Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -"

Transkript

1 Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og spredning av lakseluskopepoditter i vannmassene med relevans for evalueringen av soneforskrifter bestilt av Mattilsynet med leveranse i mars Hensikten med bestillingen er bl.a. å finne ut om soneforskrifter er et godt verktøy for å begrense lakselussmitte, og Mattilsynet ber om en generell vurdering av strømforhold samt ulike smittespredningsscenarier. Vi adresserer disse spørsmålene så langt det lar seg gjøre med en kombinasjon av miljøobservasjoner og resultater fra numeriske modeller for strøm, hydrografi og lakselusspredning. Konkrete spørsmål som egner seg for spredningsmodeller er 1. Er brakkleggings- og lusekoordineringsområdene store nok til at de har ønsket effekt på villfisken? 2. Er områdene optimale med hensyn til strømforhold, smittedynamikk og fjernsmitte innad og mellom brakkleggings- og lusekoordineringsområdene? 3. Er områdene optimale med hensyn til strømforhold, smittedynamikk og fjernsmitte i forhold til produksjonsområder utenfor sonen? 6. Hvor stor andel av lusesmitten er fjernsmitte? Notatet er ett av tre som tilsammen utgjør grunnlaget for denne evalueringen av soneforskriftene. Materiale og metoder Observasjoner Det er kun fra Hardangerfjorden vi har observasjoner av strøm, saltholdighet og temperatur. Vertikalprofil av saltholdighet og temperatur er målt ned til ca. 40 m ved 8 tverrsnitt langs fjorden (Figur 1) med en ctd-sonde av fabrikat Saiv SD-204 ( Relevante tidspunkt for observasjoner i 2010 er 13.3, 28.4, 26.5, 11.6 og I 2011 er tidspunkt for observasjoner 10.4, 3.5, 30.5 og I tillegg til observasjonen i faste snitt og til varierende tidsrom, har vi målt kontinuerlig i en fast posisjon fra en observasjonsbøye i Kvinnheradsfjorden utenfor Rosendal (Figur 1). Observasjonsbøyen måler vind og lufttemperatur ca. 2 m over havoverflaten. Nedover i dypet måler den saltholdighet og temperatur i ca. 3 m og 10 m dyp, samt strøm i ca. 11 m dyp. Gjennomsnittsverdier for hvert 10. minutt lagres. Sensorene for konduktivitet (saltholdighet), temperatur og strøm er fra Aanderaa Data Instruments ( Strømmåleren er en Doppler current sensor 4100 som bruker lyd til å måle strømhastighet i et volum i umiddelbar nærhet til sensoren. Med noen mindre hull i tidsserien finnes det målinger fra 12. juni 2008 til 31. mai Den eksakte posisjonen til observasjonsbøyen er N , Ø Vindobservasjoner fra våren 2010 og 2011 er hentet fra Utsira fyr. Meteorologisk institutt (eklima.met.no) leverer vindhastighet og retning hver 6. time for mai måned i 2010 og 2011.

2 Figur 1. Posisjoner for vertikalsnitt og observasjonsbøye (svart prikk) i Hardangerfjorden. Numeriske modeller I spredningsmodellering trenger vi et kobbel av numeriske modeller som må kjøres i sekvens. Først kjøres en havmodell som lager randverdier av saltholdighet, temperatur, strøm og vannstand for en kystmodell. Deretter kjøres en atmosfæremodell (WRF, ANNE - ref) for å skaffe vind og strålingsdata (ANNE - korriger om nødvendig). Strøm fra Hardangerfjordområdet og Trøndelag simuleres med kystmodellen NorKyst800 (Albretsen et al., 2011) som mottar atmosfæreiske drivkreftene, randverdiene i havet samt verdier for elveavrenning fra land. NorKyst800 er basert på den internasjonale havmodellen ROMS ( NorKyst800 beregner realistiske verdier for strøm, saltholdighet og temperatur som gjennomsnittsverdier for et 800 m ganger 800 m rutenett. Vertikalt benyttes 35 lag, med relativt finere oppløsning nær overflaten. Resultater hver time overføres til en vekst og spredningsmodell for lakselus (Asplin et al., 2011). For Nord-Trøndelag - Osen benyttes dessuten strøm fra en fjordmodell med 200 m rutenett. Denne fjordmodellen er i praksis identisk med NorKyst800 og basert på ROMS bortsett fra at gitteroppløsningen horisontalt er finere. En tilsvarende fjordmodell med 200 m oppløsning er også i noen grad brukt i Hardangerfjorden. Lakselusmodellen er en ordinær partikkelspredningsmodell som forflytter partiklene i et tre-dimensjonalt strømfelt. For hvert beregningstidsskritt (typisk 10 minutter) korrigeres partiklenes posisjon i henhold til den antatte adferden lakseluslarver har der de døgnvandrer mot overflaten om dagen og dypet om natten, men maksimalt dyp er begrenset til ca. 15 m. Dessuten unnviker lakselusen saltholdighet med verdi lavere enn 20. En forenklet vekst av de første naupliie-stadiene er satt til 50 døgngrader, noe som er en smule lenger enn formelen fra Stien et al. (2005). Lengden av det infektive 2

3 kopepodittstadiet er satt til 100 døgngrader, dvs. lakselusen er infektive i tidsrommet døgngrader (Asplin et al., 2011). Alle oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden har månedlig rapportert antall voksne hunn-lus pr. fisk I 2010 og 2011 til Havbruksdata. Denne registrerte lusemengden ble sammen med rapportert temperatur og mengde oppdrettsfisk brukt til å kalkulere sannsynlig utslipp av lakselus (Stien et al., 2005) fra alle oppdrettsanlegg i fjorden (Figur 2 & 3, Tabell 1 & 2). Estimatet på produserte lakseluslarver for alle sonene var ca. 19% høyere i april-juni 2011 enn i På grunn av numeriske begrensinger ble mengden lakselus nedskalert under simuleringene. Denne nedskaleringen ble senere korrigert, og alle verdier vist i denne rapporten er reelle tall. Ved enkelte oppdrettsanlegg er det tidvis rapportert ingen lus. På grunn av kalkuleringer i lakselusmodellen er minimumsutslipp satt til 1 lus pr time. Denne korrigeringen er sett på som rimelig, da et anlegg sansynligvis aldri er helt uten lakselus. Simuleringer ble gjennomført sonevis for april, mai og juni 2010 og Tabell 1. Lakseluslarveproduksjon i 2010 pr. time for de ulike sonene brukt som inngangsverdi til spredningsmodellen (gjennomsnittsverdier for april-juni). Sone Antall anlegg Biomasse (kg) Lus pr. fisk Lus pr. time , , , , , , , Tabell 2. Lakseluslarveproduksjon i 2011 pr. time for de ulike sonene brukt som inngangsverdi til spredningsmodellen (gjennomsnittsverdier for april-juni). Sone Antall anlegg Biomasse (kg) Lus pr. fisk Lus pr. time , , , , , , ,

4 Figur 2. Posisjoner til oppdrettsanleggene i Hardangerfjorden som er brukt i spredningssimuleringene. Figur 3. Sonevis biomasse [kg] av oppdrettsfisk (øverst) og estimert utslipp av lakseluslarver pr. time (nederst) for april-juni 2010 og 2011 (Tabell 1og 2)for Hardangerfjorden. 4

5 Generell beskrivelse av områdene Nord-Trøndelag - Osen Det aktuelle området ligger utenfor utløpet til Namsfjorden ved Flatanger og med Vikna som en dominerende landtunge stikkende ut. Et stykke ut i havet men øst for Haltenbanken passerer en topografisk styrt kyststrøm (Figur 4) som er en del av den Norske Kyststrømmen men med tilført vann fra den Norske Atlanterhavsstrømmen. Området er åpent og vindutsatt i de ytre delene, mens det innover Folda og litt innover langs kysten kan være mer skjermede områder. Figur 4. Saltholdighet i 5 m dyp, strømpiler og dybdekonturer (sorte linjer) for Nord- Trønderlag Osen området som et gjennomsnitt for mai 2010 beregnet med kystmodellen NorKyst800. I store deler av området er det kystvannmasser og vann med saltholdighet over 30. Innover i Folda blir overflatesaltholdigheten lavere som et resultat av avrenningen fra store elver som Namsen, og videre innover i fjordene blir vannet ferskere jo nærmere elvene en kommer (Figur 5). Som i alle fjorder er dette brakkvannslaget i overflaten relativt tynt, maksimalt noen få meter tykt. Under brakkvannslaget er det ikke langt ned til kystvann og vann med saltholdighet over 30. 5

