Interkommunal plan for Romsdalsfjorden

Transkript

1 Interkommunal plan for Romsdalsfjorden Planlegging av sjøområdene i Nesset, Rauma, Molde, Vestnes og Midsund kommune Arne Håkon Sandnes Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag Trondheim 12.februar 2014 Romsdalsfjorden 1

2 Hvorfor interkommunal planlegging? Ovenfra og ned, eller nedenfra og opp? Prinsippet om planlegging på lavest mulig nivå Lokal forankring Ny Plan og bygningslov: Plikt til å integrere sjøarealene skjerpet inn i ny lov Klar oppfordring om interkommunalt plansamarbeid når det er hensiktsmessig Oppgaver vs. kapasitet: Omfattende lovverk: Ny PBL + sektorlover Store oppgaver tillagt kommunene Stadig flere hensyn skal ivaretas & samordnes Økt press fra ulike interesser og kamp om ressurser Større krav til kunnskapsinnhenting og utredninger Manglende tilføring av ressurser Begrenset administrativ kapasitet & kompetanse Hvorfor interkommunal planlegging? Økosystembasert planlegging og forvaltning: Helhetlig forvaltning i et sammenhengende fjordsystem Må ta hensyn til dynamikken i økosystemet på tvers av grenser og soner Hensynet til føre var prinsippet Inkludere og ivareta alle interesser Sikre bærekraftig bruk og utvikling Bruk ofte på tvers av soner og grenser Koordinering av og mer ensrettet forvaltningspraksis 2

3 Bakgrunn for Interkommunal plan for Romsdalsfjorden Behov for oppdaterte planer i sjøområdene Sentrale og regionale føringer Initiativ fra M&R fylkeskommune Kommunene positive til prosjektet Tilsagn om midler fra Marint miljøsikrings og verdiskapingsfond Avgjørende for samlet deltakelse Ønske om mer helhetlig planlegging i et felles fjordsystem Kommunene påvirkes gjensidig av hverandres forvaltning av sjøområdene Planavgrensning Sjøområdene innenfor kommunegrensene til Rauma, Vestnes, Molde, Nesset og Midsund Avgrenset mot land i kystkonturen Planlegges i 3 dimensjoner: overflate, vannsøyle & bunn Planperiode:

4 Formål Helhetlig og økosystembasert forvaltning av sjøområdene i regionen Felles plankart med bestemmelser knyttet til arealbruken i sjøområdene, samt planbeskrivelse Vurderes spesielt å sikre havbruksnæringa bærekraftige areal, god sameksistens mellom havbruk, fiskeri og villfisk, samt god sameksistens med miljø, friluftsinteresser og turisme Rammer for planarbeidet Plan og bygningsloven Plankart m/ tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse Arealformål: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Kan underdeles i områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturområde og friluftsområde + småbåthavn Hver for seg eller i kombinasjon Hensynssoner Planlegging av overflate, vannsøyle og bunn Differensiering i artsgrupper innen akvakultur 4

5 Rammer for planarbeidet (forts.) Sektorlovverk, forskrifter, nasjonale forventninger og regionale planer Den interkommunale planen er en sammensetning av formelt selvstendige kommunale planer Hver enkelt kommune treffer endelig planvedtak for sitt område Organisering 5

6 Fremdriftsplan Planforslag vår

7 Fokusområder Helhetlig og kunnskapsbasert arealavveining Kartlegge alle interesser grunnlag for videre utredninger og vurderinger Digital kartdatabase Digitale temakart Kvalitet på data Sikre helhetlig forvaltning av sjøområdene Plantema Akvakultur/ Havbruk Annen sjøbasert næring og infrastruktur Dybdeforhold og hydrografi Fiske Friluftsliv, befolkningens helse og oppvekstsvilkår Forurensning og støy Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Naturmangfold Samferdsel Samfunnssikkerhet og beredskap 7

8 Digital kartdatabase GisLink Sentrale utfordringer og interesseavveininger Ivareta naturmangfoldet Legge til rette for bærekraftig utvikling og vekst innen havbruk og fiskeri Ivareta samferdselsinteressene og annet sjøbasert næringsliv Sikre tilgang til gode friluftsområder Ivareta hensynet til kulturminner 8

9 Metode Alle interesser skal kartlegges og utredes Finne frem til egnede områder for de ulike formålene basert på verdisetting Analyse Avklare bruk og vern i områder med overlappende interesser Planen skal være konfliktavklarende Offensiv planlegging I størst mulig grad interesseavklaring Ikke utsette planleggingen til senere gjennom større generelle bruk & vern områder Akvakultur i Romsdalsfjorden. 25 akvakulturlokaliteter innenfor planområdet 20 konsesjoner for matfiskproduksjon isjø Stamfiskproduksjon 2 konsesjoner for skjelloppdrett (østers) Landbaserte lokaliteter: Settefiskproduksjon laks og ørret, rognkjeks(1), kveite(1), krepsdyr(1) Få aktører & utstrakt samarbeid Delvis organisert i produksjonsområder Smittehygieniske fellesområder med felles utsett og brakklegging Overvekt av produksjon i ytre deler av fjordsystemet 9

10 Hvordan finne frem til best egnede arealer for havbruk? Samarbeid! Statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen, interesseorganisasjoner(fhl), næringsaktører, forskningsinstitusjoner Innsamling av tilgjengelige data Kjennetegn på egnethet Erfaringer og kunnskap fra næringen Behov næring: Nåværende & fremtidig Hvilke områder er det behov/ ikke behov for i planperioden Kartfesting og verdivurdering Implementere vitenskapsbasert forskning områder & struktur som skaper bærekraft i havbruksnæringen Store nok arealer til å unngå dispensasjoner Inkludere fortøyningsarealet MÅL: Skape økologisk, økonomisk og sosial bærekraft i oppdrettsnæringen Hva skal til for at kommunene skal avsette arealer til lakseoppdrett? Hva sier kommunene? Tilrettelegging forutsetter bærekraftig utvikling Til dels store utfordringer med lakselus og virussjukdommer på laksefiskbedre kontroll med disse vil være helt essensielt for den videre utviklingen av havbruksnæringen i regionen Planleggingen må legge til rette for en slik utvikling Omvendt planprinsipp Lite konfliktavklarende Realistisk at kommunene vil avsette store, uavklarte arealer til allmenn flerbruk inkludert akvakultur? 10

11 Implementering av forskningsresultater Strømmodeller er etablert for hele fjordsystemet Lakselusovervåkning Hydrodynamisk modellering Smittemodellering for spredning av lakselus og virus Salmodis (Sintef/NINA) Møreforskning/ Høyskolen i Ålesund 2 nye forskningsprosjekter som bygger videre på disse Predikere egnede arealer og optimal struktur jf. Regjeringens «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring» Arealer/ områder som gir grunnlag for effektiv soneforvaltning Imøtekomme ny forvaltningsmodell og områdebasert forvaltning Redusert påvirkning på naturmangfoldet, bedre økonomi, bedre omdømme og redusert konflikt med andre interesser Smittehygieniske fellesområder Kilde: Mattilsynet 11

12 Positive erfaringer med plansamarbeidet Samlet kompetanse og bedre ressursutnyttelse Effektivisering kunnskaps og datainnhenting Mer helhetlig planlegging inkludere flere systemkomponenter Felles anskaffelser og bruk av ekspertise Utvidet medvirkning og samarbeid Utfordringer med planlegging i sjø Interkommunal sjøplanlegging Pionerarbeid! Mangelfulle registreringer for en rekke tema Helhetlig og økosystembasert planlegging Komplekst system og lite utprøvd i henhold til nytt lovverk og føringer Implementering av vitenskapelig forskning Flere regioner starter interkommunale planprosesser i sjø Foreløpig ingen juridisk bindende interkommunale arealplaner i sjø.. 12

13 Fortsettelse følger Takk for meg! 13