Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa."

Transkript

1 1 Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa. NSL har merket seg forordet til rapporten (nr ) fra Havforskningsinstituttet «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator». Her finnen vi det følgende: «Rapporten viser at det fortsatt gjenstår viktige kunnskapshull som det må arbeides videre med frem mot implementering av trafikklyssystemet for kapasitetsjustering høsten 2016/våren 2017». Understreking av oss og underskrevet av tunge autoriteter som både Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet pluss 10 andre norske kompetansemiljøer. Så vidt som vi har forstått av rapporten, så etterlot forskerne flg. bilde av situasjonen: Kunnskap om modellberegnet smittepress: Validering av spredningssimuleringer for lakselus Lakselusas rekruttering, dødelighet og adferd i vannmassene Modellberegnet intensitet og fordeling av lakselus i sjøen Andre kunnskapshull: Utvandring av vinterstøing av laks Orientering-vandringsruter Sårbarhet for påslag lakselus i åpne vannmasser (kystnære områder og i åpent hav) Tetthet av utvandrende smolt i fjordsystemene Bestandsstatus for sjøørret Tetthet av sjøørret i fjordsystemene Bestandsstatus for sjørøye Sjørøyas leveområder i sjøen Prematur tilbakevending for sjørøye Tetthet av sjørøye i fjordsystemene Bestandseffekter av lakselus på sjøørret og sjørøye Kunnskapsstatus Ytterligere studier påkrevet Minimal Lav Svært mangelfull Fangststatistikk svært dårlig tilgjengelig Data mangler Mangler verifisering Data mangler Innledning Mange oppdrettere er involvert i arbeidet med å øke gytebestandene av sjøørret, laks og sjørøye i elvene. Det handler om habitatsforbdringer, utbedringer av laksetrapper og fremskaffelse av gytebestandsestimater vha kameraovervåking og drivtellinger før gytingen. Resultatene er uten unntak positive. Bestandene øker, først og fremst som et resultat av bedre forvaltning som en konsekvens av kjente verdier for GBM. Regjeringens forslag hensyntar ikke resultatet av proaktive tiltak i elvene for å få opp forekomstene av villfisk. Et enkelt eksempel kan illustrere dette: I elvene i produksjonsområde A er det villfisk og estimatet er at 15% dør som følge av lakselus fra oppdrett. Da er man i «gul» status i trafikklyssystemet, og kan ikke øke produksjonen.

2 2 Som følge av mange gode tiltak i elvene i produksjonsområde A, tredobles antallet villfisk til Antall fisk som dør som følge av lakselus i området estimeres imidlertid fortsatt til 15%, til tross for at antall fisk i elvene i område A er tredoblet. Dermed kan en ikke komme fra status «gult» til «grønt». Dette eksemplet er forenklet og stilisert, men poenget er likevel relevant. NSL sitt forslag blir dermed å se på de faktiske forhold som i dette tilfellet vil være om villfiskstammene øker eller minker i et produksjonsområde, og så legge dette til grunn for trafikklyssystemet. Måling av lusepåslag på villfisk. NSL er tydelige på at vi ikke kan akseptere en svært usikker matematisk modell for regulering av næringa. I denne forbindelse foreslår vi at denne modellen styrkes med en enkel empirisk metode for verifisering av modellen. Denne løsningen vil styrke lusespredningsmodellen på en slik måte at den kan aksepteres av NSL om den blir valgt. NSL beregner at Departementet innser at denne Stortingsmeldinga er svært viktig, og at den betinger en involvering med et positivt resultat om den skal kunne aksepteres av næringa som helhet. Vi forventer derfor at forslaget får den behandlingen som situasjonen krever.. Forslag NSL har bragt i erfaring at det med enkle grep er mulig å øke bestandene av anadrom fisk. Utenom å rydde i gamle synder i elver og bekker, handler det om å kjenne oppvandringen av antall gytefisk for slik å kunne regulere uttaket på en bærekraftig måte. I det en har fått kontroll på disse faktorene har bestandene av laks, sjørøye og sjøørret økt til bærekraftige høstingsnivåer på kort tid. NSL mener at det er her løsningen også ligger når det gjelder å måle effekten av havbruksnæringas påvirkning på anadrome arter. Rent praktisk handler det om overvåking med kameraer langt nede i utvalgte elver i de forskjellige produksjonsområdene, samt drivtellinger. Kameraene vil gi opplysninger, ikke bare om antall fisk som vandrer inn og ut, men også om fisken, i dette tilfellet sjøørreten har problemer med lakselusa (prematur tilbakevandring). Video-opptak og bilder av all tilbakevandrende fisk kan videre gjøres til gjenstand for en veterinærmedisinsk vurdering av infeksjonsgraden og effekten av lakselus både på individ- og populasjonsnivå. I tillegg vil drivtelling etter at fiskesesongen er over kunne gi nøyaktige tall på hvor stort uttaket har vært, og om det er bærekraftig. Produksjonen av både laks- og sjøørretsmolt i elva vil også kunne måles i det den vandrer ut på våren. Antall laks og sjøørret som vandrer opp de etterfølgende årene vil kunne gi viktig informasjon om sjø-overlevelsen. I tillegg vil elveeiere/-forpaktere kunne forvalte elvene med utgangspunkt i kvalitetsmessige gode data. Dette er nå gjennomført i mange elver i Norge, og tilbakemeldingene NSL har fått er gode. Om en føler behov for å måle lusepåslag på utvandrende laksesmolt, så finnes det mer tradisjonelle metoder for dette, men disse har så store svakheter at de vil skape konflikt om de benyttes alene.

3 3 Kameraovervåking og drivtelling gir ikke bare verdifull empirisk informasjon for verifisering av valgte lusespredningsmodell, men metodene vil også kunne si noe om utvandringstidspunktet for laksesmolten slik at våravlusingen kan settes inn på et riktig tidspunkt i de forskjellige produksjonsområdene. Den største fordelen med denne ordningen er uansett at en slipper diskusjoner rundt kvaliteten på valgte lusespredningsmodell så lenge denne verifiseres mot de empiriske dataene fra overvåkingen i elvene. Nettopp grunnet de empiriske dataene, vil også trafikklysordningen og konsekvensene av denne bedre kunne tåle en juridisk gjennomgang. En kan ikke bruke kameraovervåking med like god effekt i alle elver, men uansett vil en kunne finne referanseelver i hvert produksjonsområde som er egnet til formålet. Dette er en kjent metode fra forskningen, bla fra Altaelva der Tallvik benyttes som referanseelv. Stort sett alle elver kan i prinsippet drivtelles, og dermed vil en kunne få vesentlig bedre tall på antall gytefisk enn det vi har i dag. Antall gytefisk er også det viktigste måleparameteret når det gjelder en eventuell dødelighet grunnet lus. Det som da gjenstår er å finne det naturlige påslaget av lus, og hvordan dette varierer fra år til år. En enkel metode for å verifisere om det er oppdrettsnæringa som må bære ansvaret for lusepåslagene er å opprettholde det lusetellingsregimet som allerede eksisterer i næringa i dag. NSL har tidligere foreslått at det bevilges 30 millioner kroner årlig til dette prosjektet. Denne summen er ikke kvalitetssikret. Summen vil sannsynligvis bli lavere, bl.a. som en konsekvens av at OURO nylig har inngått avtale om kontroll i elvene med nettopp aktører som utfører videoovervåking og drivtelling. Flere Fylkesmenn og enkeltaktører innen oppdrettsnæringa har gjort det samme. Mulighetene for synergier og besparelser er dermed store. Datatilfanget er allerede stort, da slik overvåking har foregått i flere av produksjonsområdene i mange år allerede. Senja og overvåkingen i Laukhelle/Lakselva i regi av Salmar er et godt eksempel blant svært mange andre. Her er følgende resultater oppnådd på får år: Laks: Beskatningen redusert fra 30% til 18% f.o.m. 2010, antall laksesmolt var i 2014 doblet, innsig av laks tredoblet. Sjøaure: Redusert beskatning siden 2009, antall sjøauresmolt nesten doblet, gytebestand av sjøaure tredoblet. Sjørøye: Fredet i 2010, antall sjørøyesmolt firedoblet, gytebestand tidoblet. NSL mener derfor at det er bedre å vurdere oppdrettsnæringas påvirkning gjennom å måle lusepåslaget direkte på sjøørreten i det den ankommer elva. Disse informasjonene kan som nevnt sammenholdes med antall gytefisk på høsten, og dermed kan en også si noe om ikke bare bærekraften i uttaket, men også noe om dødeligheten. Med det datatilfanget som disse aktørene allerede besitter, så vil en innenfor relativt kort tid også kunne si noe om en stamme går tilbake eller øker. NSL er derfor av den klare oppfatning at det er en eventuell fysisk målbar økning eller en reduksjon av villfiskstammene næringa skal vurderes etter, og ikke hvor stor produksjonen av smolt kunne ha vært i en ideel verden. Den ideelle verden ødelegges uansett av bla flommer i elvene og skiftende forhold i havet, kanskje som et resultat av klimaeendringene. Havbruksnæringa skal og kan ikke bære ansvaret for dette også.