6 Figur 5. Overflatesaltholdighet i Nord- Trønderlag Osen området den 1. mai 2010 beregnet med fjordmodellen. Den totale strømmen er summen av komponenter laget av drivkrefter som vind, ferskvannsavrenning, tidevann og horisontale trykkrefter. I ytre deler av området vil kyststrømmen og periodevis vinddrevne forgreninger innover mot Folda og i området nord for Vikna være dominerende (Figur 6). Det er også relativt stor halvdaglig tidevannsforskjell i området, med vannstandsendringer på 1-2 m som vanlig. Dette vil skape kraftig strømmer i grunne og trange farvann, men varigheten er knyttet til den halvdaglige perioden og derfor ha ensrettet strøm i bare 4-5 timers varighet av gangen. Innover i fjordene og utenfor munningen av Namsfjorden vil en ferskvannsdreven strøm representere en viktig og langvarig strømkomponent som fortsetter nordover tvers over Folda (Figur 7). Lenger nedover i dypet, under de øvre 5-10 m som er dominert av vinddrevet og ferskvannsdrevet strøm, er det tidevannsstrøm og horisontal trykkdrevet strøm som gjelder. Tidevannsstrømmen er av såpass høy frekvens at den ikke representerer en viktig transportmekanisme utover noen få kilometer (0.2 m/s tidevannssstrøm vil frakte lakselus maksimalt 3-4 km avgårde før det bærer tilbake like langt). Indre trykkdrevne strømmer, også kalt intermediær sirkulasjon, oppstår når vannmasse med ulik sjiktning havner side om side med trykk som må utlingnes. Dette kan skapes ved f.eks. vinddreven oppstrømning eller nedstrømning langs kysten, eller at indre bølger forplanter seg langs kysten utenfor fjordene. Slike strømmer har gjerne flere dagers varighet, og kan dermed transportere vannmasser i samme retning i lengre perioder enn de fleste andre transportmekanismer. Alle disse strømkomponentene er inkludert i modellresultatene. 6

7 Figur 6. Øyeblikksbilde av strømpiler og fart i overflaten for Nord- Trønderlag Osen området for den 1. mai 2010 (øverst) og 10. mai (nederst) beregnet med fjordmodellen. 7

8 Figur 7. Gjennomsnittsstrøm for april og mai (strømpiler og fart) i overflaten beregnet med fjordmodellen. Strømkomponenter fra vind og tidevann er ikke representert. Hardangerfjorden Hardangerfjorden er en av Norges lengste og dypeste fjorder med et komplisert nett av fjordarmer og større og mindre øyer som dominerende topografiske begrensninger. Utenfor fjordmunningen strømmer den Norske Kyststrøm nordover i gjennomsnitt, og variasjoner i lagdelingen av vannmassene i denne påvirker vannutskiftningen innover i Hardangerfjorden. Vind er også en viktig drivkraft innover i fjorden, og det kan forekomme store variasjoner i både rom og tid av vindforholdene. Fordelingen av vannmassene er slik at det er sterkest lagdeling jo lenger innover i fjorden en kommer, med et brakkvannslag i de øvre ca. 5 m. Utover fjorden øker saltholdigheten gradvis, og i de ytre fjordområdene har vannmassene mer karakter som kystvannet utenfor fjorden (Figur 8). I perioder med lav ferskvannsavrenning eller kraftig vind (blanding) innover i fjordene vil overflatesaltholdigheten øke. Det vil derfor typisk være endel variabilitet i saltholdighetsverdiene. Temperaturen er som regel korrelert med verdiene av saltholdighet, og om våren er de høyeste temperaturene oftest knyttet til brakkvannslaget. 8

9 Figur 8. Overflatesaltholdighet den 17. mai 2007 beregnet med en fjordmodell for Hardangerfjorden. Strømforholdene i Hardangerfjorden er variable på samme måte som drivkreftene som skaper strømmen, og særlig vinden som endrer seg fra dag til dag vil skape variable strømforhold i overflatelaget. Selv om den vinddrevne strømmen gjerne er kortvarig med bare noen timers varighet, kan den oppnå høye strømhastigheter. Denne strømkomponenten er konsentrert om det øvre vannlaget, ned til m dyp på det meste. Den vinddrevne strømmen kan gå både inn og ut av fjorden, eller på tvers. Ferskvannsavrenningen vil skape en mer langperiodisk utadgående strømkomponent i brakkvannslaget, og strømmen vil være sterkere mot land til høyre for strømretningen (nord-vestre side av fjorden). På østsiden av fjorden kan til og med den ferskvannsdrevne strømmen gå et stykke innover før den snur og følger fjorden utover langs den andre fjordsiden. Tidevannet strømmer fram og tilbake med drøyt 12 timers periode. Der fjorden er dyp og bred er strømhastigheten på tidevannet generelt ganske svakt. En viktig strømkomponent i Hardangerfjorden i perioder er indre bølger generert utenfor fjordmunningen (som regel av kraftig vind) og som forplanter seg innover i løpet av flere dager. Tilknyttet disse bølgene er en vanligvis innovergående strøm som både kan ha relativt høy hastighet og vertikal utstrekning (ned til m). Potensielt kan det forekomme en betydelig vannutveksling i forbindelse med slike bølger, og de kan forekomme månedlig eller hyppigere. Som for strømmodelleringen i Nord-Trøndelag er alle de relevante strømkomponentene for lakselusspredning inkludert i modellresultatene. Resultater Fysisk oseanografiske forhold (strøm, saltholdighet og temperatur) Fra Nord-Trøndelag-Osen har vi ikke gjort noen spesiell vurdering av de fysisk oseanografiske forholdene for 2010 og 2011 siden vi mangler data. For Hardangerfjorden sin del har vi derimot en hel del data, og både observasjoner og modellresultater, som illustrerer forholdene. 9

10 Vi finner at det er forskjeller mellom vinter-vår-sommer 2010 og 2011 for alle parametrene temperatur, saltholdighet og strøm. Disse forskjellene antas å ha betydning for lakselusas fordeling og utvikling/vekst. Når det gjelder temperaturen er det generelle bildet at det i 2010 var litt varmere vann enn i 2011 med unntak av en periode i mars og i månedsskiftet april-mai der det i de øvre vannlaget var varmere i 2011 (Figur 9, 10 & 11; Tabell 3). Nedover i dypet mellom ca. 10 og 40 meter var det i o C varmere vann i 2010 enn i 2011 (Figur 11). Tabell 3. Karakteristiske fysisk oseanografiske data fra Hardangerfjorden i 2010 og Middeltemperatur i 3 m dyp fra observasjonsbøyen for perioden 1. 6,2 o C 6,3 o C februar- 31. mai Middeltemperatur i 10 m dyp fra observasjonsbøyen for perioden 1. 5,8 o C 5,5 o C februar- 31. mai Midlere strømkomponent langs fjorden i 11 m dyp ved observasjonsbøyen -0,08 m/s 0,06 m/s for mai måned (positive tall inn fjorden) Standardavvik for strømkomponent langs fjorden i 11 m dyp ved 0,06 m/s 0,15 m/s observasjonsbøyen i mai Midlere strømfart i 11 m dyp fra observasjonsbøyen for mai 0,09 m/s 0,15 m/s Standardavvik av strømfart i 11 m dyp fra observasjonsbøyen 0,06 m/s 0,10 m/s Midlere strømfart fra NorKyst800 i 1 m dyp ved posisjonen til 0,14 m/s 0,17 m/s observasjonsbøyen i mai Standdardavvik for strømfarten fra NorKyst800 i 1 m dyp ved posisjonen til observasjonsbøyen i mai 0,06 m/s 0,10 m/s Figur 9. Temperatur i 3 m dyp mellom 1. februar og 31. mai fra observasjonsbøyen i Hardangerfjorden. 10

11 Figur 10. Temperatur i 10 m dyp mellom 1. februar og 31. mai fra observasjonsbøyen i Hardangerfjorden. Figur 11. Tidsutvikling av temperatur i de øvre 40 m for våren 2010 (venstre panel) og 2011 (høyre panel) fra Snitt 5 i Hardangerfjorden (Figur 1). For saltholdighetens del var det lavere verdier i 2011 i de øvre 40 m i hele vårperioden i forhold til I 2011 ble det tidligere etablert et brakkvannslag og laveste saltholdighet i dette laget var mindre enn i 2010 (Figur 12). Figur 12. Tidsutvikling av saltholdighet i de øvre 40 m for våren 2010 (venstre panel) og 2011 (høyre panel) fra Snitt 5 i Hardangerfjorden (Figur 1). Med hensyn til strømforholdene var disse spesielle i mai 2010 med utstrømning i de øvre m stort sett hele måneden. Dette skyldes en periode med mye nordavind til forskjell fra 2011 der det hovedsaklig var innstrømning (Figur 12 & 13; Tabell 3). Det er relativt godt samsvar mellom strømobservasjonene og modellresultatene, også når det gjelder standardavviket for strømmen som er viktig med hensyn til å bruke modellresultatene til lakselusspredning (Tabell 3). 11

12 Figur 12. Langsgående strømkomponent i 10 m dyp mellom 15. april og 31. mai fra observasjonsbøyen. Positive verdier er inn Hardangerfjorden. Figur 13. Middelstrømfart [m/s] i 1 m dyp for mai måned fra NorKyst800 i 2010 (venstre side) og 2011 (høyre side). Vindrosene over er fra den meteorologiske stasjonen på Utsira (eklima.met.no) og viser vindretningene basert på 6 timers observasjoner. Retningen vinden kommer fra er angitt i vindrosene. Lakselusspredning Nord-Trøndelag og Osen I Nord-Trøndelag og Osen har vi bare gjort en generell spredningsstudie uten å ta hensyn til reelle lakselusmengder som kildeledd. For først å illustrere potensialet for fjernsmitte har vi benyttet strømfelt fra kystmodellen NorKyst800 og en kilde for lus nord for Hitra. Ti lakselus er sluppet ut hver time og 60 dagers spredning er simulert fra 1. april Resultatet er et aggregert bilde av infektive lakseluskopepoditter, dvs. bare lakselus som har en alder mellom 50 og 150 døgngrader (Figur 14). De absolutte tallene er av mindre betydning i denne sammenhengen, men vi finner det typiske resultatet at lakselusmengden er høyest i nærheten av kilden samtidig som endel lakselus kan forflyttes svært langt. Høyere konsentrasjoner (gul-rød farge) finner vi nordover til Stokkøya omtrent. 12

13 Figur 14. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut nord for Hitra (rød sirkel) etter 60 dagers simulering i april-mai Ved å flytte kilden for lakselus til Stokkøya og gjenta simuleringen med 60 dagers lakselusspredning, finner vi at de høyere konsentrasjonene av lakseluskopepoditter nå nesten når helt opp til utløpet av Namsenfjorden (Figur 15). Dette kan indikere en stegvis transportvei av lakselus fra Sør-Trøndelag til Nord-Trøndelag. Figur 15. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut nord for Hitra (rød sirkel) etter 60 dagers simulering i april-mai

14 En mer detaljert illustrasjon av mulig spredning av lakselus innenfor området Nord- Trøndelag - Osen som omfattes av soneforskriften finner vi ved å benytte strømfelt med 200 m romlig oppløsning. Ellers er simuleringene de samme med en konstant utslippsmengde lakselus hver time og hvor vi estimerer effekten ved å se på den aggregerte tettheten av infektive kopepoditter. Vi starter i sør og har sluppet ut 10 lakselus hver time i 60 dager i en posisjon utenfor Osen (Figur 16). Mindre mengder lakseluskopepoditter spres rundt i hele området (blå farge) mens høyere konsentrasjoner (gul-rød) finner vi foruten innover i fjordene lokalt i området også helt opp til utløpet av Namsenfjorden. Dessuten finner vi forhøyede verdier i et strømsystem som strekker seg rundt Vikna i nord. Figur 16. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i lusekoordineringsområde 1 (rød firkant) i Nord- Trønderlag Osen området etter 60 dagers simulering for april-mai Flytter vi kilden for lakselus lenger nordover til lusekoordineringsområde 3 og munningen av Raudsunda og gjentar spredningssimuleringen, finner vi nå en mindre total spredning men med høye konsentrasjoner i fjordsystemet innenfor (Figur 17). Endel kopepoditter er også transportert inn i lusekoordineringsområdene 4 og 5. 14

15 Figur 17. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i lusekoordineringsområde 3 (rød firkant)i Nord- Trønderlag Osen området etter 60 dagers simulering for april-mai Med kilden til lakselus i lusekoordineringsområde 4 i Folda får vi store lokale konsentrasjoner i områdene 4, 5 og delvis 6 samt noe sydover inn i fjordsystemene i lusekoordineringsområde 3 (Figur 18). Figur 18. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i lusekoordineringsområde 4 (rød firkant) i Nord- Trønderlag Osen området etter 60 dagers simulering for april-mai Flytter vi kilden til lakselus tvers over Folda til lusekoordineringsområde 7 og gjentar spredningssimuleringen, får vi spredning vestover inn i lusekoordineringsområde 8 og nordover gjennom Nærøysundet inn i lusekoordineringsområde 10 (Figur 19). 15

