innledning... 5 3.0 Metodisk tilnærming og

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio,

Detaljer

Vedlegg - Høringsuttalelse fra Havforskingsinstituttet, 09.01.2015

Vedlegg - Høringsuttalelse fra Havforskingsinstituttet, 09.01.2015 HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Vi viser til høringsnotat datert 7. november 2014 om melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen From: Trude Jansen Hagland Sent: 13. mai 2014 09:25 To: 'post@mrfylke.no'; 'hfk@hfk.no'; 'firmapost@rogfk.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; Postmottak STFK; 'postmottak@vaf.no';

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Redaktører: Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore S. Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen Medforfattere:

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk?

Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking, 2004-2010 Ingeborg Palm Helland, Bengt Finstad, Ingebrigt Uglem, Ola H. Diserud, Anders

Detaljer