4 4 Det er viktig for NSL at denne overvåkings- og verifiseringsordningen gjennomføres på en slik måte at det skaper tillit i næringen. NSL vil gjerne i samarbeid med de øvrige aktørene i næringa komme med innspill til hvordan dette kan gjøres. Regulering av næringer Ser vi til vannkraftindustrien, og det regimet denne industrien lever under, så må eventuelle ødeleggelser av anadrome stammer kompenseres i form av utsett av fisk, og ikke i form av tapt produksjon av kraft. NSL kan på prisippielt grunnlag ikke se noen forskjeller på disse to næringene i så måte. Er det slik at oppdrettsnæringa reduserer bestandene av anadrome arter i en elv, så er det naturlig at oppdrettsnæringa også pålegges å kompensere for dette tapet på lik linje med kraftindustrien. NSL er derfor av den oppfatning at det skal meget sterk politisk og juridisk argumentasjon til for at den ene aktøren skal redusere sin produksjon, mens den andre får opprettholde eller øke sin i det begge settes i en kategori der de påvirker anadrome arter negativt. NSL tar dermed til orde for at trafikklysordningen regulerer kompensasjonsutsett i stedet for en reduksjon av produksjonen i oppdrettsnæringa så lenge dette fungerer iht hensikten. NSL innser at det finnes en grense for hvor langt en kan gå med kompenserende tiltak før produksjonen må tas ned, selv om en slik grense ikke finnes for kraftindustrien. NSL tar ikke med dette til orde for at havbruksnæringa i et gitt tilfelle skal ha de samme fullmaktene til å fullstendig ødelegge anadrome stammer slik kraftindustrien har det. Lusenivåene Ved en innføring av en slik overvåkingsordning kan en ikke se bort fra at en vil finne ut at enkelte oppdrettere påvirker anadrome arter mer enn andre, selv i samme produksjonsområde. Dermed er det med god grunn NSL stiller spørsmål ved den generelle lusegrense som er satt for landet som helhet. En kan tenke seg at en oppdretter (B) i et produksjonsområde har sine anlegg plasssert på en slik måte at det ikke registreres påvirkning på sjøørreten i elven innenfor. (våravlusingen har hensyntatt laksesmolten, og vil derfor ikke bli diskutert videre) På den andre siden av halvøyen ligger oppdretter A med like mye fisk. Her registreres det påvirkning på sjøørreten i en annen elv. Begge opererer de med 0,5 kjønnsmodne lus som grense. Det er åpenbart at oppdretter A enten må flytte noe av fisken, senke lusenivåene inntil en ikke registrerer påvirkning, eller gjennomføre kompenserende tiltak. Like åpenbart er det at oppdretter A enten kan øke lusenivåene eller øke produksjonen. Sågar kan han gjøre begge deler inntil negativ påvirkning påvises. Hele forutsetningen for dette er at Departementet skjønner at en eventuell negativ påvirkning på sjøørreten vil bli registrert umiddelbart, og mange år før en eventuell irreversibel skade oppstår slik «Føre var-prinsippet» beskriver det. (Om det da overhode er mulig å påføre en art som har et enormt reservoar av gener i ferskvann irreversibel skade)

5 5 NSL har tidligere også problematisert lusenivåene oppdrettere som driver langt ute på kysten er pålagt å holde i perioder av året der de anadrome artene enten oppholder seg i elva, i brakkvannsområdene like utenfor elva eller ute i havet. Vi ber igjen om at fleksible nivåer av lakselus innføres for disse aktørene. I tillegg kan en med NSLs forslag styrke noe av hensikten med meldingen som jo var å styre veksten til de områdene som har best forutsetning. Dette betinger at en er villig til å lage et fleksibelt regelverk som regulerer veksten forskjellig, ikke bare mellom landsdelene, men også mellom områdene, og aktørene. Intern smitte NSL er positive til de foreslåtte produksjonsområdene. En av årsakene er at vi mener de vil gi oppdretterne innenfor de forskjellige områdene et eierskap til de problemene som måtte dukke opp. Ved å diversifisere lusegrensene, vil en oppleve at noen oppdrettere med lave krav til antall lus kan smitte dem som har strengere krav til lusenivåene. Dette vil etter vår mening kunne løses internt i produksjonsområdene, ved at en oppdretter som ikke påvirker anadrome arter sørger for at han heller ikke påvirker nabooppdretteren. Dette kan enkelt gjøres ved at han selv senker lusenivåene til under de kravene som myndighetene har pålagt han til et nivå som er akseptabelt for alle i produksjonsområdet. NSL innser at dette nye forslaget til regulering av havbruksnæringa er omfattende, og at det krever egne prosesser. Vi ber derfor om at Departementet inviterer en samlet næring inn i disse prosessene.

PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt.

PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt. PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt knuta.hjelt@sjomatnorge.no Implementering av Meld. St. 16 Forvaltning av lakselus Produksjonsområder og trafikklys Meld.st.16 (2014-2015) og utkast

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016

Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016 Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016 Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) viser til høring om «Forslag til regelverk for å implementere

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo

Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo Trafikklysmodellen må forkastes som forvaltningsmetode 0,25 Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren 2016 0,2 0,15 0,1 0,05 0 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Hågardsneset

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013 SNA-rapport 7/214 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 213 Oppsummering av overvåkningsperioden 25-213 Laksesmolt observert i Åelva 27.mai 213 (foto: V. Gjertsen) Anders

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 07. februar 2017

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar

Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar I dag våknet vi opp til nyheten om at Marine Harvest krever bedre kontroll av oppdrettsnæringen for å løse luseproblemet.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Att: Christopher Grøvdal Rønbeck Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/899 BERGEN 20.09.2016 Arkivnr. 323 Løpenr: 15596/2016 ALMINNELIG HØRING -

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012 SNA-rapport 6/213 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 212 Anders Lamberg Rita Strand Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad Hanssen* * Ferskvannsbiologen AS Laks

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

«Til laks åt alle..»

«Til laks åt alle..» «Til laks åt alle..» Pål Arne Bjørn og Jofrid Skardhamar Villaksen er trua i mange vassdrag. Oppdrettsnæringa har fått mye, kanskje ufortjent mye, av skylda for det. Nå skal næringa vokse i Nord-Norge,

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Høyring-forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure.

Høyring-forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure. Høyring-forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure. Forslaget fra Departementet Hovedelementene i høringsnotatet er som følger: 1. Etablerte

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no. Trondheim, 09. 01 2015

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no. Trondheim, 09. 01 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Trondheim, 09. 01 2015 Høringssvar på melding til stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett NSL er fornøyd

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR OM LAKSELUSBEKJEMPELSE

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR OM LAKSELUSBEKJEMPELSE SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR-2012-12-05-1140 OM LAKSELUSBEKJEMPELSE Mattilsynet har mottatt 20 høringsuttalelser. To av dem hadde ingen merknader. En sammenstilling

Detaljer

Alsaker Fjordbruk AS høringsuttalelse: Forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett

Alsaker Fjordbruk AS høringsuttalelse: Forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Sendes som høringssvar på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/h2505908/ Ansv. partner: Vår ref.: Deres ref.: Bergen

Detaljer

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen Gytefisktelling - et viktig verktøy for forvaltningen Generelt om metode Registrering av gytefisk ved drivtelling har blitt utført ifbm. bestandsovervåking siden seint på 1980-tallet. Metoden mer vanlig

Detaljer

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2010 VFI-rapport 6/211 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 21 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Sverre Øksenberg*** Laksesmolt på vei ned Åelva * Vilt og fiskeinfo

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og

Detaljer

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon)

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon) HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon) INNHOLD 1. ORGANISERING... 3 2. HOVEDMÅL... 4 2.1 Redusere forekomsten

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Høringssvar på forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett

Høringssvar på forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett Oslo Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 postmottak@vetinst.no Ref: 15/4396 Vår ref.16/42547 Dato 20.09.2016 Høringssvar på forslag til regelverk for

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

#Oppdatert Bergen 2016 Hvordan blir trafikklysene?

#Oppdatert Bergen 2016 Hvordan blir trafikklysene? #Oppdatert Bergen 2016 Hvordan blir trafikklysene? Partner Advokat (H) Halfdan Mellbye Innhold Om de overordnede utfordringene ved denne reguleringen Høringsnotatets skisse til regelverk særlig om reduksjoner

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009), deretter redningsaksjon 2010-2020 1) Uni Miljø LFI/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 14/8781 Vår ref: 2014/255383 Dato: 08.01.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK

Detaljer

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget i Bindal : Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget i Bindal : Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden VFI-rapport 20/2010 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget i Bindal 2005 2010: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Anders Lamberg* Rita Strand * Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Høringssvar vedrørende forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjustering i lakse- og ørretoppdrett

Høringssvar vedrørende forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjustering i lakse- og ørretoppdrett Leknes, 21. september 2016 Høringssvar vedrørende forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjustering i lakse- og ørretoppdrett Europharmas overordnede konklusjon er at forslaget

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden

Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Vilt og Fiskeinfo Rapport 6/2009 Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Anders Lamberg og Rita Strand Kameralokaliteten

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Høringssvar forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Høringssvar forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen Mattilsynet Vår dato 06.02.2017 postmottak@mattilsynet.no Deres dato 22.12.2016 Vår referanse ARENA-297-14053 Deres referanse 2016/250256 Høringssvar forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer

Detaljer

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Schweigaardsgate 34 C, Oslo Telefon: 2205 4553/ 4502 1637 Telefax: 2217

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/143905 Dato: 21.09.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT

Detaljer

Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fisketider for vassdrag Fisketid for alle vassdrag framgår av forskriftsdatabasen. Fisketid for vassdrag i

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013 SNA-Rapport 3/215 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 213 Vill hunnlaks som passerer ledegjerdet 16. juni 213 Anders Lamberg Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Rita Strand Øyvind

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer