Professor Ingunn Elise Myklebust

Transkript

1 Professor Ingunn Elise Myklebust

2 Mål verkemiddel resultat? Fiasko eller sukses? Mål: Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Sjå t.d. s. 51: «Regjeringen er opptatt av å ivareta rekreasjonsmuligheter og naturverdier i strandsonen. I regioner og kommuner der strandsonen allerede er sterkt utbygd og har mangel på tilgjengelige arealer for allmennheten, er utfordringen å få til en gradvis forbedring av allmennhetens tilgang.» Regjeringen vil legge til rette for at det er god tilgang til strandsonen over hele landet.» (Mi utheving) Verkemiddel: Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Sjå t.d. s. 51: «En god og gjennomtenkt arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta arealer som er verdifulle for friluftsliv. Behovet for at det blir avsatt gode og tilstrekkelige arealer til friluftsliv er nærmere beskrevet i kapittel 6.» Samstundes: Prop. 149 L ( ) Endringer i plan- og bygningsloven ) med m.a. auka høve til dispensasjon. «Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Målet er rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling med god kvalitet.» (s.9) SIDE 2

3 Korleis sikre målsettinga gjennom lovgiving, planlegging og praksis? «Kvifor vert strandsona meir og meir bygd ned, tilgangen for folk flest stadig meir avgrensa og ressursgrunnlaget i strandsona og sjø trua, når intensjonen i lov og forvaltning er motsett?» SIDE 3

4 Disposisjon for føredraget 1) Historikk 2) Styring av kommunal praksis gjennom lov, retningslinjer og regionalplan 3) Kommunen sine heimlar for styring, fokus på dispensasjon. Medverknad og statleg kontroll SIDE 4

5 1) Historikk - rettsutvikling 1954 Mellombels lov om byggjeforbod for strandstrekningar. Avgrensa til særskilte områder. Innteke i friluftslova i Mellombels strandlov. Generelt byggjeforbod i 100-metersbeltet langs sjøen. Første bygningslov for alle kommunar også vedteke i 1965, men strandlova gjaldt ved sida av Lov om planlegging av strandområder og fjellområder. Generelt byggjeforbod i 100- metersbeltet langs sjøen SIDE 5

6 Vi nærmar oss i dag: 1985 Plan- og bygningslova. Forbod mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen integrert i plan- og bygningslova ( 17-2) Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden Ny plan- og bygningslov. Forbod mot bygging i 100-metersbeltet. No utvida til å gjelde byar og tettbygde strøk. Unntak gjennom «annen byggegrense» for byggjeområder i kommunal plan. Innstramming i disp. bestemmelsen. Forvaltningsskjønn rettsbruksskjønn. (Rt ) 2011 Statlege planretningslinjer for strandsona 2017 Lempa terskel for dispensasjon? SIDE 6

7 2) Styring av kommunal praksis gjennom lov, statlege retningslinjer og regionplan. LOV Pbl «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2.» SIDE 7

8 Samspel mellom forvaltningsnivå Utgangspunkt: Kommunane kan framleis «regulere bort» byggjeforbodet, men dei står ikkje fritt: Planretningslinjer «skal legges til grunn» ved statleg, regional og kommunal planlegging og enkeltvedtak etter lova, jf. pbl. 6-2 a og b). Regionale planretningslinjer er ikkje juridisk bindande, men kommuneplanen skal «ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver», jf andre ledd. Om vilkåra for motsegn: I saker av «nasjonal eller vesentlig regional betydning». Stat Fylke Kommune SIDE 8

9 Statleg styring gjennom retningslinjer Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars Mål: Unngå uheldig nedbygging bygging langs sjøen. I kva for delar av landet kan det leggjast til rette for tiltak og næringsutvikling i strandsona? Kategori 1: Byggjeforbodet skal «praktiseres stengt»/ dispensasjonar skal unngås SIDE 9

10 Fleire sentrale retningslinjer for sone 1 (s. 65) m.a: Ny utbygging og tiltak krev reguleringsplan med byggjegrense. Nye bygninger skal trekkjast så langt frå sjøen som mogleg. Vurdering av alternativ plassering. Revidering/oppheving av eldre planar SIDE 10

