Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks Brumunddal

Transkript

1 Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT OM LAKSELUS OG EVALUERING AV DISSE INNLEDNING Mattilsynet sender i brev av bestilling angående mulige endringer av soneforskrift om lakselus og konkrete endringer av sonene. Mattilsynet ønsker å bestille faglige vurderinger på: 1. mulige endringer av lusegrensene 2. mulige justeringer av enkelte grenser mellom brakkleggingsområdene 3. evaluering av soneforskriftene Havforskningsinstituttet har økt sin innsats i MTs soneforskriftsområder siden Vi har derfor gode data til å besvare MTs faglige vurderinger ovenfor. I det følgende vil vi kort: 1. presentere en sammenstilling av data for 2012 som grunnlag for evaluering av soneforskriftene 2. gi en vurdering av mulige justeringer av enkelte grenser mellom brakkleggingsområdene 3. gi en vurdering av mulige endringer av lusegrensene Notatet er utarbeidet av Pål Arne Bjørn, Lars Asplin, Ingrid Askeland Johnsen og Rune Nilsen. Vi kan løpende kontaktes dersom det er ytterligere spørsmål. 1) SAMMENSTILLING AV DATA FOR 2012 SOM GRUNNLAG FOR EVALUERING AV SONEFORSKRIFTENE Soneforskriftene ble evaluert i 2012 og konklusjonen ble at de har virket for kort til å trekke noen konklusjoner. I år ønsker MT ikke å foreta en tilsvarende grundig evaluering, men heller komme tilbake til det neste år. Imidlertid ser MT det som hensiktsmessig å bestille en tallsammenstilling slik at de kan følge med utviklingen i disse områdene. Havforskningsinstituttet Avdeling: Populasjonsgenetikk og økologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Pål Arne Bjørn Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: paalabj@imr.no IBAN: NO E-post: post@imr.no Besøk: Sykehusveien 23

2 2 I det følgende vil HI kort presentere data over lakselusinfeksjonen på vill og oppdretta laksefisk i soneforskriftsområdene i Hovedmengden av disse dataene er mer utfyllende presentert i Bjørn m.fl (Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjon 2012) og Taranger m.fl (risikorapport Norsk Fiskeoppdrett 2012). Soneforskrift Hordaland og Rogaland. Havforskningsinstituttet har hatt en stor aktivitet i Hardangerfjordsystemet i 2012 for å følge opp MTs soneforskrift samt forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl.2012). Det har blitt trålet etter utvandrende laksesmolt og fanget et stort antall sjøørret på beitevandring i Hardangerjorden. I tillegg har det blitt satt ut vaktbur med anleggssmolt (Figur 1). Figur 1. Kart over undersøkelseslokaliteten i Hardangerfjordsystemet i Hordaland Røde sirkler viser undersøkelseslokaliteter for sjøørret, fylte sirkler viser plassering av vaktbur og skravert område viser nasjonal laksefjord. Områdene for laksetråling er indikert med fiolett. Det har også blitt samlet inn betydelige mengder miljø- og oppdrettsdata for å kunne utvikle modeller for områdebaserte forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål. Dette systemet er basert på varsling av høyt smittepress gjennom produksjon av lus i oppdrettsanlegg verifisering av smittepress gjennom infeksjonsnivå på vill laksefisk utvida risikovurdering basert på forventa effekt av infeksjonsnivået på ville bestander samt vedtatte grenseverdier for akseptabel påvirkning samt tilråding til maksimalt bærekraftige lakselusutslipp (Figur 2).

3 3 Modell for områdebasert forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål LUSEPRODUKSJON OPPDRETT INFEKSJONSNIVÅ VILL EFFEKT INFEKSJON VILL BESTAND RÅD HI PÅ MAKSIMAL BÆREKRAFTIG LUSUTSLIPP (MBL) Figur 2. Havforskningsinstituttets modell for områdebasert overvåkings- og forvaltningsråd for lakselus for å følge opp forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012). Resultatene viser at det var betydelige infeksjoner på utvandrende laksesmolt (figur 3) i ytre del av Hardangerfjorden våren og forsommeren Figur 3. Antall lakselus (venstre), og relativt antall lus (lus per gram fiskevekt) på all trålfanget laks (hvit) i uke i midtre og ytre Hardangerfjord. Se Bjørn m.fl for ytterligere forklaringer.

