MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?"

Transkript

1

2 MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur

3 Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling Risikovurdering Ansvar 3

4 Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp. Måling av det økologiske fotavtrykket er nå en vanlig metode brukt omkring i verden for å få en indikator på miljømessig bærekraft. Wikipedia no

5 Bærekraftig utvikling - definisjon Brundtland kommisjonen definerer bærekraftig utvikling som en utvikling der dagens behov dekkes uten at det går ut over fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov. (Brundtland 1987).

6 I vurdering av bærekraft for matproduksjon må følgende punkter adresseres Vil bruk medføre irreversibel påvirkning på økosystemer både på land og i sjø? Vil det medføre urimelig forbruk av ikke fornybare ressurser? Er omfanget av ressursbruken akseptabel?

7 Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur 4 hovedprioriteringer 1. Miljøvirkninger, økologiske effekter og lokalisering (akvakultur og havbeite) 2. Sykdom og smittespredning interaksjoner mellom vill og oppdrettet fisk 3. Rømt fisk - genetiske og økologiske interaksjoner 4. Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer

8 Bred kompetanse innen akvakultur POPULASJONSGENETIKK OG ØKOLOGI genetisk karakterisering av vill og oppdrettet fisk DYREVELFERD forebygging av stress, smerte og sykdom HELSE spredning av sykdom og forebyggende behandling BUNNHABITATER OG SKALLDYR miljøeffekter, forurensning, utslipp, havbeite REPRODUKSJON OG VEKST hvordan miljøet påvirker vekst og kjønnsmodning hos fisk

9 Mål 1: Sykdom Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Mål 3: Forurensning og utslipp Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. Mål 4: Arealbruk Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Mål 5: Fôr og fôrressurser Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.

10 Risikovurdering - miljøvirkninger Havforskningsinstituttet har nylig presentert en oppdatert risikovurdering pr sept 211

11 De viktigste risikofaktorene Havforskningsinstituttet har utgangspunkt i 3 mål i risikovurderingen: Definere: indikatorer og grenseverdier Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

12 Overvåkning lakselus 211 G T = postsmolttråling B = smoltbur G = garnfiske/rusefiske P = prematur tilbakevandring B,G G 5 G 7 G G 11 G,T T 12 G,T 13 P 1 G G G 6 G,B,T 3 2 G,B,T 14 G Bugøyfjorden 2. Porsangerfjorden 3. Altafjorden 4. Løksebotn 5. Vik i Vesterålen 6. Folda 7. Vefsnfjorden 8. Namsenfjorden 9. Trondheimsfjorden 1. Romsdalsfjorden 11. Storfjorden 12. Nordfjord 13. Sognefjorden 14. Hardangerfjorden 15. Rogaland 16. Sandnesfjorden 16 G Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende biologer og UNI Miljø Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

13 Indikator og terskelverdier for lakselussmitte Oppdrett har økt antall verter i sjø (mer enn 25 millioner laks og regnbueørret) Indikator: lus/ g villfisk (effekt biologisk målbar) Terskelverdi: % fisk med mer enn,1 lus/g Laksefisk får problem med vann- og saltbalansen ved >,1 lus/g fiskevekt (hvis disse utvikler seg til mobile lus) Fisken dør ved ca,7 lus/g; eks 7 lus på en 1g fisk) Risiko (sannsynlighet) Terskelverdi Høy >3% har >,1 lus/g Moderat 1-3% har >,1 lus/g Lav <1% har >,1 lus/g Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

14 Vurdering lakselus Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). %fisk >,1 lus/g eller prematur tilbakevandring til ferskvann er vist mai/juni juli/august (indikator for (indikator for laksesmolt) sjøørret) mai/juni (også indikator laksesmolt) juli/august for (indikator sjøørret) for Risikovurdering per fylke Finnmark 2 34 Troms* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Prematur Prematur 19 8 Agder Resistens mot lusemidler kan øke risiko for villfisken ytterligere!

