RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017

Transkript

1 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Att: Aud Skrudland Deres ref: 2016/ Vår ref: 2017/1181 Arkivnr: 321 Løpenr: 36105/2017 Storebø RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017 Svar på bestilling «Evaluering av lavere lusegrenser i 2017» Mattilsynet ber i bestilling av 18/ om «En evaluering av effekten av en lenger periode med lavere lusegrense om våren i forhold til tidligere krav om våravlusing som et tiltak uten krav om effekt». Bakgrunn Januar 2017 ble våravlusingen avsluttet til fordel for en ny forskrift (FOR ). Tidligere bestod våravlusningen av at fra 5 mars til 25 juni skulle det gjennomføres samordnete avlusningstiltak om antall bevegelige lus og voksne hunnlus oversteg 0,1. De samordnete tiltakene skulle gjennomføres slik at det ga lavest mulig smittepress på vill, utvandrende laksesmolt. Fra 2017 er denne endret til at det stilles krav til at maksimalt antall voksne hunnlus ikke overstiger 0,2 i perioden fra uke 16 til og med uke 21 (2017: 17 april- 28 mai) i Sør-Norge, og ukene (2017: 22 mai-2 juli) i Nordland, Troms og Finnmark. Utenom disse tidene skal det være færre enn 0,5 voksne hunnlus. I tillegg stilles det krav om utvidet overvåking ukene i sør og ukene i nord hvor det skal telles lus på 20 tilfeldige fisk i alle merdene, utenom disse tidene 10 fisk i alle merdene. Havforskningsinstituttet Avdeling: Reproduksjon og utvikl.biologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Ørjan Karlsen Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: orjan.karlsen@imr.no IBAN: NO E-post: post@imr.no Besøk:

2 Konklusjoner/sammendrag For å vurdere hvilken betydning forskriftsendringen har medført har vi vurdert utslippene av klekte nauplier fra oppdrettsanlegg, samt estimert effekten dette har på vill laksefisk. Det virker klart at % av anleggene hadde mer enn 0,1 voksne hunnlus begge årene på våren, uten at denne andelen er konsekvent annerledes i 2017 sammenlignet med Det er markant reduksjon i antall anlegg med > 0,2 voksne hunnlus i forkant av uke 16 (initiering av forskriftsperioden i sør) eller 21 (nord). Andelen synker begge årene, men markant mer i Utviklingen kan indikere at anleggene reduserer antall lus på fisken i forbindelse med våravlusingen, men også at denne effekten ikke vedvarer. Mange anlegg overholder ikke kravet om < 0,2 voksne hunnlus i perioden de er pålagt dette. Andelen med anlegg med mer enn 0,2 voksne hunnlus øker betydelig rett etter (sør) eller på slutten av (nord) forskriftsperioden. Dette kan indikere at forskriften utsetter den markante økningen i lakselus som normalt ses utover sommeren. Estimert smittepress på vill laksefisk har derimot økt i Utslippene av lakselus fra oppdrett var høyere i produksjonsområdene 2, 4, og 9-11, lavere i 7. Tettheten av kopepoditter i de øvre 2 meterne av vannsøylen viser noe av det samme mønsteret, med høyere tetthet av i områdene 2, 4, og 9-12, lavere i 7 i 2017 i forhold til 2015 og Estimert dødelighet i produksjonsområdene basert på hvor stor andel av området som har så mye lus at det medfører risiko for død, viser det samme bildet hvor det er en tendens til noe høyere dødelighet ved median smoltutvandring i produksjonsområdene 2 og 4-6, med liten forskjell i øvrige områder. Til sist har vi også sett på estimert dødelighet ved bruk av en virtuell smolt modell som er en metode for å telle hvor mange lus en utvandrende postsmolt laks smittes av i sin vandring fra elv til hav. Modellen estimerer noe høyere dødelighet i 2017 enn i Vår foreløpige konklusjon, basert på en sammenligning av 2017 mot 2016, indikerer derfor at våravlusingen er viktig for å redusere utslippene av lakselus fra oppdrettsanlegg under smoltutvandringen. Analysene, som bare er basert på ett år, viser at andelen anlegg som overholder < 0,1 lus/fisk i ukene er høyere i 2017, men stikk motsatt i nord. Vår foreløpige vurdering er derfor at den nye forskriften ikke har medført bedre vern av vill laksefisk. Utslippene er ikke bare avhengig av antall hunnlus, men antall fisk og temperatur. Siden nyutsatt fisk har lite lus, og trenger en tid før eventuelle lus utvikles til voksen hunnlus, bidrar disse lite. Det tar derfor en tid før lus på vårutsatt fisk bidrar til infestasjon av lus på vill laksefisk. Oftest ses en betydelig økning av lakselus fra våren og utover sommeren, og kommer denne økningen tidlig, medfører det høyere risiko for at vill laksefisk infesteres. Det er derfor ikke bare mengden utslipp, men ikke minst når de kommer som er viktig. Dette betyr også at på steder med synkroniserte brakklegging og utsetting vil en kunne få store variasjoner mellom år. Datagrunnlaget for denne analysen er derfor noe begrenset.

3 Utslipp av klekte nauplier For å vurdere effekten av de foreslåtte endringer har vi modellert luseutslipp med forskjellige maksimalgrenser for adulte hunnlus i tillegg til den faktiske forekomst av lus for i de 13 produksjonsområdene (Figur 1). Figur 1. Avgrensing av produksjonsområdene 1 (sørligste) til 13, samt maksimalt tillatt biomasse i hvert av disse (2016 data). En vurdering av lusegrensene i anleggene Oppdrettsanleggene rapporterer antall lus i anleggene hver uke. Etter det nye regimet stilles det krav om at det skal være < 0,2 voksne hunnlus i perioden fra uke 16 til og med uke 21 i Sør- Norge, og ukene i Nordland, Troms og Finnmark. For å sammenligne status i antall hunnlus i anleggene med våravlusingen som bestod i at fra 5 mars (uke 9) til 25 juni (uke 25) skulle det gjennomføres samordnete tiltak om antall bevegelige lus og voksne hunnlus oversteg 0,1. På vinteren og tidlig vår har rundt 50% av lokalitetene mer enn 0,1 lus/fisk (Figur 2). Ser en på den overvåkede perioden ukene i sør (Figur 3), er det en tydelig reduksjon i andel av anlegg som har mer enn 0,1 lus/fisk antall lus ved inngangen til denne perioden begge årene, og denne andelen holder seg litt lavere ukene 20-22, men på slutten er årene like. Andelen av anlegg med mer enn 0,2 lus/fisk er ved inngangen til den overvåkede perioden rundt 30%. Denne andelen synker begge årene rundt uke 16, men markant mer i De 3 siste ukene er det liten forskjell. Dette kan indikere at anleggene reduserer antall lus på fisken i forbindelse med våravlusingen, men også at denne effekten ikke vedvarer, da det er liten forskjell ca. fra uke 23 til uke 26. I nord er det et annet bilde. Fordelingen av anleggene i hvor mange lakselus de har per fisk indikerer at det er % av fisken som har > 0,2 voksne hunnlus/fisk (Tabell 1 og 2). Her er det ingen reduksjon i andel anlegg med > 01 eller > 0,2 voksne hunnlus/fisk, og det er en større andel av begge i 2017.

4 Tabell 1: Prosent i ulike kategorier med snittverdien for lus per fisk i anlegg hver uke i Produksjonssonene 1-7 (opp tom Nord-Trøndelag), bare anlegg i sjø med fisk 1. januar er inkludert for å ta bort vårutsatt fisk, samt at alle spesialtillatelser som stamfisk, grønne tillatelser, forskning, visning er tatt ut. N er antall anlegg undersøkt. Uke ,0-0,1 0,1-0,2 0,2-0,5 >0,5 N 0 0,0-0,1 0,1-0,2 0,2-0,5 >0,5 N Tabell 2: Prosent i ulike kategorier med snittverdien for lus per fisk i anlegg hver uke i Produksjonssonene 8-13 (Nordland, Troms og Finnmark), bare anlegg i sjø med fisk 1. januar er inkludert for å ta bort vårutsatt fisk, samt at alle spesialtillatelser som stamfisk, grønne tillatelser, forskning, visning er tatt ut. N er antall anlegg undersøkt. Uke ,0-0,1 0,1-0,2 0,2-0,5 >0,5 N 0 0,0-0,1 0,1-0,2 0,2-0,5 >0,5 N

5 Figur 2. Andel av anlegg med mer enn 0,1 eller 0,2 lus/fisk for anleggene i produksjonsområdene 1-7 (Sør) og 8-13 (Nord). Data fra Tabell 1 og 2. I nord har noe mindre andel av anleggene > 0,1 lus om vinteren, men det er ikke store forskjeller. I ukene har en større andel av anleggene > 0,1 lus/fisk, men en lavere andel > 0,2 lus/fisk. Andelen av anlegg med > 0,2 lus/fisk synker betydelig frem mot uke 21 spesielt i 2017, men øker også her opp til 2016 nivå (ca % av anleggene har > 0,2 lus/fisk). Det er derfor ingen forlenget effekt av det nye regimet. En vurdering i utslippene av klekte nauplier fra anleggene I denne analysen har vi vurdert de reelle utslippene fra alle anleggene i et produksjonsområde. Utslippene fra anleggene er basert på rapporterte verdier fra anleggene. Utslippene av klekte nauplier for årene (Figur 3) viser at i 2017 var utslippene høyere i PO2, PO 4, PO9-11, lavere i PO 7, i øvrige 2017 ikke skiller seg vesentlig ut fra de to øvrige årene.

6 Figur 3. Tidsutvikling klekte nauplie i produksjonssonene fra 1. februar til 1. juni i 2015 (blå), 2016 (svart) og 2017 (rød). Estimatene er basert på talte antall hunnlus i alle oppdrettsanleggene, temperatur på 3 m og antall fisk. Merk ulik skala på Y-aksen. Vi har i tillegg sett på tettheten av kopepoditter i de øvre 2 meter i hver av områdene fra 15. april til 1. juli (Figur 4). Dette gjøres ved å slippe klekte nauplier i en hydrodynamisk modell, antallet reduseres daglig fra klekking til kopepodittene er død, og utviklingstiden er temperaturstyrt. Fra modellresultatene kan hente ut hvor kopepodittene er hver time i et tredimensjonalt felt. Disse telles da opp for hver gridcelle for det aktuelle tidsrommet. I dette tilfellet er antallet bare akkumulert over de to øverste meterne av vannsøylen. Disse analysene

7 indikerer at tettheten av kopepoditter er høyere i PO 2, 4, 9-12, lavere i PO 7 i 2017 i forhold til 2015 og Figur 4. Antall kopepoditter i de to øverste meter av vannsøylen i produksjonsområdene 2 til 13 for årene 2015 (stiplet), 2016 (svart) og 2017 (blå). Vertikal grønn strek indikerer median utvandringstid for området. Legg merke til forskjellene i y-aksen. Effekt på vill laksefisk Dødelighet på førstegangsutvandrende sjøørret I modellverket slippes klekte nauplier ut i en vannstrøm beregnet med en hydrodynamisk modell (Norkyst 800; Albretsen mfl., 2011) og hvor lusen driver kan derfor estimeres. Basert på denne kunnskapen kan en regne tetthet av smittsomme kopepoditter av lakselus i tid og rom.

8 Disse tetthetene er deretter kalibrert mot observert smitte på smolt i vaktbur (Sandvik mfl., 2016). For å estimere effekten av lakselus på førstegangsutvandrende sjøørret har vi summert opp antall lakselus i hver av gridcellene (800x800 m horisontal oppløsning) i en måned. Tid for utvandring er satt samtidig som for laks. Merk at analysen ikke tar hensyn til hvor fisken oppholder seg. I forbindelse med trafikklysarbeidet har Havforskningsinstituttet benyttet to metoder for å estimere dødelighet på vill laksefisk. Begge metodene er basert på utslipp av lakselus fra oppdrettsanleggene, og er basert på tellinger av voksne hunnlus, temperatur og antall fisk i anleggene. Ikke bare antall hunnlus som et mål på utslipp, men også tidsrommet for tiltak er kritisk viktig. I rapporten «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator; Karlsen mfl., 2016)» er det vist til at det er i den grad fiskens utvandring i tid og rom sammenfaller med smittepress som er avgjørende for i hvilken grad den utvandrende postsmolten av laks infesteres. Sammenligner en estimert dødelighet i produksjonsområdene er det en tendens til noe høyere dødelighet ved median smoltutvandring i produksjonsområdene fra Ryfylke (PO 2), og fra PO 4 (Nordhordland til Stadt) til Sør-Trøndelag (PO 6), med liten forskjell i øvrige områder (Tabell 3). Tabell 3: En generell betrakting om dødelighet på førstegangsutvandrende laksefisk som oppholder seg i ett område i 30 dager, og som har gått ut på median utvandringstid. Dødelighet (%) Produksjonsområde Dødelighet på utvandrende postsmolt laks virtuell smolt modell For å beregne dødelighet på utvandrende postsmolt laks har Havforskningsinstituttet utviklet en virtuell smoltmodell. Her sendes "modellfisk" av gårde langs utvandringsruten til havet fra en elv og teller opp møter med kopepoditter langs ruten. Feltet med kopepoditter varierer time for time og er et resultat av spredningsmodellen for lakselus. Dato for forventet utvandring som et snitt av de lakseførende elvene i et produksjonsområde er estimert, og med dette som midtpunkt er det beregnet hvor mye lakselus en fisk som vandrer ut fra elven i denne perioden vil få på seg. Ut fra denne smitten kan en estimere dødeligheten for denne postsmolten, og tilsammen vil smitten av all fisken gi et estimat for dødeligheten av populasjonen. Dette er gjort for alle elvene i de 13 produksjonsområdene for 2016 og 2017.

9 Grafene er presentert i «Ekspertgrupperapporten» vedlegg VI, og gjengis ikke her. Her vises forskjellen i estimert dødelighet for alle elvene i produksjonsområdene 2 til 6 (Figur 5), i øvrige er forskjellen minimal. En ser en høyere dødelighet på den utvandrende postsmolten i 2017 enn i 2016, men datagrunnlaget er begrenset med kun to år. Antall elver Forskjell i % dødelighet Figur 5. Forskjellen i dødelighet mellom 2016 og 2017 for alle lakseførende elver i produksjonsområdene 2 til 6, positive verdier indikerer høyere dødelighet i Med hilsen Terje Svåsand Programleder Akvakultur Ørjan Karlsen Seniorforsker/prosjektleder Lakselus Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Innholdet er godkjent faglig gjennom prosess for rådgivning. Referanser Albretsen, J., Sperrevik, A. K., Staalstrøm, A., Sandvik, A. D., Vikebø, F. & Asplin, L. (2011). Fisken og Havet, 2, Karlsen, Ø., Finstad, B., Ugedal, O & Svåsand, T. (red.) (2016). Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator. Rapport fra Havforskningen Nr , 137 s. Sandvik, A. D., Bjørn, Pål A., Ådlandsvik, B., Asplin, L., Skarðhamar, J., Johnsen, I. A., Myksvoll, M. S. & Skogen, M. D. (2016). Toward a model-based prediction system for salmon lice infestation pressure. Aquaculture Environment Interactions 8,