' 1 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni

Transkript

1 P ' 1 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni ggfi] påkiu; (18/1293- E ' lflnsprlll - varsd -- A ettersyn av Kysqppan m" UUPStart Mi* ug og SøFTmmgs offentli Saksbehandler Telefon Vár dato Vår ref. Arkivkode Oddvar Brenna / Deres dato Deres ref / /18 - PID* Lenvik kommune Postboks FINNSNES Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for kystplan Midt- og Sør-Troms - Fylkesmannens innspill. Fylkesmannen i Troms Viser til nevnte varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram med høringsfrist den Kommentarer til Planprogrammet: Revisj onsarbeidet tar utgangspunkt i planverk fra Kunnskap og erfaringer fra denne prosessen har dermed fortsatt gyldighet og kan anvendes i denne planprosessen. Planprogrammet viser planprosessen på en god måte og legger grunnlaget for en forutsigbar prosess med medvirkning og utredninger. Fylkesmannen kan slutte seg til planprogrammet og vil kommentere enkelte kapitler. l.rammer og premisser En interkommunal planprosess iht pbl 9-l er en svært godt egnet arbeidsform for dette formålet. Planleggingen kan samordnes på tvers av kommunegrenser. Det er en styrke at nesten alle kommunene i Midt-i og Sør-Troms er med i planprosessen. Ideelt sett bør også kommunene Kvæfjord, Salangen og Lavangen delta. Disse kommunene ønsker ikke endringer i foreliggende kystsoneplan, og vedtatt plan videreføres derfor. Revisj onsarbeidet må ta hensyn til gjeldene plan for disse kommunene. Oppdrettslokaliteter i disse kommunene må tas hensyn til i en samlet vurdering av en ny kystplan for Midt- og Sør- Troms. Helt i sør er også kommunen Tjeldsund med og det vil styrke en helhetlig forvaltning i den nye sørlige delen av Troms. Målselv kommune har valgt å delta i denne revisjonen. Planområdet utvides dermed i nord i forhold til forrige planprosess. Malangen er grenseområdet mellom to store planområdet fra forrige planprosess; Sør- og Midt-Troms versus Tromsøregionen. Malangen deles i to av kommunene Balsfjord og Målselv og for å få en helhetlig forvaltning av Malangen og Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: OO Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Plan, reindrift og samfunnssikkerhet fmtrpostmottak@fyikesmannen.no

2 Side 2 av 6 utløpsområdet for Målselva, bør også Balsfjord kommune delta i revisjonsarbeidet. Målselva er en nasjonal lakseelv og dette betinger en ekstra aktsomhet i lokalisering av oppdrettslokaliteter for anadrom laksefisk. Styrken ved så store planområder er at det vil være enklere å ivareta helhetlige hensyn til miljø, næring og andre samfunnsinteresser på tvers av kommunegrenser. Arbeidet fordrer konsensus mellom kommunene om de formålene som innarbeides i planen. Fylkesmannen vil vise til kapittel 1.5 Nasjonale og regionale føringer og ber om at listen suppleres med følgende dokumenter: 0 Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) 0 Produksj onsområdeforskriften I St.prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefj order. I vedlegg 2 er det listet opp kommunale planer og vedtak som vil ha betydning for revisjonen av kystsoneplanen. Det er svært viktig at denne listen er oppdatert og at det gjøres klart hvilke planer som skal gjelde når kystsoneplanen er vedtatt av den enkelte kommune. Dersom noe spesielt ikke er angitt vil kystsoneplanen med formål og bestemmelser gå foran tidligere planer med mindre noe annet er angitt. 3.Formål med planarbeidet Hovedanliggende i planen er i det vesentligste sjøbasert næring. Fylkesmannen vil peke på også andre elementer som bør få en tydelig plass i det videre planarbeidet, først og fremst friluftsliv og turisme. Sjøbasert turisme i fylket er i vekst, og den videre planprosessen bør drøfte hvordan akvakultur og sj øbasert turisme kan kombineres. Det vil være viktig å se sammenhengen mellom bruk av sj øarealene og landarealene. Virksomheter og formål må tilpasses. Noen kommuner har relativt nye arealplaner, mens andre er i prosess med å lage en ny arealplan for landarealene. Det må være et mål for de enkelte kommunene at det er fullt samsvar og integrasjon mellom sjø og landareal og at kommunene lager en felles arealplan for både land og sjøarealer. I avsnittet om 3.3 Akvakultur oppgis det et forventet mål om vekst i akvakultur på 6% i produksjonsområde 10. Dette er innenfor rammene av produksjonsområdeforskriften. Den videre planprosessen vil avklare hvor nært målsetting om økt vekst kan bli når alle relevante hensyn er vurdert. Resultatene av klassifiseringen som går fram av rapportene fra Vitenskapsrådet, viser ati Troms oppnådde ingen av de undersøkte bestandene målet. Klassifiseringen tilsier at det i planområdet finnes laksebestander som ikke oppfyller målet i kvalitetsnormen for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer rømt oppdrettslaks og lakselus som de klart største truslene mot oppnåelse av målene i kvalitetsnorrnen. I mange av de vurderte bestandene i Troms er rømt oppdrettslaks og lakselus en vesentlig faktor for at bestandene ikke oppfyller kvalitetsnonnen for villaks.

