Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING"

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING Saken gjelder I saken gis en gjennomgang av ny plan- og bygningslov og endrete krav til kommuneplanlegging. Ny formålsparagraf Ny plan og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1. juli Bygningsdelen er per dd ikke tatt i bruk. Planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Loven har i tillegg økt fokus på samfunnssikkerhet og ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser), universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming, folkehelse og strandsoneforvaltning. Bystyret har fortsatt ledelsen for den kommunale planleggingen og skal sørge for at planog bygningslovgivningen følges opp. Generelle utredningskrav For alle planer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varslingen av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister, opplegg for medvirkning og hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet sendes på høring når planarbeidet varsles. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. Alle forslag skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn. Planmyndigheten skal påse at det utarbeides ROS-analyse. Denne skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og ev endringer av disse som følge av utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone. Det skal knyttes bestemmelser om utbygging i hensynssonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Innsigelse Retten til å fremme innsigelse gjelder. Nytt er at det ikke gis mulighet for å fremme ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot ifm en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet de ti foregående årene. Side 1 av 5

2 Planstrategi Ny lov legger opp til et sammenhengende system for at planmyndighetene på sentralt, regionalt og lokalt nivå hvert fjerde år skal foreta en gjennomgang av sine behov for nye planpolitiske mål og strategier. Nasjonale forventninger skal gjenspeiles i regional og kommunal planlegging. Første nasjonale forventningsnotat skal bli utarbeidet i 2011/2012. Det vil legge føringer for neste revisjon av kommuneplanen. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utvikling av kommunesamfunnet; langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger og områder for særlig utvikling og vern for å ivareta arealhensynene (se hensynssoner). Rådmannens kommentarer er i notatet angitt i kursiv. Planstrategi er innarbeidet i planprogrammet. Interkommunal kommunedelplan Ny lov åpner for plansamarbeid på tvers av kommunegrensene. Det er et virkemiddel for å gjennomføre regional planstrategi. Organisering av arbeidet kan variere, men arbeidet skal alltid ledes av et eget styre. Styret avgjør reglene for styrets arbeid og bestemmer selv hvordan planarbeidet skal organiseres. Kommuneplan = samfunnsdel inkl handlingsprogram + arealdelen m/bestemmelser Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsprogram (nytt) og arealkart med bestemmelser. Bare kart og bestemmelser er rettslig bindende. All kommunal sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet og gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og på den måten gi grunnlag for prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Handlingsdelen skal revideres hvert år. All kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Den skal gi rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressurser. Med å knytte handlingsdelen direkte til samfunnsdelen understrekes at handlingsprogrammet ikke er en selvstendig planoppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Det gjelder både kommunens egne tiltak og avtaler som inngås med offentlige organer og private aktører. Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen ( 11-5 til 11-18). Den skal omfatte Hovedformål for arealbruk Generelle bestemmelser som kan avløse kommunale vedtekter nytt! Bestemmelser til arealformål Avklare hensynssonene og gi bestemmelser/retningslinjer til disse nytt! Senest 8 år etter at den nye plan og bygningsloven trådte i kraft skal kommunens vedtekter innarbeides i kommuneplanen. Side 2 av 5

