v. Professor Ingunn Elise Myklebust

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Juridisk fakultet Dispensasjon frå strandvernet i plan- og bygningslova 10. sept v. Professor Ingunn Elise Myklebust

2 Strandsonespørsmål: Pbl Dispensasjonsvedtaket «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen» Juss/politikk Stat/ kommune Eigedomsrett/ Allemannsrett

3 Vi tilnærmar oss problemstillinga gjennom følgjande tema. 1) Rettsutvikling for byggjeforbodet: 2) Særleg om byggjegrenser (2008) og eldre planar 3) Interesseavveginga i dispensasjonsregelen: Lova sine føringar Strandsoneretningslinjene (juss/politikk- stat/kommune) Relevant rettspraksis? 4) Kvar går vì?

4 Rettsutvikling 1954 Mellombelslov om byggeforbud mv. for strandstrekninger. Avgrensa til særskilte områder Innteke i friluftslova i Mellombels strandlov. Generelt byggjeforbud i 100- metersbeltet langs sjøen. Første bygningslov for alle kommuner også vedtatt i 1965, men strandlova gjaldt ved sida av Lov om planlegging av strandområder og fjellområder. Generelt byggjeforbud i 100- metersbeltet langs sjøen.

5 Vi nærmar oss i dag: 1985 Plan- og bygningslova. Forbod mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen integrert i plan- og bygningslova ( 17-2) Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden 2008 Ny plan- og bygningslov. Forbud mot bygging i 100-metersbeltet. Nå utvida til å gjelde byar og tettbygde strøk. Unntak gjennom «annen byggegrense» for byggjeområder i kommunal plan. Innstramming i disp. bestemmelsen. Forvaltningsskjønn rettsbruksskjønn. (Rt ) 2011 Statlige planretningslinjer for strandsonen Differensiering av landet i tre soner. UTVIKLING: Rettsleggjering - nasjonale interesser «rettslege» interesser/(grl. 112)

6 I kva for område gjeld byggjeforbodet? 1-8 og tilhøvet til eldre planer. Utgangspunkt: Byggjeforbodet kan fortsatt «regulerast» bort. Byggjeforbodet gjeld der kommunen ikkje har arealplanar som opner for bygging i 100-metersbeltet. Krav om «byggegrense», jf. 1-8 tredje ledd. Problemstilling: Gjeld kravet om byggegrenser også for reguleringsplanar som er eldre enn lova (2008)? Rettsleg utgangspunkt: Byggeforventning gjennom arealplanlegging, men ingen «byggjerett» før offentleg løyve er gitt (Rt , Vassøy)

7 Sivilombudsmannen, 27. februar 2015 (sak 2014/2809). Lysthus 12 meter fra sjøen i Lier kommune, et område som i reguleringsplan fra 1985 er regulert til bustadføremål. Ingen reglar om byggjegrenser. Saksgang: Tiltakshaver: Søker om dispensasjon. Kommunen: Løyve (flytting av tiltaket 25 m frå sjø) Tiltakshaver: Klage på vilkår. Kommunen omgjorde vilkåret. (sml. uttale frå Miljøverndepartmentet 13.feb 2013) Naboklage til fylkesmannen: Fylkesmannen stadfesta kommunen sitt vedtak. Sivilombudsmannen: Ombudsmannen kom til at ordlyd, førarbeider og bestemmelsens uttrykte formål klart tilsier at byggeforbudet, herunder kravet til byggegrense, også gjelder for eldre planer.

8 Brev frå KMD til alle fylkesmenn, 15. april 2015 Departementet har etter uttalelsen fra Sivilombudsmannen vurdert denne tolkingen på nytt. Departementet har etter en grundig vurdering kommet til at tidligere standpunkt opprettholdes. [krav om byggegrenser gjeld berre nye planer] Departementet tar også sikte på å foreslå en presisering i overgangs-bestemmelsen i plan- og bygningsloven om dette, i forbindelse med forslag om andre endringer i plan- og bygningsloven som for tiden vurderes. Seinare tatt inn i Høringsnotat

9 Forslag: 34-2 fjerde ledd skal lyde: «Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Dette gjelder også planer i 100-metersbeltet langs sjøen selv om de ikke har byggegrense, jf. 1-8 tredje ledd. «

10 Avdeling / enhet Kva er så gjeldande rett?

11 Rettskjeldene: Lov/lovførearbeid Lova endrar (eventuelt) det beståande. Bør lovførearbeida då vere klare? Hovudregelen er i dag unntak gjennom «byggegrenser» (pbl. 1-8 tredje ledd) Bør ein då forvente noko tydeleg om eventuelle unntak? Kva var lovgivar sin intensjon? Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 175: «I planer som bare angir arealbruk til byggeformål, vil byggeforbudet i 100-metersbeltet fortsatt gjelde inntil annen byggegrense er fastsatt.» Kva er ei «byggegrense»? Kva kan vere ei byggegrense? Teikning av tiltak? Kva med reguleringsplanar (kart) som klart definerer tiltak i høve til strand? (Andre rettskjelder): Sivilombudsmann Uttalar frå departmentet (etterarbeid) Omsynet til likskap? Konkrete vurderingar? Effektivitet? Kva er den gode løysinga?

12 PBL 19-2 andre ledd (2008) Interesseavveginga «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. ( Mi utheving) klart større enn ulem pene Hensyna det dispenseast ifrå

13 Viktig for strandsone: Normer for relevans og vekt av statleg styring ( 19-2 fjerde ledd) «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.»

14 Strandsoneretningslinjene/Nasjonale interesser/forutbereknelegheit. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni Vidareføring av Rikspolitiske retningslinjer for Oslo 1993 Kategori 1: (Oslo fjorden): Dispensasjonar skal unngås.

15 Strandsoneretningslinjene sine syn på dispensasjon: Kategori 2: Dispensasjonar skal unngås i sentrale områder der presset er stort. Kategori 3: Dispensasjonar kan givast for mindre tiltak etter ei «konkret vurdering». (Større tiltak reguleringsplan)

16 Evaluering av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (NIBR) Norsk institutt for by- og regionforskning (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Sentrale funn: Talet på søknader om dispensasjon har blitt mindre sidan Det har relativt sett vore ei auke i talet på dispensasjonar Generelt har systemet med inndeling i soner fått god tilslutning både lokalt og regionalt, men må kanskje utviklast meir. - Eit førebilete for andre område/tema med nasjonale interesser?

17 I dag er det krav om klar overvekt av omsyn som talar for utbygging: Avdeling / enhet 1-8: Omsynet til natur- og kulturmiljø, Omsynet til friluftsliv, Omsynet til landskap, Omsynet til allmenne interesser, I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

18 Avdeling / enhet Rettsansvendelsesskjønn: Ot.prp.nr.32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen), merknad til «Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere vil være et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll etter andre ledd.»

19 Klage, fvl. 34 «34.(klageinstansens kompetanse).dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.»

20 Avdeling / enhet Rettspraksis: Svært få saker frå rettspraksis som gjeld prøving og prøvingsintensitet i slike saker. Ingen nyare saker frå Høgsterett. - Kan ha samanheng med streng praksis i klagesaker, og mangel på rettskrav om dispensasjon? - Det viktige i praksis: - Nabo m.m. kan få prøvd om vilkåra (overvekt) for disp. er innfridd. - Tiltakshaver kan få prøvd t.d om det er tufta på feil faktum, feil lovforståing eller vilkårleg.

21 Kvar går vi? Kommunalt sjølvstyre Statleg styring

22 Forslag til ny regel om dispensasjon (mine uthevingar) Søknad om dispensasjon, skal lyde: Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Statlige og regionale myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.

23 19-2. Dispensasjonsvedtaket, første og andre ledd skal lyde Avdeling / enhet Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan gis der tiltaket eller avviket det søkes om i liten grad vil medføre at aktuelle hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir tilsidesatt. Det kan også gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre. Det må i tilfelle gå fram av vedtaket om dispensasjon hvilke hensyn det da er lagt avgjørende vekt på. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

24 Avdeling / enhet Interesseavveginga: Frå ei totalvurdering til ei anna totalvurdering. Kvar ligg tyngdepunktet? Grunneigaren Sa Samfunnet elles

25 Avdeling / enhet Nytt: Kommune/stat Rommet for det kommunale sjølvstyret «Nasjonale interesser» kven har definisjonsmakta? Frå «klar» overvekt til overvekt? Forvaltning/domstol forvaltningsskjønn/rettsbruksskjønn Stat/borgar Lettare å få dispensasasjon også i 100-metersbeltet?

26 Avdeling / enhet Juss, politikk og effektivitet: Skjønnsmessige avvegingar Kva vil domstolen prøve? Kva vil staten overprøve? Kommunale vedtak

27 Strandsona for grunneigar eller for alle? Avdeling / enhet» Eg rodde meg ut på seiegrunnen, det var om morgonen tidleg. Då kom han Ola frå Kåremunnen, og lagde båten for ile. Då treiv eg til han med fiskestongi, så'n datt i uvitet bak i rongi. Eg vart så glad, tok til å kvad, eg rådde grunnen åleine! Suddeli, suddeli, suddeli, dei sann!»» Takk for meg!

28 Avdeling / enhet