Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Transkript

1 Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

2 Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell strandsone *Arealplanlegging *Naust Utarbeidd Samarbeid mellom Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune

3 Revisjon av strandsonerettleiaren Igangsett 2010 Revisjon i høve til plan- og bygningslova av 2008 og Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona Naturmangfaldlova Konsulentoppdrag: ABO Plan & arkitektur Levert frå konsulent 1. juli 2011 Gjennomgått av Direktoratet for naturforvaltning og Planavd i MD 2012/ Endres i topp-/bunntekst 3

4 Innhald 1. Innleiing 2. Nasjonal strandsonepolitikk 3. Regional strandsonepolitikk 4. Strandsona i Hordaland 5. Verdiar i strandsona 6. Næringsinteresser i strandsona 7. Funksjonell strandsone 8. Arealplanlegging 9. Småbåthamner og småbåtanlegg 10. Naust 11. Dispensasjon 4

5 Areal- og miljømål Fylkesplan for Hordaland Vidareført Hordaland skal verna om biologisk mangfald og verdifulle areal- og naturressursar på land og i sjø, som strandsona, friluftsområde med regional verdi, større inngrepsfrie område og kulturmiljø. Særmerkte artar skal vernast mot utrydding.

6 Rammer for rettleiaren Nasjonal politikk og lovverk/retningslinjer Regional politikk: - Fylkesplan for Hordaland med arealpolitiske retningslinjer Fokus på planlegging jmf statlege planretningslinjer for strandsona: «Intensjonen i PBL er at kommunene skal avklare framtidig arealbruk i strandsona gjennom planlegging, først og fremst kommuneplanen» Inneheld ikkje konkrete eksempel på føresegner for naust i Kplan og Rplan. 6

7 Vidare prosess Uformell høyring til kommunane, med tilbakemelding innan 15. august. Tilpassing til rettleiaren Juss i strandsona, DN som er under revisjon Bilete skal på plass Trykking og formidling i løpet av hausten

8 Areal- og miljøstrategi, Fylkesplan Kommunane skal kartlegge og definera den funksjonelle strandsona som grunnlag for lokal tilpassa bruk og forvaltning. Definisjon funksjonell strandsone, Fylkesplan for Hordaland/Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland: Den sona som står i innbyrdes samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiare enn 100-metersbeltet.

9 1. Kartlegging basert på samanstilling av kjend kunnskap og nye vurderingar Urørt strandsone og inngrep Landskapsform og topografi Naturmiljø og biologisk mangfald Friluftsbruk Kulturminne

10 Forprosjekt Sunnhordland Differensiert forvaltning av strandsona: Funksjonell strandsonekartlegging Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan Grunnlag for vurdering av arealinnspel og avgrensing av arealinnspel. Fastsetjing av byggegrense og omsynssone.

11 Funksjonell strandsone - kartleggingskriterium Biologisk mangfald Landskap

12 Kulturminne/kulturmiljø Friluftsliv

13 Landbruk Eksisterande infrastruktur Eksisterande plan

14 2. Definering av funksjonell strandsone Samanhengande sone: summen av vurderingselementa Basert på kartlagte verdiar i databaser Topografiske kart Skråfoto/ortofoto Synfaring

15 Funksjonell strandsone i plan etter PBL 2008 Krav om byggegrense i 1-8 ved bygging innafor 100- metersbeltet Kartlegging i aktuelle utbyggingsområde og LNF-område aktuelt for spreidd bygging Fastsetjing av byggegrense i eksisterande byggeområde utan avgrensing Funksjonell strandsone som omsynssone er ikkje juridisk bindande, sidan omsynssone c) berre kan gjevast retningslinjer. Omsynssone c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv,, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø.

16

17 Fitjar kommune

18

19 Føresegner kommuneplan Retningslinjer omsynssone funksjonell strandsone jfr PBL 11-8c) Omsynssona tilsvarar kartlagt funksjonell strandsone der strandsoneverdiar skal ivaretakast. Viktige ferdselskorridorar, badeplassar og siktliner til sjø skal ikkje byggjast ned. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på og vidareutviklast. Nye tiltak skal som hovudregel ikkje lokaliserast nærare sjø enn eksisterande tiltak. Funksjonell strandsone skal vere førande for fastsetjing av ny byggjegrense gjennom detaljplan.

20 Naust MD definerar: Naust er uthus for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap. Høve for fritidsfiske gjennom oppføring av naust og brygge i Spr strandsona. Vurdera felles brygge og naust Kplanen rett arena Rår til spreidd naustutbygging etter nr 5b) med føresegner etter nr 2. (Omfang, lokalisering og formål) Konsentert utbygging: Bebyggelse og anlegg. Underføremål: Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg Reguleringskrav Naust til næringsføremål: føresegner etter nr

21 Småbåthamner/småbåtanlegg Småbåthamn: allmenne anlegg for småbåtar, vanlegvis med eige driftsselskap. Underføremål av hamneområde i sjø. Reguleringsplikt. Småbåtanlegg: mindre anlegg knytt til nærmare fastsette eigedomar. Føremål: andre typar bygningar og anlegg. Bør vere plankrav. Føresegner kan fastsetje bruken av anlegget

22 Brygger Rår til bruk av spreidd utbygging av brygger etter nr 2 med føresegner om omfang og lokalisering. Etter nr 4 kan det opnast for nødvendige bygningar, mindre anlegg og opplag for landbruk, reindrift, fiske, akvakultur og ferdsel til sjøs. Gjeld ikkje for bygging av brygger på bustad eller fritidseigedommar. Unntak: brygger som er naudsynt for tilkomst til eigedomar. Naudsynt: ikkje mogleg med landverts tilkomst og tilkomst ikkje kan sikrast ved fellesbrygge. Bryggen skal ikkje vere større enn naudsynt for å sikre tilkomsten

23 Takk for meg! 23