3 Arealdelen er et verktøy for å gjennomføre samfunnsdelen. Arealdelen er kart og bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i kommunen. Innføring av generelle bestemmelser og hensynssoner vil medføre endret plankart med bestemmelser. Arealformål ( 11-7) Arealdelen kan inneholde seks arealformål med definerte underformål (uttømmende angitt i lov). Hovedformålene er de samme som for reguleringsplan: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur ny 4. Forsvaret 5. Landbruks, natur- og friluftsformål samt reindrift dels ny 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Hovedformålene er gjort mest mulig overordnet og samtidig felles med hovedformålene i reguleringsplaner. Det er gitt adgang til visse kombinasjoner innenfor underformålene under hvert hovedformål, for eksempel boligbebyggelse og forretning. Tilsvarende som tidligere skal det skilles mellom hva som er nytt formål og hva som er videreføring av eksisterende arealbruk. Det er ikke lenger mulig å unnta et område fra rettsvirkning. Kraftledninger i sentral- og regionalnettet, og rørledninger i sjø, omfattes ikke av planbestemmelsene i loven ( 1-3). De kan derfor ikke inngå i planformål og bestemmelser. Det gis anledning til i hensynssoner, å båndlegges områder hvor slike tiltak er til vurdering av myndighetene etter spesiallovgivningen. Fagmyndighetene er på sin side ikke bundet til å plassere tiltak i den båndlagte sonen. Hensynssoner ( 11-8) - nytt Hensynssoner skal markere faktiske forhold. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Hensyn og forhold skal markes i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Aktuelle hensynssoner: a) Sikrings, støy og faresoner b) Sone med særlige krav til infrastruktur (for eksempel krav om angitte løsninger eller rekkefølgekrav) c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø (gir ikke hjemmel for regulering d) Sone for båndlegging etter plan- og bygningslinen eller andre lover e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Hensynssoner kan overlappe både planformål og planbestemmelser etter tidligere lov, samt vedtak om midlertidig båndlegging. Det kan ikke skje hvis det er avvik mellom rammene som ligger i planformål og planbestemmelser for området. Hensynssonene kan ha veiledende betydning i dispensasjonsbehandling og vil medføre endret arealkart og bestemmelser. Generelle bestemmelser Ny plan og bygningslov legger til rette for generelle bestemmelser. De generelle bestemmelsene vil ikke være knyttet til de enkelte arealer og arealformål, men vil med få unntak gjelde hele kommunen. Disse bestemmelsene skal være generelle og av overordnet karakter, som en forskift. Generelle bestemmelser skal erstatte kommunale vedtekter. Muligheten for å gi generelle bestemmelser er knyttet til: 1. Krav om reguleringsplan for visse arealer eller visse tiltak, herunder krav om områderegulering før detaljplan 2. innholdet i utbyggingsavtaler 3. krav om angitte løsninger for vannforsyning, vann og avløp, vei og annen transport ifm nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg. Det kan og gis bestemmelser som tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse. Side 3 av 5

4 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder kan tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen. 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av p- plasser og utnytting av boligmassen 6. miljøkvaliteter, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og overvåkning. Utbyggingsavtalen vil bli mer sentral ift til å sikre gjennomføring av plan. Det åpnes for å stille funksjons- og kvalitetskrav, noe som kan bli aktuelt for realisering av boligsosial handlingsplan. De best oppdaterte og mest brukte vedtektene vil bli vurdert tatt inn som bestemmelser. Skilt og reklamevedtektene vil bli utarbeidet og inngå som generell vedtekt. Tilsvarende vil det bli utarbeidet forvaltningsregler for Sandnesmarkå. Resten vil bli vurdert ved neste revisjon. Det vil bli vurdert generelle bestemmelser knyttet til hensynssonene for vern og miljøkvaliteter, estetikk, landskap og grønnstruktur. Dispensasjoner ( 19-2) Bestemmelsen tilsvarer i hovedtrekk gammel lov, men det stilles eksplisitt krav om at søknader må grunngis. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelser, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dispensasjonen skal legge særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Kommunen bør ikke dispenseres dersom statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. OPPSUMMERING Ny plan og bygningslov (plandelen) trådte i krav 1. juli De viktigste endringene er: Ny formålsparagraf med økt fokus på strandsoneforvaltning, samfunnssikkerhet og ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser), folkehelse, universell utforming og medvirkning. Det stilles nye utredningskrav; planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredning og ROS-analyse. Innsigelsesretten er endret. Det gis ikke anledning til innsigelse dersom det tidligere har vært fremmet innsigelse og avgjort i løpet av de ti siste årene. Ei heller kan det fremmes innsigelse dersom det har vært mulig å fremme innsigelse ifm tidligere plan vedtatt i løpet av de ti siste årene. Det skal utarbeides planstrategi bygd på føringer fra notat om nasjonale forventninger og regional planstrategi. Aktuelt fra 2011/2012. Det åpnes for utarbeidelse av interkommunal kommunedelplan som virkemiddel for å gjennomføre regional planstrategi. Organisering vil variere, men arbeidet vil bli ledet av et styre. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsprogram (nytt) og arealkart med bestemmelser. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og på den måten gi grunnlag for prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Handlingsdelen skal revideres hvert år. Kommuneplanens arealdel skal omfatte: hovedformål for arealbruk, generelle bestemmelser som kan avløse kommunale vedtekter (nytt), bestemmelser til arealformål, hensynssoner med bestemmelser (nytt). Hovedformålene i arealdelen gis samme kategorier som reguleringsplan. Side 4 av 5

5 Arealkartet skal vise hensynssoner for ulike kategorier forbundet med risiko, fare eller sårbare elementer. Hensynssonene skal, sammen med bestemmelser/retningslinjer knyttet til sonene, vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealet. Hensynssonene vil være grunnlaget for å vurdere nye planinnspill eller gi veiledning ved behandling av dispensasjonssøknader. Både hensynssonene og arealbruken skal angis samlet på arealkartet. Det åpnes for bruk av generelle bestemmelser for hele kommunen. Disse skal avløse gjeldende kommunale vedtekter. Det legges til rette for innskrenket dispensasjonsrett. Hensynet til natur, kulturmiljø, landskap og friluftsliv for allmennheten skal ligge til grunn for behandling av dispensasjonssøknader i LNF-områder inkl strandsonen. Det stilles nye krav til planframstilling, planarkiv og kommunikasjon i planprosessen. Disse er omtalt i egen melding. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: Kommuneplankomiteen tar saken til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Jan A. Bekkeheien byplansjef Side 5 av 5

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Planveileder og planeksempler kort innføring

Planveileder og planeksempler kort innføring Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planveileder og planeksempler kort innføring Fiskeridirektoratets planforum i Ålesund 2017 Kristin Nordli - planavdelingen 25.10.2017 Arealplanlegging Plan- og

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Ny plandel av plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven 2 Miljøverndepartementet oktober 2009 Plan- og bygningsloven 86% av

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)

Detaljer

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Plantyper og behandling i kommunen

Plantyper og behandling i kommunen Plantyper og behandling i kommunen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Kommuneplanens samfunnsdel 11.3 Samfunnsdelen skal legges til grunn

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Landbruk og plan- og bygningsrett

Landbruk og plan- og bygningsrett Landbruk og plan- og bygningsrett Byglandsfjord 11. november Fredrik Holth Dosent NMBU Byglandsfjord 11. november NB! Aktualitet - Klimaendringer 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges,

Detaljer

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser Tone Hammer, Tromsø kommune Kartforskriften: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kapittel 3 Framstilling av arealplan

Detaljer

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplan for <navn på planen> XX kommune Reguleringsplan for Vedtatt dato: Revidert dato: Med plannavn menes angivelse av sted planen gjelder for, eksempelvis område, stedsnavn (fra SSR), adresse Reguleringsbestemmelser

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplan for <navn på planen> XX kommune Vedtatt dato: Dato for siste mindre endring: Reguleringsplan for Med plannavn menes angivelse av sted planen gjelder for, eksempelvis område, stedsnavn (fra SSR), adresse Reguleringsbestemmelser

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Plan og planlegging kurs for folkevalgte. Plan- og analyseavdelinga januar 2012

Plan og planlegging kurs for folkevalgte. Plan- og analyseavdelinga januar 2012 Plan og planlegging kurs for folkevalgte Plan- og analyseavdelinga januar 2012 Fylkeskommunen; EIN TYDELEG MEDSPELAR? Myndighetsutøver, tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør Plan- og analyseavdelinga

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse:

I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: LOVGRUNNLAG I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide

Detaljer

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,

Detaljer

Det kommunale plansystemet

Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone Samling 2013 Stryn Plan, lokale kulturminneplanar og naturmangfald Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Kommuneplan 1-5. Virkninger

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging Ny plandel av plan- og bygningsloven Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging Program 24. februar 11.30 12.30 Lunsj Velkommen Loven -formål, virkeområde og ansvar - Spørsmål 15 min pause Planprosess

