Dispensasjon etter pbl. kapittel 19. Ann-Kristin Ødegaard seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Transkript

1 Dispensasjon etter pbl. kapittel 19. Ann-Kristin Ødegaard seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

2 De «nye» dispensasjonsreglene trådte i kraft 1. juli Tidligere dispensasjonspraksis førte til en uheldig utvikling i arealbruken Spesielt gjaldt dette i strandsonen og andre pressområder. Reglene og vilkårene for dispensasjon er ment å klargjøre og stramme inn tidligere praksis.

3 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et avvik, et unntak fra plan eller fra bestemmelser i loven.

4 Hva kan det gis dispensasjon fra? Det kan dispenseres fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan for eksempel dispenseres fra arealplaner, byggeforbudet i strandsonen (pbl 1-8), lokale vedtekter og forskrifter.

5 Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler!

6 Hvem kan gi dispensasjon? Det er kommunen ved kommunestyret som har myndighet etter loven til å gi dispensasjon, jf. pbl 19-4, første ledd. Kommunen ved kommunestyret kan delegere sin myndighet til for eksempel et planutvalg eller til administrasjonen etter reglene i kommuneloven.

7 En dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. Kommunen kan ved behov sette vilkår for dispensasjonen, jf første ledd. Vilkårene må ikke være uforholdsmessige.

8 Pbl andre ledd Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

9 Lovens formålsbestemmelse Alle hensyn som ligger innenfor lovens formålsbestemmelse i 1-1 jf. 3-1 kan etter forholdene være relevant både som argument for og i mot dispensasjon. Hensynene må gjøre seg konkret gjeldende for å kunne tillegges betydning.

10 Vilkår 1: Vesentlig tilsidesettelse Må ta utgangspunkt i den konkrete plan eller lovbestemmelse: Hva har begrunnet den bestemmelsen man ønsker å fravike eller hvilke hensyn skal den ivareta? Hvilke konkrete hensyn ligger bak planen eller reguleringsformålet det nå søkes dispensasjon fra?

11 Eksempel 1: Byggeforbud i strandsona pbl. 1-8 Her går hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser foran eiers ønske om bygging.

12 Eksempel II: Fradeling til bolig i rød støysone bestemmelse i plan om at støyømfintlige tiltak ikke skal lokaliseres innenfor rød støysone. Hensynet bak: Nasjonalt strategisk mål om at støyproblemer skal forebygges og reduseres hensyn til helse og trivsel skal ivaretas. (St.meld. Nr. 26 ( ))

13 Eks. på andre hensyn bak best. Planbestemmelser om maks tillatt %-BYA: er begrunnet i ett ønske om å bevare strøkskarakter (estetiske hensyn) samt sikre tilstrekkelig uteareal på tomtene. Ivaretar også nabohensyn Pbl andre ledd (4-metersregelen): Hensynet til brannsikkerhet ved at den sikrer rom, utsikt og lys til den enkelte eiendom. Pbl første ledd tredje punktum (maks tillatt gesims- og mønehøyde: hovedsakelig begrunnet i hensynet til omgivelsene/naboene samt hensynet til estetikk Planbestemmelse om tillatt takform/takvinkel: Begrunnet i hensynet til estetikk

14 Vilkår 2: Fordelene klart større enn ulempene Kommunen må foreta en interesseavveining der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot de konkrete ulempene. Det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og arealdisponerings-messig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det snakkes om fordeler og ulemper.

15 Eks. på samfunnsmessige hensyn Universell utformet turveg åpner for at flere kan benytte seg av området

16 Fortetting i byer og bynære strøk også eksempel på samfunnsmessige hensyn

17 Oppgradering av gammel bolig til å samsvare med dagens krav i byggteknisk forskrift som medfører krav om dispensasjon.

18 Personlige fordeler? Kan personlige fordeler tillegges vekt? Bare helt unntaksvis Gjelder spesielle typer av sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn

19 Fordeler Ordlyden i bestemmelsen tilsier at kravet til «klart større» fordeler enn ulemper i praksis vil være vanskelig å oppfylle.

20 Ulemper Det vil nesten alltid være ulemper ved en dispensasjon: - uthuler plangrunnlaget - fare for presedens i lignende saker - liten forutsigbarhet - statlige og regionale mål, helse, miljø og sikkerhet, mm. - naboulemper, trafikksikkerhet mm.

21 Skjønn Kommunen skal foreta avveining av de konkrete fordeler og ulemper i den enkelte sak. Men dette er et rettsanvendelsesskjønn som kan prøves fullt ut av domstolene

22 Ubetinget krav Begge vilkår i pbl må være oppfylt for at kommunen kan gi dispensasjon. Hvis hensynet bak regelen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, eller fordelene ikke er klart større enn ulempene kan dispensasjon ikke gis.

23 Kommunens frie skjønn Selv om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, kan bygningsmyndighetene likevel avslå søknad om dispensasjon, jf. «kan». Men avslaget må være saklig begrunnet. Ex. At kommunen ønsker avklaring i plan

24 Viktig Dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil!

25 Når bør kommunen kreve reguleringsplan? Større tiltak. Mindre tiltak store konsekvenser Sårbar natur, jordvernhensyn, verdifullt kulturlandskap, tiltak som krever helhetlig vurdering av lokalisering, større grad av medvirkning etc.etc.

26 Saksbehandling 19-1 Søknad om dispensasjon Begrunnet søknad Naboer varsles Regionale og statlige myndigheter skal få uttale seg før disp fra planer, plankrav, bygging i strandsone, 1-8 Ugyldighet kan bli ugyldig vedtak om ikke saksbehandlingsreglene følges

27 Hva skal på høring?

28 Høringsuttalelser Dersom statlig eller regional myndighet uttaler seg negativt til en søknad, bør ikke kommunen innvilge dispensasjon (pbl 19-2, fjerde ledd.)

29 Vedtaket Må begrunnes, jf. forvaltningsloven 24 og 25 Vurderingene og hvilke hensyn som er vektlagt må gå klart fram av begrunnelsen Spesielt viktig der politikerne går i mot administrasjonens innstilling Mangler ved begrunnelsen kan medføre at vedtaket er ugyldig

30 Klage Enkeltvedtak kan påklages. Klagefrist 3 uker må ha rettslig klageinteresse Klagen må begrunnes Klagen skal sendes kommunen Kommunen behandler klagen først hvis klagen ikke tas til følge: Saken sendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse

31 Spørsmål?