4 4 En utvidet risikoanalyse viste også at det var antatt moderate til høye bestandsreduserende effekter på laksesmolt i Hardangerfjordsystemet gjennom smoltutvandringsperioden 2012 (Tabell 1) Tabell 1. Luseinfeksjon på vill postsmolt av laks fanget i Hardangerfjorden i N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittelig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselusindeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand (Taranger m.fl. 2012). År Uke N 2012 Vekt (g) Snitt ± SD Prev. (%) Intensitet Snitt ± SD Max % > 0,1 Dødelighet (%) ,4 ± 6, ,9 ± 11, ,7 53, ,5 ± 17,9 63,5 5,7 ± 10, ,9 16, ,1 ± 8,9 28,6 5,2 ± 6,5 14 9,5 7, ,7 ± 23,3 92,9 5,4 ± 4, ,3 30,7 En mer detaljert undersøkelse i tid og rom gjennom sesongen 2012 viste at infeksjonstrykket var høyt utover sommeren i spesielt ytre og midtre deler av Hardangerfjordsystemet. Vaktbur med oppdrettssmolt ble plassert fra innerst til ytterst i Hardangerfjorden. Resultatene viste at infeksjonstrykket var betydelig i ytre, men også i midtre deler av fjorden, spesielt utover første del av juni måned (periode 3, figur 4). Sammenlignet med tidligere undersøkelser tilbake til 2004 var det relativt mye lus på smolten i vaktbura også i mai. Figur 4. Antall lakselus på all laksesmolt i vaktburene fra innerst (bur 1) til ytterst (bur 16) i Hardangerfjordsystemet. Første runde (hvit) stod ute i sjøen i første del av mai og ble tatt opp i uke 20. Andre runde (lys grå) stod ute i sjøen i siste halvdel av mai og ble tatt opp i uke 22. Tredje runde (mørk grå) stod ute i første halvdel av juni og ble tatt opp i uke 25. Se figur 3 og 6 for ytterligere forklaringer. Dette ble også bekreftet gjennom mer detaljerte undersøkelser på hovedsakelig første gangs utvandrende sjøørret med vekt på sone 7 (ikke brakklagt), sone 4 (brakklagt mars 2012) og sone 2 (brakklagt august 2011) i Hardangerfjordsystemet. Små sjøørret er en god indikator på lokalt smittepress siden de sjeldent vandrer langt fra heimeelva sin under beiteperioden i sjøen. Resultatene viste svært høye infeksjoner på sjøørret i sone 7 og i sone 4 utover juni måned, men også en god del lus på sjøørreten i sone 2 (figur 5).

5 5 Figur 5. Antall lakselus på all fanget fisk fra uke 14 (begynnelsen av april) og til og med uke 26 (begynnelsen av juli) i Hardangerfjordsystemet. Ålvik ligger i indre Hardanger (sone 2), Rosendal er i midtre Hardanger (sone 4) og Etne er nasjonal laksefjord (skravert) i ytre Hardanger (sone 7). Se figur 1 for ytterligere informasjon. En utvidet risikovurdering viser også at det er antatt stor bestandsreduksjon hos sjøørret på alle lokalitetene i Hardangerfjordsystemet utover sommeren, og at antatte bestandseffekter var større i 2012 enn i 2011 og 2010 (Tabell 2) Tabell 2. Estimat av lakselusrelatert dødelighet for i periode 2 (relevant for beitende sjøørret) for de ulike lokalitetene i prosent per år. Dødelighetsestimatene er basert på all fisk, men med ulike grenseverdier for liten (< 150 g) og stor (>150 g) fisk som foreslått i Taranger m.fl. (2012). % Estimert økt dødelighet Fylke Fjord # Sted Hordaland Hardanger 1 Granvin Ålvik Rosendal Etne Hydrodynamisk smittemodellering med realistiske kildeledd (lus og antall fisk fra oppdrettsanlegg) viser en meget god kvalitativ sammenheng mellom prediksjoner fra modellen og observert