3 Side 3 av 6 Utfordringene med rømt fisk fra oppdrettsanlegg utgjør i dag en stor trussel for villaks i Troms, og Norge for øvrig. Inntil dette problemet løses, enten ved å hindre rømming, eller ved at fisken som rømmer er steril og ikke i stand til å reprodusere seg, vil graden av opprinnelighet i norske villaksbestander reduseres ytterligere, og faren for irreversibel skade fortsetter å øke, og skade bestandene ytterligere. I henhold til produksjonsområdeforskriften 12, kan departementet gi tilbud om kapasitetsøkning uavhengig av miljøstatus i det aktuelle produksjonsområdet dersom forekomst av lakselus i anleggene er lavere enn nærmere angitte grenser jf «trafikklysordningen». Produksj onsområdeforskriften er foreløpig begrenset til virkningene av lakselus for vill laksefisk. Akvakulturloven 6 krever at vedtak (når dette blir aktuelt) etter produksj onsområdeforskriften oppfyller krav om miljømessig forsvarlighet, og i henhold til natunnangfoldloven 10 må dette baseres på vurderinger av den samlede belastningen som økosystemene er eller vil bli utsatt for. Fylkesmannen er oppmerksom at planprogrammet ikke skal fatte vedtak etter akvakulturloven, men vi vil gjøre oppmerksom at ved neste fase, der forvaltningsmyndigheter evt fatter omgj øringsvedtak etter akvakulturloven 9 o g/eller vedtak om nye tillatelser etter akvakulturloven 6, vil bli vesentlig vanskeliggj ort på grunn av situasjonen med bestandsstatus for villaksbestandene i Troms, som per i dag ikke tilfredsstiller kvalitetsnonnen. Vedtak av forvaltningsmyndigheter etter akvakulturloven vil måtte vise at det til tross for denne situasj onen, vil være miljøforsvarlig å fatte vedtak om kapasitetsøkning i hvert enkelt vedtak. Etter vår vurdering kan dette bli vesentlig vanskeliggjort fordi det ikke er utarbeidet planer for laksevassdragene i Troms for hvordan kvalitetsnomien kan bli nådd i henhold til naturmangfoldloven 13 tredje ledd. Kvalitetsnonnen har egne regler for prosedyrer som skal følges når målet fravikes (artikkel 3). Av disse er følgende av interesse her: a) For eksisterende virksomhet kan berørte departementer og Klima- og milj ødepartementet i samråd beslutte at målet fravikes når viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til villaksen. b) For tillatelser til ny aktivitet kan målet fravikes der andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til en villaksbestand. I slike tilfeller skal Klima- og miljødepartementet i samråd med berørte departementer om nødvendig oppdatere målet slik at det er tilpasset effekten av den nye aktiviteten. Manglende tiltaksplaner for laksebestandene som ikke oppfyller kvalitetsnormen, men også mangelfull kunnskap om virkningene av lakselus på sjøørret og sjørøye, vil Naturrnangfoldloven 9 bli særlig til relevant i denne planfasen og etterfølgende vedtak. Fylkesmannen vil etterlyse utredninger av lukkede anlegg, enten i sjø eller på land, eller bruk av steril fisk slik at evt rømt fisk ikke er i stand til å reprodusere seg med bestander av villaks. Intensjonen er å redusere smittefare og rømningsfare. Det må være et sentralt mål i arbeidet

4 Side 4 av 6 at bestandsmål og sikringstiltak for de anadrome fiskeartene vektlegges og ivaretas. Dette hensynet kan ikke tilsidesettes i en samlet vurdering av samfunnsinteressene. For å kunne vurdere de enkelte lokalitetene i forhold til Fylkesmannens ansvarsområder, bør det angis hvilken art som skal inn i de enkelte lokalitetene. Det er sentralt med en føre var tilnærming til omfang og lokalisering av oppdrettslokaliteter. I tilknytning til avsnittet om «Hensynet til sårbare bestander av marine og anadrom villfisk arter», gjør Fylkesmannen også oppmerksom på at følgende forhold er slått fast og må vektlegges i det videre arbeidet iht. St.prp 32 ( ): 0 <<Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjemes». 0 «Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak». 0 «Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010». 0 «Den intemasjonalt anerkjente føre-var-tilnænningen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer». 0 «Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden». Vi viser for øvrig til Meld.St. 16 ( ) der blant annet følgende går fram: 0 «Det er regjeringens forutsetning at oppdrettsnæringen i Norge skal vokse og at veksten skal være miljømessig bærekraftig». 0 <<.. den videre utviklingen av næringen må skje slik at naturens funksjon og produktivitet bevares, blant annet som grunnlag for å ivareta framtidige generasj oners muligheter til å tilfredsstille sine behov». 0 <<.. det miljømessige fotavtrykket oppdrettsnæringen setter skal være innenfor de rammer samfunnet aksepterer». 0 <<I dette ligger at oppdrettsnæringen for eksempel ikke har uakseptable påvirkninger på villaks...». 4.Bruk av arealformål og hensvnssoner i kystsoneplanen: Det vil være svært viktig å klart angi nye og eksisterende formål i kartet, jfr pkt 4.1. Dette vil være formelt riktig, men også gi forvaltningsmyndigheter og privatpersoner en raskere oversikt over nye områder. Lesbarheten av planen økes vesentlig. Havner vil være et viktig formål å innarbeide i planen, og det er viktig å skille mellom nærings- og fritidsformål. Størrelsen på fritidsbåter øker og dette fordrer ofte havner med tilhørende anlegg for behandling, lagring av båter etc. Behovet for tradisjonelle naust er redusert.

5 Side 5 av 6 5. Imihold og utredninger: I kapittel 5.2 oppgis aktuelle tema for konsekvensutredning. Fylkesmannen kan slutte seg til denne opplistingen. I vurderingen av sosial og samfunnsøkonomisk bærekraft må det også vektlegges hvilke effekter oppdrettsfrie områder vil ha for bolyst og en positiv samfunnsutvikling. I samband med friluftskartleggingen iht 5.3 Kunnskapsgrunnlaget, bør det også vurderes en differensiering av strandsonen. Strandområder som er spesielt viktige for allmennheten bør vektlegges og innarbeides i planen. Ved plassering av oppdrettsanlegg bør også hensynet til viktige friluftsområder og landskap langs sjø vektlegges. I avsnittet om Androm fisk går det blant annet frem at: «Nasjonalt Lakseregíster er kunnskapsbasen til Miljødirektoratet og vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag for vurdering av status til de ulike laksevassdragene. Vi gjør oppmerksom Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har nå klassifisert tilstanden til alle 448 laksebestander i Norge (temarapport nr o). Denne rapporten, sammen med siste rapport fra Vitenskapsrådet (rapport Æ og fl) oppdaterer klassifiseringen av bestandstilstanden for laks. Kunnskapsgmnnlaget for vurdering av bestander av villaks, må basere seg på rapporter fra Vitenskapsrådet. Det arbeides med å klassifisere bestandene av sjørøye og sjøørret på tilsvarende måte som for villaks. Inntil kunnskapsgrunnlaget er oppdatert, må vurdering av bestandstilstanden for sjøørret og sjørøye basere seg på data fra rapporterte tall fra gytefisktellinger og data fra lakseregisteret. Vannmiljø jf. vannforskriften er et av punktene i opplistingen i punkt 5.2. At Vannmiljø utredes på en god måte, og at det skjeles til miljømålene for den enkelte vannforekomst, er helt essensielt for å opprettholde sjøområdenes verdi for næringsaktivitet. Miljømål etter vannforskriflen er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette er beskrevet i kapittel 5.2. Virkningen av miljømålene er at all aktivitet må innrettes slik at vannforekomstene beskyttes mot forringelse. For vannforekomster som likevel måtte være eller bli forringet krever vannforskriften at det gjennomføres forbedrende tiltak med sikte på å gjenopprette god tilstand. Behov for forbedrende tiltak kan begrense bruken av sjøområdene. Å se til at miljømålene oppfylles vil derfor bidra til å skape handlingsrom for ønsket aktivitet. Konsekvensutredningen må derfor både vise virkning og kostnader ved å oppfylle miljømålene i vannforskriften, og virkning og kostnader dersom miljømålene ikke oppfylles. En viktig del av dette vil være å vise hvordan vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse. For øvrig vil Fylkesmannen anbefale at vannområdekoordinatoren for Midt- og Sør-Troms involveres i planarbeidet. 7. Medvirkning. Planen har et godt opplegg for medvirkning. Apenhet og innsynsmuligheter vil være avgjørende for medvirkning og relevante innspill, jfr kap 7.6.

6 Side 6 av 6 Videre prosess: Planen går inn i ordningen hvor Fylkesmannen er gitt myndighet til å samordne og eventuelt avskj ære innsigelser fra regionale statlige fagetater ved høring og offentlig ettersyn av planen. Fylkesmannen anbefaler at planutkastet drøftes i Planforum før planen sendes utpå høring og offentlig ettersyn. Fylkesmannen stiller seg til rådighet for spørsmål og drøftinger i det videre arbeidet med planen. Med hilsen Per Elvestad plandirektør Oddvar Brenna fagansvarlig plan Kopi til: Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.