Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger"

Transkript

1 Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks Geir Lasse Taranger Foredrag Austevoll næringsråd,

2 Innledning Lakseoppdrett; økonomisk viktigste aktiviteten i norsk fiskeri- og oppdrettsnæring - over 30 mrd i omsetning i det økonomisk viktigste husdyret i Norge Men - bærekraften til norsk fiskeoppdrett er omdiskutert Sentrale problem er: genetisk påvirkning på villfisk, smittespredning, forurensing og bruk av marine fôrressurser Hva har vi av kunnskap og overvåkningsdata som kan belyse dette?

3 Risikovurdering - miljøvirkninger Havforskningsinstituttet har nylig presentert en oppdatert risikovurdering pr sept 2011

4 Norsk lakseoppdrett 2010 Utsett (antall x 1000) av smolt av laksefisk i matfiskanlegg i 2010 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Utsett (antall x 1000) av smolt i 2010 Fylke Laks Regnbueørret Ørret Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt

5 REGIONAL BÆREEVNE Genetisk påvirkning Lakselus Bakterier, virus Algevekst Produksjon/biomasse Under gitte biologiske, produksjonsmessige og tekniske forhold er det en viss sammenheng mellom produksjon og miljøeffekt; den påvirkningen som først går ut over akseptert miljøpåvirkning vil begrense videre økning i produksjonen (her vist: lakselussmitte på villfisk)

6 Forbedrede produksjonsmetoder kan øke bæreevne Miljøpåvirkning Bæreevne 1 Bæreevne 2 Forbedret produksjonsmetode: Eks: redusert antall lus/laks Produksjon (biomasse/fôrforbruk)

7 Målene i bærekraftsstrategien Målene i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009). Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

8 De viktigste risikofaktorene Havforskningsinstituttet har utgangspunkt i 3 av disse målene i risikovurderingen: Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

9 Lakselusmitte Oppdrett har endret smittepresset for lakselus pga antall verter på kysten (mer enn 250 millioner laks og regnbueørret i sjø) I oppdrettsintensive områder; høye påslag av lakselus på vill sjøørret - i noen år også på utvandrende laksesmolt Laksefisk får problem med vann- og saltbalansen ved > 0,1 lus/g fiskevekt (hvis disse utvikler seg til mobile lus) Fisken dør ved ca 0,7 lus/g; eks 70 lus på en 100g fisk) Risiko (sannsynlighet) Høy Moderat Lav Terskelverdi >30% har > 0,1 lus/g 10-30% har > 0,1 lus/g <10% har > 0,1 lus/g Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

10 Overvåkning lakselus 2011 T = postsmolttråling B = smoltbur G = garnfiske/rusefiske P = prematur tilbakevandring P T G,T G,B,T G G G,T G,B,T 9 G G G 8 G 7 G 5 6 G 4 B,G 3 G 1. Bugøyfjorden 2. Porsangerfjorden 3. Altafjorden 4. Løksebotn 5. Vik i Vesterålen 6. Folda 7. Vefsnfjorden 8. Namsenfjorden 9. Trondheimsfjorden 10. Romsdalsfjorden 11. Storfjorden 12. Nordfjord 13. Sognefjorden 14. Hardangerfjorden 15. Rogaland 16. Sandnesfjorden Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende biologer og UNI Miljø 2 1 G Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

11 Vurdering lakselus 2011 Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). Prosent sjøøret > 0,1 lus/g. Infeksjonen på sjøørret i periode 1 (mai og tidlig i juni i sør og juni - og tidlig i juli i nord) er benyttet som indikator for laksesmolt. Risikovurdering per fylke %fisk > 0,1 lus/g mai/juni % fisk > 0,1 lus/g juli/august Finnmark 0 34 Troms 0 33 Nordland Nord-Trøndelag 4 32 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 3 19 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 19 8 Agder 0 0 Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

12 Vurdering lakselus 2010 Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). Prosent andel fisk > 0,1 lus/g, eller forekomst av prematur tilbakevandring til ferskvann. Infeksjonen på sjøørret i periode 1 (mai og tidlig i juni i sør og juni - og tidlig i juli i nord) er benyttet som indikator for laksesmolt. mai/juni (indikator for laksesmolt) juli/august (indikator for sjøørret) Risikovurdering per fylke* Finnmark 2 0 Troms** - - Nordland 0 18 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 2 29 Møre og Romsdal 0 4 Sogn og Fjordane 0 19 Hordaland 0 36 Rogaland Prematur Prematur Agder 0 0 *Vurderingen er i stor grad basert på overvåkingsdata på vill laksefisk i 2010, men det er også en helhetsvurdering (bla oppdrettsbiomasse, lakselusegg produksjon m.m. ** for Troms har en basert seg på eldre data og helhetsvurdering. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2010

13 Genetiske effekter av rømt laks Høy og vedvarende innkryssing av oppdrettslaks kan skade produksjonen av villaks og medføre tap av biodiversitet Vi kan påvise genetiske endringer i noen laksestammer sannsynligvis grunnet oppdrett (Skaala et al og upublisert, Glover et al 2011) Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011 Tegning dr. Stein Mortensen

14 Indikator og terskelverdier for varige genetiske endringer Overvåkningsdata på andel rømt laks om høsten i en rekke elver (NINA) Naturlig streifing anslått til rundt 5% Modeller tyder på vesentlige genetiske endringer ved > 20% oppdrettsfisk i elven Foreslåtte terskelverdier: Risiko (sannsynlighet) Høy Moderat Lav Terskelverdi > 20% rømt laks i elven 5-20% rømt laks i elven < 5% rømt laks i elven Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

15 Overvåking av genetisk struktur i 21 utvalgte elver Utvalg basert på: Lokalisering i forhold til Nasjonale laksefjorder Geografisk spredning Tilgang på bakgrunnsdata på rømt fisk og bestander etc. Tilgang på historisk materiale Tilgang på nytt materiale Analysert for: mikrosatelitter (ferdig 2011) og SNPer (ferdig 2012) Viser genetiske endringer i 6 av 21 vassdrag (Glover, Skaala et al, 2011)

16 Fylkesvis vurdering av innslag av rømt laks ( ) Fylke # lakseelver # elver undersøkt % Oppdrettsfisk Østfold Oslo og Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder ,3 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Vurdering (basert på 5 og 20% terskelverdi for rømt laks) Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

17 Næringssalter - Vurdering: Lav sannsynlighet for regional eutrofiering av vannmasser pga. utslipp fra matfiskanlegg med dagens produksjonsnivå. Lokal eutrofiering i innelukkede områder og lokale effekter på makroalge og ålegress-samfunn i nærsonen til anleggene kan ikke utelukkes Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

18 Tidsserie fra høsttoktet Regional organisk belastning Temperatur, saltholdighet, oksygen og næringssalter i fjorder fra Rogaland til Finnmark i novemberdesember (avsluttet i 2007). Målingene av temperatur, saltholdighet og oksygen startet i 1975, mens målingene av næringssalter startet i Temperaturen har økt med ca 1 grad siden årene, mens konsentrasjonene av oksygen og næringssalter har vært stabile. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

19 Lokal organisk belastning Pålagt overvåkning med B-undersøkelse på lokaliteten: Tilstand mht. organisk belastning på oppdrettslokaliteter i Norge i perioden , der tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. (Kilde: Fiskeridirektoratet). Fylke Tilstand 1 Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 Totalt antall undersøkelser Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderfylkene Totalt Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

20 Samlet risikovurdering 2011 Sannsynlighet for negative miljøeffekter av lakseoppdrett. Fargekode angir sannsynlighet (grønn = lav, gul = moderat, rød = høy, blå = mangler data) for å være utenfor bærekraftig tilstand pr fylke basert på målformuleringer (mål 1-3) i bærekraftstrategien, samt gitte forutsetninger og grenseverdier for miljøindikatorene. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Mål 1 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 3 Mål 3 Lakselus * Annen smitte Genetisk påvirkning Regional eutrofiering Regional organisk belastning Legemidler *for lakselus har en benyttet effekt på sjøørret som indikator, situasjonen for villaks avviker fra denne. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011

21 Nye tiltak? Lakselus vurderes som den mest akutte trusselen mot ville bestander av laksefisk (spesielt sjøørret) Hvilke (nye) tiltak kan settes inn på kort og lengre sikt?

22 Tiltak i åpne merder Bedre forståelse av spredning av lakselus strømmodeller og bedre kunnskap om lusas biologi; bedre lokalisering? Mer bruk av brakkvannslokaliteter? Etablere store produksjonssoner; all fisk slaktes før ny fisk settes ut

23 Vaksinering mot lakselus Vaksinering mot rundt 5-6 smittestoff blir allerede utført på all laks - og har hatt stor betydning for å redusere bakteriesykdommer og noen virussykdommer Vi har nylig kartlagt lakselusas arvestoff Innledende vaksineforsøk mot lakselus er lovende men det kan være langt fram Etablert SFI ved UiB, Havforskningsinstituttet og flere høsten 2011; kan også gi grunnlag for andre medisiner Photo: Arne Berg, IMR

24 Leppefisk er effektive flere arter blir brukt - men: Leppefiskens velferd? Stor dødelighet er vanlig er dette ok? Mulig overbeskatning på ville bestander Hvor mye tåler de ulike bestandene og artene av fiske? Forflytning av leppefisk langs kysten kan muligens gi smittespredning og evt påvirke genetisk struktur Leppefisk som vektor Kan leppefisk overføre smitte til laksefisk? Bruk av rensefisk Løsning: oppdrett av leppefisk lovende resultat med berggylt Oppdrettet berggylt på HI Austevoll Foto: Anne-Berit Skiftesvik/Howard Browman

25 Bruk av undervannslys kan redusere lusepåslag Neddykka lys Antall nysettlede lus pr fisk Overvannslys Måned Boxaspen, Taranger, Fosseidengen og Oppedal, upublisert

26 Stor settefisk (1kg) i landbaserte system med sjøvannsresirkulering Fordeler: kort periode i åpen merd, lavere sykdomsrisk, lang brakkleggingsperiode; bra mot lus og annen smitte Begrensninger: krever store investeringer og relativt uprøvd teknologi; krever areal på land Planlagt sjøvannsresirk anlegg (diam =18m) opp til 1 kg laks: illustrasjon: O.F. Skulstad, Green Marine DA, regionalt innovasjonsprosjekt med Ecofarms, Havforskningsinstituttet og Akvaplan NIVA

27 Lukket merd evt kombinert med åpen merd Fordeler: bruke vann fra ønsket dyp; unngår lakselus og ekstreme temperaturer Begrensninger: dypvann gir lavere sommervekst, noen høyere kostnader, umoden teknologi Utfordringer; fiskehåndtering, pålitelighet av teknologi, kjønnsmodning ved komibinasjonsdrift Kombinert med lukket merd kan en få effektive brakkleggingssoner (mot lus og PD) Aquadome: Lukka merd Ill : EFAS AS Myke eller harde lukkede merder med dypvannsinntak (eks: 30m dyp)

28 AquaDome prototype testet 2011 Foto: Aqua dome

29 Multitrofisk akvakultur Blåskjell kan ta opp organiske partikler fra lakseoppdrett; resirkulere resurser og unngå overbelastning Kan blåskjell filtrere vekk luselarver og annen smitte fra oppdrett? Kan blåskjell fjerne smitte? - Noen virus blir inaktivert i blåskjell (som ILA virus) Ved bruk av dypvann i lukkede merder kan en få gunstige forhold for blåskjelloppdrett rundt anlegget tegning Dr Stein Mortensen

30 Neddykka merder Fordel: unngå overflate vann (i perioder) for å unngå smitte, ekstrem temp eller andre trusler Begrensning:, svømmeblærefyllig, observasjon og håntering Trenger kunnskap: atferd ved lang tids nedykking og velferd (Korsøen et al. 2011) Aquapod Sea Station Oceanglobe Polarcircle

31 Oppsummering Havforskningsinstituttet vurderer at det er moderat til høy sannsynlighet for relativt store negative miljøvirkninger knyttet til lakselus og rømt laks fra lakseoppdrett i området fra Rogaland til Finnmark En rekke tiltak vil være mulig å teste ut - og videreutvikle - i løpet av noen få år for å ta sterkere grep for å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett - og sikre videre bærekraftig vekst av næringen

32 Takk for oppmerksomheten! epost:

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Geir Lasse Taranger forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Polyteknisk forening, Oslo 6.11.17 Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt under Næring

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Sustainable food. Ole Torrissen

Sustainable food. Ole Torrissen Sustainable food Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4. februar 2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning

Detaljer

Levende vassdrag, fjord og kyst

Levende vassdrag, fjord og kyst Levende vassdrag, fjord og kyst 29.januar 2014 v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet og Jorunn Vallestad, rådgiver naturmangfold Velkommen! Litt om Naturvernforbundet i nord Nord-Norges

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Rømt fisk og genetisk påvirkning Rømt fisk og genetisk påvirkning Terje Svåsand Kevin Glover, Ove Skilbrei, Øystein Skaala Geir Lasse Taranger og Vidar Wennevik Havforskermøtet 2011 16-17 november Hotell Royal Garden, Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl.

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Infeksjonsveier for lakselus Prematur tilbakevandrende sjøørret Lakselus -

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2.

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Postboks 8118 Dep Telefon:

Postboks 8118 Dep Telefon: FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler : Osland/Magnussen Postboks 8118 Dep Telefon: 90655622 Seksjon : Utredningsseksjonen 0032 OSLO Vå referanse :

Detaljer

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Lakselusrapport våren 2017

Lakselusrapport våren 2017 Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett»

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» Nærings- og fiskeridepartementet Fiskeri- og havbruksavdelingen Oslo, 10. januar 2015 Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» Innspill til stortingsmeldinga

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming

Detaljer

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) ansvaret for å koordinere overvåkningen

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Lakselusrapport sommeren 2017

Lakselusrapport sommeren 2017 Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene

Detaljer

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6.

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 12/7246 Deres referanse:

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Periode uke 36-48 2012 2 LAKSELUS: Høst 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red.

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red.) Pressekonferanse Bergen 21.01.2014 Innhold 1. Modeller

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer