Planloven og jordvern

Transkript

1 Planloven og jordvern

2 2 Lovens formål 1-1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Bærekraftig utvikling Sosial utvikling Miljøhensyn Økonomisk Bærekraftig utvikling Imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov

3 3 1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven a) Sette mål for utviklingen Avklare samfunnsmessige behov og oppgaver Angi hvordan oppgavene kan løses b) Sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) verdiskaping og næringsutvikling e) god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) befolkningens helse motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) Samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko

4 Formål 1-1 Medvirkning og samordning Brukere velgere rett til å delta medvirkning fokus på særlige grupper (barn og unge) Kommunen er ansvarlig planmyndighet demokratisk prosess Planvedtak i kommunestyret Statlig fagmyndighet Fylkeskommune plikt til å delta i planleggingen kan bruke innsigelse for å hindre egengodkjenning forutsigbarhet åpenhet medvirkning (kap. 5)

5 Forholdet jordloven og plan- og bygningsloven Jordloven og plan- og bygningsloven virker side om side. Plan- og bygningsloven er sektorovergripende, mens jordloven primært ivaretar jorda og landbruksinteressene. Er forholdene slik at et tiltak krever tillatelse etter begge lovverk, så må disse innhentes før et tiltak lovlig kan iverksettes Ja + nei = nei

6 Plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for å fremme bærekraftig utvikling og for å sikre dyrka mark for fremtidig matproduksjon. (Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken) Loven inneholder flere virkemidler som kan brukes for å forsterke jordvernet.

7 Roller og oppgaver KOMMUNEN Kommunene har ansvar for arealforvaltningen lokalt, og vedtar planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven. Kommunene har også myndighet til å fatte vedtak etter jordloven om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Det er dermed kommunen som er den viktigste jordvernmyndigheten. FYLKESMANNEN En viktig oppgave i planprosesser er å formidle nasjonal politikk innenfor våre fagområder. Fylkesmannen en viktig premissgiver og medspiller i kommunenes planlegging. Veiledning er en sentral del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen har ansvar for behandling av klager på kommunale vedtak i plan- og byggesaker. Fylkesmannen har også rolle som mekler i plansaker der det foreligger innsigelse

8 Fylkesmennenes innsigelseskompetanse: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD). Helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD).

9 9 Nasjonale mål for jordvern Det nasjonale målet er å avgrense omdisponeringa av dyrka jord til under 6000 dekar per år, jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Med dyrka jord menes fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det meste av omdisponeringen skjer gjennom vedtak av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Det er kommunene som vedtar disse arealplanene, og dermed avgjør hvilke arealer som skal omdisponeres. Også statlige vei- og jernbaneutbygginger legger beslag på jordbruksarealer. Det omdisponeres gradvis færre arealer i form av enkeltsaker behandlet etter jordloven.

10 10 Positiv utvikling for jordvernet Selv om omdisponeringen av dyrka jord har gått ned de siste årene, er det fortsatt viktig å jobbe for å ta vare på matjorda. Sør-Trøndelag blant de med mest omdisponering (3.plass) KOSTRA-tall 2013: Dyrka jord: daa Dyrkbar jord: daa Totalt: daa

11 11 Det er et mål å ta var på god matjord, men det må balansere mot storsamfunnets behov. Regjeringen ønsker å arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat ut fra beredskapshensyn I april ba Stortinget regjeringen utrede en egen jordvernstrategi, etter en enstemmig innstilling fra Næringskomiteen. Landbruks- og matdepartementet har satt i gang arbeidet med ein jordvernstrategi. Stortinget har nylig vedtatt nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging.

12 «Blå-blå» Jordvernet står fast ingen nye nasjonale mål Fokus på jordvernvirkemidler i plan- og bygningsloven Avhengig av den politiske viljen til å bruke virkemidlene lokalt og regionalt. Brev fra Jan Tore Sanner: Understreke at lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere fremover Fylkesmannen varsles mindre støtte fra departementet

13 Innsigelsessaker jordvern avgjørelser MD/KMD Tatt til følge: 3 Delvis tatt til følge: 1 Ikke tatt til følge: 7

14 Først og fremst blir det viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner

15 Den lokalpolitiske forståelsen for jordvernet blir enda viktigere enn tidligere

16 16 Hvordan ivareta jordvernhensynet i planbehandlinga? Det er viktig at lokal landbruksmyndighet deltar aktivt i planarbeidet landbruksfaglig vurdering har stor betydning for saken Herunder kommunisere hensyn som kan ha betydning for landbruket : Driftsulemper og arrondering Restareal, konsekvenser for drift Kulturlandskap, beitebruk Et grunnleggende element ved saksbehandling etter pbl er å utrede og beskrive virkninger av planforslaget.

17 17 Virkemidler i PBL Nasjonalt nivå Landbruk i regional planlegging Landbruk i kommunal oversiktsplanlegging Kommunal planstrategi å drøfte både sikring av landbrukets arealressurser, samt vurdere behov for tilrettelegging for ulike former for landbruk. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen legger politiske premisser for kommuneplanens arealdel. Her kan kommunen gi en omtale av landbruket i kommunen, jordvernutfordringer, landbrukets langsiktige behov for produksjonsarealer, nye næringer innenfor landbruket, osv Kommuneplanens arealdel

18 18 Landbruk i arealplaner: Arealformålet LNF(R) to underformål Hensynssoner Bestemmelser til arealformålet LNF(R)

19 Bruk av virkemidler: hensynsoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. Sone med særlige hensyn til landbruk,, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Jordvernsone: områder med verdifulle jordressurser og der det også er stort utbyggingspress Helhetlig registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap, eksempelvis kjerneområde landbruk. Områder der det har vært mange dispensasjons- og fradelingssaker.

20 20 Hvordan ivareta jordvernhensynet? Hensyn som kan ha betydning for landbruket: Utredning av fortettingspotensialet Utbyggingsretninger Behov for langsiktige grenser Før omdisponering kan vurderes: Samfunnsinteresser av stor vekt Dokumenterte behov Alternativsvurderinger Stille krav til effektiv arealbruk: Minkrav til utnyttelsesgrad, boligtetthet Makskrav til parkering

21 Massedeponi til LNF-områder Er det greit? Stort behov for areal til jordmasser Mange utfordringer! Mottak krever arealplan eller dispensasjon fra plan Sektorlovene gjelder eget vedtak i tillegg til planvedtak Landbrukskontorets rolle er viktig Viktig med landbruksfaglig kompetanse her delta arealplanleggingen Kunnskap om arealets kvalitet og landbruksdrift Gode kriterier for tilbakeføring til dyrka jord Forutsetning for å legge mottak på jordbruksareal Bedring for landbruksdrift Få tilbake godt jordsmonn KAN TA TID!

22 Reguleringsbestemmelser og vilkår tilbakeføring til jordbruksareal God beskrivelse på endelig utforming, gjennom skisser og kart Krav til gjennomføring viktig for sluttresultat Kontroll av masser ikke forurensa, tilfredstillende tilstandsklasse tykkelsen på lagene og sortering av de ulike tilkjørte masser kontrolleres. Ta vare på matjordlaget Krav til fremdrift - tidsfrist for avslutning og tilbakeføring

23 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temaveileder KU og landbruk ny veileder på vei

24 Oppsummering Bruke plan og bygningslovens virkemidler Landbruksfaglige vurderinger og kunnskap er viktig Skape lokalt engasjement og forståelse for å ivareta dyrkamarka

25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Takk for oppmerksomheten! Planlegging er spennende. Utfordringene er båret oppe av rasjonell tenkning, men med fraværet av en gitt fasit. Alltid nødvendig, alltid utfordrende og ofte kontroversiell. Fremtiden skal forutses, regler skal overholdes og livet skal leves Niels Østergård