Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks Brumunddal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal"

Transkript

1 Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT OM LAKSELUS OG EVALUERING AV DISSE INNLEDNING Mattilsynet sender i brev av bestilling angående mulige endringer av soneforskrift om lakselus og konkrete endringer av sonene. Mattilsynet ønsker å bestille faglige vurderinger på: 1. mulige endringer av lusegrensene 2. mulige justeringer av enkelte grenser mellom brakkleggingsområdene 3. evaluering av soneforskriftene Havforskningsinstituttet har økt sin innsats i MTs soneforskriftsområder siden Vi har derfor gode data til å besvare MTs faglige vurderinger ovenfor. I det følgende vil vi kort: 1. presentere en sammenstilling av data for 2012 som grunnlag for evaluering av soneforskriftene 2. gi en vurdering av mulige justeringer av enkelte grenser mellom brakkleggingsområdene 3. gi en vurdering av mulige endringer av lusegrensene Notatet er utarbeidet av Pål Arne Bjørn, Lars Asplin, Ingrid Askeland Johnsen og Rune Nilsen. Vi kan løpende kontaktes dersom det er ytterligere spørsmål. 1) SAMMENSTILLING AV DATA FOR 2012 SOM GRUNNLAG FOR EVALUERING AV SONEFORSKRIFTENE Soneforskriftene ble evaluert i 2012 og konklusjonen ble at de har virket for kort til å trekke noen konklusjoner. I år ønsker MT ikke å foreta en tilsvarende grundig evaluering, men heller komme tilbake til det neste år. Imidlertid ser MT det som hensiktsmessig å bestille en tallsammenstilling slik at de kan følge med utviklingen i disse områdene. Havforskningsinstituttet Avdeling: Populasjonsgenetikk og økologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Pål Arne Bjørn Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: IBAN: NO E-post: Besøk: Sykehusveien 23

2 2 I det følgende vil HI kort presentere data over lakselusinfeksjonen på vill og oppdretta laksefisk i soneforskriftsområdene i Hovedmengden av disse dataene er mer utfyllende presentert i Bjørn m.fl (Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjon 2012) og Taranger m.fl (risikorapport Norsk Fiskeoppdrett 2012). Soneforskrift Hordaland og Rogaland. Havforskningsinstituttet har hatt en stor aktivitet i Hardangerfjordsystemet i 2012 for å følge opp MTs soneforskrift samt forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl.2012). Det har blitt trålet etter utvandrende laksesmolt og fanget et stort antall sjøørret på beitevandring i Hardangerjorden. I tillegg har det blitt satt ut vaktbur med anleggssmolt (Figur 1). Figur 1. Kart over undersøkelseslokaliteten i Hardangerfjordsystemet i Hordaland Røde sirkler viser undersøkelseslokaliteter for sjøørret, fylte sirkler viser plassering av vaktbur og skravert område viser nasjonal laksefjord. Områdene for laksetråling er indikert med fiolett. Det har også blitt samlet inn betydelige mengder miljø- og oppdrettsdata for å kunne utvikle modeller for områdebaserte forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål. Dette systemet er basert på varsling av høyt smittepress gjennom produksjon av lus i oppdrettsanlegg verifisering av smittepress gjennom infeksjonsnivå på vill laksefisk utvida risikovurdering basert på forventa effekt av infeksjonsnivået på ville bestander samt vedtatte grenseverdier for akseptabel påvirkning samt tilråding til maksimalt bærekraftige lakselusutslipp (Figur 2).

3 3 Modell for områdebasert forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål LUSEPRODUKSJON OPPDRETT INFEKSJONSNIVÅ VILL EFFEKT INFEKSJON VILL BESTAND RÅD HI PÅ MAKSIMAL BÆREKRAFTIG LUSUTSLIPP (MBL) Figur 2. Havforskningsinstituttets modell for områdebasert overvåkings- og forvaltningsråd for lakselus for å følge opp forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012). Resultatene viser at det var betydelige infeksjoner på utvandrende laksesmolt (figur 3) i ytre del av Hardangerfjorden våren og forsommeren Figur 3. Antall lakselus (venstre), og relativt antall lus (lus per gram fiskevekt) på all trålfanget laks (hvit) i uke i midtre og ytre Hardangerfjord. Se Bjørn m.fl for ytterligere forklaringer.

4 4 En utvidet risikoanalyse viste også at det var antatt moderate til høye bestandsreduserende effekter på laksesmolt i Hardangerfjordsystemet gjennom smoltutvandringsperioden 2012 (Tabell 1) Tabell 1. Luseinfeksjon på vill postsmolt av laks fanget i Hardangerfjorden i N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittelig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselusindeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand (Taranger m.fl. 2012). År Uke N 2012 Vekt (g) Snitt ± SD Prev. (%) Intensitet Snitt ± SD Max % > 0,1 Dødelighet (%) ,4 ± 6, ,9 ± 11, ,7 53, ,5 ± 17,9 63,5 5,7 ± 10, ,9 16, ,1 ± 8,9 28,6 5,2 ± 6,5 14 9,5 7, ,7 ± 23,3 92,9 5,4 ± 4, ,3 30,7 En mer detaljert undersøkelse i tid og rom gjennom sesongen 2012 viste at infeksjonstrykket var høyt utover sommeren i spesielt ytre og midtre deler av Hardangerfjordsystemet. Vaktbur med oppdrettssmolt ble plassert fra innerst til ytterst i Hardangerfjorden. Resultatene viste at infeksjonstrykket var betydelig i ytre, men også i midtre deler av fjorden, spesielt utover første del av juni måned (periode 3, figur 4). Sammenlignet med tidligere undersøkelser tilbake til 2004 var det relativt mye lus på smolten i vaktbura også i mai. Figur 4. Antall lakselus på all laksesmolt i vaktburene fra innerst (bur 1) til ytterst (bur 16) i Hardangerfjordsystemet. Første runde (hvit) stod ute i sjøen i første del av mai og ble tatt opp i uke 20. Andre runde (lys grå) stod ute i sjøen i siste halvdel av mai og ble tatt opp i uke 22. Tredje runde (mørk grå) stod ute i første halvdel av juni og ble tatt opp i uke 25. Se figur 3 og 6 for ytterligere forklaringer. Dette ble også bekreftet gjennom mer detaljerte undersøkelser på hovedsakelig første gangs utvandrende sjøørret med vekt på sone 7 (ikke brakklagt), sone 4 (brakklagt mars 2012) og sone 2 (brakklagt august 2011) i Hardangerfjordsystemet. Små sjøørret er en god indikator på lokalt smittepress siden de sjeldent vandrer langt fra heimeelva sin under beiteperioden i sjøen. Resultatene viste svært høye infeksjoner på sjøørret i sone 7 og i sone 4 utover juni måned, men også en god del lus på sjøørreten i sone 2 (figur 5).

5 5 Figur 5. Antall lakselus på all fanget fisk fra uke 14 (begynnelsen av april) og til og med uke 26 (begynnelsen av juli) i Hardangerfjordsystemet. Ålvik ligger i indre Hardanger (sone 2), Rosendal er i midtre Hardanger (sone 4) og Etne er nasjonal laksefjord (skravert) i ytre Hardanger (sone 7). Se figur 1 for ytterligere informasjon. En utvidet risikovurdering viser også at det er antatt stor bestandsreduksjon hos sjøørret på alle lokalitetene i Hardangerfjordsystemet utover sommeren, og at antatte bestandseffekter var større i 2012 enn i 2011 og 2010 (Tabell 2) Tabell 2. Estimat av lakselusrelatert dødelighet for i periode 2 (relevant for beitende sjøørret) for de ulike lokalitetene i prosent per år. Dødelighetsestimatene er basert på all fisk, men med ulike grenseverdier for liten (< 150 g) og stor (>150 g) fisk som foreslått i Taranger m.fl. (2012). % Estimert økt dødelighet Fylke Fjord # Sted Hordaland Hardanger 1 Granvin Ålvik Rosendal Etne Hydrodynamisk smittemodellering med realistiske kildeledd (lus og antall fisk fra oppdrettsanlegg) viser en meget god kvalitativ sammenheng mellom prediksjoner fra modellen og observert