6 6 smittepress på vill og oppdretta laksefisk i vaktbur. Modellene viser periodevis lusesmitte fra sone 3 (ikke brakklagt) og sone 7 (ikke brakklagt) til sone 4 (brakklagt vår) og til dels også sone 2 (brakklagt høst), noe som fører til høye infeksjoner også i brakklagte soner (figur 6) Figur 6. Copepodittetthet (relative verdier) av lakselus for 10. juni 2012 (venstre) og 18. juni 2012 (høyre) beregnet med den hydrodynamiske spredningsmodellen for lakselus i Hardanger og områdene rundt. Episoden rundt 10. juni illustrerer transport av lakseluslarver fra Varaldsøy (sone 3) og inn i midtre Hardanger (sone 4). Situasjonen rundt den 18. juni viser en betydelig transport av larver innover fjorden (sone 4 og til dels sone 2) fra ytre Hardanger (sone 7). Oppsummert viser Havforskningsinstituttets feltundersøkelser på vill laksefisk i Hardangerfjordsystemet sommeren 2012, at infeksjonstrykket var svært høyt spesielt utover juni måned, og at dette er antatt å kunne føre til moderat til stor bestandsreduksjon hos både laks og sjøørret (se Bjørn m.fl og Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Foreløpige analyser indikerer også at det var relativt liten forskjell i infeksjonstrykk mellom sone 7 med full produksjon i 2012 og sone 4 som var brakklagt i mars Det var også relativt mye lus i sone 2 som var brakklagt i august Dette skyldes at periodevis utstrømming og innstrømming av vann med lakselussmitte fører med seg smitte fra ikke brakklagte (sone 3 og 7) og til brakklagte (sone 4 og 2) soner. Dette indikerer også at den hydrodynamiske smittemodellen kvalitativt på en god måte greier å predikere smittespredning basert på realistiske kildeledd, og at modell for områdebasert overvåking av lakselus relativt raskt vil kunne gi mer presise forvaltningsråd basert på miljømessig bærekraft og miljømål (se figur 2).

7 7 Soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Havforskningsinstituttet har også hatt relativt stor aktivitet i Nord-Trøndelag og Osen i Dette har vi gjort for å følge opp MTs soneforskrift samt skaffe data for etter hvert å kunne følge opp forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl.2012) langs større deler av Norskekysten. Det har blitt trålet etter utvandrende laksesmolt og fanget et stort antall sjøørret på beitevandring. I tillegg har det blitt satt ut vaktbur med anleggssmolt i utvalgte soner innenfor soneforskriftsområdet for å kunne evaluere effekten av brakkleggingen (Figur 7). Det har også blitt samlet inn oppdrettsdata og miljødata for å kunne evaluere og kalibrere smittemodell mot infeksjonsnivå på vill og oppdretta laksefisk (se Bjørn m.fl og Taranger m.fl for ytterligere detaljer) Figur 7. Kart over undersøkelseslokaliteten i Namsenfjordsystemet i Nord-Trøndelag. Det ble fisket med garn i tre omganger (mai, juli og august) ved Tøtdal (nasjonal laksefjord), ved sitter (brakklagt i juli) og ved Vikna (ikke brakklagt). I tillegg ble det satt ut vaktbur i nasjonal laksefjord (kontroll), Flatanger (brakklagt i juli) og Vikna (ikke brakklagt). Resultatene (figur 8) viste at det var moderat til store mengder lus (i forhold til områder uten oppdrett) på sjøørret ved Sitter både i periode 1 (før brakklegging) og i periode 2 (under brakklegging). Etter brakklegging (periode 3) ble det funnet betydelig mindre lus på sjøørreten, og det ble spesielt funnet færre larver (se Bjørn m.fl for detaljer). Ved Vikna var det også moderate mengder lus i periode 1 og periode 2. Det ble også funnet moderate mengder lus i periode 3, betydelig høyere enn i det brakklagte området, og også betydelig flere larver. Innenfor den nasjonale laksefjorden var det svært lite lus på de fleste sjøørretene gjennom hele undersøkelsesperioden.

8 8 Figur 8. Antall lakselus på all fanget fisk i Namsenfjordsystemet. Periode 1 er i uke 23 (juni), periode 2 er i uke 29 (juli) og periode 3 er uke 33 (august). Indre sone er Tøtdal (nasjonal laksefjord, skravert) ytre sone er ved Sitter i Flatanger (brakklagt i juli) og ved Vikna sør (normal produksjon). Se figur 7 for ytterligere detaljer. En utvidet risikovurdering viser også at det er antatt moderat til stor bestandsreduksjon (periode 2) hos sjøørret på alle undersøkte lokalitetene utover sommeren i soneforskriftsområdet, og at antatte bestandseffekter var større i 2012 enn i 2011 og 2010 (Tabell 3) Tabell 3. Estimat av lakselusrelatert dødelighet for i periode 2 (relevant for sjøørret) for de ulike lokalitetene i prosent per år. For ytterligere forklaring, se Taranger m.fl Dødelighetsestimatene er basert på all fisk, men med ulike grenseverdier for liten (< 150 g) og stor (>150 g) fisk som foreslått i Taranger m.fl. (2012). % Estimert økt dødelighet Fylke Fjord # Sted Nord-Trøndelag Namsen 1 Tøtdal Sitter Vikna 57 Vi har ikke gjort beregninger for periode 3 (etter brakklegging), men figuren over relativ intensitet indikerer at situasjonen ble betydelig forbedret for sjøørreten i det brakklagte området utover i

