MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?

Transkript

1

2 MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur

3 Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling Risikovurdering Ansvar 3

4 Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp. Måling av det økologiske fotavtrykket er nå en vanlig metode brukt omkring i verden for å få en indikator på miljømessig bærekraft. Wikipedia no

5 Bærekraftig utvikling - definisjon Brundtland kommisjonen definerer bærekraftig utvikling som en utvikling der dagens behov dekkes uten at det går ut over fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov. (Brundtland 1987).

6 I vurdering av bærekraft for matproduksjon må følgende punkter adresseres Vil bruk medføre irreversibel påvirkning på økosystemer både på land og i sjø? Vil det medføre urimelig forbruk av ikke fornybare ressurser? Er omfanget av ressursbruken akseptabel?

7 Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur 4 hovedprioriteringer 1. Miljøvirkninger, økologiske effekter og lokalisering (akvakultur og havbeite) 2. Sykdom og smittespredning interaksjoner mellom vill og oppdrettet fisk 3. Rømt fisk - genetiske og økologiske interaksjoner 4. Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer

8 Bred kompetanse innen akvakultur POPULASJONSGENETIKK OG ØKOLOGI genetisk karakterisering av vill og oppdrettet fisk DYREVELFERD forebygging av stress, smerte og sykdom HELSE spredning av sykdom og forebyggende behandling BUNNHABITATER OG SKALLDYR miljøeffekter, forurensning, utslipp, havbeite REPRODUKSJON OG VEKST hvordan miljøet påvirker vekst og kjønnsmodning hos fisk

9 Mål 1: Sykdom Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Mål 3: Forurensning og utslipp Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. Mål 4: Arealbruk Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Mål 5: Fôr og fôrressurser Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.

10 Risikovurdering - miljøvirkninger Havforskningsinstituttet har nylig presentert en oppdatert risikovurdering pr sept 211

11 De viktigste risikofaktorene Havforskningsinstituttet har utgangspunkt i 3 mål i risikovurderingen: Definere: indikatorer og grenseverdier Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

12 Overvåkning lakselus 211 G T = postsmolttråling B = smoltbur G = garnfiske/rusefiske P = prematur tilbakevandring B,G G 5 G 7 G G 11 G,T T 12 G,T 13 P 1 G G G 6 G,B,T 3 2 G,B,T 14 G Bugøyfjorden 2. Porsangerfjorden 3. Altafjorden 4. Løksebotn 5. Vik i Vesterålen 6. Folda 7. Vefsnfjorden 8. Namsenfjorden 9. Trondheimsfjorden 1. Romsdalsfjorden 11. Storfjorden 12. Nordfjord 13. Sognefjorden 14. Hardangerfjorden 15. Rogaland 16. Sandnesfjorden 16 G Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende biologer og UNI Miljø Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

13 Indikator og terskelverdier for lakselussmitte Oppdrett har økt antall verter i sjø (mer enn 25 millioner laks og regnbueørret) Indikator: lus/ g villfisk (effekt biologisk målbar) Terskelverdi: % fisk med mer enn,1 lus/g Laksefisk får problem med vann- og saltbalansen ved >,1 lus/g fiskevekt (hvis disse utvikler seg til mobile lus) Fisken dør ved ca,7 lus/g; eks 7 lus på en 1g fisk) Risiko (sannsynlighet) Terskelverdi Høy >3% har >,1 lus/g Moderat 1-3% har >,1 lus/g Lav <1% har >,1 lus/g Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

14 Vurdering lakselus Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). %fisk >,1 lus/g eller prematur tilbakevandring til ferskvann er vist mai/juni juli/august (indikator for (indikator for laksesmolt) sjøørret) mai/juni (også indikator laksesmolt) juli/august for (indikator sjøørret) for Risikovurdering per fylke Finnmark 2 34 Troms* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Prematur Prematur 19 8 Agder Resistens mot lusemidler kan øke risiko for villfisken ytterligere!

15 Genetiske effekter av rømt laks Høy og vedvarende innkryssing av oppdrettslaks kan skade produksjonen av villaks og medføre tap av biodiversitet Vi kan påvise genetiske endringer i noen laksestammer sannsynligvis grunnet oppdrett (Skaala et al. 26 og upublisert, Glover et al 211) Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211 Tegning dr. Stein Mortensen

16 Indikator og terskelverdier for varige genetiske endringer Overvåkningsdata på andel rømt laks om høsten i en rekke elver (NINA) Naturlig streifing anslått til rundt 5% Modeller tyder på vesentlige genetiske endringer ved > 2% oppdrettsfisk i elven Foreslåtte terskelverdier: Risiko (sannsynlighet) Terskelverdi Høy > 2% rømt laks i elven Moderat 5-2% rømt laks i elven Lav < 5% rømt laks i elven Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

17 Overvåking av genetisk struktur i 21 utvalgte elver Utvalg basert på: Lokalisering i forhold til Nasjonale laksefjorder Geografisk spredning Tilgang på bakgrunnsdata på rømt fisk og bestander etc. Tilgang på historisk materiale Tilgang på nytt materiale Analysert for: mikrosatelitter (ferdig 211) og SNPer (ferdig 212) Viser genetiske endringer i 6 av 21 vassdrag (Glover, Skaala et al, 211)

18 Fylkesvis vurdering av innslag av rømt laks (28-21) Fylke Østfold Oslo og Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark # lakseelver # elver undersøkt % Oppdrettsfisk Vurdering (basert på 5 og 2% terskelverdi for rømt laks) ,3 Havforskningsinstituttet - risikovurdering

19 Sonepåvirkning næringssalt og organisk materiale Eksempel på hvordan en influenssone (overgangssonen) tangerer land og kan påvirke fastsittende makroalgevegetasjon.

20 Fjæreindeks i Hardanger Biodiversitetsindeks (EQR-verdi, klassifiseringsverktøy etter vannforskriften) for makroalger på 17 fjærestasjoner i Hardangerfjorden. Miljøtilstand vurderes på en femdelt skala fra svært dårlig til meget god (indeksen gjelder for kyst og er presset i forhold til ferskvannspåvirkning, slik at den faktiske miljøtilstanden kan være noe høyere enn angitt i tabellen). Stasjon Klosterfjord Borgundøy Huglo Skorpo Løfallstrand Steinesnes Svoldal Haukanes Apalnes Ljonestangen Skjerring Mundheim Solesnes Aksdal Øystese Samlaneset Ålvik Tilstand God God Meget god God God God Meget god Meget god Meget god God God Meget god Meget god Meget god God Meget god Meget god

21 Regional organisk belastning Tidsserie fra HI sitt høsttokt tyder ikke på regional overbelastning av organisk stoff fra oppdrett i norske fjorder Temperatur, saltholdighet, oksygen og næringssalter i fjorder fra Rogaland til Finnmark i novemberdesember. Målingene av temperatur, saltholdighet og oksygen startet i 1975, mens målingene av næringssalter startet i 198. Temperaturen har økt med ca 1 grad siden 199-årene, mens konsentrasjonene av oksygen (korrigert for temperatur) og næringssalter har vært stabile.

22 Lokal organisk belastning Pålagt overvåkning med B-undersøkelse på lokaliteten: Tilstand mht. organisk belastning på oppdrettslokaliteter i Norge i perioden , der tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. (Kilde: Fiskeridirektoratet). Fylke Tilstand 1 Tilstand 2 Tilstand 3 Totalt antall undersøkelser Tilstand 4 Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderfylkene Totalt Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

23 Samlet risikovurdering 211 Sannsynlighet for negative miljøeffekter av lakseoppdrett. Fargekode angir sannsynlighet (grønn = lav, gul = moderat, rød = høy, blå = mangler data) for å være utenfor bærekraftig tilstand pr fylke basert på målformuleringer (mål 1-3) i bærekraftstrategien, samt gitte forutsetninger og grenseverdier for miljøindikatorene. Mål 1 Mål 1 Lakselus Annen * smitte Mål 2 Mål 3 Mål 3 Mål 3 Regional Genetisk Regional organisk påvirkning eutrofiering belastning Legemidler Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland *for lakselus har en benyttet effekt på sjøørret som indikator, situasjonen for villaks avviker fra denne. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 211

24 Samlet risikovurdering - 21 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Næringssalt Lakselu s Annen smitte* Genetisk påvirkning Eutrofiering i de frie vannmasser Lokal effekt på sjø-vegetasjon* Organisk belastning Legemidler* Finnmark Troms ** Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland *For påvirkningsfaktorene annen smitte, lokal effekt på sjø-vegetasjon og legemidler har vi for foreløpig for lite data til å gjøre en konkret risikovurdering. **For lakselus har en lite datagrunnlag for Troms i 29-21, her har en basert seg på eldre data og modeller

25 Oppsummering Havforskningsinstituttet vurderer at det er moderat til høy sannsynlighet for relativt store negative miljøvirkninger knyttet til lakselus og rømt laks fra lakseoppdrett i området fra Rogaland til Finnmark Sannsynligheten for miljøskade av næringssalter og organisk belastning vurderes som lav på regionalt nivå Data fra Hardangefjorden tyder på moderate eller lave effekter i nærsonen til anleggene. Men en trenger å avklare overvåkning (indikatorer) og terskelverdier for påvirkning i nærsonen.

26 Ansvar og ansvarsfordeling Miljøpåvirkning Myndighetene har ansvar for å sette grenser Grense for akseptabel påvirkning Industrien har ansvar for å utvikle produksjonsmetoder som holder myndighetenes krav Bæreevne A: Produksjon Bæreevne B:

27 Forskningsområder Kvalitetssikre biologiske indikatorer Redusere overvåkning ved å utvikle modellverktøy Lakselus, smittespredning og genetiske interaksjoner Tiltak: steril fisk, lusevaksine

28 Råd versus politikk Vi gir forskningsbaserte råd Biologiske måleparametre Synliggjøre risiko og konsekvens Synliggjøre usikkerhet Oppdragsgiver og politikerne bestemmer om de vil bruke rådene..

29 Takk for oppmerksomheten