Planlegging i strandsone og sjø

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging i strandsone og sjø Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen Plankonferansen 2018, Bergen 24. oktober 2018

2 Arealstatus i strandsonen og fordeling av menneskelige inngrep i kommuner langs Oslofjorden og øvrige kommuner med stort og mindre press. 1. januar Kilde:Strandsonestatistikken, SSB.

3 Andel strandsoneareal påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, status og endringer fra Fylke.

4 Byggeaktivitet i strandsonen Hordaland - antall igangsettingstillatelser Bolig Koie, seterhus og lignende Fritidsbolig Garasje og uthus til bolig Industri og lagerbygning unntatt fiskeri og landbruk Fiskeri- og landbruksbygning Annen bygningstype Kilde: Matrikkelen, SSB.

5 Byggeaktivitet i strandsonen Sogn og Fjordane - antall igangsettingstillatelser Bolig Koie, seterhus og lignende Fritidsbolig Garasje og uthus til bolig Industri og lagerbygning unntatt fiskeri og landbruk Fiskeri- og landbruksbygning Annen bygningstype Kilde: Matrikkelen, SSB.

6 Kart over potensielt tilgjengelig strandsone - kunnskapsgrunnlag i planlegging kart@ssb.no Kilde: SSB.

7 Kart over potensielt tilgjengelig strandsone Kilde: SSB.

8 Loven Plan- og bygningsloven 2008: Bestemmelsen om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen ( 1.8) er klargjort og strammet inn. Det framkommer uttrykkelig at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Arbeidsverksted om SPR strandsone 13. februar 2012

9 Differensiering gjennom plan Forbudet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Det gjelder heller ikke der kommunen har gitt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Arbeidsverksted om SPR strandsone 13. februar 2012 Foto: Marianne Gjørv

10

11

12

13 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) utdyper loven og gir statlige føringer for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging.

14

15 Innsigelse til områderegulering for Våge sentrum i Tysnes kommune Innsigelse Fylkesmannen mener planen innebærer nedbygging av strandsonen, umuliggjør ferdsel langs sjøen. Viser til kommunens stedsanalyse. Byggegrensa er lagt i sjøkanten. Avgjørelse KMD: For del av området settes krav om detaljregulering for å vurdere hensyn nærmere og fastsette mer konkret byggegrense. For de andre områdene settes byggegrense mot sjø på 5 meter. For ett område krav om at tilbygg plasseres i bakkant, lenger vekk fra sjøen.

16 Kommuneplan for Selje - områder med innsigelse Årsheim Sandvikneset

17 Sandvikneset v/barmsundet Opprinnelige utbyggingsplaner Utbygging med 40 m byggegrense Utbygging med 30 m byggegrense

18 Utviklingsplaner for Årsheim

19 Nytt rundskriv H-6/18 Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder "Vil gi kommunene bedre mulighet for planlegging i sjø Havet er kystkommunenes skattkammer, og aktiv planlegging er viktig for å sikre både lokal verdiskaping og langsiktig bærekraftig utvikling. I vårt nye rundskriv gir vi kommunene råd og veiledning om hvordan de kan løse denne viktige oppgaven, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland."

20 Fra pressemeldingen forts. Regjeringen har i dag vedtatt et nytt rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder, som erstatter tidligere rundskriv T-4/96. Det er en rivende utvikling i aktiviteter og næringsliv i sjøområdene, og oppdaterte planer er kommunenes viktigste kort for å sikre verdier og utvikling. Kommunal og regional planlegging sikrer åpenhet og dialog, som er viktig fordi det kan være motstridende interesser i sjøområdene. Kommunene har god erfaring med å planlegge på land. Nå oppfordrer vi kommunene også til å planlegge mer i sjø. Det er viktig både med tanke på næringsutvikling og for god utvikling av ferdsel, friluftsliv og naturmiljø, sier Mæland. Behovet for en helhetlig planlegging, med en god samordning og avklaring av kompetansemyndigheter, har økt. Plan- og bygningsloven er den sektorovergripende loven som skal sikre en slik samordning av statlige, fylkeskommunale og kommunale interesser i arealbruken. Et avklart forhold mellom ulike lover og retningslinjer gir kommunene større handlefrihet og gjør planleggingen mer effektiv. Oppdaterte kommuneplaner for sjøområdene vil gi økt forutsigbarhet både for sjørettede næringer og andre interesser i sjøområdene, sier Mæland.

21 Innledning Erstatter T-4/96 Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen Hovedvekt på kommunal planlegging, omtaler også regional planlegging Oppdatert og bred framstilling av andre lover som har betydning for kystsoneplanleggingen Eksempler på virksomhet/arealbruk som betinger oppdaterte regionale og kommunale planer: Offshore havbruk Vekst og nye driftsformer i havbruk Høsting og dyrking av tare Økt sjøveis trafikk sikring av farleder Opphugging av utrangerte oljeinstallasjoner Vindkraft Gruvedeponier Interessemotsetninger småbåthavner naturmiljø Interessemotsetninger akvakultur forsvarets skyte- og øvingsfelt Klimaendringer havstigning, værendringer Ny kunnskap om naturmangfold,

22 Kommuneplan Samfunnsdelen bør omfatte vurderinger og prioriteringer av betydning for forvaltningen av sjøområdene. Kommunene har stor frihet i hvordan arealdelen utformes i sjøområdene. Men planene kan ikke gå ut over lovens krav til prosess og innhold. Underformålene ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturområder og friluftsområder kan brukes hver for seg eller i kombinasjon. Hvis det IKKE angis underformål, betyr det at alle underformålene inngår, også akvakultur. Loven sier at det, dersom det ikke angis underformål, i nødvendig utstrekning skal angis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene. Dersom underformål ikke angis, har en i realiteten ikke planlagt arealene. Kommunen frasier seg da muligheten til å styre arealbruken, og overlater beslutningen til myndigheter som styrer sektorlovene. Det bør da vurderes å innføre plankrav for tiltak i bestemmelsene til kommuneplanen.

23 Kommuneplan forts. Konsekvensutredning (KU) skal utarbeides for ny arealbruk som del av planbeskrivelsen Planprogrammet skal angi hvordan eksisterende kunnskap skal benyttes i KU. Det kan gjelde støy, luftkvalitet, lukt, visuell forurensning, vannkvalitet, naturmangfold, friluftsliv, kulturminner, landskap, samiske interesser, reindrift, ferdsel, fiske og andre samfunnsinteresser. Det kan stilles krav om innhenting av ny kunnskap, de skal i så fall begrunnes. Normalt skal KU bygge på eksisterende kunnskap. Selv om det er gjennomført KU til kommuneplanen, fritar ikke dette fra en vurdering av om KU må lages til konsesjonssøknad etter akvakulturloven. Fylkeskommunen er ansvarlig for vurderingen. Forskrift om konsekvensutredninger av 21. juni 2017 og veileder T-1493 Konsekvensutredninger kommuneplanens arealdel

24 Kommuneplan forts. Akvakultur kan avsettes som underformål alene eller sammen med andre formål. Det bør tas hensyn til behovet for fortøyninger, enten ved at det inngår i arealformålet eller på annen måte framgår av plankart og bestemmelser. Underformålet naturområde kan noen ganger kombineres, f eks kan en naturtype på bunnen (ålegress, skjellsand) kombineres med fiske og friluftsliv. Bør følges av presiserende bestemmelser.

25 Reguleringsplan Reguleringsplaner kan fremmes av kommunen eller foreslås av private. I sjøarealene kan utbedring av farleder, deponier i sjø, samferdselsanlegg, industri- og havneområder være tiltak som krever reguleringsplan. Det vil vanligvis ikke være nødvendig med reguleringsplan for akvakulturanlegg. Normalt vil kommuneplan og konsesjonsbehandling etter akvakulturloven gi nødvendig styring. Etter pbl 12-7 nr. 3 kan det gis bestemmelser om grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i området. Slike krav må samordnes med ev. behandling etter sektorlov. Etter pbl 12-7 nr. 9 kan det gis bestemmelser om særlige drifts- og skjøtselstiltak i sjø. Det er likevel begrensninger i hvor langt man kan regulere drift og utøvelse av næringsvirksomhet. Kommunene bør være svært tilbakeholdne med å sette vilkår for akvakultur som reguleres av annet sektorregelverk, i sine arealplaner. Vilkår for godkjenning og drift av akvakultur fastsettes i lokalitetsgodkjenningssystemet som koordineres av fylkeskommunen.

26 Samordning Tiltak og arealplaner som berører ferdsel og fremkommelighet i sjø: Havne- og farvannsloven: Kommunene har ansvar for sikkerhet og framkommelighet i havner og kommunens sjøområder, unntatt hovedleder og bileder med statlig ansvar Hoved- og biled skal vises i kommuneplanens arealdel som juridisk linje og inngå i formål Tillatelse etter havne- og farvannsloven kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner Vannscooter: Kommunen kan gi bestemmelser om fart og bruk av kommunenes sjøområder i arealplan. Det kan også fastsettes fartsforskrifter etter havne- og farvannsloven om vannscooter, og det kan gis bestemmelser i verneområder. Tang og tare: Er i utgangspunktet forbudt. Lokale forskrifter etter havressursloven regulerer høsting av tang og tare, kommunene må trekkes inn i arbeidet. Kan avsettes i kommuneplanen akvakultur med bestemmelse om arter.

27 Forurensning og miljø Det er ikke nødvendig at alle miljøforhold er avklart detaljert i kommuneplanen. Vurderinger av miljøvirkninger knyttet til søknader etter akvakulturloven vil utfylle vurderingene i kommuneplanen. Tillatelse til forurensing kan ikke gis i strid med plan etter pbl. Hvis motstrid dispensasjon eller (mindre) planendring nødvendig. Tillatelse til akvakultur håndteres gjennom akvakulturloven og må ha utslippstillatelse etter forurensingsloven. De må være i tråd med plan områder som vurderes som uegnet for bestemte typer akvakultur pga lokale miljøforhold, bør ikke legges ut til område for denne typen akvakultur i planen. Det bør dermed ikke være nødvendig med særlige bestemmelser om forurensning fra akvakultur i planer etter pbl. Forurenset sjøbunn Mudring og dumping mv i sjø og vassdrag Bygge- og gravearbeider i strandsonen

28 Naturmangfold Naturmangfoldloven gjelder ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Planmyndigheten har ansvar for at lovens prinsipper følges, og for at naturmangfold blir trukket tidlig inn i planprosessen. Alle planer og vedtak skal synliggjøre hvordan naturmangfoldloven er vurdert og ivaretatt Alle typer verneformål kan gis i sjø Planlegging forenkler forholdet til naturmangfoldloven som ellers må ivaretas gjennom enkeltvedtak

29 Kulturminner Kulturminneloven gjelder også kulturmiljø på sjøbunnen, innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. En utvidet grense på ytterligere 12 nautiske mil for arkeologiske/historiske gjenstander. I kystnære sjøområder kan større tiltak få konsekvenser for kulturmiljø og viktige landskap på land, for eksempel i verdensarvområder.

30 Andre lover og forskrifter: Vannforskriften Forsvarets arealbruk i kystnære sjøområder Energiloven og Havenergiloven Akvakulturloven Friluftsloven Havne- og farvannsloven Havressursloven

31 Reviderte tegneregler kommuneplan sjø og vassdrag 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (6000) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 6001 CCFFFF FFFF 1 Ferdsel CCFF CC Ankringsområde AFAF Opplagsområde 6111 Riggområde 6112 Farled CCFF CC Havneområde i sjø CCCC B4B4 1 Småbåthavn 6230 Fiske ) 6699FF ) 66FFFF 1 Akvakultur 6400 FFCCFF CC99CC 2 Drikkevann CCFF FF 5 Naturområde FFFF DFDF Friluftsområde 6700 Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller ) uten tilhørende strandsone CCFFFF FFFFFF ) 66FFFF FFFFFF 1 2

32 Reviderte tegneregler reguleringsplan sjø og vassdrag 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag (6000) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 6001 Ferdsel 6100 Ferdsel Ankringsområde 6110 Ankringsområde Opplag 6120 Opplag Riggområde 6130 Riggområde Farled 6200 Farled Hoved- og biled 6211 Biled Havneområde i sjø 6220 Havneområde i sjø Småbåthavn 6230 Småbåthavn Bøyehavn 6240 Bøyehavn Fiske 6300 Fiske Fiskeområde 6310 Fiskeområde Låssettingsplasser 6320 Låssettingsplasser Gytefelt eller oppvekstområde for yngel 6330 Oppvekstområde yngel Akvakultur 6400 Akvakultur Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag 6410 Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende landanlegg 6420 Fangstbasert levendelagring 6430 Drikkevann 6500 Drikkevann Naturområde 6600 Naturområde Naturområde i sjø og vassdrag 6610 Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 6620 Friluftsområde 6700 Friluftsområde Friluftsområde i sjø og vassdrag 6710 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 6720 Idrett og vannsport 6760 Idrett/Vannsport Badeområde 6770 Badeområde Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone 6800 Angitt formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone kombinert med andre angitte hovedformål 6900

33 Nasjonal detaljert høydemodell

34 Vi har digitale terrengmodeller som blant annet egner seg til visualisering av terrenget på havbunnen. Dekningsområde er Nord-Norge, deler av Hordaland og Mørekysten, samt vest i Norskehavet.

35 Takk for meg! Fosnavåg