Interkommunalt kystsoneplanutvalg i Kystplan Midt- og Sør-Troms. 10/14 Merknadsbehandling - merknader som kommet inn etter møte den 20.1.

Transkript

1 Interkommunalt kystsoneplanutvalg i Kystplan Midt- og Sør-Troms Tid: kl Sted: Kunnskapsparken, Finnsnes Møtet starter med lunsj i kantina Saksliste 9/14 Godkjenning av innkalling, saksliste og referat fra møte /14 Merknadsbehandling - merknader til planprogram som kommet inn etter møte den /14 Prioriteringer avklaringer fra kommunene 12/14 Plan-ID for den interkommunale planen 10/14 Merknadsbehandling - merknader som kommet inn etter møte den Ut over de 12 merknadene som ble behandlet i forbindelse med vedtak av planprogram den er det i januar-februar kommet inn 7 innspill/merknader (se vedlegg). De er ikke ennå politisk behandlet. 1. Fiskeridirektoratet 2. Forsvarsbygg 3. Fylkesmannen 4. Troms fylkeskommune 5. Kystverket 6. Sametinget 7. Nils H. Granberg Vedlagt er også endelige dokumenter med innspill til planarbeidet fra Harstad kommune og Berg kommune (innholdet er innarbeidet i planprogrammet i møte den ). 8. Harstad kommune 9. Berg kommune Høringsuttalelsene er kommet inn i hovedsak kommet inn etter høringsfristen , men innen utgangen av januar. Siden møtet i IKPU ble avholdt kun dager etter utløpt høringsfrist rakk man ikke å få behandlet disse i møte. Man er nå godt i gang med arbeidet med planen og de

2 uttalelser som gjelder arbeidet med innspillperioden er ikke lenger aktuelle. Det er likevel mange viktige momenter som fremkommer i forholdet til det videre arbeidet med planen. 1.Fiskeridirektoratet Kommer med noen konkrete innspill i forhold noen av kapitlene: Kapittel 6 og kapittel 11.5 Det bør sies noe om representasjon i ulike grupper og om bruk av referansegrupper. Forsvaret bør være en egen innspillgruppe. Kapittel 7.1 Det bør framgå av overskriften at opplistingen også omfatter lover (lovgrunnlag) bla Havressursloven og akvakulturloven. Kapittel 9.1 Ras i sjø, islegging i fjordene og isdrift bør vurderes i kapittelet om risiko- og sårbarhetsanalyser. Det bør utarbeides temakart for slike farer. Kapittel 9.2 I avsnittet om biologisk mangfold og miljø bør det henvises til fiskeridirektoratets registreringer av kystnære fiskeridata, med gyte- og oppvekstområder, og Havforskningsinstituttets verifisering/registrering av gyteområder for torsk. Generelle merknader til utarbeidelse av planprogram, og kystsone-/arealplaner. Det vises til at kommuneplanen bør inneholde en beskrivelse og vurdering av hvilken strategi kommunen vil legge til grunn i forhold til arealbruk og samfunnsutvikling. Det pekes på at det er en nasjonalt prioritert oppgave å legge til rette for videre utvikling av de marine næringer, fiskeri og havbruk. For havbruksnæringen er tilgang på egnede arealer viktig. For fiskerinæringen er det arealer for rekruttering, gyte og oppvekstområder som må skjermes sammen med tilgang til viktige fiskeområder. Havbruksnæringens og fiskerinæringens bruk av arealer i sjø må komme til uttrykk i utkast til kystsoneplan. Utviklingen i havbruksnæringen har løst noen konflikter i forhold til fiskeriene og skaper samtidig nye konflikter. Lokale erfaringskunnskap må vurdere når arealer i sjø skal anvendes til ulike interesser. Fiskeri og havbruk er de viktigste næringer i kystsonen, og begge næringer har behov for tilstrekkelige og egnede arealer. De to næringer kan ikke drive i samvirke, de ekskluderer hverandre. Det blir derfor en utfordring for kommunen å gjøre en planprosess som ivaretar begge næringers arealbehov. Viktige lokale gyte- og oppvekstområder bør identifiseres og sikres mot inngrep som ødelegger slike områder for rekruttering av torsk. Fiskeridirektoratet mener kommunen bør stille klare og strenge krav til tiltak for å redusere den negative miljømessige påvirkningen fra båthavner. Kommentar: Når det gjelder sammensetning og organisering av innspillgrupper er det lite hensiktsmessig å ta dette inn i planprogrammet på nåværende tidspunkt. De øvrige punktene som gjelder lovgrunnlag, ROS-analyse, biologisk mangfold, generelle merknaden som gjelder å ta hensyn til fiskeri og havbruks arealbehov og miljøkrav til båthavner tas med videre i arbeidet med kystplan. 2.Forsvarsbygg

3 Det er satt i gang et arbeid med gjennomgang av Forsvarets skyte- og øvingsfelt, men det er på nåværende tidspunkt usikkert om dette vil omfatte sjøfeltene. Det er uansett ikke sannsynlig at en slik gjennomgang vil være gjennomført innenfor framdriften for denne aktuelle kystplanen. Når det gjelder Vågsfjorden kan det ikke forventes en redusert bruk av dagens sjøfelt, heller kan være snakk om en økning i militær virksomhet i dette området. Inntil videre vil derfor Forsvarsbyggs holdning til kystsoneplaner være at det fortsatt er viktig å markere Forsvarets sjøfelt i planverket, med en i utgangspunkt restriktiv holdning til etablering av oppdrettsanlegg og andre sårbare faste installasjoner i disse. Slike saker må etter forsvarets mening fortsatt behandles enkeltvis med tanke på avklaring mot Forsvarets bruksinteresser. Kommentar: Uttalelsen gjelder ikke planprogrammet spesifikt, men tas med videre i arbeidet med kystplan. 3.Fylkesmannen Positive til at kommunen i Midt- og Sør-Troms går sammen om å utarbeide en interkommunal plan for kystsonen og peker på at et godt planprogram er viktig for en god prosess. De peker videre på en del utfordringer i forhold til å ivareta viktige vassdrag med anadrom laksefisk gjennom å ta med vassdragseierne i prosessen. De peker også på at det er viktig at det ikke blir en ren akvakulturplan, men at det tas hensyn til fiskeri, verneområder og friluftsliv. Videre pekes det på en rekke momenter som bør tas med i konsekvensutredningen og databaser som kan benyttes. Kommentar: Det gis ingen konkrete innspill til planprogrammet, men momenter som gjelder konsekvensvurderinger og datakilder tas med videre i arbeidet med kystplan. 4. Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune er svært tilfreds med at det interkommunale kystsoneplanarbeidet i Midt- og Sør-Troms er startet opp og mener at det foreliggende planprogrammet gir et godt fundament for arbeidet med kommuneplanens arealdel i sjø. De har likevel noen kommentarer til planprogrammet og videre arbeid: Til kap. 3 Planområde og kap. 4 Formål Selv om det juridiske arealplankartet avgrenses av kystkontur, bør det komme tydeligere fram i planformålet og i avgrensningen av planområdet at planarbeidet med sine vurderinger og utredninger også skal omfatte konsekvenser på land. Hensyn til og utredning av friluftsliv og landskap Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven stiller krav om kunnskapsgrunnlag i planarbeid. Det er igangsatt kartlegging og verdivurdering av friluftsområder i alle kommunene i Troms som skal resultere i et digitalt kart hvor friluftslivsområdene er inntegnet. Det anbefales at verdikartleggingen av friluftsområdene på sjø samordnes med pågående kartlegging på land. Medvirkning er en viktig kilde i kunnskapsinnhentingen. Natur-, miljø- og andre frivillige organisasjoner, samt et tverrsnitt av representanter for lokalbefolkningen må sikres aktiv medvirkning gjennom hele planprosessen. Det anbefales å bruke «Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» (DN-handbok). Hensyn til og utredning av kulturminner og kulturmiljø

4 Virkningen av akvakulturanleggene på kulturminner og kulturmiljø i strandsonen kan virke inn på opplevelsen av dem. Lov om kulturminner av (formålsparagrafen) fastslår at: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det vises også fra Troms fylkeskommune til aktuelle datakilder. Kommentar: Planprogrammet legger opp til medvirkning i prosessen og herunder også innhenting av kunnskap om friluftsområder gjennom folkemøter. Øvrige momenter som gjelder hensyn til landskap, kulturminner og kulturmiljø, konsekvensvurderinger og datakilder tas med videre i arbeidet med konsekvensutredning av kystplan. 5. Kystverket Planens arealdisponeringer skal legge opp til at sjørettet transport og ferdsel ikke hindres eller vanskeliggjøres. Det må ikke planlegges for tiltak i strid med fiskeriformål i og omkring fiskerihavner. Arealer for akvakultur skal være slik at hele anlegget, inkl fortøyninger kommer innenfor. Det bør avsettes traseer for sjøkabler og kraftproduserende anlegg i sjø dersom slike planlegges. Kystverket ønsker å være aktivt med i dialogmøter. For øvrig kommer det frem konkrete forslag til ny arealbruk. Kommentar: Kystverkets momenter og konkrete innspill til ny arealbruk tas med videre i arbeidet med kystplan. 6. Sametinget Overordna uttalelser Planprogrammet fremstår som oversiktlig og gjennomarbeidd. Sametinget ser det som positivt at planen videre skal utredes for planens virkning for samisk natur og kulturgrunnlag, anbefaler å ta i bruk Sametingets planveileder i det videre planarbeidet. Samiske næringer Innunder viktige tema i planleggingen (9.2) bør slike tradisjonelle næringer som er viktige identitetsbærere få en større plass i planarbeidet fremover. Hensynssoner, i henhold til punkt 8.2, vil være et virkemiddel som Sametinget forventer tas i bruk i det videre planarbeidet. Sametinget forutsetter for øvrig at tiltak som planlegges ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur. Dette kan innbefatte hinder for muligheten i å utøve fjordfiske eller laksefiske og benytte tradisjonelle fiskeplasser. Eller tiltak som medfører at fisken forhindres i å nå gyteplasser eller lakseelver i området som blir berørt av tiltaket. Samiske kulturminner og kulturmiljø Når det gjelder arbeidet med kulturminner og kulturmiljø, så må dette også inkludere samiske kulturminner. Vi ber om at følgende tas inn i konsekvensutredningsdelen av planprogrammet: Det foretas en sammenstilling av kjente kulturminner i områdene. Det foretas en vurdering av kulturminnenes verdi. Konsekvensene for kulturminnene beskrives. Potensialet for ukjente kulturminner angis. Vi henviser i denne sammenhengen til Riksantikvarens database ( Sametinget kan også være behjelpelig med opplysninger om kulturminner

5 Kommentar: Sametingets kommentarer og momenter som gjelder hensyn til samisk næringsutøvelse, kulturminner og kulturmiljø, konsekvensvurderinger og datakilder tas med videre i arbeidet med kystplan. 7. Nils H. Granberg Granberg er grunneier av eiendom Gnr. 47 Bnr. 7 i Salangen kommune og ønsker å opprettholde den store naturlige variasjonen av dyre og planteliv som finnes i denne delen av fjorden. Kommentar: Forhold som gjelder biologisk mangfold, miljø- og naturforhold berøres i konsekvensutredningen i planarbeidet, innspillet tas med videre i arbeidet med kystplan. Forslag til vedtak: Fremlagte merknader som er kommet inn etter høringsfristen for planprogrammet tas ikke til etterretning i forhold til vedtatt planprogram. De innkomne innspill som angår utarbeidelse av selve planen tas med videre i arbeidet med kystplan. 11/14 Prioriteringer avklaringer fra kommunene Siste frist for innspill er satt til , det er derfor vanskelig å ha en ferdig oversikt over alle forslag. I møtet blir det en presentasjon av innspill fra de ulike innspillgruppene (fiskeri, havbruk, friluftsliv, reiseliv, havner og farvann). Det er mulig å gå inn på og de innspillene som er digitalisert foreløpig. Det legges opp til en generell diskusjon rundt innspillene og hvordan man kan komme frem til avklaringer rundt hvilke innspill som skal tas med videre i arbeid med planen. Det må også avklares på hvilken måte man kan finne jobbe videre med områder som har overlappende interesser (f.eks mellom oppdrett og fiskeri, oppdrett og forsvar etc.), men hvor det er mulig å komme frem til avklaringer gjennom dialog (flytting eller innskrenking av områder, spesielle vilkår, flerbruksområder). Forslag til vedtak: Saken legges frem som en orienteringssak 12/14 Plan-ID for den interkommunale planen Nasjonal arealplan-id (-identitet) ble innført i 2011 med SOSI-versjon 4.3. (9. mars 2012) og alle arealplaner er pålagt å ha en plan-id. Det er også viktig at en plan har en tydelig identifikasjon som følger planen fra starten av. Hvis dokumentasjon til igangsatt plan skal føres i digitalt planregister, må nasjonal arealplan-id være tildelt for å få knyttet saksdokumentasjon til planflaten. Det er derfor viktig at vi får satt plan-id for det videre arbeidet med planen. Siden «Kystplan for Midt- og Sør-Troms» er en interkommunal plan, som til slutt blir til en del av hver enkelt kommunes arealplan må vi ha en felles ID for «hovedplanen» og videre en ID for hver enkelt kommune. Disse må kobles sammen slik at hver enkelt kommunes plan henviser til felles plan. Dette er mulig å få til ved at arealplan-id til en vedtatt plan kan endres. Opprinnelig arealplan-id knyttes da opp mot den nye arealplan-id. Det er viktig at dette gjøres på en måte som ikke gjør endelig Plan-ID unødig lang når dokumenter legges inn i digitalt planregister. All unødig eller dobbel informasjon tar opp plass. Det er også viktig at det også gjøres enhetlig i de ulike kommuner.

6 For interkommunal plan og regional plan som strekker seg over flere fylker, skal man hvis ikke de berørte kommuner/fylker blir enige om noe annet - benytte det administrative enhetsnummeret for kommunen/fylket som har den største andelen av sitt areal innenfor planområdet. Dette vil kanskje bety at det blir Harstad sitt kommunenummer, men dette må sjekkes. Alternativt benyttes nummeret i kommunene som jobber mest med utarbeidelsen av planen (Ibestad/Tranøy). Forslag til vedtak: legges frem i møte.