Detaljer

-med fokus på befolkningsvekst

-med fokus på befolkningsvekst 5.11.213 Budsjett 214 Kommuneplan budsjett -med fokus på befolkningsvekst Anne-Kristin Gangenes plan- og forvaltningssjef Kapittel 11. Kommuneplan 11-1. Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( ) Besl. O. nr. 84 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 84 Jf. Innst. O. nr. 57 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 32 (2007 2008) År 2008 den 29. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om planlegging

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Tredje del: Gjennomføring

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere

Detaljer

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen)

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygni... Page 1 of 39 LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) DATO:

Detaljer

Jordverngrep i pbl. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

Jordverngrep i pbl. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Pbl og landbruk Jordverngrep i pbl 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Regional plan Regional planbestemmelse

Detaljer

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Ikraftsettingsrundskrivet. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Ikraftsettingsrundskrivet. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann et Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Iverksettingsrundskrivet T-2/09 Innhold: Hvilke bestemmelser som gjelder fra 1. juli 2009. Gjennomgang av loven, med vektlegging av enkelte spørsmål Samordningsforskriften

Detaljer

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 1 Modell for koblingsprosessen Modell for koblingsprosessen: Det er utviklet en prosessmodell som gir en illustrasjon på hvordan folkehelse kan

Detaljer

Planlegging for livskraftige samfunn

Planlegging for livskraftige samfunn Planlegging for livskraftige samfunn Britt Kjensli, Regional plankonferanse, Bodø, 30.09.2010 04.10.2010 1 Formål i ny pbl fra 01.07.2009, 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og

Detaljer

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 0q1103 2007-2008 Otprp.nr. 32 259 Forslag til lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven ) (plandelen) Første del: Alminnelig del Kapittel 1 Fellesbestemmelser 1-1 Lovens formål

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 OMRÅDEREGULERING OG DETALJREGULERING. ORIENTERINGSSAK.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 OMRÅDEREGULERING OG DETALJREGULERING. ORIENTERINGSSAK. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200905069 : E: L40 &13 : Oddbjørn Fosså : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 09.12.2009

Detaljer

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver Vannseminar Vannforskriften og annet lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven John Haugen Rådgiver Miljøtilstand i vassdrag Verktøykassa i Plan- og bygningsloven Særlover: Forurensningsloven Forurensningsforskriften

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009 Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

PBL og vannforvaltningen

PBL og vannforvaltningen Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? PBL og vannforvaltningen Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre

Detaljer

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet» Fylkesmannens rolle i planprosessen Det er «konge» å være planmyndighet» Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave)

Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave) Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave) Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. november 2015, revidert 14. januar 2016. 1. Innledning Forskrift

Detaljer

Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven

Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven Hallgeir Strifeldt Tromsø 2. februar 2009 Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette

Detaljer

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009 1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø

Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø 21. 22.10.09 Behovet for ny lov Sterkere fokus på hensyn som miljø, klima,

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv: Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Erfaringer fra regionale kurs og samlinger Gardermoen, 27. mai 2013 Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Om kursene Organisering: I regi av KS etter bestilling fra fylkeskommunene. I hovedsak

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som

Detaljer

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag

Detaljer

KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET

KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET STUDIERING FOR SEKS KVELDER I REGI AV LOKALLAGENE I SENTERPARTIET 1. KURSKVELD INNFØRING I KOMMUNEPLANEN: 1. Dagens kommuneplan bakgrunn, hva 2. Inndeling av

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2017/3036-1 Arkiv: 140 Dato: 28.04.2017 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Arne Aukland Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/17 Fast utvalg for plansaker

Detaljer

Innføring i Arealplanlegging

Innføring i Arealplanlegging Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

www.vaf.no Regional planlegging Regional planstrategi

www.vaf.no Regional planlegging Regional planstrategi Regional planlegging Regional planstrategi Nytt planinstrument og eneste obligatoriske element Skal utarbeides minst hver valgperiode Samarbeid med kommuner, statlige organer, og andre som blir berørt

Detaljer