16 Figur 19. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i lusekoordineringsområde 7 (rød firkant) i Nord- Trønderlag Osen området etter 60 dagers simulering for april-mai Sør og sør-vest for Vikna i henholdsvis lusekoordineringsområde 8 og 9 får vi to litt ulike spredningsscenarier fra kilder som ligger relativt nær (Figur 20 & 21). Fra den vestligste kilden i område 9 vil det foregå en transport av kopepoditter nordover rundt Vikna og inn i områdene 10 og 13. Fra kilden litt lenger øst er spredningen mer lokal og østover inn i områdene 3 og 4. Figur 20. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i lusekoordineringsområde 8 (rød firkant) etter 60 dagers simulering for april-mai

17 Figur 21. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i lusekoordineringsområde 9 (rød firkant)i Nord- Trønderlag Osen området etter 60 dagers simulering for april-mai Lakselusspredning Hordaland-Rogaland For å se på spredning av laskelus innenfor soneforskriftområdet Hordaland-Rogaland har vi benyttet realistiske kildeledd for lakseluslarver. Basert på månedsvise tall for lakselus på oppdrettsfisken fra Havbruksdata bruker vi tilpassede utslipp hver time fra alle aktive oppdrettsanlegg (Figur 2 & 3, Tabell 1 & 2). Mellom starten på april og slutten av juni for både 2010 og 2011 er det gjennomført 90 dagers spredningssimuleringer basert på strøm og hydrografiske timesfelt fra NorKyst800. Resultatene presenteres som tetthet av infektive lakseluskopepoditter aggregert gjennom hele perioden, både fra hver og en brakkleggingssone samt for det totale bildet. Først en illustrasjon av hvilken mulighet det vil være for å få importert lakseluskopepoditter fra Rogaland i sør og inn i soneforskriftsområdet. Vi har benyttet timesverdier av strømfelt fra NorKyst800 og sluppet ut 10 lakseluslarver hver time gjennom 90 dager i april-juni 2010 fra to kilder i ytre del av Boknafjorden og vest for Karmøy (Figur 22). Vi finner høye konsentrasjoner (gul-rød farge) et stykke til havs samt opp langs Karmøy, i munningen til Hardangerfjorden samt videre oppover langs kysten utenfor Bømlo. Også et stykke inne i Hardangerfjorden (på høyde med Husnes) finner vi et mindre område med en høyere kopepodittkonsentrasjon. 17

18 Figur 22. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i ytre del av Boknafjorden og vest for Karmøy (røde sirkler) etter 90 dagers simulering i april-mai Ser vi på spredning av kopepoditter mellom brakkleggingssonene, finner vi igjen det generelle bildet der de fleste kopepodittene transporteres relativt kort fra kilden mens et mindretall vil kunne spres svært langt (Figur 23 & 24). Dette ser vi tydelig fra resultatet for spredningen fra brakkleggingssone 1 der høye konsentrasjoner (gul og rød farge på figuren) utelukkende er innenfor sonen mens lave konsentrasjoner (blå farge) er tilstede i et stort område utenfor og inne i sonene 4, 5 og 6. Spredningen fra kildene i sone 2 er også i størst grad innenfor egen sone, men med noe spredning over i sonene 3 og 4. Fra sone 3 spres det inn i sonene 2 og 4, mens det fra sone 4 er spredning til omtrent alle de andre brakkleggingssonene med relativt høye konsentrasjoner (Figur 23). 18

19 Figur 23. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter basert på realistiske kilder etter 90 dagers simulering for brakkleggingssonene 1-4 i Hardangerfjorden i 2010 og

20 Figur 24. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter basert på realistiske kilder etter 90 dagers simulering for brakkleggingssonene 5-7 for Hardangerfjorden i 2010 og Brakkleggingssone 5 sprer lakseluskopepoditter til sonene 1, 4, 5, 6 og 7, mens sone 6 stort sett bare har spredning til sone 5 (Figur 24). I sone 7 er det spredning til sonene 3, 4, 5 og 6. Forskjeller i spredningen mellom våren 2010 og våren 2011 påvirkes både av miljøforholdene som strøm, saltholdighet og temperatur samt ikke minst de store forskjellene det var i den geografiske fordelingen av lakseluslarveproduksjon. Dette gir store utslag i den geografiske fordelingen av infektive lakseluskopepoditter gjennom perioden april-juni (Figur 25). Den samlede fordelingen av lakseluskopepoditter viser at om våren 2010 var det hovedsaklig høye konsentrasjoner i ytre del av Hardangerfjorden (brakkleggingssonene 5 og 7) mens det i 2011 var høyeste konsentrasjoner i midtre og indre del av Hardangerfjorden samt i Bjørnefjorden (sonene 2, 3, 4, 5 og 6). I brakkleggingssone 7 inklusive Etnefjorden som er nasjonal laksefjord, var det lave konsentrasjoner av infektive lakseluskopepoditter i henhold til modellresultatene for våren

21 Figur 25. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter basert på alle realistiske kilder etter 90 dagers simulering mellom april og juni i 2010 (øverst) og 2011 (nederst)i Sunnhordaland. 21

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi - Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse

Detaljer

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ )RUIO\WQLQJÃDYÃYDQQPDVVHUÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGVWU NÃÃQXPHULVNÃ PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ /DUVÃ$VSOLQÃ 6WRUHÃGHOHUÃDYÃYnUWÃODQGÃEHVWnUÃDYÃN\VWRPUnGHUÃPHGÃXWDOOLJHÃ \HUÃYLNHUÃ EXNWHUÃRJÃIMRUGHUÃ6DPIXQQVPHVVLJÃHUÃGLVVHÃN\VWRPUnGHQHÃYLNWLJHÃPHGÃ

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

NRS Finnmark Miljøundersøkelser

NRS Finnmark Miljøundersøkelser NRS Finnmark Miljøundersøkelser Strømrapport Danielsvik, Kvalsund kommune 10.04.2013-14.05.2013 10150 DANIELSVIK, KVALSUND KOMMUNE 3 1 Innhold 1 Innhold... 3 2 Hydrografi... 4 3 Oversikt - Strømmålinger...

Detaljer

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2014/987 BERGEN 05.08.2014 Arkivnr. Løpenr: 8208/2014 MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm.

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Lars Asplin, Anne D. Sandvik og Jon Albretsen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Nordic Rutile AS Rapportnr.: 2014-1244, Rev A Dokumentnr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING...

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Malvik Biogass, Hommelvika

Malvik Biogass, Hommelvika RAPPORT LNR 5656-2008 RAPPORT L.NR. 5656-2008 Malvik Biogass, Hommelvika Malvik Biogass, Hommelvika Vurdering av utslipp til sjø Vurdering av utslipp til sjø Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Ukesoppgaver GEF1100

Ukesoppgaver GEF1100 Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

LQQYLUNQLQJÃ .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ 6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Å322 Storfjordundersøkelsen Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg RAPPORT S torfj ordunders~kelsen De12 - Hydrografi i Storfjorden, historisk

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen

Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Strømning i dypet av Repparfjorden Notat Havforskningsinstituttet, desember 2014. Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Bakgrunn Havforskningsinstituttet gjennomfører en årlig overvåkning

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget

Detaljer

Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus.

Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus. Vedlegg 1: Datasammenstilling og vurderinger som svar på oppdrag fra Mattilsynet (2013/45538) Peder A. Jansen, Anja B. Kristoffersen, Daniel Jimenez og Randi N Grøntvedt 1. Mulig endring av lusegrensene

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rappor rt nr. 640-201 11 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITETT TEISTHOLMEN Sandnes kommune 9. September 2011 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239

Detaljer

Grieg Seafood Rogaland AS

Grieg Seafood Rogaland AS RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst Konsekvenser for villaks i nasjonal laksefjord Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst, Konsekvenser

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg Vedlegg 3 Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg Hvordan kan en lokalitet påvirke en annen? Som de første i verden har Sintef Fiskeri og havbruk simulert strøm, hydrografi

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

Lakselus en trussel for villaksen

Lakselus en trussel for villaksen Lakselus en trussel for villaksen Lars Asplin, Karin Boxaspen og Anne Dagrun andvik*, *Universitetet i Bergen Resultater fra numeriske beregningsmodeller for spredning av lakselus i ognefjordområdet viser

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer