Planlegging som redskap for å ta vare på naturmangfoldet.

Transkript

1 Planlegging som redskap for å ta vare på naturmangfoldet. - Hvordan løfte fram naturmangfaldet i planlegginga? Egil Hauge fagdirektør Fylkesmannen i Hordaland

2 Nå - i vår egen bakhage Naturmangfoldet som plantema:

3 Er det sammenheng mellom et intakt naturmangfold og et robust samfunn? 3

4 Grunnloven 112 sier noe om planlegging "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

5 Hvorfor planlegge? 1-1.Lovens formål - Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. (Og videre - utdrag): Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 5

6 Og videre: Plan gir hjemmel for - Tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. - Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. OG: Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter 20-5 og 20-6.

7 Et viktig poeng... PBL Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter andre lover Tiltak som nevnt i 20-1, er ikke søknadspliktig dersom tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre lover. Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak etter første punktum som er unntatt fra søknadsplikt og hvor langt bestemmelser i loven her gjelder.

8 Kapittel 3. Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

9 Og videre.. «Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.»

10 Den stiller krav til opplysning og kvalitet i plan - Generelle utredningskrav 4-1.Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. 10

11 Fylkesmannen rolle Kongens og regjeringens representant «2-veis formidler» av politikk og samfunnshensyn ivareta rettsikkerhetsperspektivet. Sektormyndighet med medvirkningsansvar etter flere lovverk. Ansvar for planveiledning, sammen med Fylkeskommunen. PBL 3-2, «tilsynsfunksjon» for kommunal planlegging. Ivareta statlig samordning. Samordning av innsigelser i arealplansaker avskjæringsadgang. Mekler med tilrådingsansvar på vegne av KMD (m/fl ) Ikke planmyndighet (kommune fylkeskommune departement). 11

12 Fylkesmannen stanser ingen ting, det er det oksygennivået i fjorden som gjør, helt uavhengig av årsak..

13 Hvordan samvirker NML med plansystemet? Ovenfra og ned.

14 Naturmangfoldloven er en nødvendig rettesnor Foto: M.J.Steinsvåg 14 Storsalamander

15 verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, økologiske funksjonsområder for prioriterte arter, forvaltningsprinsippet for arter naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover

16 Bruk av naturmangfaldlova i saker etter annet lovverk Naturmangfoldlova virker sammen med sektorlov (som-/ sammen med forv.lova) Vurderinger etter miljørettsprinsippene ( 8-12) må komme fram av saksutrednigen! Vedtak blir fattet gjennom særlov/ PBL Avgjørelse naturmangfoldlova sektorlov eller pbl

17 Vi finner det igjen her..

18 Regjeringen angir tre hovudstrategier Gode, effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 18

19

20 REGJERINGENS FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING (Miljøhensyn som plantema): Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø,..og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk, og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

21 Og videre om planlegging i sjø: (Fiskeri og havbruk som plantema): Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen, og....avveier dette mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv.

22 Vi må altså se både de små ting og de store sammenhenger

23 NFD: Begge lover er spesiallover. Lovkollisjon en av lovene må tolkes innskrenkende. Havressursloven har fortrinn her. Omfattende interesseavveiing etter havressursloven som også har tilstrekkelig medvirkning. Fiskerimyndighetene forvalter området fullt ut etter sin spesiallov. KMD: PBL er sektorovergripende og legger premissene for all arealutnytting. PBL skal samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver. PBL er en felles plattform for arealdisponering. Det er ikke regler om samordning og forrang mellom havressursloven og plan og bygningsloven. Begge lover gjelder side om side. F.eks. AK-loven har egne bestemmelser om samordning. Vedtak etter sektorlov må være i samsvar med arealplan for å kunne gjennomføres. 23

24 Kommunene som planmyndighet spør naturlig nok: Hva er så vår rolle? Hva er vårt handlingsrom? Hva er vårt ansvar? Fylkesmannen har vært nødt til å svare..

25 Identifiserer viktige verdier. Ivaretar disse i kommunens planer. Ta tilgjengelig kunnskap aktivt i bruk. Samlede virkninger skal synliggjøres og tas hensyn til. Sette av tilstrekkelig areal.

26 Terskelen for organisk belasting ser ut til å være nådd i noen fjorder.

27 Også andre næringer vil ha svar, planer og rammer

28 Naturmangfold er også et lokal- og regionalpolitisk tema som engasjerer Jf. samla belastning på lokalt/ nasjonalt viktig naturmangfold. (NML 7 og 8-12 m.fl.)

29 Nordhordland har uoffisiell rekord i lusepåslag på kjend einskildfisk (Ca stk).. (Foto. UNI Miljø)

30 Uoffisiell rekord ca lus på sjøørret - satt i Fensfjorden i 2017 (Foto: Uni Miljø)

31 Norge og kommunene har et ansvar, også gjennom planlegging, for at denne og andre kommer seg trygt til havs.

32 Planlegging er en forutsetning for samordning fordi

33 Av forarbeidene til forurensningsloven følger det bla. at: En tillatelse etter forurensningsloven til forurensende virksomhet kan nektes dersom en slik tillatelse vil kunne binde opp planmyndigheten i negativ retning eller dersom det er ønskelig med en planmessig løsning, i stedet for behandling av enkeltsaker. Samtidig kan ikke forurensningsmyndigheten uten samtykke fra vedkommende planmyndighet gi utslippstillatelse i strid med godkjente arealplaner etter plan- og bygningsloven, jf. forurensningsloven 11 fjerde ledd siste punktum. Med «endelige» planer menes vedtatte arealplaner, enten kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, områderegulering eller detaljregulering.

34 Lakse- og innlandsfiskloven 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

35 2.Lovens virkeområde. Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk samt andre ferskvannsorganismer så langt bestemmelsene passer. Med mindre akvakulturloven 13 og 17 eller vedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene kommer til anvendelse, gjelder loven også for anadrome laksefisk, innlandsfisk eller andre ferskvannsorganismer som har unnsluppet fra oppdrettsanlegg når disse lever fritt i sjø eller vassdrag. Loven gjelder ikke for slike organismer som befinner seg i anlegg med tillatelse etter akvakulturloven. Loven gjelder på det norske fastland, og for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Havressurslova 4 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

36 7.Regulering av utbygging og annen virksomhet. Hensynet til fiskeinteressene og ivaretakelse av fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal innpasses i planer etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

37 AK-lova sier det samme - om vi går til kilden..: Lov om akvakultur 15: Tillatelse til akvakultur kan ikke gis i strid med: a. Vedtatte arealplaner etter pbl. b. Vedtatte vernetiltak etter naturvernlov. c. Vedtatte vernetiltak etter kulturminnelov. Tillatelse til akvakultur kan likevel gis dersom det foreligger samtykke fra vedkommende plan- eller vernemyndighet. Men hva innebærer samtykke? Samtykke er en utsjekk ift. plan og lov men kan også være høringssak som eventuelt skal ende med planendring/ endelig disp. (etter ev. klagebehandling). Dvs.: Sektormyndigheter kan starte behandling og fatte vedtak, men tiltak kan ikke iverksettes føre endelig vedtak også etter pbl. 37

38 Ot.prp. Nr. 61 ( ) om lov om akvakultur Man lovfester «at fiskeriforvaltningen har plikt til å lokalisere akvakulturproduksjon i samsvar med vedtatte planer med rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven» «Samordning mellom planlov og sektorlovverk» ved at «det skapes et klarere rettslig utgangspunkt for forholdet mellom de to regelverk enn tidligere.» 38

39 Ot.prp.nr. 61 ( ) - akvakulturloven Til 16 om interesseavveiing ved arealbruk til akvakultur side 69: «Myndighet til arealplanlegging i sjøområder er i henhold til planog bygningsloven lagt til kommunene.» «Ansvaret for å forvalte akvakulturnæringens arealbruk, herunder foreta overordnet prioritering og tildeling av tilgjengelig areal til ulike typer akvakultur ligger hos departementet.» 39

40 F.eks.: Mattilsynets nettsider sier «Det kreves offentlig tillatelse for å drive oppdrettsvirksomhet i Norge, og det stilles strenge krav til blant annet tekniske innretninger og fiskehelse. Fylkeskommunene har fått delegert ansvar til å avgjøre akvakultursøknader etter akvakulturloven. Fylkeskommunen kontrollerer søknader og sender søknadene videre til relevante sektormyndigheter og lokaliseringskommunen. Dersom Fylkesmannen, Kystverket eller Mattilsynet avslår en etableringssøknad kan det ikke gis tillatelse (konsesjon) etter akvakulturloven og det kan ikke gis tillatelse i strid med vedtatte planer, vernetiltak, plan og bygningsloven (mi understreking) eller kulturminneloven.»

41 Begrensninger og muligheter i «planrommet..?»

42 Lovkommentar til pbl 11 9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, OBS: Uavhengig av arealformål.

43 Om nr. 1: Det sies at: «Disse (reg.plan) skal gi helhetlige planløsninger for områder der kommuneplanens arealdel ikke gir tilstrekkelige avklaringer. Dette vil gi nødvendige rammer for planlegging av enkeltprosjekter, både private og offentlige. Loven angir også at det i slike bestemmelser kan gis retningslinjer for det videre arbeidet med reguleringsplaner.»

44 Av og til blir reguleringsplan nødvendig ut fra en helhet

45

46 Om nr. 6 Nr. 6 gir hjemmel for at kommunen kan gi generelle bestemmelser om miljøkvalitet, natur, landskap og grønnstruktur. - Det kan f.eks. gjelde miljøkvalitetsnormer for luftkvalitet, støygrenser og vannkvalitet, eller - generelle bestemmelser som tar hensyn til naturtyper og andre viktige forekomster av naturens mangfold. - Der det er statlige regler og retningslinjer for miljøkvalitet bør disse legges til grunn. - For Osterøy sin del, handlet det om å harmonisere med vannforskriftens krav til god tilstand. - Andre miljøkvalitetsnormer er ikke benyttet til nå.

47 11 11 Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 Til arealformålene nr. 5 og 6 i 11 7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100 metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs, 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.

48 Svaret er sjelden Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.

49 19-2.Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. ---

50 En konkret avgjørelse i KMD om naturmangfold i plan Nærings- og fiskeridepartementet framhever at hensynet til smittepress og rømning skal ivaretas ved behandling av saken etter akvakulturloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet slutter seg til at de konkrete kravene til teknisk løsning skal gis i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, men understreker at kjent kunnskap om miljømessig virkning og hensyn til naturmangfold også skal inngå i planavklaringen.

51 Kunne KMD kommet til samme resultat i produksjonsområde 3?

52 Fylkesmannen støtter derfor opp om Regional planlegging overordna planer (kanskje for framtidige produksjonsområder?) som hjelp til kommunene i deres planarbeid. Interkommunal/ kommunal planlegging for å utrede tilstrekkelig og styre arealbruken mer detaljert, for å sikre planfaglig og tematisk helhet, engasjement og medvirkning - politisk- og fra brukerne av kystsona. Vi ser fram til veileder fra KMD. PBL uansett skal/ må brukes slik Stortinget/ Regjeringen har fastsatt, og det haster..

53 Håper dagen har vist at det er nødvendig å Samhandle Samordne PLANLEGGE Fordi:

54 Takk for oppmerksomheten! 54