6 6 smittepress på vill og oppdretta laksefisk i vaktbur. Modellene viser periodevis lusesmitte fra sone 3 (ikke brakklagt) og sone 7 (ikke brakklagt) til sone 4 (brakklagt vår) og til dels også sone 2 (brakklagt høst), noe som fører til høye infeksjoner også i brakklagte soner (figur 6) Figur 6. Copepodittetthet (relative verdier) av lakselus for 10. juni 2012 (venstre) og 18. juni 2012 (høyre) beregnet med den hydrodynamiske spredningsmodellen for lakselus i Hardanger og områdene rundt. Episoden rundt 10. juni illustrerer transport av lakseluslarver fra Varaldsøy (sone 3) og inn i midtre Hardanger (sone 4). Situasjonen rundt den 18. juni viser en betydelig transport av larver innover fjorden (sone 4 og til dels sone 2) fra ytre Hardanger (sone 7). Oppsummert viser Havforskningsinstituttets feltundersøkelser på vill laksefisk i Hardangerfjordsystemet sommeren 2012, at infeksjonstrykket var svært høyt spesielt utover juni måned, og at dette er antatt å kunne føre til moderat til stor bestandsreduksjon hos både laks og sjøørret (se Bjørn m.fl og Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Foreløpige analyser indikerer også at det var relativt liten forskjell i infeksjonstrykk mellom sone 7 med full produksjon i 2012 og sone 4 som var brakklagt i mars Det var også relativt mye lus i sone 2 som var brakklagt i august Dette skyldes at periodevis utstrømming og innstrømming av vann med lakselussmitte fører med seg smitte fra ikke brakklagte (sone 3 og 7) og til brakklagte (sone 4 og 2) soner. Dette indikerer også at den hydrodynamiske smittemodellen kvalitativt på en god måte greier å predikere smittespredning basert på realistiske kildeledd, og at modell for områdebasert overvåking av lakselus relativt raskt vil kunne gi mer presise forvaltningsråd basert på miljømessig bærekraft og miljømål (se figur 2).

7 7 Soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Havforskningsinstituttet har også hatt relativt stor aktivitet i Nord-Trøndelag og Osen i Dette har vi gjort for å følge opp MTs soneforskrift samt skaffe data for etter hvert å kunne følge opp forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl.2012) langs større deler av Norskekysten. Det har blitt trålet etter utvandrende laksesmolt og fanget et stort antall sjøørret på beitevandring. I tillegg har det blitt satt ut vaktbur med anleggssmolt i utvalgte soner innenfor soneforskriftsområdet for å kunne evaluere effekten av brakkleggingen (Figur 7). Det har også blitt samlet inn oppdrettsdata og miljødata for å kunne evaluere og kalibrere smittemodell mot infeksjonsnivå på vill og oppdretta laksefisk (se Bjørn m.fl og Taranger m.fl for ytterligere detaljer) Figur 7. Kart over undersøkelseslokaliteten i Namsenfjordsystemet i Nord-Trøndelag. Det ble fisket med garn i tre omganger (mai, juli og august) ved Tøtdal (nasjonal laksefjord), ved sitter (brakklagt i juli) og ved Vikna (ikke brakklagt). I tillegg ble det satt ut vaktbur i nasjonal laksefjord (kontroll), Flatanger (brakklagt i juli) og Vikna (ikke brakklagt). Resultatene (figur 8) viste at det var moderat til store mengder lus (i forhold til områder uten oppdrett) på sjøørret ved Sitter både i periode 1 (før brakklegging) og i periode 2 (under brakklegging). Etter brakklegging (periode 3) ble det funnet betydelig mindre lus på sjøørreten, og det ble spesielt funnet færre larver (se Bjørn m.fl for detaljer). Ved Vikna var det også moderate mengder lus i periode 1 og periode 2. Det ble også funnet moderate mengder lus i periode 3, betydelig høyere enn i det brakklagte området, og også betydelig flere larver. Innenfor den nasjonale laksefjorden var det svært lite lus på de fleste sjøørretene gjennom hele undersøkelsesperioden.

8 8 Figur 8. Antall lakselus på all fanget fisk i Namsenfjordsystemet. Periode 1 er i uke 23 (juni), periode 2 er i uke 29 (juli) og periode 3 er uke 33 (august). Indre sone er Tøtdal (nasjonal laksefjord, skravert) ytre sone er ved Sitter i Flatanger (brakklagt i juli) og ved Vikna sør (normal produksjon). Se figur 7 for ytterligere detaljer. En utvidet risikovurdering viser også at det er antatt moderat til stor bestandsreduksjon (periode 2) hos sjøørret på alle undersøkte lokalitetene utover sommeren i soneforskriftsområdet, og at antatte bestandseffekter var større i 2012 enn i 2011 og 2010 (Tabell 3) Tabell 3. Estimat av lakselusrelatert dødelighet for i periode 2 (relevant for sjøørret) for de ulike lokalitetene i prosent per år. For ytterligere forklaring, se Taranger m.fl Dødelighetsestimatene er basert på all fisk, men med ulike grenseverdier for liten (< 150 g) og stor (>150 g) fisk som foreslått i Taranger m.fl. (2012). % Estimert økt dødelighet Fylke Fjord # Sted Nord-Trøndelag Namsen 1 Tøtdal Sitter Vikna 57 Vi har ikke gjort beregninger for periode 3 (etter brakklegging), men figuren over relativ intensitet indikerer at situasjonen ble betydelig forbedret for sjøørreten i det brakklagte området utover i

9 9 august (figur 9). Det ble heller ikke funnet lus på utvandrende laksesmolt (se Bjørn m.fl. for ytterligere detaljer) Figur 9. Relativ intensite (lus per gram fiskevekt) på all fanget fisk i Namsenfjordsystemet. Periode 1 er i uke 23, periode 2 er i uke 29 og periode 3 er uke 33. Indre sone er Tøtdal (nasjonal laksefjord, skravert) ytre sone er ved Sitter i Flatanger (brakklagt i juli) og ved Vikna sør (normal produksjon). Se figur 3 for ytterligere detaljer. I tillegg er det satt ut en stor mengde smoltbur (25 bur, figur 7) både før og etter brakklegging av sone Flatanger samt i kontrollområder med full produksjon (Vikna sør) og i nasjonal laksefjord (Namsen). Data fra disse forsøkene vil bli grundigere presentert ved seinere evalueringer, men resultatene så langt tyder på at infeksjonspresset reduseres betydelig i brakklagte områder (figur 10). Oppsummert viser Havforskningsinstituttets feltundersøkelser på vill laksefisk i soneforskriftsområdet Nord-Trøndelag og Osen sommeren 2012, at infeksjonstrykket var moderat til høyt spesielt utover juli og august måned spesielt i ytre områder, og at dette er antatt å kunne føre til moderat til stor bestandsreduksjon hos sjøørret (se Bjørn m.fl og Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Foreløpige analyser indikerer også at det var relativt stor forskjell mellom Vikna (ikke brakklagt) og Flatanger (brakklagt i juli) utover i august, og dette indikerer at brakklegginga har hatt en positiv effekt på lokalt smittepress, og understreker sammenhengen mellom intensiv oppdrettsproduksjon og smittepress i miljøet.

10 Figur 10. Lakselus på fisk i smoltbur i Namsenfjorden (nasjonal laksefjord), Flatanger (brakklagt i juli) og Vikna (normal produksjon). Se kart (figur 7) for posisjoner for enkeltbur. Periode 1 = 26. mai 24. juni (øverste figur). Periode 2 = 25. juli 20. august (nederste figur). I andre periode var området Flatanger brakklagt (bur nr 6-15). Bur 1-5 ligger i nasjonal laksefjord. Bur 6-15 ligger i Flatanger. Bur ligger i Vikna sør. 10

11 11 2) MULIG JUSTERING AV ENKELTE GRENSER MELLOM BRAKKLEGGINGSOMRÅDENE SONEFORSKRIFT HORDALAND OG ROGALAND Mattilsynet har bestilt en faglig vurdering fra Havforskningsinstituttet vedrørende en endring av brakkleggingsområder tilhørende soneforskrift Hordaland og Rogaland. Dette notatet gir en generell beskrivelse av vår aktuelle forståelse av smittespredning fra lakselus samt noen konkrete betraktninger om de skisserte endringene som etterspørres fra MT. Hovedsaklig har Havforskningsinstituttet et uendret syn på brakkleggingsområders størrelse generelt, og vi mener at disse i de aller fleste tilfeller er for små i forhold til spredningsevnen til lakseluscopepoditter. Selv om vi arbeider fortløpende med å evaluere våre metoder og skaffe ny kunnskap, er det foreløpig ikke noe som tilsier at vi må endre oppfatning. Det er imidlertid fortsatt usikkerheter i kalibreringen mellom modellerte lakseluskonsentrasjoner og reelt smittepress på vill og oppdretta laksefisk, og det kan være store lokale variasjoner i spredningsdynamikk. Dette gjør at våre råd foreløpig kan framstå med flere tolkningsmuligheter. Vi er også inneforstått med at det som regel må tas hensyn til praktisk gjennomføring av oppdrettsaktiviteten rent næringsmessig, uten at det påvirker våre reint faglige vurderinger. Generelt om lakselusspredning Havforskningsinstituttets fokus med hensyn til lakselusspredning er å evaluere smittepresset for ville fiskebestander. Kildene til lakselus vil hovedsaklig være oppdrettsfisk. Metodisk benytter vi empiriske feltdata fra bl.a. vaktbur og ruse/trål/garnfangst av sjøørret samt resultater fra spredningsmodeller. De generelle trekkene ved lakselusspredning er at: 1. Spredningen kan være hurtig (>1km/t). 2. Spredningen kan være variabel. 3. Spredningen kan være stor (>100km). Et eksempel på både hurtig og variabel spredning er resultater fra to simuleringer der 100 lakselus er sluppet i en posisjon i Bømlafjorden litt syd for Stord. Utslippsdatoene er henholdsvis 10. mai og 18. mai 2007, og 2 døgns spredning er simulert (Figur 11 og 12). Figur lakseluspartikler sluppet ut i posisjonen til den blå firkanten den 10. mai 2007.

12 12 Figur lakseluspartikler sluppet ut i posisjonen til den blå firkanten den 18. mai Den første perioden spres lakselus utover fjorden mens en drøy uke senere spres lakselus fra den samme kilden inn fjorden. Spredningshastigheten for lakselusa ligger mellom 0,5 og 1 km/t (~0,2 m/s), og representerer ingen uvanlig høy hastighet. Et annet eksempel på variabel spredning av lakselus er hentet fra modellresultater for mai 2010 og mai I begge tilfellene er samme mengde lakselus sluppet ut med samme rate (10 lus/time) og utslippspunkt. I mai 2010 var det hovedsaklig utoverrettet strøm i overflatelaget av Hardangerfjorden noe som førte til spredning av lakselus utover fjorden. I 2011 var det mer innoverrettet strøm, og hovedsaklig spredning av lakselus inn Hardangerfjorden (Figur 13), noe som var gunstig for brakklegginga av sone 7 i Vi finner at fra samme kilde og samme tid på året, men for to ulike år, er det et totalt forskjellig spredningsmønster. Figur 13. Spredning av lakselus fra en kilde (sort prikk) midt i Hardangerfjorden (utenfor Løvfallstrand) den 27. mai 2010 (grønne prikker) og 2011 (røde prikker). Det har vært et kontinuerlig utslipp med 10 lus/time siden 1. mai. Som et siste eksempel på hvor langt lakselus typisk vil spres, viser vi modellresultater fra to kilder i Hardangerfjorden der den ene er i ytre del og den andre er lenger inn. Vi har spredt 100 lakselus pr.

13 13 time i 39 dager mellom 2. mai og 9. juni, 2007 (Figur 14). Resultatene vises som tetthet av smittsomme lakseluscopepoditter. Figur 14. Simulert copepodittetthet (venstre) og spredningsdistanse fra kilden (høyre) for utslipp i indre Hardangerfjord (øverst) og ytre Hardangerfjord (nederst) i perioden 2. mai- 9. juni, Det går fram spesielt to ting av disse resultatene (Figur 14). For det første er spredningen av hovedmengden lakseluscopepoditter mindre fra kilden inne i fjorden enn fra kilden lenger ute. Hovedmengden av lakselus holder seg innenfor ca. 40 km fra den indre kilden og km fra den ytre kilden. For det andre ser vi at for den ytre kilden er den høyeste konsentrasjonen av lakseluscopepoditter mellom 20 og 40 km unna utslippspunktet. Dette reflekterer det faktum at lakselusa er ikke smittsomme nauplier de første få dagene av spredningen og dermed kan de fraktes med strømmene vekk fra kilden. Det er en kvantitativ usikkerhet ved disse resultatene ved at vi pr. i dag ikke vet tilstrekkelig til å fastslå hvilke doser modellert lakselus som gir et gitt infeksjonsnivå på vill eller for så vidt oppdrettet fisk. Dersom den nødvendige dosen er lav, f.eks. tilsvarende 1-2 % av copepodittene som er illustrert i Figur 4, vil området helt ut til 100 km fra kilden være influert. I praksis vil da hele fjorden kunne være påvirket fra bare ett anlegg sentralt plassert. På den andre siden, om vi trenger en smittsom dose tilsvarende 10% av copepodittene i Figur 14, er influensområdet begrenset til km. Ingen vet i dag hvilke grenser som gjelder, men vi arbeider med å validere og kalibrere den hydrodynamiske smittemodellen opp mot influensområder og infeksjonsnivå på vill laksefisk. (se figur 2).

