GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

Transkript

1 GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

2 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på temadata i arealforvaltning Kystsoneplanlegging som eksempel Litt GIS-historie og et blikk framover Utfordringer Fylkeskommunen og kommuner

3 Temadata -bruksområder Arealplanlegging på alle nivåer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Saksbehandling, dispensasjonsbehandling Fysiske tiltak ellers som for eksempel krever gravemelding Etc = Temadata blir viktigere og viktigere. Eks ny naturmangfoldlov

4 Eksempel påtemadata viktig i Kulturminner Jordbruk Skogbruk Vannforsyning Naturbetinget fare Naturverdier/biologisk mangfold Landskap Reindrift Friluftsliv Reiseliv arealplanlegging Geologi Kystsonetema Rikspolitiske retningslinjer Forurensing Båndlagte/verna områder Samfunnssikkerhet Vann og vassdrag Infrastruktur osv

5 Nytteverdi Eks. kystsoneplanlegging i Steigen Steigen kommune vedtar å revidere kommuneplanens arealdel i sjø og på land. Målsettingen for arbeidet er å avveie ulike interesser i kommunens sjø- og landarealer i tråd med en bærekraftig utvikling. Det skal legges vekt på å foreta så grundige registreringer av ulike interesser som mulig. Nye lokaliteter for akvakultur og annen utbygging skal primært legges til områder med minst mulig konflikter med fiske, friluftsliv, biologisk mangfold etc.

6 Plass til alle påhavet? Areal på1012,8 km 2 Kystlinje på1364 km, herav 477 km fastland og 887 km påøyene. 2500km 2 sjøareal Norges 7 største kommune målt etter kystlinje, 4 største etter sjøareal Over 1000 øyer, holmer og skjær Dype fjorder i Folla og Sagfjorden

7 Temakart marin sektor Viktige fiskeplasser, gyteplasser, oppdrett, smoltanlegg, fiskemottak, låssettingsplasser, hvitsektor, fyrlykter og navigasjonsinstallasjoner, nødhavner, ankringsplasser, dumpeplass for kondemnerte fartøy, hovedleier og bileier, farvannshindringer i form av sjøkabler, vann-og utslippsledninger. Ogsåandre registreringer/forhold har blitt vurdert ved planleggingen: Eksponering, is, dybde, avstand etc. Og andre tema som:friluftsområder, naturområder,anadromevassdrag, hyttefelt, kloakkutsslipp

8 Temakart rekreasjon Viktige friluftsområder (land og sjø) Statlig sikrede friluftsområder Badeplasser Stier, løyper, turmål (Idrettsanlegg)

9 Viktige viltområder, dvs. yngleplasser, hekkeplasser, raste og beiteplasser og overvintringsområder Biologisk mangfold, dvs. verdifulle naturtyper med stort artsmangfold Inngrepsfrienaturområder, dvs uten tekniske inngrep Vassdrag med anadrom laksefisk Verneområder Verna vassdrag Verdifulle kulturlandskap Geologi Temakart natur

10 Utarbeidelse av temadata Møtefiskarlag, oppdrettere samt folkemøter etc Inntegning av interesser på manuskart Digitalisert av kommunen Noe hentet fra nett (Arealis) Ymse kvalitet på temaene! Avgjørende for en god arealplan kart

11

12

13

14

15 A-områder: Avklart-raskt og lett åfåtillatelse AFF-områder: Forholdet til fiske og ferdsel avklares Områder for fiske, friluftsliv og natur (FFN)er friluftsliv og naturverdier prioritert Områder for fiske, friluftsliv, ferdsel og natur (FFFN) er flerbruksområder med mange ulike interesser Fiskerinæringen er sikret ved at de er registrert og følger planen som temakart. For øvrig kan fiske foregå overalt i sjøen. Arealdelen -sjø

16 Resultat? Fortsatt skryt fra fiskere og oppdrettere Fåkonflikter i sjøarealene Gode (nok?) temadata helt avgjørende for dette

17 Utfordringer framover Før: Planleggere lagde planer ut fra egen lokalkunnskap og det som ellers kom fram. Utfordring; Mangel på arealkunnskap Nå: Planleggere målage planer med mer og mer kunnskap, nye temadata hele tiden. Utfordring; Sortere arealkunnskap Store mengder temadata hvilke tema er viktig, hvor? når? =kompetanse!

18 Utfordring ved innsamling av data Rett koding Kilde Nøyaktighet Kvalitet, hva er det? (eks gytefelt, friluftsområder) Oppdatering Snakker temadataene sant?

19 Fordeler med temadata og GIS Unik innsikt i ulike interesser Unik mulighet til ågjennomføre gode arealanalyser Nødvendig for å lage hensynssoner,fr PBL Men: Mye definisjonsmakt i temadata Temadata er svært viktig for en kunnskapsbasert arealplanlegging og -forvaltning, men politikken må ikke flyttes fra arealplanene til temakartene!

20 Utfordringer i arealplanlegging/forvaltning Stor variasjon mellom kommuner Små fagmiljøer, varierende GIS- og plankompetanse Utfordrende åfåpenger mangel på forståelse! Utfordrende å rekruttere mangel på fagfolk! GIS er en forutsetning for arealplanlegging og forvaltning, og dermed næringsutvikling

21 Hva ønsker vi oss av NFK? Høy kompetanse på arealplanlegging og forvaltning Høy kvalitet på temadata Kurs og opplæring Hjelp og støtte planfaglige råd Kom ut til kommunene veiledning Bevisst påsin rolle som rådgiver/tilrettelegger for kommunene

22 Drøftingsmøte Akvakultur/Fiskeri 14