Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Transkript

1 Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Geir Lasse Taranger forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Polyteknisk forening, Oslo

2 Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt under Næring og fiskeridepartementet > 700 ansatte Budsjett > 1,2 mrd kr/år Forskning og Råd på marine ressurser, miljø og akvakultur Fusjonerer med NIFES 1/1/18; trygg og sunn sjømat

3 Det nye Havforskningsinstituttet Visjon: Rene og rike hav- og kystområder (inn i evigheten) Hovedområder: Bærekraftig høsting/fiskeri Bærekraftig havbruk Marint miljø/økosystem Trygg og sunn sjømat

4 Hi lokaliteter Holmfjord in the Porsanger fjord TROMSØ DEPARTMENT Bergen: the IMR headquarters. Offices and laboratories in several buildings at Nordnes Office Trondheim MATRE RESEARCH STATION Parisvatnet in Øygarden Office Oslo AUSTEVOLL RESEARCH STATION Guddalselva in Kvinnherad FLØDEVIGEN RESEARCH STATION

5 Overvåker og forsker i havet og på kysten Arktis og Antarktis Bistandsrettet forskning

6 FN sine bærekraftsmål Arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 Marin akvakultur som mulig løsning på mat fra havet?

7 Verdens fiskerier og akvakultur

8 Norsk fiskeri og akvakultur

9 Muligheter på kysten Norge: fantastisk kystlinje - kultur, kompetanse og teknologi for å finne gode løsninger for bærekraftig bruk innen fiske og havbruk Stort potensiale for økt havbruksproduksjon på kysten laks, kveite blåskjell, kråkeboller, tare

10 Potensiale havbruk; 5 x dagens produksjon? Hva kan vi lære av utviklingen av laksenæringen? Kilde: Fiskeridirektoratet, Kontali Analyse AS

11 Dagens lakseoppdrett Smolt g ferskvann 100g til 5kg Åpne merder på kysten

12 Dagens hovedutfordringer? Miljømessig bærekraft og velferd Tilgang på bærekraftige fôrråvarer

13 HI; Årlig risikovurdering siden

14 Overvåkning på kysten lakselus på vill laksefisk T = postsmolt tråling B = smoltbur G = ruser og garn P = tidlig tilbakevandring sjøaure T = postsmolttråling B = smoltbur G = garnfiske/rusefiske P = prematur tilbakevandring G 5 G 4 B,G 3 G 2 1 G P T G,T G,B,T G G G,T G,B,T 9 G G G 8 7 G 6 1. Bugøyfjorden 2. Porsangerfjorden 3. Altafjorden 4. Løksebotn 5. Vik i Vesterålen 6. Folda 7. Vefsnfjorden 8. Namsenfjorden 9. Trondheimsfjorden 10. Romsdalsfjorden 11. Storfjorden 12. Nordfjord 13. Sognefjorden 14. Hardangerfjorden 15. Rogaland 16. Sandnesfjorden Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende Biologer & UNI Miljø

15 Fra lus på enkeltfisk til populasjonseffekt Lakselus på villfisk - Ruser - Garn - Trål Fysiologisk effekt i lab på enkeltfisk Vudering av populasjons effekt* Lakselus dødelighet % Lav < 10 Moderat Høy >30 Kriterier foreslått til Regjeringen av Taranger m.fl. 2012

16 Risikovurdering laksesmolt Basert i hovedsak på sjøaure fanget i ruse og garn i laksens utvandringsperiode Estimert dødelighet fra lus % Lav < 10 Moderat Høy >30 Hi risikovurdering 2017

17 Virussmitte i anlegg Pankreassykdom (PD): SAV Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB): PRV Infeksiøs lakseanemi (ILA): ILAV Infeksiøs pankreasnekrose (IPN): IPNV Kardiomyopatisyndrom (CMS): PMCV Antall årlige sykdomsutbrudd i oppdrett Sykdom PD HSMB * ILA IPN * CMS * Totall * * Underrapporter Fiskehelserapporten 2015, Veterinærinstituttet Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016

18 Overvåking av rømt fisk i 165 laksevassdrag i 2015 Gjennomsnitt (og median) innblanding av rømt fisk: Sportsfiske: 3,4 % (median: 1,1 %) Høstfiske: 9,1 % (median: 3,8 %) Årsprosent: 5,6 % (median: 2,8 %) Drivtelling: 3,0 % (median: 1,2 %) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 Rapport levert til Fiskeridirektoratet 4. april 2016 Anon. 2016

19 Innslag av rømt laks 2015 (165 elver undersøkt) Lavt til moderat innslag (<10 %) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10 %) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 Anon. 2016

20 Utslipp av organisk stoff og løste stoffer fra matfiskanlegg tonn partikulært materiale tonn løst nitrogen, 3940 tonn løst fosfor (fordoblet siden 2008 på grunn av endret fôrsammensetning) Næringssalt Næringssalt Fôrspill Fekalier Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 Figur: Stein Mortensen

21 Organisk påvirkning og næringssalt Hi risikovurdering 2017 Regional sone Lokal påvirkning Overgangssone Produksjonssone

22 Organisk påvirkning lokalt Resultater fra 895 MOM-B-undersøkelser i 2015 viser at over 90 % av anleggene hadde tilstand meget god eller god (data fra Fiskeridirektoratet) Antall B- undersøkelser i 2015 Finnmark 42 Troms 86 Nordland 169 Trøndelag 142 Møre og Romsdal 98 Region Vest 276 Region Sør 82 Total 895 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016

23 Organisk påvirkning fjernsone ved anlegg Resultater fra 267 MOM-C-undersøkelser i viser at % av de undersøkte anleggene hadde meget god eller god miljøtilstand (data fra Fiskeridirektoratet). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016

24 Effekter på sårbare naturtyper En rekke anlegg ligger i dag slik at de potensielt kan påvirke sårbare naturtyper (korallrev, ålegressområder, kalkalgeforekomster, grunne bløtbunnsområder etc.) Trenger mer kartlegging og kunnskap om effekter på arter og sårbare habitat. Husa mfl. (2016)

25 Lakselusmidler Flubenzouroner: I sediment 8 mnd e. behandling Høye doser gir deformiteter og dødelighet hos hummeryngel i eksperiment Misdannelser Normal Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2017 (O. Samuelsen m.fl. HI)

26 Nytt system for å regulere laksenæringen Lus på villfisk som indikator Regulerer veksten i næringen regionalt Lav risiko/påvirkning Det er sannsynlig at < 10 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon. Moderat risiko/påvirkning Det er sannsynlig at prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon. Høy risiko/påvirkning Det er sannsynlig at > 30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

27 Produksjonssoner basert på strøm og spredning lus Bjørn Ådlandsvik, Havforskningsinstituttet

28

29 Konklusjon fra NFD 2017 Grønn: 6% vekst i 2018 Gul: ingen vekst* Rød: ingen vekst* *unntak ved lave luseutslipp

30 Løsninger for bærekraft Havmerder Lukka merder Delvis nedsenka merder Landbasert (RAS) Kombinasjoner

31 Kystøkologisk kunnskap, overvåkning og modeller Overvåkning av fisk i merd, miljø og økosystem

32 Takk for oppmerksomheten! Foto; GLT