9 9 august (figur 9). Det ble heller ikke funnet lus på utvandrende laksesmolt (se Bjørn m.fl. for ytterligere detaljer) Figur 9. Relativ intensite (lus per gram fiskevekt) på all fanget fisk i Namsenfjordsystemet. Periode 1 er i uke 23, periode 2 er i uke 29 og periode 3 er uke 33. Indre sone er Tøtdal (nasjonal laksefjord, skravert) ytre sone er ved Sitter i Flatanger (brakklagt i juli) og ved Vikna sør (normal produksjon). Se figur 3 for ytterligere detaljer. I tillegg er det satt ut en stor mengde smoltbur (25 bur, figur 7) både før og etter brakklegging av sone Flatanger samt i kontrollområder med full produksjon (Vikna sør) og i nasjonal laksefjord (Namsen). Data fra disse forsøkene vil bli grundigere presentert ved seinere evalueringer, men resultatene så langt tyder på at infeksjonspresset reduseres betydelig i brakklagte områder (figur 10). Oppsummert viser Havforskningsinstituttets feltundersøkelser på vill laksefisk i soneforskriftsområdet Nord-Trøndelag og Osen sommeren 2012, at infeksjonstrykket var moderat til høyt spesielt utover juli og august måned spesielt i ytre områder, og at dette er antatt å kunne føre til moderat til stor bestandsreduksjon hos sjøørret (se Bjørn m.fl og Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Foreløpige analyser indikerer også at det var relativt stor forskjell mellom Vikna (ikke brakklagt) og Flatanger (brakklagt i juli) utover i august, og dette indikerer at brakklegginga har hatt en positiv effekt på lokalt smittepress, og understreker sammenhengen mellom intensiv oppdrettsproduksjon og smittepress i miljøet.

10 Figur 10. Lakselus på fisk i smoltbur i Namsenfjorden (nasjonal laksefjord), Flatanger (brakklagt i juli) og Vikna (normal produksjon). Se kart (figur 7) for posisjoner for enkeltbur. Periode 1 = 26. mai 24. juni (øverste figur). Periode 2 = 25. juli 20. august (nederste figur). I andre periode var området Flatanger brakklagt (bur nr 6-15). Bur 1-5 ligger i nasjonal laksefjord. Bur 6-15 ligger i Flatanger. Bur ligger i Vikna sør. 10

11 11 2) MULIG JUSTERING AV ENKELTE GRENSER MELLOM BRAKKLEGGINGSOMRÅDENE SONEFORSKRIFT HORDALAND OG ROGALAND Mattilsynet har bestilt en faglig vurdering fra Havforskningsinstituttet vedrørende en endring av brakkleggingsområder tilhørende soneforskrift Hordaland og Rogaland. Dette notatet gir en generell beskrivelse av vår aktuelle forståelse av smittespredning fra lakselus samt noen konkrete betraktninger om de skisserte endringene som etterspørres fra MT. Hovedsaklig har Havforskningsinstituttet et uendret syn på brakkleggingsområders størrelse generelt, og vi mener at disse i de aller fleste tilfeller er for små i forhold til spredningsevnen til lakseluscopepoditter. Selv om vi arbeider fortløpende med å evaluere våre metoder og skaffe ny kunnskap, er det foreløpig ikke noe som tilsier at vi må endre oppfatning. Det er imidlertid fortsatt usikkerheter i kalibreringen mellom modellerte lakseluskonsentrasjoner og reelt smittepress på vill og oppdretta laksefisk, og det kan være store lokale variasjoner i spredningsdynamikk. Dette gjør at våre råd foreløpig kan framstå med flere tolkningsmuligheter. Vi er også inneforstått med at det som regel må tas hensyn til praktisk gjennomføring av oppdrettsaktiviteten rent næringsmessig, uten at det påvirker våre reint faglige vurderinger. Generelt om lakselusspredning Havforskningsinstituttets fokus med hensyn til lakselusspredning er å evaluere smittepresset for ville fiskebestander. Kildene til lakselus vil hovedsaklig være oppdrettsfisk. Metodisk benytter vi empiriske feltdata fra bl.a. vaktbur og ruse/trål/garnfangst av sjøørret samt resultater fra spredningsmodeller. De generelle trekkene ved lakselusspredning er at: 1. Spredningen kan være hurtig (>1km/t). 2. Spredningen kan være variabel. 3. Spredningen kan være stor (>100km). Et eksempel på både hurtig og variabel spredning er resultater fra to simuleringer der 100 lakselus er sluppet i en posisjon i Bømlafjorden litt syd for Stord. Utslippsdatoene er henholdsvis 10. mai og 18. mai 2007, og 2 døgns spredning er simulert (Figur 11 og 12). Figur lakseluspartikler sluppet ut i posisjonen til den blå firkanten den 10. mai 2007.

12 12 Figur lakseluspartikler sluppet ut i posisjonen til den blå firkanten den 18. mai Den første perioden spres lakselus utover fjorden mens en drøy uke senere spres lakselus fra den samme kilden inn fjorden. Spredningshastigheten for lakselusa ligger mellom 0,5 og 1 km/t (~0,2 m/s), og representerer ingen uvanlig høy hastighet. Et annet eksempel på variabel spredning av lakselus er hentet fra modellresultater for mai 2010 og mai I begge tilfellene er samme mengde lakselus sluppet ut med samme rate (10 lus/time) og utslippspunkt. I mai 2010 var det hovedsaklig utoverrettet strøm i overflatelaget av Hardangerfjorden noe som førte til spredning av lakselus utover fjorden. I 2011 var det mer innoverrettet strøm, og hovedsaklig spredning av lakselus inn Hardangerfjorden (Figur 13), noe som var gunstig for brakklegginga av sone 7 i Vi finner at fra samme kilde og samme tid på året, men for to ulike år, er det et totalt forskjellig spredningsmønster. Figur 13. Spredning av lakselus fra en kilde (sort prikk) midt i Hardangerfjorden (utenfor Løvfallstrand) den 27. mai 2010 (grønne prikker) og 2011 (røde prikker). Det har vært et kontinuerlig utslipp med 10 lus/time siden 1. mai. Som et siste eksempel på hvor langt lakselus typisk vil spres, viser vi modellresultater fra to kilder i Hardangerfjorden der den ene er i ytre del og den andre er lenger inn. Vi har spredt 100 lakselus pr.

13 13 time i 39 dager mellom 2. mai og 9. juni, 2007 (Figur 14). Resultatene vises som tetthet av smittsomme lakseluscopepoditter. Figur 14. Simulert copepodittetthet (venstre) og spredningsdistanse fra kilden (høyre) for utslipp i indre Hardangerfjord (øverst) og ytre Hardangerfjord (nederst) i perioden 2. mai- 9. juni, Det går fram spesielt to ting av disse resultatene (Figur 14). For det første er spredningen av hovedmengden lakseluscopepoditter mindre fra kilden inne i fjorden enn fra kilden lenger ute. Hovedmengden av lakselus holder seg innenfor ca. 40 km fra den indre kilden og km fra den ytre kilden. For det andre ser vi at for den ytre kilden er den høyeste konsentrasjonen av lakseluscopepoditter mellom 20 og 40 km unna utslippspunktet. Dette reflekterer det faktum at lakselusa er ikke smittsomme nauplier de første få dagene av spredningen og dermed kan de fraktes med strømmene vekk fra kilden. Det er en kvantitativ usikkerhet ved disse resultatene ved at vi pr. i dag ikke vet tilstrekkelig til å fastslå hvilke doser modellert lakselus som gir et gitt infeksjonsnivå på vill eller for så vidt oppdrettet fisk. Dersom den nødvendige dosen er lav, f.eks. tilsvarende 1-2 % av copepodittene som er illustrert i Figur 4, vil området helt ut til 100 km fra kilden være influert. I praksis vil da hele fjorden kunne være påvirket fra bare ett anlegg sentralt plassert. På den andre siden, om vi trenger en smittsom dose tilsvarende 10% av copepodittene i Figur 14, er influensområdet begrenset til km. Ingen vet i dag hvilke grenser som gjelder, men vi arbeider med å validere og kalibrere den hydrodynamiske smittemodellen opp mot influensområder og infeksjonsnivå på vill laksefisk. (se figur 2).

14 14 Havforskningsinstituttets vurderinger av endringer i brakkleggingsområder i Soneforskrift HSF Endring 1: Flytting av grense mellom Sone 5 og 6. Området det er snakk om er preget av trange farvann med mange øyer og sund. Vi kjenner ikke de aktuelle strømmene i dette området, men vi tror ikke endringen vil forandre dagens situasjon nevneverdig til det verre. Endring 2: Flytting av grense mellom Sone 4 og 7. Langs hovedaksen av Hardangerfjorden foregår det mye flytting av vann begge veier. Spredningspotensialet for lakselus er derfor stort i begge retninger. Akkurat hvor grensen mellom sonene skal være er ikke helt opplagt. For å illustrere et mulig spredningsmønster fra anlegget ved Sunde har vi gjennomført en spredningssimulering med strømfelt med 200 m horisontal oppløsning for mai Vi har sluppet ut 10 lakselus/time og beregnet en konsentrasjon av infektive copepoditter som et gjennomsnitt for perioden (Figur 15). Figur 15. Simulert copepodittetthet fra det aktuelle anlegget ved Sunde (lys blå firkant) for mai 2009 med utslipp av 10 lakselus/time. Resultatene viser at det aktuelle anlegget som vil flyttes fra Sone 7 til Sone 4 for denne måneden har størst spredning av lakselus videre inn i Sone 4. Det vil fortsatt være spredning til Sone 7, og i andre perioder med mye utadgående strøm vil spredningen fra anlegget i større grad kunne påvirke Sone 7. Vi vil likevel anta at den foreslåtte flyttingen av sonegrensen er uproblematisk, og kanskje til og med til det bedre. Endring 3: Flytting av grense mellom Sone 4 og 7. Når det gjelder vannstrømmen i de øvre lagene av Langenuen går de i hovedsak nordover men med episodevis strøm sydover. Slik vil anlegget Uføro i størst grad spre lakselus inn i Sone 4 midt i Langenuen. På den andre siden går grensen til Sone 5 bare litt lenger nord i Langenuen, og anlegget Uføro vil sannsynligvis spre lakselus periodevis også videre inn i Sone 5. Det virker ulogisk at Langenuen i det hele tatt er inndelt i tre brakkleggingssoner (7, 4 og 5). Slik situasjonen allerede er i Langenuen spiller det sannsynligvis ingen rolle hvor sonegrensene går i detalj, området virker uansett for fint oppdelt.

15 15 Endring 4: Sjøtroll. Det kommer ikke klart nok fram av dokumentasjonen hva det søkes råd om. Endring 5: Flytting av grense mellom Sone 4 og 1. Den foreslåtte endringen ser fornuftig ut. Endring 6: Austevoll. Den foreslåtte endringen vil så langt vi kan vurdere ikke forbedre forholdene for smittespredning, men forslaget vil på den andre siden sannsynligvis heller ikke forverre situasjonen. Endring 7: Indre Hardanger. Her ønskes det å dele Sone 3 opp i to mindre soner. Den søndre delen skal brakklegges annenhvert år om våren i motfase mot den store Sone 4 like utenfor og den nordre delen skal brakklegges om høsten annenhvert år i motfase mot Sone 2 utenfor. Havforskningsinstituttet finner dette lite hensiktsmessig. Våren 2012 var brakkleggingssone 4, midtre del av Hardangerfjorden, brakklagt og med relativt liten egen produksjon av lakselus i juni (se figur 20). Fra Havforskningsinstituttets smoltburundersøkelser (Figur 4) og sjøørretundersøkelse (figur 5) fant vi likevel store lakseluspåslag inne i den brakklagte sonen (sammenlignet med tilsvarende observasjoner tilbake til 2004). Disse lakselusene må derfor hovedsaklig ha drevet med strømmene inn i Sone 4 fra utenforliggende soner. Spredningssimuleringene bekrefter at dette er en realistisk mulighet, og vi finner at i tidsrommet rundt 9. juni foregikk det en transport av lakseluscopepoditter fra Sone 3 (vest av Varaldsøy) sydover inn i Sone 4 som kan ha smittet fisken i smoltburene og vill sjøørret (Figur 16). Senere (rundt medio juni) foregikk det en betydelig transport av lakseluscopepoditter innover Hardangerfjorden fra Sone 7 og inn i Sone 4. Dette viser at Sone 3 har en innflytelse på forholdene i nabosonene.

16 16 Figur 16. Observasjoner av lakseluspåslag i smoltbur for perioden 29. mai til 20. juni, 2012 (øvre venstre) samt simulert copepodittetthet med realistiske kilder for lakselus i oppdrettsanlegg (havbruksdata) for 28. mai, 9. juni og 20. juni, En tydeligere illustrasjon av spredningspotensialet fra Sone 3, der vi ser på spredningen fra hver av de to mindre delene som er foreslått, er fra simuleringer med strømfelt fra en 200m strømmodell for mai Vi slipper ut 10 lakselus/time for anleggene i sonen og beregner gjennomsnittlig copepodittetthet (Figur 17). Figur 17. Simulert copepodittetthet fra anleggene i den søndre delen av Sone 3 (venstre figur, blå firkanter) og fra anleggene i den nordre delen av Sone 3 (høyre figur, blå firkanter) for mai Det framkommer tydelig at Sone 3 i seg selv rent spredningsmessig henger sammen med sonene 2 og 4 utenfor. Det vil være noe mer spredning inn i Sone 2 fra den nordre delen av Sone 3.

17 17 Oppsummert mener Havforskningsinstituttet at flesteparten av de foreslåtte endringene ikke vil ha stor betydning, men at mange steder er de eksisterende sonestørrelsene for små i forhold til smittespredning. Når det gjelder endring 7 (indre Hardanger) finner Havforskningen det lite hensiktsmessig å dele sone 3 inn i 2 mindre soner. På lengre sikt indikerer resultatene fra hydrodynamisk smittemodellering og validering av prediksjoner fra modell og empiri, at områdene i større grad må foreslås ut fra hydrodynamiske forhold. Tiltak kan deretter ta utgangspunkt i hvilke behov for vern villfisken og miljøet har (faglige vurdering), hvilken grad av vern de skal ha (lover og forskrifter), og til sist avgjøres ut fra politiske avveininger. For lakselus kan en områdegrense for total lusesmitte, basert på en prosess som vist ovenfor, være en mulig løsning. Som en oppfølging av indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012), arbeider Havforskningsinstituttet med å utvikle det faglige grunnlaget for førstegenerasjons lusekvoter for mest mulig smittemessig definerte enkeltområder. Disse kan være klare innen ett år eller to, og vil mer presist kunne etablere områdegrenser og utslippsgrenser for Hardangerfjordsystemet. Inntil det faglige grunnlaget er bedre etablert anbefales det ikke å gjøre for store endringer i grensene mellom brakkleggingsområdene.

18 18 3) MULIG ENDRING AV LUSEGRENSENE I den nasjonale luseforskriften er den tidligere tiltaksgrensen endret til en lusegrense. MT ser for seg tre mulige alternativer for soneforskriften Beholde de eksisterende grensene i de to nye soneforskriftene Endre i samsvar med grensen i den nye nasjonale lakselusforskriften Endre til såkalte utslippstillatelser MT ønsker en faglig vurdering av disse alternativene. Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle utslippsmodeller for miljømessig bærekraft av lakselus for definerte produksjonsområder (se figur 2 for ytterligere detaljer) som en oppfølging av indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012). Et system for utslippstillatelser er derfor det mest framtidsretta. Det vil imidlertid ta ett til to år før vi er i stand til å gi førstegenerasjons råd om områdegrenser og utslippskvoter for Hardangerfjordsystemet. Samtidig må forvaltningen avklare hvordan et slikt forvaltningssystem skal reguleres og fungere i praktisk forvaltning, og det bør igangsettes en prosess for å utrede dette. I mellomtiden er det spesielt de to hovedhensynene i soneforskriften som må avveies opp mot hverandre: Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. I Havforskningsinstituttets risikovurdering (se del 1 samt Bjørn m.fl. 2012, Taranger m.fl. 2012, 2013 for ytterligere detaljer), vurderer vi lakselus til å ha moderat til stor bestandsreduserende effekt på utvandrende laksesmolt i Hardangerfjordsystemet i Vi vurderer også lakselus til å ha stor bestandsreduserende effekt på vill sjøørret i Hardangerfjordsystemet. Dette tilsier at smittepresset på vill laksefisk må reduseres betydelig før vill laksefisk vandrer til sjøen i mai og juni Soneforskriften har imidlertid resultert i at produksjonen av oppdrettsfisk synkroniseres innenfor sonene; annet hvert år vil man ha store biomasser og stor fisk med (som regel) relativt mye voksne hunnlus innenfor produksjonssonene. I 2012 så vi en slik oppbygning av biomasse i sone 7 i Hardangerfjordsystemet. Samtidig skulle den tilstøtende sone 4 brakklegges i mars 2012, og vi ser at dette delvis gjenspeiles i biomassen. Det står imidlertid fisk på fire lokaliteter i sone 4 i mars. Gjennomsnittsstørrelsen på fisken indikerer imidlertid at minst en av disse er en stamfisklokalitet (Figur 18)

19 19 Figur 18. Samlet biomasse i sone 1-7 i perioden mars til august 2012 i soneforskriftsområde Hordaland og Ryfylke.. En nærmere analyse av mengden voksne hunnlus viser imidlertid (se også delrapport fra VI) at mange av anleggene ligger betydelig over grensen på 0,5 voksne hunnlus, spesielt i juli og august (Figur 19). Dette kan tillates innenfor soneforskriftsområdet i Hordaland og Rogaland fordi det ikke er anleggsvise grenseverdier på 0,5 voksne hunnlus som er tiltaksgrense for behandling, men gjennomsnittet for hele sonen. Som vi ser av boxplottet i figur 17 ligger hovedtyngden av anleggene selv med stor fisk under gjennomsnittet på 0,5 voksne hunnlus, selv i juli og august, og dette indikerer at sonetiltaksgrensen er noenlunde gjennomført. Figur 19. Rapportert mengde voksne holus på anlegg i sone 1-7 i perioden mars til august i 2012.

20 20 Konsekvensene av så store mengder fisk med til dels svært mye voksne hunnlus på enkeltanlegg (enkeltanlegg med over 11 voksne hunnlus per fisk, data ikke vist), er periodevis store daglige utslipp av infektive copepoditter. I sone 7 ser vi for eksempel at daglige utslipp av luselarver øker betydelig fra ca. 25 mill larver daglig i mai til ca 100 mill larver i juni og til nesten 500 mill larver daglig i juli (Figur 20). Samtidig observerer vi en voldsom økning i infeksjonspresset på vill sjøørret i Etnefjorden i sone 7, og også stor smittespredning innover fjorden (se Figur 5 for detaljer). Figur 20. Sum av daglig produksjon av infektive lusestadier i sone 1-7 i perioden mars til august Oppsummert medfører soneforskriftens synkroniserte oppbygning av store mengder stor fisk i kombinasjon med en områdegrenseverdi som tillater at mange anlegge har store mengder voksne hunnlus (opp til 11 voksne hunnlus i snitt på enkeltanlegg), til svært høyt smittepress både innad og mellom sonene og antatte bestandseffekter på vill laksefisk som klart bryter med første ledd i formålet til soneforskriften. Havforskningsinstituttet mener derfor at hensynet til vill laksefisk, først og fremst sjøørret men også utvandrende laksesmolt (se del 1), tilsier at smittepresset må reduseres betydelig i de sonene av Hardangerfjordsystemet som har store biomasser stor fisk. Ved å innføre en grenseverdi (maks grense på 0,5 voksne hunnlus) som er i samsvar med grensen i den nye nasjonale lakslusforskriften, vil man kunne oppnå at verdiene på enkeltanlegg ikke bygger seg opp på tilsvarende måte utover sommeren Dette vil sannsynligvis resultere i at bestandseffektene på vill laksefisk vil bli betydelig redusert sommeren 2013 i Hardangerfjordsystemet, også i sonene med stor biomasse og stor fisk. Det samme vil sannsynligvis kunne oppnås i soneforskriftsområde Nord-Trøndelag og Osen også. Risikoen er imidlertid at dette vil være resistensdrivende, og at næringen ikke vil klare å opprettholde de nasjonalt gjeldende grenseverdiene (se notat fra VI). Dette betyr at oppdrettenæringen drives for intensivt i disse områdene i forhold til de bekjempelsesmidlene man