Lakselusrapport: Høsten 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lakselusrapport: Høsten 2016"

Transkript

1 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016

2 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i havbruksnæringen og for vill laksefisk. Situasjonen for vill laksefisk baserer seg på resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåking i sommer og høst. Overvåkingen blir gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og Fiskeridepartementet. Les mer om overvåkningen på Havforskningsinstituttets nettsider. Dette er årets tredje rapport som oppsummerer høsten og året Oppdaterte ukentlig oversikt over lakselus, tiltak mot lakselus og sykdommer på alle oppdrettsanlegg finner du på Fiskehelse. På sidene kan du laste også ned lakselus- og sykdomsdata og lage ulike rapporter. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Mattilsynets pressevakt: For spørsmål knyttet til regionene: Region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Rådgiver Eirik Jacobsen, tel / Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Seniorrådgiver Mette Moen, tel / Region Sør-Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder): Seniorinspektør Cecilie Ihle, tel /

3 Lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene i høst Lakselusnivået i oppdrettsanleggene på landsbasis var på ettersommeren noe over nivået på samme tid i fjor, men utover høsten var nivået i snitt likevel lavere enn tidligere år. Imidlertid varierer lakselusnivået fra fylke til fylke og mellom ulike områder i hvert fylke. De største forskjellene fra samme periode i fjor var at lakselusnivået i Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal var langt lavere, mens det var dramatisk høyt i enkelte områder og anlegg i Sør-Trøndelag. Tidlig i høst var det også markant økning i anleggene på Helgeland i Nordland. I Troms og Finnmark er det fremdeles betydelig mindre lus enn lenger sør. FAKTA: Maksimumsgrense for lakselus i et oppdrettsanlegg er 0,5 voksne hunnlus per fisk. Gjennomsnittlig lusetall for alle anlegg samlet må derfor ligge langt lavere enn dette. Mattilsynets oversikt er basert på oppdretternes rapporterte tall fra deres regelmessige tellinger Lakselusnivået var også høyere i Vest-Agder et område som har hatt lave nivåer i mange år. For første gang på seks år behandlet oppdrettere med legemidler mot lakselus der. Detaljer om utviklingen i de enkelte fylkene finner du mot slutten av rapporten. Figur 1 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), på landsbasis, Kilde: lusedata.no Færre legemiddelbehandlinger - flere mekaniske behandlinger Antall behandlinger med legemidler har gått betraktelig ned siden Antallet innmeldte behandlinger med organofosfater og pyretroider redusert med 60 prosent. Det tyder på at bruken av kombinasjonsbehandlinger er kraftig redusert. Antallet innmeldte hydrogenperoksidbehandlinger er halvert, og antall behandlinger med orale legemidler er redusert med 20 prosent. Det er likevel for tidlig å si hva dette innebærer når det gjelder forbruk av de ulike legemiddelsubstanser 1. 1 Statistikk for 2016 kommer i mars

4 Legemiddelbehandlingene er erstattet av ulike ikke-medikamentell behandlinger. Foreløpig oversikt viser 1100 mekaniske behandlinger nesten fem ganger flere i fjor. Redusert legemiddelbehandling og overgangen til ikke-medikamentelle metoder er i stor grad et resultat av utbredt resistens mot midlene. Rensefisk er fortsatt et viktig og mye brukt tiltakene mot lakselus. Oppdretterne bruker både villfanget og oppdrettet rensefisk. Nye fartøy gir velferds- og smittemessige bekymringer Overgangen til mekaniske metoder mot lakselus har ført til at nye fartøytyper blitt ombygd og satt inn i lusebekjempelse. Mattilsynet frykter at dette kan få negative velferds- og smittemessige konsekvenser. I dag er det nemlig ikke noe regelverk som omhandler slike fartøy i detalj. Dermed er det ikke tydelige krav til de ansvarlige for fartøyene om ha interkontroll dvs at de har et system som sikrer at de planlegger, organiserer og utfører lusebekjempelse som oppfyller smitte- og velferdskrav. I tillegg er kompetansen ombord varierende når det gjelder håndtering av store mengder levende fisk. Det er også smittemessige utfordringer knyttet til disse fartøyene. De flyttes mye mellom mange anlegg, arbeider under sterkt tidspress og ofte er dårlig egnet til grundig vask og desinfeksjon. De velferds- og smittemessige problemene setter ekstra krav til oppdretterne som leier dem inn. Det er oppdretteren som har hovedansvar for at all aktivitet knyttet til fisk og anlegg er forsvarlig helse- og velferdsmessig - også når det benyttes innleid utstyr og mannskap. Dårligere fiskevelferd Gjentatte mekaniske behandlinger kan ha negative konsekvensene for fiskevelferden. I dag utsettes mye fisk for gjentatte mekaniske behandlinger som ofte innebærer betydelig håndtering. Mange fisk lider og dør, og dette utgjør også store tap for oppdretterne. Mattilsynet har fått inn nær 400 meldinger om hendelser med dårlig velferd, skader og fisk som har dødd under og etter avlusing. Hendelser varierer betydelig i omfang. Antall meldinger har økt både fordi det er mer mekanisk behandling og fordi vi har informert oppdretterne om meldeplikten ved slike hendelser. Oppdrettere må ha kompetanse som sikrer riktig og velferdsmessig forsvarlig bruk uansett avlusingsmetode. De må også før enhver avlusing i samarbeid med fiskehelsetjenesten vurdere om fisken vil tåle håndteringen. Er konklusjonen at det ikke er forsvarlig i det konkrete tilfellet, er bruken ulovlig. Mattilsynet kan gi overtredelsesgebyr til oppdrettere i tilfeller der dyrevelferdsloven er brutt i forbindelse med lusebehandling. Mattilsynet har avdekket enkelttilfeller med svært omfattende lakselusskader på oppdrettslaksen. Lakselusen påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Når det blir mange av dem kan de gi store skader. Dette gir dårlig velferd og åpner for andre infeksjoner fra bakterier og sopp. Velferdsproblemene blir forsterket med mye håndtering i forbindelse med behandling. Oppdrettere må ta hensyn til dette og sørge for rask utslakting før de mister kontroll over lakselusnivået i anleggene. Fisk må ikke bli stående lenge og lide i anlegg med høye lusenivåer. Behov for å endre deler av luseregelverket Lakselussituasjonen er stadig i utvikling og det innebærer behov for å endre regelverket. Mattilsynet har derfor foreslått endringer når det gjelder telling av lakselus og opphevelse av soneforskriften for lakselus for deler av Hordaland og Rogaland. I tillegg foreslår Mattilsynet å oppheve kravet om våravlusing. For å redusere medikamentbruken mot lakselus åpnet Mattilsynet i 2015 for behandling i enkeltmerder. Det viser seg at minimumskravet til telling og rapportering av lakselus ikke er tilpasset dagens situasjon med omfattende enkeltmerdbehandling. Mattilsynet har avdekket tilfeller der rapporterte lusetall ikke gir et riktig bilde av den samlede lusesituasjonen i anlegget - selv om forskriftens krav til telling og rapporterering er fulgt. Mattilsynet har derfor sendt på høring strengere krav til telling. Mattilsynet foreslår å oppheve soneforskrift for lakselus for deler av Hordaland og Rogaland. Siden soneforskriften ble fastsatt har det vært endring og utvikling innen lusebekjempelse både faktisk og i nasjonalt regelverk som gjør at det ikke lenger særlige grunner til å beholde soneforskriften. Mattilsynet foreslår å oppheve kravet til våravlusing og erstatte det med en lenger periode med lavere lusetall. Bakgrunnen er at det ikke lenger er mulig gjennomføre effektive koordinerte behandling i større områder når det ikke er effektive legemidler. Det 4

5 er derfor behov for å endre regelverket slik at de metodene som i dag er tilgjengelig kan brukes på best mulig måte for å oppnå lavest mulig smittepress på utvandrende laksesmolt. Veileder og informerer mye gjennom Legemiddelkampanjen Mattilsynet gjennomfører en kampanje rettet mot oppdrettsnæringens bruk av legemidler. Målet er å sikre forsvarlig bruk av legemidler og gjøre aktørene bevisst på sitt ansvar for dette. I Legemiddelkampanjen har vi informert, veiledet og hatt mye dialog med oppdrettere og fiskehelsepersonell for at all legemiddelbehandling skal være riktig. I tillegg har vi hatt tett samarbeid med kunnskapsstøtte og Legemiddelverket. Vi mener dette er den beste og mest effektive måten å nå målet på. Mattilsynet har vært veldig tydelig på at kombinasjonsmetoder må være forsvarlig. I tillegg til resistenssituasjonen mener vi at informasjonen og veiledningen fra Mattilsynet har bidratt til at bruken av kombinasjonsmetoder er kraftig redusert. Det nasjonale tilsynsteamet har gjennomført 9 av 30 tilsyn med veterinærer og fiskehelsebiologer og gått grundig inn i vurderingene disse har gjort i forbindelse med rekvirering av legemidler. Tilsynsteamet har særlig undersøkt kombinasjonsbehandlinger mot lus det vil si når flere legemidler er brukt samtidig i behandlingen. Tilsynsteamet har fattet vedtak om at bruk av kombinasjonsbehandlinger med azametifos, pyretoider samt økning av doser, må opphøre inntil det foreligger vitenskapelig dokumentasjon eller etterprøvbare og kontrollerte forsøk som dokumenterer at bruk er forsvarlig med hensyn på fiskevelferd, mattrygghet, miljøet og resistens. I tillegg er fem av ti tilsyn med oppdrettsanlegg gjennomført. Lakselussituasjonen på vill laksefisk Havforskningsinstituttet har ansvaret for å koordinere overvåkning, forskning og rådgivning om lakselus på vill laksefisk langs norskekysten (NALO-programmet). Det gjør de på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet. Oppsummert viser resultatene fra overvåkningen i 2016 at utvandrende laksesmolt ble utsatt for et generelt høyt smittepress langs store deler av Vestlandet og i deler av Midt-Norge i I Nord-Norge var smittepresset generelt lavt i denne perioden. Som en følge av dette er det sannsynlig at laksesmolt fra de berørte områdene ble negativt påvirket av lakselus. Det ble observert en generell økning av lakselus på sjøørret/sjørøye utover sommeren langs det meste av kysten. Som en følge av dette er det sannsynlig at beitende ørret/røye ble negativt påvirket av lakselus langs det aller meste av kysten. I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus. Det ble imidlertid observert en markant økning på en av kontrollstasjonene utover sommeren. Dette er trolig et resultat av naturlig populasjonsdynamikk i forholdet mellom parasitt og vert. Det blir derfor viktig å utviklingen i kontrollområder over tid for å kunne identifisere eventuelle naturlige epidemier av lus på villfisk. Mange nasjonale laksefjorden ble i undersøkt for lakselus. I noen av de undersøkte fjordene var det ingen tegn til økt påslag av lus på villfisk. I andre fjorder ble det derimot observert høye nivåer av lus på villfisk både sent og tidlig i sesongen. Dette gjelder spesielt de minste nasjonale laksefjordene (Ørsta og Etne), men også ved noen av de større (Namsen). Spredningsmodellen er et nyttig verktøy i forbindelse med overvåkningsprogrammet for lakselus, og gir en generell oppdatert oversikt over områder med høyt og lavt smittepress. Resultatene fra feltundersøkelsene samsvarer generelt godt med modellprediksjonene fra de samme områdene. Det er likevel fremdeles behov for ytterligere utvikling av modellen før den eventuelt kan erstatte tradisjonelle feltundersøkelser. 5

6 Lakselussituasjonen i regionene i høst Region Nord Finnmark / Trom / Nordland Lakselus- og fiskehelsesituasjonen var i høst krevende i store deler av Helgeland og Ofoten - og til dels også i Midt-Troms. Med flere ILA-utbrudd viste det seg at beredskapen på Helgeland ikke var dimensjonert for å håndtere ILA og luseproblemer samtidig. Fisk med relativt mye resistent lus stod derfor uforholdsmessig lenge i sjø i påvente av utslakting siden ILA-syk fisk av smitte- og fiskevelferdsmessige årsaker ble prioritert. Lusenivået var derfor noe høyere i gjennomsnitt. Figur 2 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Finnmark, Kilde: lusedata.no 6

7 Figur 3 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Troms, Kilde: lusedata.no 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Nordland Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 4 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Nordland, Kilde: lusedata.no 7

8 Region Midt Nord-Trøndelag / Sør-Trøndelag / Møre og Romsdal Sammenlignet med fjoråret er forskjellene størst i negativ retning i området Hitra/Frøya og i positiv retning på Nordmøre. I Hitra/Frøya-området ble det tidlig på høsten nødvendig å slakte ut før opprinnelig planlagt på flere lokaliteter. Fremdeles velger oppdrettere å avluse mekanisk og kontinuerlig med stor dødelighet som følge. Fiskevelferdssituasjonen var derfor forverret i 2016 fordi fisken tåler dårlig alle de ikke-medikamentelle behandlingene den blir utsatt for. Mattilsynet har måttet ta i bruk en rekke virkemidler. Figur 5 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Nord-Trøndelag, Kilde: lusedata.no 8

9 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Sør-Trøndelag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 6 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Sør-Trøndelag, Kilde: lusedata.no Figur 7: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Møre og Romsdal, Kilde: lusedata.no 9

10 Region Sør og Vest Sogn og Fjordane / Hordaland / Rogaland, Aust-Agder / Vest-Agder Lusenivåene har vært stabilt siden august og nivået har vært som på samme tid i fjor. Områder som har hatt utfordringer i høst er Førdefjorden og ytre Sogn. I sørlige deler av Ryfylke har det også vært høyere smittepress enn det som har vært vanlig de siste årene. I Flekkefjord og Aust-Agder som vanligvis har hatt veldig lave nivåer, var det i høst høyere smittepress. Ikkemedikamentelle metoder er svært hyppig brukt, og det er blitt rapportert om forhøyet dødelighet i forbindelse med bruken av disse metodene. Ingen anlegg har så langt blitt ilagt overtredelsesgebyr som følge av økt dødelighet i forbindelse med behandling mot lus, men dette er noe som vi fortløpende vurderer. Figur 8 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Sogn og Fjordane, Kilde: lusedata.no 10

11 Figur 9 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Hordaland, Kilde: lusedata.no Figur 10 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Rogaland og Agder, Kilde: lusedata.no 11

12 12

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Lakselusrapport våren 2017

Lakselusrapport våren 2017 Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer

Detaljer

Lakselusrapport sommeren 2017

Lakselusrapport sommeren 2017 Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming

Detaljer

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen våren 2016

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen våren 2016 Lakselusrapport: Våren 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen våren 2016 1 Bakgrunn Oppdretterne må holde nivået av lakselus på et nivå som gjør at skadevirkningene på fisk i oppdrettsanlegget

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. Lakselusrapport: Våren 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne skal redusere

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Lakselus: Statusrapport 10

Lakselus: Statusrapport 10 Lakselus: Statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. til 31. oktober 20 Lakselus statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. 31. oktober 20 1.0 BAKGRUNN Lakselussituasjonen

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Periode uke 36-48 2012 2 LAKSELUS: Høst 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Lakselusrapport: Vinteren og året 2015

Lakselusrapport: Vinteren og året 2015 Lakselusrapport: Vinteren og året 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus vinteren og 2015 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2014 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 07. februar 2017

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer og høst 2014

Lakselusrapport: Sommer og høst 2014 Lakselusrapport: Sommer og høst 2014 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommer og høst 2014 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lakselusnivået

Detaljer

Lakselusrapport: Høsten Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2015.

Lakselusrapport: Høsten Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2015. Lakselusrapport: Høsten 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2015. 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne skal redusere

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Sunnhordland Fiskehelsenettverk Avtalen beskriver et forpliktende samarbeid inngått mellom selskapene i Sunnhordland Fiskehelsenettverk se vedlegg A Nettverkskontakt: Nils Arve Eidsheim Vara, nettverkskontakt: Lene Stokka (MH) Nettverkssekretær:

Detaljer

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko Generelle erfaringer Etter Furunkulose, ILA og Lakselusproblema på 90 tallet burde

Detaljer

Velferd og behandling mot lus og AGD

Velferd og behandling mot lus og AGD Velferd og behandling mot lus og AGD FosenSeminaret, 25. november 2015 Paul Negård seniorrådgiver veterinær Mattilsynet, Seksjon Fiskehelse og -velferd paul.negard@mattilsynet.no Flere formål / hensyn

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Att: Christopher Grøvdal Rønbeck Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/899 BERGEN 20.09.2016 Arkivnr. 323 Løpenr: 15596/2016 ALMINNELIG HØRING -

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

SVAR HØRING - FORSKRIFT OM 5% ØKING AV MAKSIMALT TILLATT BIOMASSE FOR LØYVE TIL AKVAKULTUR MED LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET

SVAR HØRING - FORSKRIFT OM 5% ØKING AV MAKSIMALT TILLATT BIOMASSE FOR LØYVE TIL AKVAKULTUR MED LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET Næringsetaten Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 9090 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/4818-5 Jarle Magnar Pedersen U43 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 34976/14

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Lakselus En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Litt historie: Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Tilsyn og kontroll med bruk av legemidler mot lakselus. Friede Andersen, Seksjonssjef, seksjon for fiskehelse og fiskevelferd

Tilsyn og kontroll med bruk av legemidler mot lakselus. Friede Andersen, Seksjonssjef, seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Tilsyn og kontroll med bruk av legemidler mot lakselus Friede Andersen, Seksjonssjef, seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Hva jeg skal snakke om Utvikling i bruk av legemidler mot lakselus Hva regulerer

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB, LANGSKJÆRA OG LANGSKJÆRA II, FRØYA.

VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB, LANGSKJÆRA OG LANGSKJÆRA II, FRØYA. Lerøy Midt AS 7247 Hestvika Deres ref: Vår ref: 2016/195682 Dato: 02.11.2016 Org.nr: 985399077 VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB, LANGSKJÆRA OG LANGSKJÆRA II, FRØYA. Mattilsynet viser til tilsyn på Langskjæra

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB - FJØLVÆRET, FRØYA

VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB - FJØLVÆRET, FRØYA MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS Nordfrøyveien 413 7260 SISTRANDA Deres ref: Vår ref: 2016/214589 Dato: 31.10.2016 Org.nr: 985399077 VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB - FJØLVÆRET, FRØYA Saken gjelder 26775 - FJØLVÆRET

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Forventninger til ny sonestruktur i Rogaland, erfaringer med brakklegging og behov for rotasjon av metoder

Forventninger til ny sonestruktur i Rogaland, erfaringer med brakklegging og behov for rotasjon av metoder Forventninger til ny sonestruktur i Rogaland, erfaringer med brakklegging og behov for rotasjon av metoder Geir Magne Knutsen - Trondheim 24.1.2018 Konfidensielt. Skal ikke kopieres, distribueres eller

Detaljer

Fokus på fiskevelferd

Fokus på fiskevelferd Fokus på fiskevelferd -Utfordringer sett fra Mattilsynet Innlegg under AquaNor 2017 Margareth Bergesen Veterinær / Spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord Mattilsynet = Festbremsen? Hvilke roller har

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 15

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.2.217 1556/217 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.3.217 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 216 Akvakulturforvalting

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/143905 Dato: 21.09.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med

Detaljer

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse Aqua Kompetanse Fiskehelse- og miljøtjenester 7 veterinærer

Detaljer

Midlertidig reduksjon av godkjent lokalitetsbiomasse på grunn av vesentlige overskridelser av lusegrensen

Midlertidig reduksjon av godkjent lokalitetsbiomasse på grunn av vesentlige overskridelser av lusegrensen Styrende dokument Utarbeidet av: auskr, ansae Sist endret: 09.06.2016 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Elisabeth Wilmann Retningslinje Utgave: 3 ephorte saksnr: [ephorteid] Midlertidig reduksjon av godkjent

Detaljer

september Vegtrafikkindeksen

september Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. november

Vegtrafikkindeksen. november Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus. Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010 Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus Lusalaus Utfordringer PD Lakselus Resistens/nedsatt følsomhet, multiresistens

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med

Detaljer

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen From: Trude Jansen Hagland Sent: 13. mai 2014 09:25 To: 'post@mrfylke.no'; 'hfk@hfk.no'; 'firmapost@rogfk.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; Postmottak STFK; 'postmottak@vaf.no';

Detaljer

Skjørtforbud fra 1.januar 2011

Skjørtforbud fra 1.januar 2011 Skjørtforbud fra 1.januar 2011 TEKMAR 2010 Bjørn Røthe Knudtsen Regiondirektør Trøndelag, Møre og Romsdal Mine tema for dagen Næringas verktøy i lusekampen Skjørtforbudet Næringas verktøy i lusekampen

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

juni Vegtrafikkindeksen

juni Vegtrafikkindeksen juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? v/ Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM Møljelag - Fagråd Havbruk & Fiskeri Trondheim, 10. Desember 2015 Noen

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Handlingsplan mot resistens mot legemidler mot lakselus

Handlingsplan mot resistens mot legemidler mot lakselus Bilde eller grafikk legges inn her Nærings- og fiskeridepartementet Handlingsplan Handlingsplan mot resistens mot legemidler mot lakselus Handlingsplan mot resistens mot legemidler mot lakselus Forord

Detaljer

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder Hvilke metoder finnes? Hvilken effekt har de vist å ha? I hvilket omfang

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. februar Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke

Detaljer

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag 1 Innholdsfortegnelse Begrepsavklaring... 3 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Innledning... 5 3.0 Metodisk tilnærming og

Detaljer

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. oktober

Vegtrafikkindeksen. oktober Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015 Innledning Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. årsindeks

Vegtrafikkindeksen. årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 4. kvartal MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 4. kvartal - Årssammendrag Statens

Detaljer