Fører lokalitetsavklaring. etter akvakulturlova til ei rimeleg avveging. av relevante omsyn?

Transkript

1 NETTVERK FOR REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING DESEMBER 2017 HOTELL BRISTOL I OSLO Fører lokalitetsavklaring etter akvakulturlova til ei rimeleg avveging av relevante omsyn? Professor Ingunn Elise Myklebust

2 UNIVERSITETET I BERGEN Rettslege verkemiddel: Kva for interesser er relevante ved arealplanlegging og einskildvedtak? Kva ønskjer kommunen og fylkeskommunen å prioritere? SIDE 2

3 UNIVERSITETET I BERGEN Miljøparagrafen: Grl. 112 «Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.» SIDE 3

4 Prinsipp i naturmangfaldlova: Land og sjø: UNIVERSITETET I BERGEN Kunnskapsbaserte vedtak, 8 Føre-var-prinsippet, 9 Økosystemtilnærming, 10 Tiltakshavar skal bere kostnadane, 11 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar, 12 SIDE 4

5 Rammelov og UNIVERSITETET sektorlov I BERGEN relevante omsyn Føremålsparagraf, relevante interesser: Pbl. 1 Akvakulturlova Lovens formål 1.Formål Dei ulike lovene sin funksjon for arealstyring SIDE 5 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på

6 Akvakultur: UNIVERSITETET Frå visjonar I BERGEN til operasjonalisering: Visjon om femdobling av akvakultur innan Operasjonalisering gjennom planlegging og løyve i einskildsaker. Ingen eig sjøareala. Kva er relevant? Planar og løyve kan leggje til rette for, men også hindre auka produksjon. Akvakulturlova 15. «Tillatelse til akvakultur kan ikke gis i strid med: a) vedtatte arealplaner etter plan- og bygningslov». SIDE 6

7 UNIVERSITETET I BERGEN Oversikt over kompetanse og verkemiddel etter pbl og akvakulturlova Kompetansenivå : (dialog) Kommuneplan (PBL) Kommune, fylkeskommune og stat (motsegn til Kommunalog moderniseringsdeparem entet) Lokalitetsklarering (akvakulturlov) Samspel mellom fylkeskommune og andre styresmakter Sentrale juridiske verkemiddel: SIDE 7 Føremål og vilkårsheimlar, jf. 11-7, nr. 7 og 11-9 nr. 3. Føremål/lover, miljønorm og avvegingar, 6, 10 og 16

8 Kvar skjer dei avgjerande UNIVERSITETET interesseavvegingane I BERGEN mellom bruk og vern? Kommuneplan? Dess fleire interesseavvegingar som er avklart med bindande verknad gjennom kommunal arealplan, dess mindre er handlerommet for vurderingar ved lokalitetsavklaring etter akvakulturlova. Reguleringsplan? Lokalitetsklarering? SIDE 8

9 Dei generelt relevante omsyna UNIVERSITETET for bruk I BERGEN og vern: Plan- og bygningslova Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. 4. Forsvaret. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. SIDE 9

10 Underformål UNIVERSETET i kart- I BERGEN og planforskrifta SIDE 10

11 Kommunen si rolle ved UNIVERSITETET planlegging I BERGEN for akvakultur: Føresegner nr. 7 Pbl nr. 7 «kan» kommunen «i nødvendig utstrekning» gi utfyllande føresegn om «hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres». Lovendringa kom tilsynelatande til etter er innspel frå akvakulturstyresmaktene. NOU 2003: 14 s. 192 «En planlegging som i størst mulig grad skal ta inn i seg flest mulig aspekter ved en konsesjonsbehandling/ eventuelt en form for rammetillatelse i et område, vil etter vår oppfatning også kunne spore til konflikter med omgivelsene i større grad enn å være avklarende.» I Ot.prp nr. 32 s. 225 heiter her at: «Ved å gi bestemmelser om artsgrupper får kommunen indirekte anledning til å påvirke arealbeslag, aktivitetsnivå og det visuelle uttrykk.» Kan kommunen gå endå lengre i å detaljere arealbruken innanfor lokaliteten? SIDE 11

12 UNIVERSITETET I BERGEN Kva er omfatta av miljøkvalitetsnorma? 11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17-2, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, SIDE 12

13 Behov for fleksibilitet/grense UNIVERSITETET I BERGEN mot vilkår i sektorlov? Pbl nr. 3 «bestemmelser om miljøkvalitet» Berekraftig utvikling og miljø ei oppgåve for alle. Sjølvstendig heimelsgrunnlag? Innskrenkande i høve til sektorlov? Innskrenkande i høve til forskriftsfesta krav? Innskrenkande i høve til Juss og politikk Klargjering med fylkeskommunen? Avklaring som kan skje etter Akvakulturlova Interesseavve plan eller lokalitetsavkla Interesseavve plan SIDE 13

14 Motsegn: Lenvik kommune, UNIVERSITETET I BERGEN Konflikt: Fylkesmannen fylkeskommunen (kommunen vil også ha akvakultur) «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner nye områder for akvakultur ved Skårliodden og Durmålsvika i Lenvik kommune. Departementet har vektlagt at videre drift ved Skårliodden og Durmålsvika vil sikre en positiv utvikling av akvakulturnæringen i Lenvik og sjømatregionen Senja. Tillatelsene etter akvakulturloven vil avklare nærmere hvilke krav som skal stilles til virksomheten av hensyn til sårbart naturmangfold knyttet til viltlevende anadrom laksefisk av nasjonal verdi ved Gisundet og Malangen.» SIDE 14

15 UNIVERSITETET I BERGEN Motsegn: Tranøy, Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurderinger «Departementet viser til at det er bred aksept for at arealbruken i sjøområdene bør avklares i kommuneplanens arealdel. Det framgår av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging at regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeriog havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen, og veier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet bør også ses i et overordnet perspektiv, regionalt og/eller interkommunalt.» SIDE 15

16 Akvakulturlova ITETET og I BERGEN vurderingar av berekraft i fleire lover: 6.Generelle vilkår for tildeling av akvakulturtillatelse1 Departementet kan etter søknad gi tillatelse til akvakultur dersom: a) det er miljømessig forsvarlig, b) kravene i 15 om forholdet til arealplaner og vernetiltak er oppfylt, c) avveiningen av arealinteresser etter 16 er foretatt, og d) det er gitt tillatelser som kreves etter: - lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v., - lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, - lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og - lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann. SIDE 16

17 Miljønorm 10 UNIVERSITETET I BERGEN Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur. SIDE 17

18 Interesseavvegingar UNIVERSITETET ved arealbruk I BERGEN 16. Kva med interessene til Ola og Kari? Sml. regulering på land? Departementet skal foreta en avveining av arealinteresser ved plassering av lokaliteter til akvakultur. Det skal særlig legge vekt på: a) søkers behov for areal til planlagt akvakulturproduksjon, b) alternativ bruk av området til annen akvakultur, c) annen bruk av området, og d) verneinteresser som ikke omfattes av 15 bokstav b og c. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk og plassering av lokaliteter til akvakultur. SIDE 18

19 Avslutningsvis UNIVERSITETET om I samspel, BERGEN juridiske verkemiddel og omsyn. Kommunale arealplanar som arena for koordinering mellom interesser, fortsatt viktig, jf. t.d. Tranøysaka, Kva mister ein ved å «hoppe over reguleringsplan»? Kontradiksjon, saksopplysing og event. ekspropriasjonsgrunnlag Korleis kan lovverket for arealbruk i sjø sikre større legitimitet? Større likskap for relevante omsyn, vekt, påverknad og kontroll SIDE 19

20 Takk for meg!

21 UNIVERSITETET I BERGEN