Funksjonell strandsone arealregnskap naturmangfoldloven konsekvensutredninger landskap i plan

Transkript

1 Funksjonell strandsone arealregnskap naturmangfoldloven konsekvensutredninger landskap i plan Innlegg på plannettverk Vesterålen v/ Svein Einar Stuen

2 Funksjonell strandsone Den sonen som står i innbyrdes samspill med sjøen både økologisk, topografi og/eller bruksmessig (jf. arealpolitiske retningslinjer om kystsonen i Fylkesplan for Nordland). Kan være smalere eller breiere enn 100 m. Må kunne forventes at den er kartlagt som grunnlag for planlegging / lokalisering av tiltak i strandsonen, d.v.s. i byggeområder og LNFR-områder med åpning for spredt bebyggelse. Kan med fordel være kartlagt i hele kommunen som grunnlag for framtidig planlegging ev. behandling av dispensasjoner

3 Funksjonell strandsone Hvordan kartlegge? Bruk av tilgjengelig kunnskap Ortofoto / flybilde (skråfoto hadde vært det beste) Naturbase Askeladden og SEFRAK-registeret Friluftskartlegginga Befaring i områder som skal bygges ut (behovet vil variere) SKJØNN! Ved tvil bør «føre-var-prinsippet» brukes. I viktige friluftsområder bør det spesielt vurderes om sonen bør utvides ut over 150 meter, jf. forbudet mot telting etter friluftsloven.

4 Hadsel kommune: Resultatene fra friluftskartlegginga er her lagt til grunn. Område FB3 ble justert til i vesentlig grad å omfatte områdene ovenfor veien. Veien er her også ei naturlig grense for den funksjonelle strandsonen.

5 Hadsel kommune: Merknaden nedenfor er ikke blitt tatt til følge i den reviderte planen. Her er imidlertid området begrensa mot sjøen uten at det er klart hva som ligger til grunn for avgrensinga. FMNO: «Området nedenfor veien i den nordre delen av området består i vesentlig grad av dyrka mark. Det som ikke er utbygd er, slik vi ser det, funksjonell strandsone som også bør bevares som skjerm for vær og vind.»

6 Skråbilder Burde vi ha det i Nordland som grunnlag for bedre arealforvaltning og bl.a. fastsetting av grensa for den funksjonelle strandsonen?

7 Arealregnskap Skal ligge til grunn for arealplanlegginga er «Samfunnsdelens arealrelevans» (jf. T «Kommuneplanprosessen). Oversikt over tilgjengelig utbyggingsareal som ligger inne i gjeldende planer Sammenholdt med forventet befolkningsutvikling = Behov for nye utbyggingsarealer i kommende planperiode

8 Arealregnskap Nødvendig grunnlag for å etterkomme kravene til vurdering av behov og alternative løsninger, jf. Planmyndigheten skal redegjøre for hvordan ulike alternativer er vurdert inkludert 0-alternativet - jf. 12 og vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger. Naturmangfoldlovens 12: «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.»

9 Arealregnskap Tilfredsstillende arealregnskap mangler dessverre for ofte. Opplysninger om framtidig boligbehov er ikke nok, eller ev. antall boliger pr 1000 innbyggere.. Kommunene legger ofte ut flere områder til boligog fritidsbebyggelse enn det er bruk for fordi de gjerne vil være attraktive for bosetting, det er vanskelig å motstå press fra aktive utbyggere / grunneiere. =>Hvem styrer hva som planlegges hvor? =>Hvem taler allmennhetens og naturmangfoldets sak?

10 «Sløyken Andenes» Andøy kommune tok ut foreslått område her ut fra hensynet til områdets verdi som nærområde / friluftsområde for befolkningen. Fylkesmannen var kritisk uttalelsen. Vi pekte på at det lå inn muligheter for utbygging av boenheter tilknytta Andenes sentrum, selv om dette området, og områdene som Fyleksmannen hadde innsigelse til, ble holdt utenfor. Endelig avklaring fra kommunen gjenstår (?)

11 Børøya i Hadsel Fylkesmannen frafalt etter hvert innsigelsen til lokalisering av boligområder på toppen av Børøya. Arealregnskapet viser imidlertid at det er en betydelig reserve av tomter i eksisterende boligområder i Stokmarknesområdet (300 ) i tillegg til de i kpa legger til rette for 354 nye boliger. Fylkesmannen la kommunens vurdering av at gjenværende friluftsområder er tilstrekkelig til å dekke behovet men hadde merknader ut fra landskapsmessige hensyn og områdets verdi som utfartsområde / turmål. Når bør Fylkesmannen fremme innsigelse / frata det lokale demokratiet retten til å disponere egne arealer?

12 Naturmangfoldloven s kap II Vedtak som berører naturmangfoldet skal alltid grunngis ( 7) Det skal synliggjøres hvordan prinsippene i lovens 8-12 er vurdert 8: Er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig trengs tilleggsutredninger? 9: Er kunnskapsgrunnlaget ikke tilstrekkelig skal føre-var-prinsippet brukes (om det foreligger fare for vesentlig skade på) Hva er verdiene? Hva er effekten? 10: Hva betyr det økologisk at effekten av foreslått arealdisponering kommer i tillegg til andre eksisterende og planlagte tiltak? 11: Hvilke tiltak bør iverksettes for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, og som det ikke er urimelig at tiltakshaver dekker? 12: Hvilke alternativer foreligger? er det alternativet valgt som best ivaretar naturmangfoldet? Hvilke samfunnsmessige og økonomiske forhold ligger til grunn for valgt alternativ? Kan foreslått alternativ medføre risiko for at forvaltningsmålene i naturmangfoldloven ikke nås (jf. lovens 4 og 5)

13 Konsekvensutredninger - KPA Kommuneplaner skal utredes på overordna nivå: Hva blir den samla effekten av planlagte tiltak (som fritidsbebyggelse) for ulike interesser som naturmangfold (inkludert landskap) og friluftsliv (jf. 9 i forskrift om konsekvensutredninger)? Hvilke alternative hovedgrep / strategier / tiltak er aktuelle hva vil effekten være og hvorfor bør de ev. ikke velges? Planprogrammet bør klargjøre strategier for framtidig arealbruk, og hvilke alternativer som er aktuelle å utrede som grunnlag for å kunne vurdere forslag til nye utbyggingsområder. Også for å kunne be om de riktige innspillene!

14 Konsekvensutredninger - KPA De delene av planen som gir rammer for framtidig utbygging skal utredes (jf. forskriftens 9). Jf. forskriftens vedlegg III: «Rammer for krav til innhold i konsekvensutredninger» Konsekvensutredninger bør tilfredsstille naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag om naturmangfold inkludert landskap (nmfl 8) bruk av føre-var-prinsippet (nmfl 9) vurdering av samla belastning (nmfl 10) og valg av riktig alternativ (nmfl 12) Metodikk: T-1493 «Konsekvensutredninger i kommuneplanens arealdel

15 Byplan Sortland Skal det bygges boliger eller ikke på Kringelneset? Hvilken strategi skal velges for framtida? Hvilke konsekvenser for byutvikling areal transport landskap reindrift? Se hjemmesiden til Sortland kommune

16 Landskapskartlegging Landskapstypene i Nordland er klassifisert i henhold til NIN-systemet (Naturtyper i Norge) Innebærer en avgrensning, typifisering og beskrivelse av landskapsområder Godt grunnlag for fastsetting av landskapskarakter og for ev. verdivurdering Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder (skog+landskap) Kartlegginga er et samarbeidsprosjekt mellom bl.a. Nordland fylkeskommune, MD (Miljødirektoratet), Klima- og miljødepartementet og Artsdatabanken Rapport fra forsøksperioden foreligger, jf. hjemmesiden til MD.

17 Landskap Kartlegging av hele Nordland Ferdig våren 2014 Kartlegging i skala 1: Egnet til kommunal og regional planlegging Ca områder Ca 75 landskapstyper Kilde: Geir Davidsen Nfk

18 Landskapskapstypene Hovedtyper: Innlandslandskap Dallandskap Innlandsslettelandskap Ås- og fjell-landskap Kystlandskap Fjordlandskap Kystslettelandskap Ås- og fjellkyst Marine landskap Kontinentalskråningen Marint dallandskap Marint slettelandskap Marint fjell-landskap

19 Landskapskapstypene Geoøkologiske gradienter Nedskjæring Relieff Skjærgårdspreg Tindelandskapspreg Brepreg Innsjøpreg Myrpreg Borealt/alpint landskap Arealbruksgradienter Omfang av infrastruktur (bebyggelsesgrad) Jordbrukspreg

20 Landskap i plan Kartlagte landskapstyper vil være et viktig grunnlag for kommunal medvirkning i planlegging. Planprosessen kan brukes til bevisstgjøring av egne landskapsområder og til verdisetting. Gir bedre grunnlag for å oppfylle formålet med naturmangfoldsloven, om bl.a. å ta vare på det landskapsmessige mangfoldet. Vi oppfyller forpliktelsene i «Den europeiske landskapskonvensjonen», bl.a. om «å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap»

21 Steigen kommune I gang med ny arealdel Ønsker å bruke landskapskartleggingen Kilde: Geir Davidsen Nfk

22 Kart over kartlegging med tabell over fordeling 31 landskapstyper 109 landskapsområder Kilde: Geir Davidsen Nfk

23 Verdivurdering Steigen Kilde: Geir Davidsen Nfk

24 Omfang og infrastruktur i Steigen Kilde: Geir Davidsen Nfk

25 Jordbrukspreg i Steigen Kilde: Geir Davidsen Nfk