Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander

Transkript

1 Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Avgrensing av oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet(MT): I forbindelse med arbeidet med karakterisering av norske vannforekomster skal menneskeskapte påvirkningsfaktorer og miljøeffekten av dem beskrives så langt det er mulig. Det er kjent at økt produksjon av lakselus i forbindelse med oppdrettsanlegg kan ha en negativ effekt på bestander av anadrome laksefisk. Det har imidlertid vist seg vanskelig å kvantifisere denne effekten og skille den fra andre negative påvirkningsfaktorer. Dette har vært et problem for karakteriseringsarbeidet. Det har vært vanskelig å skaffe tilveie gode data om effekten på anadrom fisk og vi har ikke fått en tilfredsstillende beskrivelse og vurdering av påvirkningen fra lakselus. De siste årene er det gjort en stor forskningsinnsats for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom «utslipp» av lakselus fra akvakulturanlegg og effekten på lokalelaksebestander. Overvåkingen av lakselus og virkningen på anadrom fisk langs norskekysten har også økt i omfang i seinere år, og det har nylig blitt utviklet beregningsmetoder for dødelighet på bestandsnivå. Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vært sentrale aktører i denne kunnskapsoppbyggingen. Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet har gitt henholdsvis NINA og HI i oppdrag å gå gjennom lakselussituasjonen langs norskekysten og vurdere effekten på villaksbestandene og gi en oppdatert oversikt som kan hjelpe sektormyndighetene i karakteriseringsarbeidet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet (MT) har gitt NINA og HI følgende oppdrag: Vurdere graden av påvirkning av lakselus på norske bestander av anadrome laksefisk så langt som mulig. Bare der det foreligger kunnskap på bestandsnivå vil det være mulig å vurdere påvirkningsgraden på enkeltbestander. Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av resultatene fra den nasjonale lakselusovervåkingen, og vurderingssystemene som er presentert i siste utgave av HI sin risikorapport (Fisken og havet, særnr ). Effekten på villfisk bør vurderes på vannområdenivå eller annen hensiktsmessig gruppering av vannforekomster. I det følgende vil vi gå gjennom vår faglige vurdering av spørsmålene fra DN og MT. Gjennom et eksempel fra Romsdalsfjordsystemet vil vi belyse enkelte av de faglige utfordringene. Deretter vil vi presentere en allerede gjennomført analyse av risiko og konsekvenser av lakselusinfeksjon på vill laksefisk (Taranger m.fl. 2013), som etter vår mening, gir en god kartlegging og vurdering av lakselus på vill laksefisk langs Norskekysten. Til sist vil vi presentere en modell for områdebaserte forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål som HI og samarbeidspartnere som NINA er på vei til å utvikle. En første versjon av denne kan være klar i løpet av ett år eller to og vil på en transparent, objektiv og relativt presis måte kunne vurdere infeksjonsrisiko i vannområder eller produksjonsområder langs Norskekysten. Vi regner med at denne modellen for områdebaserte forvaltningsråd etter hvert også vil bli benyttet som grunnlag for områdebasert risiko i Havforskningsinstituttet Avdeling: Populasjonsgenetikk og økologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Pål Arne Bjørn Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: paalabj@imr.no IBAN: NO E-post: havforskningsinstituttet@imr.no Besøk: Sykehusveien 23

2 2 vannforskriften, og at eksisterende risikoanalyse (Taranger m.fl. 2013) inntil videre benyttes som rapporteringsgrunnlag for påvirkning av lus på vill laksefisk langs Norskekysten. Notatet er utarbeidet av Pål Arne Bjørn (HI), Bengt Finstad (NINA) og Lars Asplin (HI). Svar på oppdraget fra DN og MT: DN og MT ber om at påvirkningen fra lakselus på bestander av anadrom laksefisk skal vurderes så langt som mulig og på vannområdenivå eller annen hensiktsmessig gruppering av vannforekomster HI og NINA har vurdert det nasjonale datagrunnlaget over lakselusinfeksjon på vill anadrom laksefisk langs Norskekysten slik det er presentert i Bjørn m.fl. (2012) og Taranger m.fl. (2013). Datainnsamlingen i den nasjonale lakselusovervåkningen på vill laksefisk har de siste årene vært innrettet mot nasjonale laksefjorder. Mesteparten av datagrunnlaget er på sjøørret (og gir informasjon om lokalt infeksjonstrykk), men vi har også data fra laksesmolt fra noen fjorder på Vestlandet. Datagrunnlaget kan knyttes til perioden rundt smoltutvandring (periode 1) og etter trefire ukers beiting i sjøen (periode 2). Dette betyr at både den geografiske og tidsmessige oppløsningen er begrenset. Dessuten er nesten halvparten av datapunktene fra kontrollområder (nasjonale laksefjorder) uten lakseoppdrett (figur 1). Vi har også vurdert det empiriske datagrunnlaget i sammenheng med oppdraget fra DN og MT og inndelingen av vannregioner, vannområder og vannforekomster slik det er foreslått i Vannforskriften. Figur 1. Kart over de nasjonale laksefjordene samt referanseområder som ble undersøkt sommeren 2012 langs norskekysten.

3 3 Konklusjonen vår er at det for øyeblikket ikke er mulig å karakterisere påvirkningen av lakselus på bestander av laksefisk i vannområder langs Norskekysten med nødvendig presisjon fordi a) det empiriske datagrunnlaget er for mangelfullt i rom og tid, og b) fordi den geografiske inndelingen av vannområder og vannforekomster i kystvann ikke er tilpasset eksisterende datainnsamling, vurdering og forvaltning av lakselus som påvirkningsfaktor på vill laksefisk. Som et eksempel på dette vil vi presentere data fra Romsdalsfjorden i Møre og Romsdal. Dette er et av våre utvidede modellområder langs Norskekysten der vi har best datagrunnlag for å gjøre en karakterisering og vurdering av lusepåvirkning på vill laksefisk Vurdering av Romsdalsfjorden i Møre og Romsdal Beskrivelse av datamaterialet I den nasjonale lakselusovervåkingen (Bjørn m.fl. 2012) er det samlet inn sjøørret fra tre lokalitetene (Eresfjord, Isfjorden og Bolsøya) i slutten av mai 2012 (uke 22) og i slutten av juni (uke 26), og lus er talt på fisken (figur 2). Figur 2. Kart over undersøkelsesområdet i Romsdalsfjordsystemet i Møre og Romsdal. Sorte sirkler er kun rusestasjoner Se Berg m.fl. (2013) for detaljer. Resultatene viste at det var lite lus i Eresfjord og i Isfjord på forsommeren, mens det var noe høyere infeksjon ved Bolsøya. Seinere på sommeren hadde infeksjonen økt betydelig i Isfjorden, og også på de andre lokalitetene, larvestadier dominerte og enkelte individer hadde infeksjoner som kunne være en fysiologisk belastning for sjøørreten (figur 3, se Bjørn m.fl for detaljer).

4 4 Figur 3. Antall lakselus (øverst), og relativt antall lus (lus per gram fiskevekt, nederst) på all fanget fisk i periode 1 og 2 (nederst) i Romsdalsfjordsystemet. Periode 1 er i uke 22 og periode 2 er i uke 26. Indre sone er Eresfjord, midtre sone er Isfjord (nasjonal laksefjord, skravert) og ytre sone er Bolsøya. Se figur 2 for ytterligere forklaringer. Samtidig ble det i mai august 2012 samfinansiert (næringen/fylkeskommunen) et prøvefiske med storruse på fem ulike fangststasjoner fra indre til ytre deler av Romsdalsfjordsystemet (Berg m.fl. 2013). Lokalitetene Eresfjord, Isfjorden og Bolsøya er de samme som benyttes i den nasjonale lakselusovervåkingen med tradisjonelt garnfiske. De to siste fangststasjoner ligger i henholdsvis Frænfjorden og Vatnefjorden (ytre Romsdalsfjord) (åpne sirkler i figur 2). Sjøørret i Eresfjord og Isfjordenhadde lave luseinfeksjoner gjennom hele fangstperioden. På Bolsøya var lakselusinfeksjonen høyere med en gjennomsnittlig abundans (snittantall lus på all fisk) på 13 lus i mai og juni og henholdsvis 30 og 22 lus i juli og august (figur 4). I Frænfjorden i ytre Romsdal var lusenivået lavt i mai og juni (3,5 lus og 6,6 lus per villfisk), sterkt økende (44 lus i gjennomsnittlig abundans) i juli og redusert i august (abundans 12). Sjøørreten i Vatnefjorden i ytre Romsdal hadde også lav lakselusinfeksjon i mai (abundans 3), moderat lusenivå (abundans 17) i juni og svært høyt lusenivå i august (abundans 75) (figur 4).

5 5 Figur 4. Gjennomsnittlig antall lus per villfisk (abundans) fra de fire prøvefiskeperiodene på alle fem fangststasjonene i Romsdalsfjordsystemet i tidsrommet mai august 2012 (Berg m.fl. 2013). Hovedtrekkene for Romsdalsfjordsystemet viser at det var stor variasjon i både tid og rom når det gjelder infeksjonspresset fra lakselus på vill sjøørret sommeren En presis karakterisering og vurdering av infeksjonstrykket i fjordsystemet krever derfor et omfattende datamateriale med god tidsmessig og geografisk oppløsning, eventuelt modeller som er i stand til å predikere dette på en tilfredsstillende måte. For øyeblikket har vi med få unntak (Hardangerfjorden, Romsdalsfjorden, Namsenfjorden) ingen slike data fra norskekysten. Vi har også svært få data på utvandrende laksesmolt. Vurdering av påvirkningen på vannområdenivå eller annen hensiktsmessig vannforekomst I henhold til oppdraget fra DN og MT skal vi vurdere påvirkningen fra lakselus på bestander av anadrom laksefisk så langt som mulig og på vannområdenivå eller annen hensiktsmessig gruppering av vannforekomster. Inndelingen er følgende: vannregion (fylkesvis), vannområder (regioner innen fylkene) og vannforekomster (regionale inndelinger i fjordsystem i fylkene). Vannregion (fylkesvis inndelt) Møre og Romsdal er delt inn i 5 vannområder, hvorav en forekomst ligger i Romsdalsfjordsystemet. Generelt virker vannforekomstene i ferskvann inndelt slik at det følger hovedvassdrag og avrenningsfelt. I kystvann virker det ikke som om det er en egen metodisk inndeling (for eksempel basert på hydrodynamikk i kystvann), og inndelingen følger stor sett vannforekomstene og avrenningsmønsteret fra ferskvann (figur 5).

6 6 Figur 5. Kopi av kart over vannregion Møre og Romsdal med tilhørende vannområder. Kartet er hentet fra Vannportalen ( Vannområdet Romsdalsfjorden er videre delt inn i vannforekomster, hvor også oppdrettsanlegg er lagt inn i kystvann (figur 6). De blå strekene i kystvann, representerer inndelingen av kystvann innen vannområdet i vannforekomster. Metodikken for inndeling av vannområdet i vannforekomster i kystvann virker uklar, og det virker som om dynamikken som på mange måter karakteriserer kystvann, ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til i arbeidet med vannportalen i fjorder og kyststrøk. Figur 6. Kopi av kart kystvann med vannforekomster og oppdrettsanlegg Romsdalsfjorden. Blå linjer viser inndeling av vannforekomster og trekantene viser lokalisering av oppdrett. Kartet er hentet fra Vannportalen ( Planktoniske stadier av lakselusspres med vannet som pollen i luft, ofte hurtig, i varierende retning og til dels langt fra utslippskilden (Asplin m.fl. 2011, Taranger m.fl. 2013): Dette skaper ganske store utfordringer når vi, basert på det tallmaterialet vi for øyeblikket har og som også viser stor

7 7 variasjon i rom og tid, skal forsøke å vurdere påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk knyttet til et geografisk bestemt vannområde eller annen hensiktsmessig vannforekomst. Spesielt når disse inndelingene erer laget uten at karakteristikkene rundt kystvann eller spredningsdynamikk til lakselus er tatt hensyn til i tilstrekkelig grad. HI og NINA konkluderer derfor med at vannområde blir for store enheter og vannforekomst for små for å være hensiktsmessige enheter. Begge er i tillegg inndelt på en måte som ikke er hensiktsmessig i kystvann, og heller ikke for en organisme som lakselus fordi verken inndelingen i vannområder eller vannforekomst tar hensyn til hydrodynamikken i fjorder og kystvann eller smittespredningsdynamikken til pelagiske lakseluslarver. For å løse oppdraget fra DN og MT må vi derfor gjøre en analyse som a) tar hensyn til lusas smittespredningsdynamikk og foreslår fornuftige inndelinger basert på anleggslokalisering, hydrodynamiske forhold og smittespredning. Deretter må vi b) ha datamateriale som kan karakterisere situasjonen og vurdere påvirkningen på en objektiv og presis måte. I etterkant kan dette settes sammen med vurderinger av gytebestandsmål og måloppnåelse i selekterte vassdrag i henhold til vurderingene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Anon 2012). Dersom vi ser på datagrunnlaget fra Romsdalsfjordsystemet i sammenheng med inndelingen i vannforskriften, mener HI og NINA at vi på nåværende stadium ikke har datagrunnlag eller metoder for å vurdere påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk med tilstrekkelig pålitelighet verken for vannområde eller annen hensiktsmessig enhet for klassifikasjon etter vannforskriften. Vi mener også at den geografiske inndelingen av kystvann i vannforskriften, verken vannregion, vannområde eller vannforekomst er hensiktsmessig for å karakterisere og vurdere lakselus som påvirkningsfaktor fordi de geografiske inndelingene ikke tar hensyn til lusas smittespredningspotensiale eller hydrodynamikken i kystvann. Vi konkluderer derfor med at oppdraget for øyeblikket ikke kan løses med tilstrekkelig presisjon. Alternativ metode for å vurdere lakselus som påvirkningsfaktor langs Norskekysten. I rapporten «Risikovurdering for norsk fiskeoppdrett 2012» (Taranger m.fl. 2013) benyttes i hovedsak to metoder for å vurdere infeksjonspresset av lakselus langs Norskekysten samt antatte konsekvenser på vill laksefisk. Den ene metoden baserer seg på kildetall fra oppdrettsnæringen (posisjon for lokaliteter, antall oppdrettsfisk, lusetall m.m) og modellerer smittetrykket som infektive copepoditter i tid og rom (se Jansen m.fl for ytterligere detaljer). Den andre metoden benytter en omforent luseindeks som beregner antatt bestandsreduksjon (se Taranger m.fl for detaljer) basert på relativt infeksjonstetthet i prøver fra det nasjonale lakselusovervåkningsprogrammet på vill laksefisk (se figur 1 og Bjørn m.fl for detaljer). Til sammen gir dette den beste vurderingen av lakselusas antatte påvirkning på vill laksefisk langs Norskekysten som vi for øyeblikket kan gjøre (se Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Resultatene fra kjernetetthetsmodellen (som baserer seg på oppdrettsdata) indikerer lave og lokale smittepress om våren, men deretter en kraftig økning og spredning utover sommeren med utgangspunkt i noen få kjerneområder, hovedsakelig på Vestlandet og i Midt Norge (figur 7).

8 8 Figur 7. Beregnet relativ tetthet av copepoditter på bakgrunn av adulte hunnlus i oppdrettsanleggene over ukene (se Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Det er relativt sterk sammenheng mellom smittedynamikken i oppdrettsanleggene og den økende påvirkningen på vill laksefisk som ble observert seint på våren og utover sommeren på de ulike undersøkelseslokalitetene (Tabell 1).

9 9 Tabell 1. Estimat av lakselusrelatert dødelighet i laksesmoltutvandringen i periode 1 på de ulike lokalitetene i prosent per år. Fargekoden bygger på grenseverdier foreslått i Taranger m.fl. (2012) og refererer til vurdering av mulig populasjonsreduserende effekt (rød = høy, gul = moderat, grønn = lav). # - indikererer sone for prøvefisket. Dødelighetsestimatene bygger på luseinfeksjon på fisk mindre enn 150 g, som indikerer risikoen for smitte på vill laksesmolt i samme område (se Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Av de 29 lokalitetene som ble undersøkt tidlig i sesongen i 2012, viste 6 høy risiko for luserelatert dødelighet på vill laksesmolt, mens 5 viste moderat og 18 lav risiko for dødelighet. Seinere i sesongen viste 15 av de 29 stasjonene høy risiko for dødelighet på sjøørreten, mens 5 viste moderat og 9 lav risiko for dødelighet. Det er noen flere stasjoner som indikerer økt risiko for dødelighet både på laksesmolt og sjøørret i 2012 enn i 2011 og 2010 (Tabell 2).

10 10 Tabell 2. Estimat av lakselusrelatert dødelighet for i periode 2 (relevant for sjøørret og ev. sjørøye) for de ulike lokalitetene i prosent per år. # - indikererer sone for prøvefisket.. Dødelighetsestimatene er basert på all fisk, men med ulike grenseverdier for liten (< 150 g) og stor (>150 g) fisk som foreslått i Taranger m.fl. (2012) (Se Taranger m.fl for ytterligere detaljer). Oppsummert indikerer begge metodene i risikoanalysen, både med basis i oppdrettstall og med basis i reelle infeksjoner på vill laksefisk, at infeksjonsrisikoen og konsekvensene av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefisk kan være betydelig i ytre områder langs store deler av Norskekysten. Analysen indikerer også at risikoen er høyest på Vestlandet og til Midt-Norge, og høyere på sjøørret enn på utvandrende laksesmolt. Dette indikerer at risikoen for effekter på vill

11 11 laksefisk sannsynligvis er tilstede i oppdrettsintensive områder langs store deler av Norskekysten, kanskje med unntak av indre deler av større nasjonale laksefjorder, i områder uten oppdrett helt sør i landet og i noe mindre grad i nordlige deler av Troms og Finnmark. Vi kan imidlertid ennå ikke karakterisere mindre vannområder med tilstrekkelig presisjon, men vi håper å kunne gjøre dette i løpet av ett år eller to. Forslag til modell for områdemessig forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål i Hardangerfjordsystemet. HI og Veterinærinstituttet (VI) med innspill fra NINA har foreslått et nytt og radikalt endret overvåkings- og rådgivingssystem for lakselus på oppdrag fra Fiskeri- og kysttdepartementet (FKD) (Taranger m. fl. 2012). Det ble foreslått å teste dette ut i Mattilsynet sine soneforeskriftområder for lakselus i 2012 og 2013 med særlig fokus på Hardangerfjordsystemet (fase 1). Forskningsmessige gjennombrudd, hovedsakelig metoder for hydrodynamisk modellering av smittepress av lus langs norskekysten, sammenhengen mellom intensiv oppdrettsaktivitet og smittepress, og bedre og lettere tilgjengelige oppdrettsdata og miljødata muliggjør en slik omlegging. I 2012 har vi med stort hell testet forslaget til ny modell for overvåknings- og rådgivningssystem for lakselus som et case studie i Hardangerfjordsystemet, og vi har utviklet hydrodynamiske smittemodeller som kvalitativt er i stand til å predikere infeksjonstrykk innenfor et produksjonsområde (figur 8). Vi vil følge opp forslaget i indikatorrapporten ytterligere i 2013 (Taranger m. fl. 2012). Figur 8. Kvalitativ sammenheng mellom simulert lakselustetthet fra hydrodynamisk modell og observert lakselus på laksesmolt i smoltbur i Systemet er basert på varsling av høyt smittepress gjennom produksjon av lus i oppdrettsanlegg verifisering av smittepress gjennom infeksjonsnivå på vill laksefisk utvidet risikovurdering basert på forventet effekt av infeksjonsnivået på ville bestander samt vedtatt grenseverdi for akseptabel

12 12 påvirkning samt tilråding til maksimalt bærekraftige lakselusutslipp. Etter hvert kan dette i større grad gjøres modellbasert (se figur 8) slik at systemet kan vurdere risiko i definerte vannområder og produksjonsområder langs store deler av Norskekysten (figur 9). Modell for områdebasert forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål LUSEPRODUKSJON OPPDRETT INFEKSJONSNIVÅ VILL EFFEKT INFEKSJON VILL BESTAND RÅD HI PÅ MAKSIMAL BÆREKRAFTIG LUSUTSLIPP (MBL) Figur 9. Modell for områdebasert overvåkings- og forvaltningsråd for lakselus for å følge opp forslagene i indikatorrapporten (Taranger m.fl. 2012). Slike data og modeller kan etter hvert gi grunnlag for mer presise forvaltingsråd av lus i oppdrettsanlegg. Dersom en kan fastsette tålegrensen for påvirkning på ville bestander i henhold til smittetrykk, bestandseffekt og politisk bestemte bærekraftsmål, kan dette være grunnlag for et system der en gir råd om maksimalt bærekraftige luseutslipp fra oppdrett innenfor et definert vannområde eller produksjonsområde og effekten dette har på lokale laksefiskbestander (Anon 2012). HI og NINA mener at foreslått modell for områdebasert overvåking av lakselus relativt raskt vil kunne gi mer presise forvaltningsråd basert på miljømessig bærekraft og miljømål innenfor definerte vannområder og produksjonsområder. HI og NINA mener at dette systemet bør utvikles videre og at endelig karakterisering innenfor vannområder eller annen hensiktsmessig vannenhet bør utsettes til en har et bedre faglig grunnlag for å fastslå infeksjonstrykk og effekt. Inntil videre bør data fra årlig risikovurdering benyttes inn mot vannforskriften.

13 13 Referanser Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 4, 103s. Asplin L, Boxaspen KK, Sandvik AD (2011) Modeling the Distribution and Abundance of Planktonic Larval Stages of Lepeophtheirus salmonis in Norway. In: Jones S, Beamish R (eds) Salmon Lice: An Integrated Approach to Understanding Parasite Abundance and Distribution. Wiley-Blackwell, Oxford, UK, p Berg, M., Finstad, B., Kvalvik, A., Uglem, I., Bjørn, P.A. & Nilsen, R Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. NINA Rapport 919: Bjørn, P.A., Nilsen, R., Serra Llinares, R.M., Asplin, L., Boxaspen, K.K., Finstad, B., Uglem, I., Berg, M., Kålås, S., Barlaup, B. & Wiik Vollset, K Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten i Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra havforskningen nr : Jansen, P. A., A. B. Kristoffersen, H. Viljugrein, D. Jimenez, M. Aldrin & A. Stien Sea lice as a density-dependent constraint to salmonid farming. Proceedings of the Royal Society B- Biological Sciences 279(1737): Taranger, G.L., Svåsand, T., Bjørn, P.A., Jansen, P.A., Heuch, P.A., Grøntvedt, R.N., Asplin, L., Skilbrei, O., Glover, K., Skaala, Ø., Wennevik, V. & Boxaspen, K.K Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. Rapport fra Havforskningsinstituttet Nr , Veterinærinstituttets rapportserie Nr , 40 s. Taranger et al Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, særnummer s.