15 Genetiske effekter av rømt laks Høy og vedvarende innkryssing av oppdrettslaks kan skade produksjonen av villaks og medføre tap av biodiversitet Vi kan påvise genetiske endringer i noen laksestammer sannsynligvis grunnet oppdrett (Skaala et al. 26 og upublisert, Glover et al 211) Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211 Tegning dr. Stein Mortensen

16 Indikator og terskelverdier for varige genetiske endringer Overvåkningsdata på andel rømt laks om høsten i en rekke elver (NINA) Naturlig streifing anslått til rundt 5% Modeller tyder på vesentlige genetiske endringer ved > 2% oppdrettsfisk i elven Foreslåtte terskelverdier: Risiko (sannsynlighet) Terskelverdi Høy > 2% rømt laks i elven Moderat 5-2% rømt laks i elven Lav < 5% rømt laks i elven Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

17 Overvåking av genetisk struktur i 21 utvalgte elver Utvalg basert på: Lokalisering i forhold til Nasjonale laksefjorder Geografisk spredning Tilgang på bakgrunnsdata på rømt fisk og bestander etc. Tilgang på historisk materiale Tilgang på nytt materiale Analysert for: mikrosatelitter (ferdig 211) og SNPer (ferdig 212) Viser genetiske endringer i 6 av 21 vassdrag (Glover, Skaala et al, 211)

18 Fylkesvis vurdering av innslag av rømt laks (28-21) Fylke Østfold Oslo og Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark # lakseelver # elver undersøkt % Oppdrettsfisk Vurdering (basert på 5 og 2% terskelverdi for rømt laks) ,3 Havforskningsinstituttet - risikovurdering

19 Sonepåvirkning næringssalt og organisk materiale Eksempel på hvordan en influenssone (overgangssonen) tangerer land og kan påvirke fastsittende makroalgevegetasjon.

20 Fjæreindeks i Hardanger Biodiversitetsindeks (EQR-verdi, klassifiseringsverktøy etter vannforskriften) for makroalger på 17 fjærestasjoner i Hardangerfjorden. Miljøtilstand vurderes på en femdelt skala fra svært dårlig til meget god (indeksen gjelder for kyst og er presset i forhold til ferskvannspåvirkning, slik at den faktiske miljøtilstanden kan være noe høyere enn angitt i tabellen). Stasjon Klosterfjord Borgundøy Huglo Skorpo Løfallstrand Steinesnes Svoldal Haukanes Apalnes Ljonestangen Skjerring Mundheim Solesnes Aksdal Øystese Samlaneset Ålvik Tilstand God God Meget god God God God Meget god Meget god Meget god God God Meget god Meget god Meget god God Meget god Meget god

21 Regional organisk belastning Tidsserie fra HI sitt høsttokt tyder ikke på regional overbelastning av organisk stoff fra oppdrett i norske fjorder Temperatur, saltholdighet, oksygen og næringssalter i fjorder fra Rogaland til Finnmark i novemberdesember. Målingene av temperatur, saltholdighet og oksygen startet i 1975, mens målingene av næringssalter startet i 198. Temperaturen har økt med ca 1 grad siden 199-årene, mens konsentrasjonene av oksygen (korrigert for temperatur) og næringssalter har vært stabile.

22 Lokal organisk belastning Pålagt overvåkning med B-undersøkelse på lokaliteten: Tilstand mht. organisk belastning på oppdrettslokaliteter i Norge i perioden , der tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. (Kilde: Fiskeridirektoratet). Fylke Tilstand 1 Tilstand 2 Tilstand 3 Totalt antall undersøkelser Tilstand 4 Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderfylkene Totalt Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

23 Samlet risikovurdering 211 Sannsynlighet for negative miljøeffekter av lakseoppdrett. Fargekode angir sannsynlighet (grønn = lav, gul = moderat, rød = høy, blå = mangler data) for å være utenfor bærekraftig tilstand pr fylke basert på målformuleringer (mål 1-3) i bærekraftstrategien, samt gitte forutsetninger og grenseverdier for miljøindikatorene. Mål 1 Mål 1 Lakselus Annen * smitte Mål 2 Mål 3 Mål 3 Mål 3 Regional Genetisk Regional organisk påvirkning eutrofiering belastning Legemidler Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland *for lakselus har en benyttet effekt på sjøørret som indikator, situasjonen for villaks avviker fra denne. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

24 Samlet risikovurdering - 21 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Næringssalt Lakselu s Annen smitte* Genetisk påvirkning Eutrofiering i de frie vannmasser Lokal effekt på sjø-vegetasjon* Organisk belastning Legemidler* Finnmark Troms ** Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland *For påvirkningsfaktorene annen smitte, lokal effekt på sjø-vegetasjon og legemidler har vi for foreløpig for lite data til å gjøre en konkret risikovurdering. **For lakselus har en lite datagrunnlag for Troms i 29-21, her har en basert seg på eldre data og modeller

25 Oppsummering Havforskningsinstituttet vurderer at det er moderat til høy sannsynlighet for relativt store negative miljøvirkninger knyttet til lakselus og rømt laks fra lakseoppdrett i området fra Rogaland til Finnmark Sannsynligheten for miljøskade av næringssalter og organisk belastning vurderes som lav på regionalt nivå Data fra Hardangefjorden tyder på moderate eller lave effekter i nærsonen til anleggene. Men en trenger å avklare overvåkning (indikatorer) og terskelverdier for påvirkning i nærsonen.

26 Ansvar og ansvarsfordeling Miljøpåvirkning Myndighetene har ansvar for å sette grenser Grense for akseptabel påvirkning Industrien har ansvar for å utvikle produksjonsmetoder som holder myndighetenes krav Bæreevne A: Produksjon Bæreevne B:

27 Forskningsområder Kvalitetssikre biologiske indikatorer Redusere overvåkning ved å utvikle modellverktøy Lakselus, smittespredning og genetiske interaksjoner Tiltak: steril fisk, lusevaksine

28 Råd versus politikk Vi gir forskningsbaserte råd Biologiske måleparametre Synliggjøre risiko og konsekvens Synliggjøre usikkerhet Oppdragsgiver og politikerne bestemmer om de vil bruke rådene..

29 Takk for oppmerksomheten

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger

Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks Geir Lasse Taranger Foredrag Austevoll næringsråd, 10.10.2011 Innledning Lakseoppdrett;

Detaljer

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Geir Lasse Taranger forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Polyteknisk forening, Oslo 6.11.17 Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt under Næring

Detaljer

Sustainable food. Ole Torrissen

Sustainable food. Ole Torrissen Sustainable food Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Rømt fisk og genetisk påvirkning Rømt fisk og genetisk påvirkning Terje Svåsand Kevin Glover, Ove Skilbrei, Øystein Skaala Geir Lasse Taranger og Vidar Wennevik Havforskermøtet 2011 16-17 november Hotell Royal Garden, Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl.

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Infeksjonsveier for lakselus Prematur tilbakevandrende sjøørret Lakselus -

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens

Detaljer

Levende vassdrag, fjord og kyst

Levende vassdrag, fjord og kyst Levende vassdrag, fjord og kyst 29.januar 2014 v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet og Jorunn Vallestad, rådgiver naturmangfold Velkommen! Litt om Naturvernforbundet i nord Nord-Norges

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4. februar 2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2.

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett»

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» Nærings- og fiskeridepartementet Fiskeri- og havbruksavdelingen Oslo, 10. januar 2015 Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» Innspill til stortingsmeldinga

Detaljer

Postboks 8118 Dep Telefon:

Postboks 8118 Dep Telefon: FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler : Osland/Magnussen Postboks 8118 Dep Telefon: 90655622 Seksjon : Utredningsseksjonen 0032 OSLO Vå referanse :

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Risiko miljøtilstand 2021?

Risiko miljøtilstand 2021? Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) ansvaret for å koordinere overvåkningen

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Lakselusrapport våren 2017

Lakselusrapport våren 2017 Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer

Detaljer

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6.

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 12/7246 Deres referanse:

Detaljer

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Periode uke 36-48 2012 2 LAKSELUS: Høst 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Lakselusrapport sommeren 2017

Lakselusrapport sommeren 2017 Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 28 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares,

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009

Høringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Kari

Detaljer

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Appendiks til Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 0 Rapport fra Havforskningsinstituttet nr. 9-0 Av Pål Arne Bjørn, Rune ilsen, Rosa Maria Serra

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer