Veien til bærekraftig utvikling.

Transkript

1 Veien til bærekraftig utvikling... går via helhetlig planlegging også av sjøområdene Plankonferansen 2018 Svein Einar Stuen Seniorrådgiver Miljøvernavdelinga

2 Kystsonen - arena Bolig- og fritidsbebyggelse Næringsvirksomhet Eksportnæring ->havn Oljetilknytta næring Tradisjonelt fiske Akvakultur Turisme / reiseliv Kommunikasjon Transport Stort mangfold av naturtyper og landskap Sterke friluftslivsinteresser Sterke kulturverninteresser Manglende kunnskap om marine verdier Utfordringer

3 Kystsonen - arena Foto: Maria Larsen Seivåg Sjøretta næringer Akvakulturnæringen Havgående fiskere Næringsbevisste lokalpolitikere Deler av staten (fiskerimyndighetene) «Lokal utvikling» Sektorlovverk for tradisjonell utnytting i sjø bl.a Havressursloven Akvakulturloven Petroleumsloven Dispensasjoner mulighet som «bør brukes» Akvakultur bør ikke «ekskluderes» Lokale mindre bedrifter Kystfiskere Hytte- og friluftsfolk Noen miljø- og samfunnsengasjerte lokalpolitikere Administrativt ansatte som vil følge opp nasjonale retningslinjer. Regionale og statlige myndigheter. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven og bruk av «føre-var-prinsippet» Dispensasjoner bør unngås Ulike aktører, -regelverk, -tilnærminger

4 Plan- og bygningsloven skal sette rammene Er alle enige her eller har hver sin «kjepphest»?

5 Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre medvirkning av berørte parter Hvorfor planlegge sjøområdene? kunnskapsbasert arealforvaltning, der konsekvensene av planlagt arealbruk for miljø- og samfunnsinteressene er tilfredsstillende utredet. Arealplanlegging er kommunens mulighet til å ta styringen. Utenfor her var det tidligere et oppdrettsanlegg. Det ble flyttet etter protest fra alle hytte-eierne som etter hvert kom

6 Forventning om planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 Regjeringen forventer at: "Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet vurderes i et regionalt perspektiv.» En forventning om interkommunal kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven (PBL)

7 Forventning om planlegging Arealpolitiske retningslinjer for kystsonen i Nordland: a) Kommunene bør i kommuneplanens arealdel planlegge hele kommunens sjøareal. b) Kommunene oppfordres til å utarbeide interkommunale kystsoneplaner som avklarer og vurderer arealbruken i dag og i framtida. c) Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng, og avklare ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur og friluftsområder. h) Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og natur opplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. j) Arealplanlegging på alle nivå må sikre at akvakulturnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en bærekraftig produksjon. k) I gyte- og oppvekstområder for fisk skal det ikke igangsettes virksomhet som kan skade disse områdene. Hensynet til marint biologisk mangfold skal vektlegges i forvaltningen. Slike områder, samt viktige fiskeområder skal avsettes i kommuneplanen. l) De ville stammene av laks, sjøørret og røye må sikres i arealforvaltningen..

8 Krav om konsekvensutredning Gjelder for alle kommuneplaner, inkludert kommunale / interkommunale kystsoneplaner. Ved oppstart forslag til planprogram Ved høring konsekvensutredning i henhold til planprogrammet. Beslutningsrelevant Overordnede planer (kommuneplaner) utredes på et overordna nivå (ikke konkrete tiltak) Virkning av samlet utbygging skal vurderes. Relevante og realistiske alternativer til tiltak skal utredes. Metodikk skal angis, utfordringer, kunnskapsmangel og de viktigste usikkerhetsfaktorene skal beskrives Mulig avbøtende tiltak skal angis Innhentede data skal kunne legges inn i databaser. Jf forskrift om konsekvensutredninger av Fylkesmannen forsøker å være «tidlige og tydelig» på blant annet følgende: Som grunnlag for planarbeidet er det viktig at kjent kunnskapsgrunnlag, kunnskap om kunnskapsmangel - og kunnskap om utfordringer og mulige konflikter så langt som mulig går fram av beskrivelsen til planprogrammet. Planen bør så langt som mulig avgrenses til det som er aktuelt og realistisk i planperioden, for å avskjære innspill til utbyggingstiltak i uaktuelle områder, eller til uaktuelle formål. begrense planarbeidet til det som er nødvendig. Områder for utbygging / nye tiltak må kunne begrunnes ut fra et realistisk behov (arealregnskap). Konsekvensutredningen bør klargjøre planlagt tiltak i forhold til miljøretts-prinsippene i naturmangfoldlovens kap. II

9 Hva krever naturmangfoldlovens kap II? 4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer): mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde mv. 5 (forvaltningsmål for arter): Artene, med sitt genetiske mangfold, skal tas vare på i levedyktige bestander Økologiske funksjonsområder og økologiske betingelser skal i nødvendig grad bevares 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking) Prinsippene i 8 12 skal legges til grunn for offentlig forvaltning. Hvordan prinsippene er fulgt opp skal gå fram av beslutningen. Forskriftens 21: Hvor mye skal til før forvaltningsmålene trues av planlagt virksomhet? Hva betyr dette i forhold til andre belastninger? Annen aktivitet i området Klimaendringer / havforsuring? Generell belastning på tilsvarende naturtyper? Mange arter har allerede en betydelig tilbakegang

10 Hva krever naturmangfoldlovens kap II? 8 (kunnskapsgrunnlaget) Beslutningene skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon mv., og stå i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. også baseres på generasjoners erfaring Foto: Hanne M.K. Hanssen På overordnet nivå (kommuneplannivå) vil «så langt det er rimelig» i hovedsak være eksisterende kunnskap. krav om innhenting av ny kunnskap vil først og fremst være aktuelt ved utarbeiding av reguleringsplan. Reguleringsplan kreves «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn». «Rundskriv H-6/18 Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder» sier imidlertid: Områder for akvakultur bør som hovedregel avklares i kommuneplanens arealdel» «Det vil bli gjort mer detaljerte vurderinger av miljøvirkningene ved behandling av lokalitets-søknader etter akvakulturloven, som utfyller vurderingene i kommuneplanen.»

11 Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for sjøområdene Registreringene av naturmangfold under havoverflaten er variable og mangelfulle. Nordlandsatlas viser f.eks. påfallende få marine naturtypeområder i Rødøy sammenlignet med i Meløy. Kunnskapen om naturmangfold på sjøbunn, som korallrev og ruglbunn, er tilfeldig.

12 Hva krever naturmangfoldlovens kap II? 9 (føre-var-prinsippet) Om kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade for naturmangfoldet m.v. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Krav til helhetlig vurdering 12 (miljøforsvarlige teknikker) Blant annet krav til begrunnelse for valg av lokalisering Føre-var-prinsippet bør være grunnleggende og overordnet når områder til oppdretts-virksomhet legges ut, d.v.s. at det ikke planmessig åpnes for akvakultur i områder der dette kan få vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet fordi: «Mer detaljerte vurderinger av miljøvirkningene» i realiteten bare innebærer vurderinger av konsekvenser for miljøtilstanden rundt anlegget (sk. MOM-B- og MOM-C-undersøkelser). Fylkeskommunen stiller bare unntaksvis krav til utredning av bl.a. naturmangfold. Ifølge rundskriv H-6/18 bør kommunene «være svært tilbakeholdne med å sette vilkår for akvakultur som reguleres av annet sektorregelverk, i sine arealplaner». Økosystemvirkninger f.eks. i forhold til ville laksefiskbestander er svært krevende å få gjennomført.

13 Hvordan planlegges det? Mange små kommuner med hovedfokus å unngå befolkningsnedgang. «Overskuddsplanlegging» og arealsløsing Ved oppstart brei åpning for innspill Lokalisering av boliger i attraktive områder (også for friluftsliv..) Hytter i strandsonen Store arealer til næringsformål Innsigelse innebærer at kommunen ikke får godkjent planen slik den foreligger. Vi har instruks om ikke å gripe for mye inn i kommunalt sjølstyre Konsekvensutredningene er ofte mangelfulle mangler gjerne både helhetlige vurderinger, og synliggjøring / vurdering av aktuelle alternativ. er «skjematiske» og preget av et ønske om gjennomføring av tiltak. Ofte vanskelig å se at naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag, valg av alternativ og bruk av «føre-var-prinsippet» er etterkommet. Fylkesmannen fremmer sjelden innsigelse med mindre det foreligger konkrete konflikter i forhold til vesentlige verdier eller interesser.

14 Kystplan Helgeland Plan med vesentlige konflikter i forhold til viktige verdier. Generell bruk av «det omvendte planprinsippet», d.v.s. «flerbruksområder i sjø» der akvakultur inngår. Umulig å utrede (forsøk på en generell tilnærming. Gyldigheten for de store sjøområdene er i beste fall - tvilsom. Fylkesmannen har flere innsigelser. Utsnitt for Vega med verdensarvområdet.

15 Viktige prinsipper for planlegging av sjøområdene Bruks- og verneinteressene krysser kommunegrensene. Interkommunalt plansamarbeid er hensiktsmessig Eget kapittel i plan- og bygningsloven om prosessen (kap. 9) For akvakultur - avklar arealbruken så langt som mulig Eksisterende akvakulturområder som videreføres bør angis eksklusivt som akvakultur. Større sjøområder kan avsettes til kombinerte formål der akvakultur inngår, forutsatt at det er gitt bestemmelser som i tilstrekkelig grad avklarer forholdet til andre interesser i området om f.eks. lokalisering i forhold til andre interesser Konsekvensene er tilfredsstillende utredet. Bruk og vern av vannsøylen f.eks. kan behovet for ankringsområder ivaretas ved å ha akvakultur under f.eks. 20 m. Hva slags arter som tillates. Bestemmelsesområder kommuneplanens arealdel for Meløy (pkt 5.2 i bestemmelsene): «Bestemmelsesområdene 1 7 omfatter både akvakulturformål og ferdselsformål. Innenfor bestemmelsesområdene tillates det etablering av fortøyning til akvakulturanlegg, men fortøyningene må ligge under 25 meter. Akvakulturaktivitetene må ikke komme i konflikt med ferdselen.»

16 Viktige prinsipper for planlegging av sjøområdene Bruk av flerbrukskategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» gir bare tilstrekkelig avklaring i den grad det enten er gitt bestemmelser om at akvakultur ikke er tillatt eller områdene er tilstrekkelig avgrenset til at konsekvensene i tilfredsstillende grad kan utredes, eventuelt i kombinasjon med bestemmelse som avgrenser oppdrett til f.eks. andre arter enn anadrom laksefisk. Lakselus Foto: Veterinærinstituttet

17 Veien videre mot bærekraftig utvikling.(?) Krav til kommunene: Områder til akvakultur må avgrenses slik at tilfredsstillende arealavklaring oppnås på kommuneplannivå. Er området avsatt til formålet vil det være vanskelig å reversere senere. Områder der det er grunn til å anta at lokalisering av akvakultur kan få vesentlige negative konsekvenser bør i utgangspunktet utelates. Strandsonen langs sjøen bør inkluderes i kystsoneplanene, ev. det er viktig at arealdisponeringen i sjøen sees i sammenheng med interessene som fins her.. Det arbeids med ny veileder i kystsoneplanlegging fra KMD. Samarbeid om planleggingen Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen er i startgropa. Kystplan for Midt- og Sør-Troms ble vedtatt av kommunene i Planprogram for revisjon er vedtatt (inkludert Tjeldsund ). Kommunal kompetanse og vilje til å prioritere naturmangfold (inkludert landskap) er en vesentlig forutsetning! - Men også en utfordring - sammen med stadig ny teknologi i oppdrettsnæringa (som Havfarm-anleggene til Nordlaks) stadig økende trykk fra oppdrettsnæringa for etablering og økning, som følge av nasjonal politikk, og fordi det her fortsatt vil være levelige forhold for laksen ei god stund framover (forhåpentligvis). mangel på kommunal kapasitet til å oppdatere planene i tråd med utviklingen.