uk i Rogaland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "uk i Rogaland"

Christina Andresen
7 år siden
Visninger:

1 uk i Rogaland

2 Disposisjon Kvifor regional planlegging? Om regionalplan sjøareal havbruk: Kvifor korleis kva?

3 REGIONAL PLANLEGGING Verktøy for fylkeskommunen til å fylle rolla som samfunnsutviklar Verktøy for å leggje til rette for næringsutvikling og verdiskaping.

4 GRUNNPRINSIPPA I ALL PLANLEGGING etter plan- og bygningslova Tenkja langt og breitt. Berekraft, for notida og i framtida, gagne den enkelte og framtidige generasjonar. Kunnskapsbasert Dei tre s-ane. Samordning, samsnakking og samhandling. Statlege sektorstyresmaktene plikt og rett til å vera med. Deltakande demokrati involvering og medverknad helst som dialog.

5 REGIONAL PLANLEGGING AUKA BEHOV FOR PLANSTYRING AV SJØAREALA. Bjørn Hersoug og Jahn Petter Johnsen (red), 2012 Kampen om plass på kysten. Interesser og utviklingstrekk i kystsoneplanleggingen. Universitetsforlaget. Riksrevisjonen, 2012 Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen, Dokument 3:9 ( )

6 REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK KVIFOR

7 Framtidsbildet og nasjonalt politisk mål

8 Regionalpolitisk mål og utfordringane areal og miljø

10 Auka kamp om sjøareala

11 Arealplanlegging i sjøen lite på dagsorden i kommuneplanlegginga? Rapporten beskriver utfordringer knytt til bruk av arealformål, bestemmelsar, kartframstilling, konsekvensutredning, forhodlet til annet lovverk, prosess og medvirkning. Grunnlag for departementet som skal laga ein rettleiar til arealplanlegging i sjø.

12 Generelle funn basert på ca 70 planar og intervju med 10 kommunar Mange kommuner har jobbet relativt lite med sjøarealene, en god veiledning kan bidra til økt fokus på dette i rullering av kommuneplaner. Økt satsing på akvakultur og industri på/ved sjø skaper behov for tydeligere arealplanlegging på sjø, både i forhold til KP, RP og KU. I rullering av kommuneplanene er arealbruken på sjø i stor grad videreført fra forrige plan, evt. bare kodet om til ny lov. I praksis gir kommunen fra seg styringen over arealbruken, og overlater avgjørelsene til konsesjonsmyndigheten I praksis finnes det ikke eksempler på KU for slike områder, da arealbruken er videreført fra gammel plan.

13 Auka behov for gode næringsareal i sjøen

14 REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK - KORLEIS

16 Nyare styringsdokument som gjer forankringa sterkare Planlegging som verktøy for å avklare næringsareal til havbruket Fylkeskommunane og kommuane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Regional planstrategi Planlegging for å leggje til rette for næringsutvikling og innovasjon.

17 PLANOMRÅDET Geografisk avgrensing- Sjøarealet i Rogaland ut til ei nautisk utanføre grunnlina. Verkeområdet til plan- og bygningslova. Kommunane er både samfunnsutviklarar og arealstyresmakt.

18 PLANTEMA HAVBRUK og SJØMAT Vid definisjon planprogrammet. Stortingsmeldinga Verdens fremste sjømatnasjon. Med auka kamp om sjøareala viktig å prioritera matproduksjon framom annan bruk i dei sjøområda som er best egna for produksjon av sjømat. Status i Rogaland: Produksjonen av sjømat kjem i dag mest frå produksjon av laks i opne merder i sjøen. Produserte noko over tonn sjømat i 2010.

19 PROSESSEN LIKE VIKTIG SOM PLAN En regjerlig kyst? Kunnskap og politikk i kystsoneplanlegging. Ann- Magnhild Solås. Doktorgradsavhandling ved Norges fiskerihøgskule, februar selve prosessen med å etablere prosedyrer for hvordan arealplanleggingen skal foregå er vel så viktig styringsverktøy, som det arealplanen er.

20 ORGANISERT SOM EIT PROSJEKT I FYLKESKOMMUNEN Politisk styringsgruppe Referansegruppe Prosjektansvarleg Næringssjef Norvald Skretting Prosjektleiar Tverrfagleg sektretariat.

21 REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK - KVA

22 FØREMÅLET Leggje til rette for ei auka produksjon av sjømat. Leggje til rette for ei arealdisponering av sjøareala som inneber ei næringsutvikling innan havbruket med minst mogleg arealbrukskonfliktar. Imøtekoma utfordringa med auka tilgang til sjøareal for havbruksnæringa. Følgje opp akvakulturstrategien i Rogaland som seier areal til havbruk er ei av dei store utfordringane om produksjonen av sjømat skal auka.

23 KUNNSKAP OM HAVBRUKSNÆRINGA Samfunnsøkonomiske ringverkander verdikjeda. Miljømessig berekraft.

24 SAMANHENGEN REGIONAL PLAN OG KOMMUNEPLAN Regionalplanen er eit kunnskapsgrunnlag for kommunane i kommuneplanlegginga.

25 ei regionalpolitisk oppmoding og ei støtte til kommunane Til å setja havbruksnæringa på dagsorden i den strategiske kommuneplanlegginga Til å samarbeida om arealplanlegginga i sjøen, økosystembasert planlegging. Til å revidera arealdelen til kommuneplananearealplanlegging i sjøen

27 VERKTØYA Retningsliner Temakartportalen

28 KUNNSKAPSBASERT AREALPLANLEGGING I SJØEN Tre hovudkategoriar kunnskap. 1. Kunnskap om verne- og brukarinteressene Kven er dei og kva sjøareal brukar dei.

29 2. Kunnskap om nasjonale mål og samfunnsinteresser Nasjonale mål og samfunnsinteresser i sjøareala forankra i Stortingsmeldingar Prioriterte samfunnsinteresser framom havbruksnæringa: Sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald. Arealbruk i temkartaportalen.

30 3. Kunnskap om biologi og naturgeografi Det offentlege kunnskapsgrunnlaget om biologien og naturgeografien er ikkje godt nok til å planleggja sjøareala - vurdera kor gode og egna sjøareala er til å produsera sjømat. Konsekvens for planen; Marin grunnkartlegging, kartlegging av sjøbotn, inn som tiltak i handlingsprogrammet. Retningsline om involvering av havbruksnæringa tidleg i planprosessane. Plankontakt i alle havbruksbedriftene.

31 KVA DÅ ITTEPÅ

Like dokumenter

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016 Kvifor - regionalplan sjøareal havbruk Regionalplan strategi 2013 2016. Vedtatt av fylkestinget. Regionalplan sjøareal