11 Så noko lettare å få byggje i sør, vest og nord Kategori 2: Byggjeforbodet skal «som hovudregel» «praktiserers stengt»/ dispensasjonar skal unngås i sentrale områder der presset er stort. Kategori 3: Opning for bygging i strandsona etter ei vurdering av dei lokale tilhøva/ dispensasjonar kan givast for mindre tiltak etter ei «konkret vurdering». (Større tiltak reguleringsplan) SIDE 11

12 Kva er så retningslinjene si gjennomslagskraft? Pbl fjerde ledd: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Evaluering: 2015 Er praksis tilpassa retningslinjene? Oslofjord: Fortsatt mange dispensjonar, særleg om erstatningsbygg. Nye saker: Like mange løyve etter disp. som etter plan. ( ) Er retningslinjene nytta som eit verktøy for styring? SIDE 12

13 Styring gjennom regionalplan «Regionale rammer og mål» eit verkemiddel for regional styring, men også eit verktøy ved kontroll av kommunale vedtak, medverknad/ motsegn ( 5-4 fjerde ledd) og disp. (19-2 femte ledd) SIDE 13

14 3) Kommunen sine heimlar for styring, fokus på dispensasjon Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. Arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. 4. Forsvaret. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdelbyggegrenser, 5.byggegrenser, Bestemmelser til arealformål 1 etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og SIDE 14

15 Dispensasjon/rettslege utgangspunkt: 19-2.Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Grunngiving for dette generelt kan vere t.d. (ifølgje Prop. 149 L s. 48) Nokre stikkord: det hastar det er uproblematisk gjeldande plan er gamal tidskrevjande med plan tiltaket er mellombels tiltaket vert handsama etter forsvarleg prosess elles SIDE 15

16 Sakshandsamingskrav i dag: Stat kommune «Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. ( 19-1) «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. ( 19-2) «Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» SIDE 16

17 19-1. Søknad om dispensasjon sakshandsaminga vektlegging av innspel Gjeldande rett Forslag til ny lov Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i SIDE 17

18 Avgrensingar i føreleggings- og varslingsplikta Mål: Effektivitet. Styrking av det kommunale sjølvstyret. Konsekvens: Kommunen får «definisjonsmakta» av kva som er «nasjonale interesser» og «viktige regionale interesser» (motsett ved motsegn) Høve til overprøving av sakshandsaming? Prop. 149L s. 79. Fylkesmannen kan ta slike saker/saksbehandling på eige initiativ opp til «lovlighetskontroll» sml. t.d. LB (motsegn) SIDE 18

19 Terskel for å gi dispensasjon? Når kan det gjevast disp. frå byggjeforbodet? SIDE 19

20 Endring? Allemannsretteigedomsrett SIDE 20

21 Reglane om særleg vektlegging av nasjonale rammer, mål og høyringsforslag, er føreslått teke ut. Strandsona alltid ei «nasjonal» eller «viktige regionale» interesse? Neppe alltid, men kva med dei kumulative effektane: «Mange bekkar små, gjør en stor Å» Bør innspel frå fylkesmannen kome tidleg i prosessen (som ved motsegn til planar) eller i klagesak? SIDE 21

22 Juss/politikk dagens balanse Gjeldande rett: Pbl Lovførearbeida, Ot.prp.nr.32 ( ) til «Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere vil være et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene.» SIDE 22

23 Endring: Prop. 149L s. 55 Frå rettsbruksskjønn til fritt skjønn: «Vurderingen etter første punktum, om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt, er å anse som fritt skjønn.» «Det samme gjelder vurderingen etter andre punktum, om andre viktige samfunnshensyn tilsier dispensasjon.» Kva skal så Fylkesmannen kunne prøve? «i saker hvor en dispensasjon vil være i strid med nasjonale eller viktige regionale hensyn, så vil hensynet til det kommunale selvstyret sjelden ha avgjørende betydning for fylkesmannens overprøving.» «Videre vil det generelt være større grunn til å legge vekt på hensynet til nasjonal styring hvis disse hensynene er kommet klart til uttrykk gjennom skjønnsmessige begreper i loven, gjennom statlige planretningslinjer, spesielt de som gjelder for strandsonen, nasjonale forventninger eller utsagn i lovforarbeider eller andre regjerings- eller stortingsdokumenter.» SIDE 23

24

25