Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer Kristin Nordli, planavdelingen Florø, 9. februar 2017

2 1-2 Virkeområde til plan- og bygningsloven PBL Virkeområde til grunnlinjen PBL 2008 Virkeområde utvidet til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. I nautisk mil= 1852 meter tiltak unntatt fra loven, 1-3 Rørledninger for transport av petroleum og større anlegg for overføring av elektrisk energi

3 Nasjonale forventninger Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal legges til grunn for arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og planer. Regjeringen forventer at: "Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet vurderes i et regionalt perspektiv."

4 Nasjonale forventninger forts. Regjeringen vil legge til rette for vekst i oppdrettsnæringa, der miljømessig bærekraft er den viktigste forutsetningen for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre de langsiktige arealbehovene i fiskeri- og havbruksnæringane. Samtidig som en avsetter nok areal til framtidig havbruk, må en optimalisere bruken av allerede tildelte areal, og en må legge vekt på miljøhensyn. Planleggingen må også sørge for andre samfunnsinteresser og hensyn i kystsonen. Regjeringen vil bidra med veiledning for helhetlig forvaltning og planlegging i sjø, og til utvikling av planverktøy og bedre kunnskapsgrunnlag.

5 Veiledningsarbeidet Analyse Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer vår 2015 Revisjon rundskriv Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder vår 2016 Planlegging etter PBLutkast til veileder Utkast til veileder planlegging etter plan- og bygningsloven vår 2016 Høring Høst 2016/vår2017 Utsendelse for kommentarer, bearbeiding og forslag til endelig rundskriv og veileder Bearbeiding Erfaringer fra planer Vår 2017 Kartlegging av planpraksis i sjø (oppdrag) Fullføring av veileder og lovgrunnlag

6 Planverktøy i plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional planbestemmelse Interkommunale planer Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

7 Valg av plantype Regional plan Interkommunal plan Kommunal plan/kommunedelplan Avgrensning av planområdet Regionale/interkommunale planer med eller uten plankart Anledning til å utarbeide kommunedelplan for sjøarealene

8 Planlegging i sjø - utfordringsbildet Stadig mer kunnskap, men kvaliteten på dataene varierer Behov for mer kunnskap og bedre kartgrunnlag Utvikling av verktøy for konsekvensutredninger Bedre og mer oppdaterte planer tilpasset behovet Fleksibilitet vs mer detaljerte planer Mer effektive og raskere planprosesser

9 Planprosess Planlegging i sjø følger prosesskrav som for andre planer etter pbl Medvirkning legge til rette for medvirkning for grupper med interesser i sjøområdene, kan være andre enn på land Viktig at alle relevante interessenter står på varslingslisten!

10 Arealinteresser og hensyn i kystsonen regionale interkommunale og kommunale planer som arena for samordning og prioritering Energisektoren Naturmangfold Turisme Kulturminner Friluftsliv Veganlegg, bruer Farleder Forsvaret Ankringsområder havner Landskap Regionale planer Kommuneplaner Risiko/ beredskap Klimaendringer Fiske Reindrift Sjømat/ havbruk Mineraluttak, annen næring og industri Vannkvalitet, forurensning Deponering, mudring, dumping Fiskehelse, fiskevelferd 10

11 11 Tittel på presentasjon

12 Kilde: T-1491 Kommuneplanens arealdel 12 Tittel på presentasjon

13 Medvirkning i planprosessen Avgjørende å være tidlig ute for å få et godt resultat Kilde: Miljøverndepartementet

14 Planprosessen, medvirkning og bruk av innsigelse Rundskriv H-2/14 om innsigelse i planprosesser Tidlig medvirkning og innspill Deltagelse i planforum Fylkesmannen samordner innsigelser fra statlige regionale myndigheter (forsøk i 12 fylker, videreføring under avklaring) Departementene og direktoratene lager veiledning for sine etater om ivaretakelse av interesser i planleggingen. En del veiledning er også rettet mot kommunene

15 Konsekvensutredning to forskrifter (under revisjon) Planer etter plan- og bygningsloven Kommuneplan dersom setter rammer for framtidig utbygging ( 4-2) Reguleringsplan dersom vesentlige virkninger for miljø og samfunn ( 4-2) Tiltak etter sektorlover For eksempel akvakultur, dersom vesentlige virkninger (akvakulturloven, fylkeskommunen)

16 Konsekvensutredning (KU) -kommuneplan Planer som setter rammer for framtidig utbygging (pbl 4-2, 14-1) Arealbruk på sjø som skal konsekvensutredes: Akvakultur, deponering og uttak av masser, småbåthavner, utfylling til infrastruktur o.l. KU brukes som beslutningsgrunnlag for om et område skal tas inn i planen eller ikke. virkninger av arealbruken kan ha mangelfull informasjon kan ha konsekvenser utover kommunens areal må se fjordsystem i sammenheng Samlete virkninger for all ny arealbruk i planforslaget Kan være behov for ytterlige avklaring i reguleringsplan (pbl 11-9 nr8) En del tiltak følges opp videre etter sektorlov, for eksempel akvakulturloven

17 Kartportal og kunnskapsgrunnlaget Genorge offentlig felles portal for data Temadata fra sentrale leverandører Bruk av dataene i planframstilling, analyser og konsekvens-utredninger Planlegging.no

18 Krav om planprogram og konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel

19 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål Mest aktuelle hovedformål: Nr. 1. Bebyggelse og anlegg Nr. 2. Samferdselsesanlegg Nr. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Underformål under nr. 6: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til 11-11

20

21 Forslag til nye underformål i kart og planforskriften på høring til

22 Nærmere om arealformål, hensynssoner og bestemmelser Bestemmelse om overflate, vannsøylen og bunn Flerbruk vs enbruk Underinndele på arter Miljøbestemmelser Hva som skal utredes senere Krav om reguleringsplan

23 Akvakultur Akvakultur Alle typer oppdrettsanlegg etter akvakulturloven Aktuell for kombinasjon med andre underformål Kombinerte formål med akvakultur Må også utredes i kommuneplanen Arealavklaringer i plan og avklaringer etter akvakulturloven Balansen mellom forutsigbarhet og fleksibilitet

24 Planlegging av akvakultur utfordringer "Enbruks-" eller "flerbruks"-områder? Konsekvensutredning hvilket nivå bør den ligge på? Og hvordan vurdere flerbruksområder der en ikke kjenner omfang og lokalisering av framtidige anlegg? Hva når konsekvensene går på tvers av administrative grenser? Områder for akvakultur må ta hensyn til fortøyninger og gi nødvendig fleksibilitet for framtidige justeringer. Hva slags bestemmelser er det hjemmel for?

25 Akvakultur i kommuneplan Enbruksområder for akvakultur (sosi 6400). Ved KU av akvakultur som avgrenset formål er det presist hva som skal konsekvensutredes. Akvakultur som eget formål gir god planavklaring i KP. Akvakultur kan inngå i hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (sosi 6001). Åpner for etablering av akvakultur så lenge man får godkjenning etter akvakulturloven og andre aktuelle lover og forskrifter. Dette skaper liten planavklaring og større usikkerhet knyttet til plassering av oppdrettsanlegg. Vanskelig å konsekvensutrede. Akvakultur i kombinasjon med ferdsel og friluftsliv Avgrensede områder, må også konskvensutrede. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til

26 Områder for akvakultur

27 KP Bjugn Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Sone A: Lokalitet spesielt avsatt til akvakulturanlegg. Sone NFFFA-1: Her kan anlegg for akvakultur tillates, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om akvakulturanlegg må vike. Sone NFFFA-2: Her tillates akvakulturanlegg for bunnkulturer og havbeite, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om slike anlegg må vike. Sone NFFF: Her tillates ikke akvakulturanlegg. Andre tiltak i NFFFområde skal underlegges streng vurdering før tillatelse til tiltak eventuelt kan gis. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor arealer for hoved- og biled eller i havner, med mindre at det er gitt tillatelse fra Kystverket. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor areal satt av til småbåthavner. Akvakulturanlegg må alltid avklares etter akvakulturloven, havne- og farvannsloven og annet regelverk. Eksakt plassering og utstrekning for det enkelte anlegg må skje etter søknadsbehandling.

28 Bruk av planformålene Eksempel fra Troms Mye bruk av enbruksformål

29 Kystplan Troms Interkommunale planer

30 Andre eksempler; framstilling av ankringsområder

31 Bruk av planformål I kommuneplanens arealdel kan det planlegges områder for flerbruk jf. plan- og bygningsloven 11-7 nr. 6 om bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Dette gjelder for de angitte underformålene ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann og natur- og friluftsområder. Ulike underformål kan kombineres i samme flerbruksområde. Kommunen kan gå langt i å kombinere formål, men må vurdere om kombinasjonene er gjennomførbare og gir en hensiktsmessig løsning for arealbruken. Det er adgang til å avsette arealer for et konkret underformål som enbruksområde dersom det er interesser som krever mer eksklusiv tilgang til arealer og det er behov for interesseavklaringer.

32 Bruk av bestemmelser og hensynssoner Det kan gis bestemmelser i sjø som legger føringer for arealbruken, jf. plan- og bygningsloven 11-9, og Nødvendige hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken kan også angis i form av hensynssoner etter 11-8 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Det kan i kommuneplanen også stilles krav i sjø om reguleringsplan for konkrete tiltak eller områder, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1. Hvilke bestemmelser kan og bør gis? Regelen er at det skal ikke være mer omfattende enn nødvendig jf. pbl ledd. Det kan ikke gis bestemmelser som går på drifts- og næringsrettede forhold som produksjonskapasitet, fiskevelferd, rømming og krav med hensyn til lakselus, der sektormyndighet har tilsynsansvar.