14 14 Havforskningsinstituttets vurderinger av endringer i brakkleggingsområder i Soneforskrift HSF Endring 1: Flytting av grense mellom Sone 5 og 6. Området det er snakk om er preget av trange farvann med mange øyer og sund. Vi kjenner ikke de aktuelle strømmene i dette området, men vi tror ikke endringen vil forandre dagens situasjon nevneverdig til det verre. Endring 2: Flytting av grense mellom Sone 4 og 7. Langs hovedaksen av Hardangerfjorden foregår det mye flytting av vann begge veier. Spredningspotensialet for lakselus er derfor stort i begge retninger. Akkurat hvor grensen mellom sonene skal være er ikke helt opplagt. For å illustrere et mulig spredningsmønster fra anlegget ved Sunde har vi gjennomført en spredningssimulering med strømfelt med 200 m horisontal oppløsning for mai Vi har sluppet ut 10 lakselus/time og beregnet en konsentrasjon av infektive copepoditter som et gjennomsnitt for perioden (Figur 15). Figur 15. Simulert copepodittetthet fra det aktuelle anlegget ved Sunde (lys blå firkant) for mai 2009 med utslipp av 10 lakselus/time. Resultatene viser at det aktuelle anlegget som vil flyttes fra Sone 7 til Sone 4 for denne måneden har størst spredning av lakselus videre inn i Sone 4. Det vil fortsatt være spredning til Sone 7, og i andre perioder med mye utadgående strøm vil spredningen fra anlegget i større grad kunne påvirke Sone 7. Vi vil likevel anta at den foreslåtte flyttingen av sonegrensen er uproblematisk, og kanskje til og med til det bedre. Endring 3: Flytting av grense mellom Sone 4 og 7. Når det gjelder vannstrømmen i de øvre lagene av Langenuen går de i hovedsak nordover men med episodevis strøm sydover. Slik vil anlegget Uføro i størst grad spre lakselus inn i Sone 4 midt i Langenuen. På den andre siden går grensen til Sone 5 bare litt lenger nord i Langenuen, og anlegget Uføro vil sannsynligvis spre lakselus periodevis også videre inn i Sone 5. Det virker ulogisk at Langenuen i det hele tatt er inndelt i tre brakkleggingssoner (7, 4 og 5). Slik situasjonen allerede er i Langenuen spiller det sannsynligvis ingen rolle hvor sonegrensene går i detalj, området virker uansett for fint oppdelt.

15 15 Endring 4: Sjøtroll. Det kommer ikke klart nok fram av dokumentasjonen hva det søkes råd om. Endring 5: Flytting av grense mellom Sone 4 og 1. Den foreslåtte endringen ser fornuftig ut. Endring 6: Austevoll. Den foreslåtte endringen vil så langt vi kan vurdere ikke forbedre forholdene for smittespredning, men forslaget vil på den andre siden sannsynligvis heller ikke forverre situasjonen. Endring 7: Indre Hardanger. Her ønskes det å dele Sone 3 opp i to mindre soner. Den søndre delen skal brakklegges annenhvert år om våren i motfase mot den store Sone 4 like utenfor og den nordre delen skal brakklegges om høsten annenhvert år i motfase mot Sone 2 utenfor. Havforskningsinstituttet finner dette lite hensiktsmessig. Våren 2012 var brakkleggingssone 4, midtre del av Hardangerfjorden, brakklagt og med relativt liten egen produksjon av lakselus i juni (se figur 20). Fra Havforskningsinstituttets smoltburundersøkelser (Figur 4) og sjøørretundersøkelse (figur 5) fant vi likevel store lakseluspåslag inne i den brakklagte sonen (sammenlignet med tilsvarende observasjoner tilbake til 2004). Disse lakselusene må derfor hovedsaklig ha drevet med strømmene inn i Sone 4 fra utenforliggende soner. Spredningssimuleringene bekrefter at dette er en realistisk mulighet, og vi finner at i tidsrommet rundt 9. juni foregikk det en transport av lakseluscopepoditter fra Sone 3 (vest av Varaldsøy) sydover inn i Sone 4 som kan ha smittet fisken i smoltburene og vill sjøørret (Figur 16). Senere (rundt medio juni) foregikk det en betydelig transport av lakseluscopepoditter innover Hardangerfjorden fra Sone 7 og inn i Sone 4. Dette viser at Sone 3 har en innflytelse på forholdene i nabosonene.

16 16 Figur 16. Observasjoner av lakseluspåslag i smoltbur for perioden 29. mai til 20. juni, 2012 (øvre venstre) samt simulert copepodittetthet med realistiske kilder for lakselus i oppdrettsanlegg (havbruksdata) for 28. mai, 9. juni og 20. juni, En tydeligere illustrasjon av spredningspotensialet fra Sone 3, der vi ser på spredningen fra hver av de to mindre delene som er foreslått, er fra simuleringer med strømfelt fra en 200m strømmodell for mai Vi slipper ut 10 lakselus/time for anleggene i sonen og beregner gjennomsnittlig copepodittetthet (Figur 17). Figur 17. Simulert copepodittetthet fra anleggene i den søndre delen av Sone 3 (venstre figur, blå firkanter) og fra anleggene i den nordre delen av Sone 3 (høyre figur, blå firkanter) for mai Det framkommer tydelig at Sone 3 i seg selv rent spredningsmessig henger sammen med sonene 2 og 4 utenfor. Det vil være noe mer spredning inn i Sone 2 fra den nordre delen av Sone 3.

17 17 Oppsummert mener Havforskningsinstituttet at flesteparten av de foreslåtte endringene ikke vil ha stor betydning, men at mange steder er de eksisterende sonestørrelsene for små i forhold til smittespredning. Når det gjelder endring 7 (indre Hardanger) finner Havforskningen det lite hensiktsmessig å dele sone 3 inn i 2 mindre soner. På lengre sikt indikerer resultatene fra hydrodynamisk smittemodellering og validering av prediksjoner fra modell og empiri, at områdene i større grad må foreslås ut fra hydrodynamiske forhold. Tiltak kan deretter ta utgangspunkt i hvilke behov for vern villfisken og miljøet har (faglige vurdering), hvilken grad av vern de skal ha (lover og forskrifter), og til sist avgjøres ut fra politiske avveininger. For lakselus kan en områdegrense for total lusesmitte, basert på en prosess som vist ovenfor, være en mulig løsning. Som en oppfølging av indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012), arbeider Havforskningsinstituttet med å utvikle det faglige grunnlaget for førstegenerasjons lusekvoter for mest mulig smittemessig definerte enkeltområder. Disse kan være klare innen ett år eller to, og vil mer presist kunne etablere områdegrenser og utslippsgrenser for Hardangerfjordsystemet. Inntil det faglige grunnlaget er bedre etablert anbefales det ikke å gjøre for store endringer i grensene mellom brakkleggingsområdene.

18 18 3) MULIG ENDRING AV LUSEGRENSENE I den nasjonale luseforskriften er den tidligere tiltaksgrensen endret til en lusegrense. MT ser for seg tre mulige alternativer for soneforskriften Beholde de eksisterende grensene i de to nye soneforskriftene Endre i samsvar med grensen i den nye nasjonale lakselusforskriften Endre til såkalte utslippstillatelser MT ønsker en faglig vurdering av disse alternativene. Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle utslippsmodeller for miljømessig bærekraft av lakselus for definerte produksjonsområder (se figur 2 for ytterligere detaljer) som en oppfølging av indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012). Et system for utslippstillatelser er derfor det mest framtidsretta. Det vil imidlertid ta ett til to år før vi er i stand til å gi førstegenerasjons råd om områdegrenser og utslippskvoter for Hardangerfjordsystemet. Samtidig må forvaltningen avklare hvordan et slikt forvaltningssystem skal reguleres og fungere i praktisk forvaltning, og det bør igangsettes en prosess for å utrede dette. I mellomtiden er det spesielt de to hovedhensynene i soneforskriften som må avveies opp mot hverandre: Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. I Havforskningsinstituttets risikovurdering (se del 1 samt Bjørn m.fl. 2012, Taranger m.fl. 2012, 2013 for ytterligere detaljer), vurderer vi lakselus til å ha moderat til stor bestandsreduserende effekt på utvandrende laksesmolt i Hardangerfjordsystemet i Vi vurderer også lakselus til å ha stor bestandsreduserende effekt på vill sjøørret i Hardangerfjordsystemet. Dette tilsier at smittepresset på vill laksefisk må reduseres betydelig før vill laksefisk vandrer til sjøen i mai og juni Soneforskriften har imidlertid resultert i at produksjonen av oppdrettsfisk synkroniseres innenfor sonene; annet hvert år vil man ha store biomasser og stor fisk med (som regel) relativt mye voksne hunnlus innenfor produksjonssonene. I 2012 så vi en slik oppbygning av biomasse i sone 7 i Hardangerfjordsystemet. Samtidig skulle den tilstøtende sone 4 brakklegges i mars 2012, og vi ser at dette delvis gjenspeiles i biomassen. Det står imidlertid fisk på fire lokaliteter i sone 4 i mars. Gjennomsnittsstørrelsen på fisken indikerer imidlertid at minst en av disse er en stamfisklokalitet (Figur 18)

19 19 Figur 18. Samlet biomasse i sone 1-7 i perioden mars til august 2012 i soneforskriftsområde Hordaland og Ryfylke.. En nærmere analyse av mengden voksne hunnlus viser imidlertid (se også delrapport fra VI) at mange av anleggene ligger betydelig over grensen på 0,5 voksne hunnlus, spesielt i juli og august (Figur 19). Dette kan tillates innenfor soneforskriftsområdet i Hordaland og Rogaland fordi det ikke er anleggsvise grenseverdier på 0,5 voksne hunnlus som er tiltaksgrense for behandling, men gjennomsnittet for hele sonen. Som vi ser av boxplottet i figur 17 ligger hovedtyngden av anleggene selv med stor fisk under gjennomsnittet på 0,5 voksne hunnlus, selv i juli og august, og dette indikerer at sonetiltaksgrensen er noenlunde gjennomført. Figur 19. Rapportert mengde voksne holus på anlegg i sone 1-7 i perioden mars til august i 2012.

20 20 Konsekvensene av så store mengder fisk med til dels svært mye voksne hunnlus på enkeltanlegg (enkeltanlegg med over 11 voksne hunnlus per fisk, data ikke vist), er periodevis store daglige utslipp av infektive copepoditter. I sone 7 ser vi for eksempel at daglige utslipp av luselarver øker betydelig fra ca. 25 mill larver daglig i mai til ca 100 mill larver i juni og til nesten 500 mill larver daglig i juli (Figur 20). Samtidig observerer vi en voldsom økning i infeksjonspresset på vill sjøørret i Etnefjorden i sone 7, og også stor smittespredning innover fjorden (se Figur 5 for detaljer). Figur 20. Sum av daglig produksjon av infektive lusestadier i sone 1-7 i perioden mars til august Oppsummert medfører soneforskriftens synkroniserte oppbygning av store mengder stor fisk i kombinasjon med en områdegrenseverdi som tillater at mange anlegge har store mengder voksne hunnlus (opp til 11 voksne hunnlus i snitt på enkeltanlegg), til svært høyt smittepress både innad og mellom sonene og antatte bestandseffekter på vill laksefisk som klart bryter med første ledd i formålet til soneforskriften. Havforskningsinstituttet mener derfor at hensynet til vill laksefisk, først og fremst sjøørret men også utvandrende laksesmolt (se del 1), tilsier at smittepresset må reduseres betydelig i de sonene av Hardangerfjordsystemet som har store biomasser stor fisk. Ved å innføre en grenseverdi (maks grense på 0,5 voksne hunnlus) som er i samsvar med grensen i den nye nasjonale lakslusforskriften, vil man kunne oppnå at verdiene på enkeltanlegg ikke bygger seg opp på tilsvarende måte utover sommeren Dette vil sannsynligvis resultere i at bestandseffektene på vill laksefisk vil bli betydelig redusert sommeren 2013 i Hardangerfjordsystemet, også i sonene med stor biomasse og stor fisk. Det samme vil sannsynligvis kunne oppnås i soneforskriftsområde Nord-Trøndelag og Osen også. Risikoen er imidlertid at dette vil være resistensdrivende, og at næringen ikke vil klare å opprettholde de nasjonalt gjeldende grenseverdiene (se notat fra VI). Dette betyr at oppdrettenæringen drives for intensivt i disse områdene i forhold til de bekjempelsesmidlene man

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 32 2013 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 Sluttrapport til Mattilsynet Av Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin,

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Avgrensing av oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet(MT): I forbindelse med arbeidet med karakterisering av

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE ISSN 893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 2 206 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 205 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE Rune Nilsen,

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio,

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag 1 Innholdsfortegnelse Begrepsavklaring... 3 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Innledning... 5 3.0 Metodisk tilnærming og

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2014 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen From: Trude Jansen Hagland Sent: 13. mai 2014 09:25 To: 'post@mrfylke.no'; 'hfk@hfk.no'; 'firmapost@rogfk.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; Postmottak STFK; 'postmottak@vaf.no';

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 377 Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Lars Asplin

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB Hordalandfylkeskommune 22 JAN2014 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD HARDANGERFJORDEN Bekkjarvik 5397 BEKKJARVIK Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2014/010952 21.01.2014 985399077 Godkjenning av Sjøtroll Havbruk

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland

Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland Høringskonferanse planprogram kystsoneplan 17.jan 2013 Arne Oftedal Distriktssjef/veterinær Mattilsynet distriktskontor for Sunnhordland Oppdrettsdistrikt

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland 447 Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Schweigaardsgate 34 C, Oslo Telefon: 2205 4553/ 4502 1637 Telefax: 2217

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013

Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013 Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013 Paul Negård seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet «mandat» for utfordringene med lakselus? Internasjonale forpliktelser

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen 6 Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 24 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Redaktører: Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore S. Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen Medforfattere:

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnummer 3 2011

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnummer 3 2011 Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, særnummer 3 2011 Oppdatering - Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett 2011 Rapport fra Havforskningsinstituttet Redaktører:

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2 2014. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013

Fisken og havet, særnummer 2 2014. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 Fisken og havet, særnummer 2 2014 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 Fisken og havet, særnummer 2-2014 Publisert: 23.01.2014 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 Redaktører: Geir Lasse Taranger,

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2 Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus. Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010 Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus Lusalaus Utfordringer PD Lakselus Resistens/nedsatt følsomhet, multiresistens

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2 2015. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014

Fisken og havet, særnummer 2 2015. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Fisken og havet, særnummer 2 2015 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Fisken og havet, særnummer 2-2015 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Redaktører: Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer