Innspill til planarbeidet - Kystplan Midt- og Sør-Troms

Transkript

1 Dato: Ref: Harstad kommune 2013/6646 Saksbehandler: Malin Ek Innspill til planarbeidet - Kystplan Midt- og Sør-Troms 12 høringsuttalelser blev behandlet og innarbeidet i planprogrammet i møte i interkommunalt kystsoneplanutvalg den (kan lastes ned under dokumenter øverst på Fire innspillsgrupper blev invitert til å komme med innspill med frist den De finnes i egne dokumenter. Utover dette er det i januar-februar kommet inn 7 innspill/merknader som er vedlagt i dette dokument. De er ikke ennå politisk behandlet. 1. Fiskeridirektoratet 2. Forsvarsbygg 3. Fylkesmannen 4. Troms fylkeskommune 5. Kystverket 6. Sametinget 7. Nils H. Granberg Vedlagt er også endelige dokumenter med innspill til planarbeidet fra Harstad kommune og Berg kommune (innholdet er innarbeidet i planprogrammet i møte den ). 8. Harstad kommune 9. Berg kommune

2 E-post Side 1 av 6 Fra: Tom Hansen[tom.hansen@fiskeridir.no] Dato: :55:41 Til: Postmottak Tittel: Midt og Sør Troms - Høring om interkommunale plansamarbeidet Kystplan - Hø=? iso ?q? ringssvar_fra_fiskeridirektoratet_region_troms?= Harstad Kommune Saksbehandler: Tom Hansen v/ Kystplan Midt og Sør Troms Telefon: Seksjon: Region Troms 9479 HARSTAD Vår referanse: 13/17162 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Malin Ek Postmottak@harstad.kommune.no Elektronisk post MIDT OG SØR TROMS -HØRING OM INTERKOMMUNALE PLANSAMARBEIDET KYSTPLAN - HØRINGSSVAR FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS Det vises til forslag til planprogram av Statlig sektormyndighet Fiskeridirektoratet Region Troms er statlig sektormyndighet for forvaltningen av akvakultur i medhold av lov av 17. juni 2005 nr 79: Lov om akvakultur og den marine ressursforvaltningen hjemlet i lov av 6. juni 2008 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova). I St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid foreslår regjeringa at deler av akvakulturforvaltninga overføres til det regionale forvaltningsnivå fra Saken er fulgt opp gjennom Ot.prp. nr. 10 ( ) som ble fremmet for Stortinget 24. oktober Dette innebærer at myndigheten til å fremme innsigelser på vegne av akvakulturinteressene fra ligger til fylkeskommunene. Fiskeridirektoratets regionkontorer skal imidlertid fremdeles arbeide for akvakulturinteressene der de utgjør den samfunnsmessig beste utnyttelse av kystsonen. Fiskeridirektoratets regionkontorer skal som før også ivareta oppgavene med tilsyn og kontroll av akvakulturvirksomheten. Fiskeridirektoratet skal ivareta nasjonale interesser og føringer med bakgrunn i bl.a.: - St. meld. Nr. 48 ( ), Havbruk en drivkraft i norsk kystnæring - St. meld. Nr. 43 ( ), Vern og bruk av kystsona - St. meld. Nr. 12 ( ), Rent og rikt hav - St. meld. Nr. 42 ( ), Biologisk mangfold, Sektoransvar og samordning - St. meld. Nr. 19 ( ), Marin næringsutvikling, Den blå åker - St. meld. Nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand I tillegg kommer føringer gitt hvert år i statsbudsjettet og i tildelingsbrevet til Fiskeridirektoratet. I St.prp. nr. 1 ( ) for Fiskeri- og kystdepartementet er målsetningen for Fiskeridirektoratets arbeid med kystsoneforvaltning definert som følger:

3 E-post Side 2 av Fiskeridirektoratet skal utvikle rollen som inkluderende totalforvalter gjennom arbeidet i hav og kystsone. Direktoratet skal gjennom gode prosesser sikre at ulike brukere, medregnet allmennheten, får adgang til å benytte felles ressurser både til havs og i kystsona på en bærekraftig måte. Videre heter det bl.a. at: Fiskeridirektoratet skal fremme havbruks- og fiskerivirksomhet der disse står for den samfunnsmessig beste og mest bærekraftige utnyttelsen av havet og kystsona. Fiskeridirektoratet skal ha effektiv dialog med alle relevante myndigheter, nærings- og interesseorganisasjoner om marin arealforvaltning, og delta på en hensiktsmessig måte i kommunale, fylkeskommunale og statlige planprosesser. Fiskeridirektoratet skal delta i areal- og verneplanprosesser for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. I forhold til kystsona må dette ses i sammenheng med forskrift om rammer for vannforvaltninga (implementeringa av EUs vannrammedirektiv) og kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene. Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringas behov for krisehåndteringer i sjøområder. Fiskeridirektoratet skal bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø slik at allmennheten kan få forståelse for og opplevelse av kulturverdiene. Vurdering og anbefalinger Forslag til planprogram for Midt- og Sør-Troms som foreligger synes å gi en god oversikt over bakgrunnen for planarbeidet, hvilke forutsetninger som ligger til grunn og hvordan arbeidet er tenkt gjennomført med medvirkning på forskjellige nivåer. Vi har likevel noen kommentarer til dokumentet slik det foreligger. Kapitttel 6 og kapittel 11.5 Her gis en oversikt over innspillsgrupper. Inndelingen virker å være hensiktsmessig i forhold til de utfordringer vi har og kan forvente å ha ved utarbeidelse av kystsoneplanen. Her bør det sies noe om representasjon i ulike grupper. Hvilke fagområder som er viktig å ha med i hver gruppe, hvordan disse skal representeres. Hvem som skal velge personer. Skal en organisasjon selv oppnevne representanter eller skal prosjektleder velge ut personer. Det bør også sies noe om bruk av referansegrupper. Det framkommer videre at temaene havn, farvann og forsvaret er samlet i en innspillsgruppe. Det kan være hensiktsmessig at forsvaret er en egen innspillsgruppe siden forvaret er et eget arealformål i plan- og bygningsloven ( 11-7). Kapittel 7.1 Det bør framgå av overskriften at opplistingen også omfatter lover (lovgrunnlag). I opplistingen bør også Havressursloven og akvakulturloven ta med. Kapittel 9.1 Vi mener det er viktig at ras i sjø, islegging i fjordene og isdrift blir vurdert i planprosessen. Dette kan framkomme i dette kapttelet om risiko- og sårbarhetsanalyser. Videre mener vi det er hensiktsmessig at det utarbeides temakart for slike farer. Kapittel 9.2 I avsnittet om biologisk mangfold og miljø foreslår vi at også en henvisning til fiskeridirektoratets registreringer av kystnære fiskeridata, med gyte- og oppvekstområder, tas med. Vi foreslår videre at Havforskningsinstituttets verifisering/registrering av gyteområder for torsk nevnes her. Alle disse opplysninger er tilgjengelig fra fiskeridirektoratets kartløsning på

4 E-post Side 3 av Ut over dette har Fiskeridirektoratet en del generelle merknader til utarbeidelse av planprogram, og kystsone-/arealplaner. Kommuneplanen bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov, og ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn. Arealstrategien i den kommunale planstrategien vil være en viktig premiss for samfunnsdelen fordi den har betydning for utviklingen av tjenester i kommunen. Fiskeridirektoratet, som forvaltningsmyndighet for fiskeri- og havbruksnæringen, er opptatt av at arealstrategien også omfatter bruk av areal i sjø. Det er en nasjonalt prioritert oppgave å legge til rette for videre utvikling av de marine næringer, fiskeri og havbruk. Den viktigste forutsetning for videre vekst i havbruksnæringen er tilgang på egnede arealer. En viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling i fiskerinæringen er at arealer for rekruttering, gyteog oppvekstområder, skjermes for virksomhet som kan hindre eller forstyrre gyting eller skremme yngelen fra naturgitte oppvekstområder. Fiskerinæringens bruk av arealer i sjø er basert på naturgitte forutsetninger. Gyte- og oppvekstområder er viktige naturgitte forutsetninger for bærekraftige utnyttelse av lokale bestander. Tilgang til viktige fiskeområder er nødvendig for lokale fiskerier. Fiskerinæringens bruk av arealer i sjø må ivaretas i arealstrategien og i planprogrammet og komme til uttrykk i utkast til kystsoneplan. Utviklingen i havbruksnæringen har ført lokalitetene ut fra skjermede områder til mer eksponerte områder som gir bedre miljøkvaliteter. Samtidig er lokalitetene blitt større, og biomassen i anleggene er økt betydelig. Denne utviklingen har løst noen konflikter i forhold til fiskeriene og skaper samtidig nye konflikter. Lokalitetene kommer ut fra gyteområdene i bunnen av fjordene. Når lokalitetene kommer lenger ut blir det dypere, fortøyninger blir lengre, og det areal som okkuperes blir større. Denne utviklingen har ført lokalitetene ut på viktige fiskefelt og konfliktene med fiskeriene øker. Havbruksnæringens behov for egnede arealer må ivaretas i planstrategien og i planprogrammet og komme til uttrykk i utkast til kystsoneplan. Lokale fiskere her over lengre tid hevdet sine erfaringer at oppdrettsanlegg for laks medfører at gytefisken blir borte fra gyteområder innover i fjordene. De hevder også at fisk på gytevandring i trange fjorder, stopper og snur når de møter oppdrettsanlegg. Dette er en problemstilling kommunen må vurdere når arealer i sjø skal anvendes til ulike interesser. Fiskeri og havbruk er de viktigste næringer i kystsonen, og begge næringer har behov for tilstrekkelige og egnede arealer. De arealer fiskerinæringen bruker er gitt av fiskens vandringsmønster og gytetilpasning i fjorder og kystnære farvann. Havbruksnæringens bruk av arealer har endret seg med utvikling av teknologi og ut fra erfaringer for hvilke krav fisken har til miljøet. Ettersom havbruksnæringen tar i bruk mer eksponerte lokaliteter vil bruken av arealer overlappe med fiskernes bruk av arealer. De to næringer kan ikke drive i samvirke, de ekskluderer hverandre. Det blir derfor en utfordring for kommunen å gjøre en planprosess som ivaretar begge næringers arealbehov. Som en veiledning til dette minner vi om følgende uttalelse fra Havforskningsinstituttet i Fisken og Havet særnummer : Viktige lokale gyte- og oppvekstområder bør identifiseres og sikres mot inngrep som ødelegger slike områder for rekruttering av torsk. Forringelse eller tap av gytehabitat kan tenkes å være en trussel mot opprettholdelse av en del lokale bestander. Fåtallige bestander som er avhengig av arealmessig små gyteområder med begrenset vannutskifting, vil være sårbare. Potensielle trusler mot slike områders

5 E-post Side 4 av funksjon som gytefelt, er utslipp av næringssalter og organisk stoff som bidrar til redusert oksygennivå. Revisjon av kystsoneplaner har ikke klart å følge dynamikken i utviklingen i havbruksnæringen. Det har medført at havbruksnæringens tilpasning til nye arealer og ny bruk av etablerte arealer i stor grad har skjedd ved at det må søkes dispensasjon fra vedtatt arealplan. Det vil derfor være gunstig om kommunale arealplaner for sjøområder gjøres mest mulig fleksible, slik at bruk av dispensasjoner minimeres. Etter den nye planloven kan kommunen gi bestemmelser, men også retningslinjer, for arealbruk i kystsonen. Fleksibilitet i arealplanen kan eksempelvis etableres ved større bruk av retningslinjer i stedet for bestemmelser. Hvis arealer i sjø gis arealkategori AF (akvakultur og fiskeri) Så vil avveiningen mellom de to gjøres i en søknadsprosess hvor en har kunnskap om omsøkt havbruksvirksomhet. Konsekvensutredninger Ny arealbruk skal konsekvensutredes. Fiskeridirektoratet ber om at virkninger av ulike former for arealbruk på marine ressurser og fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov blir konsekvensutredet. Innsigelser Som statlig myndighet kan Fiskeridirektoratet fremme innsigelse i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vårt saksområde. Det er opp til Fiskeridirektoratets regionkontor å avgjøre om et spørsmål er av nasjonal eller vesentlig regional betydning. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig i planprosessen. Helst bør eventuell innsigelse varsles allerede i forbindelse med utarbeiding av planprogram, dersom en ser at en ikke vil kunne godta en av de mulige løsninger i arealplanen. Ved følgende forhold vil Fiskeridirektoratet vurdere bruk av innsigelse til arealplan: - Manglende fiskeridata (gyte- og oppvekstområder, fiskeområder for aktive og passive redskaper, låssettingsplasser) - Alle etablerte A-områder må vises i plankartet -Områder med risiko for ras til sjø - Områder med risiko for islegging og påfølgende isdrift om våren Denne listen er ikke uttømmende. Det kan være andre forhold, eller sammenfall av flere faktorer, som kan medføre at vi vil vurdere bruk av innsigelser. Fiskeridirektoratet Region Troms har registrert fiskeridata for hele Troms, inklusive data for havbruksnæringen i Troms. Data er tilgjengelig på våre nettsider, gjør oppmerksom på at gytefelt for torsk er verifisert av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet har på de gytekartene de har gitt ut også satt en verdivurdering på gytefeltene som er verifisert. Havforskningsinstituttet bruker følgende verdikriterier: lokalt viktige, regionalt viktige, nasjonalt viktige, om gytefeltene. Gytefelt som er klassifisert som regionalt og nasjonalt viktige, skal skjermes mot oppdrettsanlegg som kan forstyrre gytingen. Det betyr at disse områder må vises i plankartet som enbruksområder. Havforskningsinstituttet har kart som kan avvike fra de registreringer Fiskeridirektoratet har gjort. Det er Havforskningsinstituttets kart som skal anvendes der de foreligger. For andre arter enn torsk er det Fiskeridirektoratets kart som skal anvendes. Med bakgrunn i ovennevnte skal Fiskeridirektoratet Region Troms ivareta de marine ressursene i regionen, samt bidra til at fiskeri- og akvakulturnæringen i regionen får gode rammevilkår.

6 E-post Side 5 av Kystsonen er svært verdifull og attraktiv for rekreasjon og næringsvirksomhet, men er samtidig veldig sårbar. En forutsetning for kystsonens verdi er at den er ren, levende og mangfoldig. Grundig planlegging er en forutsetning for at menneskelig aktivitet i så liten grad som mulig skal påvirke kystsonen og livet i sjøen negativt. De aller fleste av våre fiske- og skalldyrarter har gyte- og oppvekstplasser i de nære kystområdene. Slike plasser kan ha stor betydning for rekrutteringen til de lokale fiskebestandene. Havforskningsinstituttet kan bl.a. dokumentere at kysttorsk kan være genetisk forskjellig fra en fjord til en annen, og spesielt tilpasset den fjorden de lever i. Dette betyr at dersom gyte- og eller oppvekstområdene til kysttorsken i en fjord blir skadet eller ødelagt, kan dette få alvorlige følger for fjordens torskebestand. Fiskerimyndighetenes målsetning er å sikre at fiske- og skalldyrbestandene blir forvaltet på en bærekraftig måte, og på en måte som tar hele det marine økosystemet i betraktning. Etter Fiskeridirektoratets vurdering bør kommunen stille klare og strenge krav til tiltak for å redusere den negative miljømessige påvirkningen fra båthavner. Fiskeridirektoratet Region Troms vil foreslå at følgende innføres som vilkår for nyetablering og utvidelse av havner, samt vurderes for alle større eksisterende anlegg: Båthavner med servicebrygge/slipp og sjønære opplagsområder skal være utstyrt med oljeskiller. Dette vil redusere forurensingen fra land til sjø vesentlig. Det tilrettelegges for kildesortering av avfall i småbåthavnene, og miljøfarlig avfall (batterier, olje, lakk, maling og andre kjemiske produkter) skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Bryggeanlegg og bølgebrytere bør utformes og plasseres med tanke på å opprettholde tilstrekkelig vanngjennomstrømning for å opprettholde god vannkvalitet. Fiskeridirektoratet Region Troms står til disposisjon for ytterligere faglige bidrag ved behov. Vi ser frem til aktiv deltakelse i den videre planprosess. Med hilsen Ernst Bolle seksjonssjef Tom Hansen rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

7 E-post Side 6 av Mottakerliste: Harstad Kommune Malin Ek v/ Kystplan Midt-og Sør-Troms 9479 HARSTAD Kopi til: Fiskarlaget Nord Postboks TROMSØ Troms Fylkeskommune Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen 9291 TROMSØ

8 1 av 2 Vår dato Vår referanse / /314 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Cato Johansen Til Harstad kommune Asbjørn Selsbanesgt HARSTAD Uttalelse til planprogram - Kystplan Midt- og Sør-Troms Det vises til oversendt planprogram og varsel om oppstart for kystsoneplan for midt- og sør-troms. Forsvarsbygg uttaler seg med den hensikt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. Forsvarsbygg er tilfreds med at det er satt fokus på Forsvarets interesser i planprogrammet, og viser for øvrig til avholdte møter gjennom høsten 2013 hvor arbeidene med kystsoneplaner i Troms har vært berørt. Et gjennomgående tema har vært Forsvarets øvingsfelt i sjø, og hvordan disse skal forholde seg til andre aktører og aktiviteter i kystsonen. Spesielt er det forholdet til oppdrettsnæringen som er viktig å behandle i det kommende planforslaget. Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø inngår i et nasjonalt nettverk av øvingsområder som samlet er sentrale for et av Forsvarets fremste oppdrag, nemlig å utdanne og trene militært personell (se vedlagt kartskisse over Troms). Det er store variasjoner i de militære sjøfeltenes bruk og kapasiteter. Sjøfeltene benyttes av Sjøforsvaret, men også av Luftforsvaret. I forbindelse med øvelsene er det viktig at fartøyene kan benytte høy fart og brå manøvrering, dette vil bli vanskeliggjort dersom det er anlegg i sjøen som det må tas hensyn til. Fartøygenererte bølger kan skade akvakulturanlegg, og bruk av fartøyenes sensorer og våpen både over og under vann vil også måtte begrenses på grunn av hensyn til nærliggende akvakulturanlegg. Det er fra sivilt hold framsatt behov for å vurdere enkelte av disse feltene nærmere med tanke på fremtidig status og vurdering av konkrete lokaliseringer av akvakulturanlegg. Dette gjelder Sør- og Midt-Troms som dette planprogrammet omfatter, men også andre regioner. Troms og Trøndelag er de to fylkene som per i dag har startet et omfattende arbeid med kystsoneplaner som i stor grad berører Forsvaret. Det er satt i gang et arbeid med gjennomgang av Forsvarets skyte- og øvingsfelt, men det er på nåværende tidspunkt usikkert om dette vil omfatte sjøfeltene. Når det gjelder Vågsfjorden kan det ikke forventes en redusert bruk av dagens sjøfelt, og Forsvarsbygg har fått signaler om at det til dels kan være snakk om en økning i militær virksomhet i dette området. Det er uansett ikke sannsynlig at en slik gjennomgang vil være gjennomført innenfor framdriften for denne aktuelle kystplanen. Inntil videre vil derfor Forsvarsbyggs holdning til kystsoneplaner være at det fortsatt er viktig å markere Forsvarets sjøfelt i planverket, med en i utgangspunkt restriktiv holdning til etablering av oppdrettsanlegg og andre sårbare faste installasjoner i disse. Vi er samtidig klar over at det spesielt i Vågsfjorden er svært store arealer som er avsatt som militære sjøfelt, og at dette kan virke Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

9 2 av 2 begrensende på viktig lokal næringsaktivitet. Slike saker må etter vår mening fortsatt behandles enkeltvis med tanke på avklaring mot Forsvarets bruksinteresser i sjø. Forsvarsbygg ønsker også som berørt sektormyndighet å delta aktivt i det videre arbeidet med kystsoneplaner i Troms, i samsvar med planprogrammets ansvarstabell. Bjørn Bergesen Avdelingsleder arealplan Forsvarsbygg eiendom Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

10 Kartinnsyn Forsvarsbygg Tegnforklaring Skytefelt land Skytefelt sjø N2000 Kommunenavn N2000 Fylkesnavn N2000 Høydepunkt N2000 Tettsted og industri Tettsted og tettbebyggelse Industri N2000 Verneområdegrense N2000 Administrativ grense Fylkesgrense Grunnlinje Kommunegrense Riksgrense Territorialgrense N2000 Bane Annen båtrute Jernbane N2000 Bilveg Europa- og riksveg - motorveg klasse A Europa- og riksveg Fylkesveg Kommunal veg Utsnitt: Europa- og riksveg på bru Europa- og riksveg i tunnel Merknad: 1 : ,72 Fylkesveg i tunnel N2000 Elv og bekk Stor bekk Elv Stor elv N2000 Vannkontur N2000 Høydekontur Høydekurve Projeksjon: ETRS_1989_UTM_Zone_33N Hjelpekurve Utskriftsdato: N2000 Lufthavn

11

12 file:///c:/pdfconverterdocprocessingdirectory/ephorte/433802_fix.html Side 1 av Fra: Johansen, Cato[Cato.Johansen@forsvarsbygg.no] Dato: :43:31 Til: Postmottak Tittel: Elektronisk oversendelse fra Forsvarsbygg Vedlagt følger brev fra Forsvarsbygg. Brevet sendes i de fleste tilfeller elektronisk uten underskrift og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Oversendelsesbrevet er i PDF/A-format og for å lese dokumentet forutsettes det at Acrobat Reader 5.0 eller høyere er installert. Programmet kan lastes ned gratis fra Vennlig hilsen Cato Johansen e-post: Cato.Johansen@forsvarsbygg.no

13

14

15

16

17 Stabssjef Kystplan Midt- og Sør-Troms v/prosjektleder Malin Ek Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Bjørg Kippersund 143 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1881/ / KUNNGJØRING OPPSTART PLANARBEID - INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS Viser til deres oversendelse av , samt presentasjon og drøftinger i regionalt planforum i forkant. Troms fylkeskommune er svært tilfreds med at det interkommunale kystsoneplanarbeidet i Midt- og Sør-Troms er startet opp og at planprogrammet nå er ute på høring. Dette blir et viktig prosjekt for å legge til rette for en revisjon av kystsoneplanene i de 13 deltakende kommunene. Vi mener at det foreliggende planprogrammet gir et godt fundament for arbeidet med kommuneplanens arealdel i sjø i kommunene i Midt- og Sør-Troms. Vi ser at det som kom av innspill i planforum er fulgt opp. Vi har likevel noen kommentarer til planprogrammet og omtaler også noen temaer det er viktig å ta hensyn til i det videre planarbeidet. Til kap. 3 Planområde og kap. 4 Formål Kystsonen representerer et særdeles rikt naturmiljø med en rekke økosystemer, og kan defineres som sonen fra og med landområder direkte påvirket av sjø eller sjørelatert virksomhet og ut til grunnlinjen. Kystsonen består av en strandsone og et vannspeil i en økologisk sammenheng, og sjø og land må også sees i sammenheng i planprosessen. Selv om det juridiske arealplankartet i denne sammenheng avgrenses av kystkontur, bør det derfor komme tydeligere fram i planformålet og i avgrensningen av planområdet at planarbeidet med sine vurderinger og utredninger også skal omfatte konsekvenser på land. Dette også jfr. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vist til på s. 15 i høringsutkastet). Det rike naturmiljøet og sjøen som ferdselsåre og matfat, er videre historisk bakgrunn for at vi finner tett i tett med kulturminner langs kysten. Plan- og bygningsloven 1-8 sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser langs sjøen. Det bør presiseres i planprogrammets formål at planen skal sikre viktige områder for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i kystsonen. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no

18 2 Hensyn til og utredning av friluftsliv og landskap Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven stiller krav om kunnskapsgrunnlag i planarbeid. Det er igangsatt kartlegging og verdivurdering av friluftsområder i alle kommunene i Troms. Dette er et friluftslivsfaglig arbeid basert på Direktoratet for Naturforvaltning sin veileder Kartlegging og verdisetting av friluftsområder (Håndbok ), med formål å synliggjøre områder som er særlig viktig for ulike former for friluftsliv, og skal resultere i et digitalt kart hvor friluftslivsområdene er inntegnet. Til hvert område følger et faktaark som beskriver området og begrunner områdets verdi ut i fra bestemte kriterier. Kartleggingen har så langt i hovedsak omhandlet friluftsliv knyttet til strand- og landområdene. Det påbegynte arbeidet med kystplan for alle kommunene i Troms aktualiserer behovet for systematisk kartlegging og verdivurdering av friluftsområder knyttet til sjø, jf revidert håndbok fra Miljødirektoratet (2013/14). Vi anbefaler at verdikartleggingen av friluftsområdene på sjø samordnes med pågående kartlegging på land. Medvirkning er en viktig kilde i kunnskapsinnhentingen. Natur-, miljø- og andre frivillige organisasjoner, samt et tverrsnitt av representanter for lokalbefolkningen må sikres aktiv medvirkning gjennom hele planprosessen. Kystsoneplanen vil være en plan på kommuneplannivå som vil angi utbyggingsformål som utløser krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften. Konseskvensutredningen skal beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Her vil det være særlig viktig å vurdere den samlede belastning i området. Dette gjelder ikke bare fjordenes kapasitet på antall anlegg, men den totale belastningen økosystemet og fjordlandskapet får. Her anbefales «Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven»: Hensyn til og utredning av kulturminner og kulturmiljø Fiske og fangst ved kysten har gitt levegrunnlag og etterlatt seg en rekke spor over et tidsspenn på år, fra slutten av siste istid til nåtiden. Kulturminner og kulturmiljøer ved sund, i bukter, viker og nes forteller om endringer i teknologi, bosetting og samfunnssystemer. All utnyttelse av ressursene i havet kan sies å være havbruk i vid forstand. Det moderne havbruket representerer en av de mest fundamentale endringer i hvordan en høster av havet. Fisk blir tilført og foret i synlige anlegg i sjøarealer avsatt til dette formål. Virkningen av anleggene på kulturminner og kulturmiljø i strandsonen er ikke av fysisk karakter, men visuell karakter, som kan virke inn på opplevelsen av dem. Nettopp opplevelse er et sentralt formål ved miljø- og kulturminneforvaltningen. Lov om kulturminner av (formålsparagrafen) fastslår at: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Kulturmiljøer er samlinger av kulturminner som inngår som del av en større helhet eller sammenheng, jf kulturminnelovens 2 andre ledd. Landskapet er også en del av helheten. Landskapets karakter, ressurstilgang og topografi har vært avgjørende for bosettingen og de

19 kulturminnene som er etterlatt for ettertiden. Graden og omfanget av nye elementer i landskapet, i denne sammenheng i tilstøtende sjøareal, har innvirkning på opplevelsesverdien. Planprogrammets kapittel 9 redegjør for hvilke tema som skal redegjøres for under miljø- og samfunnsdelen, jf kap 9.2. om kulturminner og kulturmiljø i strandsonen og under vann. Vi ber om at utredningstema spisses her mot opplevelse og visuelle virkninger på kulturmiljø og kulturminner i strandsonen. Kulturminnedata er tilgjengelig i kulturminnedatabasen Askeladden ( og Kulturminnesøk ( Askeladden inneholder også data om pågående områdefredningsarbeid etter kulturminnelovens bestemmelser. Dataene er digitalt nedlastbare. I våre innspill til kommunenes arealdeler ber vi om at de fredete kulturminnene angis med hensynsone d), jf hensynssoneinndelingen i plan- og bygningsloven. Dette bør også framgå i den endelige kystsoneplanen. Vi vil selvsagt bistå og være medspillere i planprosessen, men forutsetter at dataene brukes aktivt under selve arbeidet med kystsoneplanen både til utredning og valg av arealer. Vi sitter inne med en del kulturmiljødata som ikke er systematisert og lagt ut i nasjonale databaser. Sporene etter øyværene i Andfjorden, Steinavær, Halvardsøy, Svellingan, Langværan og Holmenvær er etter vår oppfatning kulturmiljø av nasjonal verdi. Det samme gjelder fiskeværsporene på Kjøpmannsøya og Ertnøya innenfor Bergsøyan landskapsvernområde. Innenfor Harstad kommunes kystarealer pågår det arbeid med områdefredning mellom Austnes på Bjarkøy og Nergårdshavn (jernaldergraver og steinalderboplass), og deler av kystforsvarsanlegget på Meløyvær er fredet. Avgrensingen framgår og er nedlastbar fra Askeladden. Bonøya og Lyngøyan vest for Bjarkøy inneholder en rekke kulturminner, der størsteparten av landskapet er tatt i bruk. Her og på andre små øyer med lignende forhold, er det naturlig å definere hele øyarealet som kulturmiljø. Andre viktige kulturmiljø som vi vil nevne i tilknytning til kystsoneplanarbeidet er Skarstein nordvest på Grytøya, Grøtavær- Alvestad og Sør-Rollnes. For innspill vedrørende kulturminner under vann viser vi til egen uttalelse fra Tromsø museum. Til Vedlegg 3, Kommunale planer og vedtak Vi har ikke gjort en total gjennomgang av hele listen, men vil påpeke at kommuneplanens arealdel (landområdene) for Lenvik kommune etter det vi er kjent med ikke er endelig vedtatt. 3 Vi ønsker lykke til med planarbeidet, og ønsker velkommen til drøftinger i regionalt planforum underveis når det er ønskelig! Med vennlig hilsen Synnøve Lode plansjef Bjørg Kippersund rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 TROMSØ

20

21

22

23

24

25 Harstad Kommune v. kystplan Midt -og Sør-Troms, Postmottak 9479 HARSTAD ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Silje Hovdenak, / Almmut go válddát oktavuođa/ Oppgis ved henvendelse Uttalelse - Kystplan Midt - og Sør- Troms Viser til brev fra dere 21. november 2013 vedrørende høring av planprogram for kystplan i Midt og Sør-Troms. Uttalelsen fra Sametinget omfatter samiske samfunnsinteresser omkring tradisjonelt fiske, reindrift og øvrig samisk næring og kultur, i tillegg til kulturminner. Den belyser og påpeker hensyn som bør tas i planarbeidet for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jamfør Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven LOV , 3-1). Sametingets planveileder konkretiserer de hensyn som er relevant for å sikre dette (Veilederen finnes på: Sør og Midt-Troms tilhører tradisjonelt samisk område hvor denne planveilederen bør tas i bruk. Uttalelser til planprogrammet Overordna uttalelser Planprogrammet fremstår som oversiktlig og gjennomarbeidd hvor vesentlige hensyn ivaretas. Sametinget ser det som positivt at planen videre skal utredes for planens virkning for samisk natur og kulturgrunnlag, og forventer at dette følges opp slik at samiske hensyn synliggjøres i planens innhold og virkning fremover. Vi anbefaler Kystplan for Midt og Sør -Troms å ta i bruk Sametingets planveileder i det videre planarbeidet. I tillegg til at det henvises til nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging (2011) hvor også samiske hensyn ivaretas. Samiske næringer Tradisjonelt fiskeri eller kombinasjonsnæring drives i variert omfang ved kysten i Midt og Sør- Troms. Samt at denne kystlinja omfattes av betydelige areal hvor det er reindrift, jf. reindriftsforvaltningas nettsider ( Dette er tradisjonelle samiske næringer basert på erfaringskunnskap som er viktige identitetsbærere for det samiske i området. Inn under viktige tema i planleggingen (9.2) bør slike tradisjonelle næringer få en større plass i planarbeidet fremover. Hensynssoner, i henhold til punkt 8.2, vil være et virkemiddel som Sametinget forventer tas i bruk i det videre planarbeidet. Dette i henhold til sårbare samiske tradisjonelle næringer som reindrift og tradisjonelt fiske som utøves ved kysten i Midt og Sør- Troms.

26 Sametinget forutsetter for øvrig at tiltak ved kystsonen som igangsettes, alene eller samlet med andre tiltak i ulike områder, ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur. Jamfør Artikkel 27 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette kan innbefatte hinder for muligheten i å utøve fjordfiske eller laksefiske og benytte tradisjonelle fiskeplasser. Eller tiltak som medfører at fisken forhindres i å nå gyteplasser eller lakseelver i området som blir berørt av tiltaket. Samiske kulturminner og kulturmiljø Når det gjelder arbeidet med kulturminner og kulturmiljø, så må dette også inkludere samiske kulturminner. Det er positivt at Sametinget er trukket frem som en viktig medspiller inn under dette temaet. Vi ber om at følgende tas inn i konsekvensutredningsdelen av planprogrammet: Det foretas en sammenstilling av kjente kulturminner i områdene. Det foretas en vurdering av kulturminnenes verdi. Konsekvensene for kulturminnene beskrives. Potensialet for ukjente kulturminner angis. Vi henviser i denne sammenhengen til Riksantikvarens database ( Vi kan også være behjelpelig med opplysninger om kulturminner i utredningsområdene og områdenes verdi og potensial i forhold til kulturminner. Vi presiserer at en oppfyllelse av utredningsplikten i henholdt forskrift om konsekvensutredninger ikke avklarer forholdet til kulturminner endelig. Forholdet til kulturminner i byggeområdene kan avklares endelig i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 9 på kommuneplannivå, men det er ikke noe krav i lovverket om dette, og det er opp til planlegger om man ønsker det. Detaljer i forhold til en slik fremgangsmåte må avklares med kulturminneforvaltningen. Forholdet til kulturminner skal avklares på reguleringsplannivå ved at undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 oppfylles. Forslagsstiller er pliktig til å dekke kulturminneforvaltningens utgifter ved de undersøkelser kulturminneforvaltningen foretar ved en oppfyllelse av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10. I områder hvor forholdet til kulturminnene ikke blir endelig avklart på kommuneplannivå eller hvor det ikke stilles krav om bebyggelses- eller reguleringsplan må det utarbeides tydelige retningslinjer i kommuneplanen som sørger for at det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene for tiltak i områdene jf kulturminneloven 8.1. Dette gjelder både bygge- og LNF områder. Medvirkning av samiske interesser Planprogrammet legger opp til en bred medvirkning og eierskap av planen, noe som er positivt med tanke på forankring og tilslutning til planen. Sametinget forventer at det legges til rette for en reell medvirkning i henhold til tiltak i planleggingsarbeidet, hvor samiske interesser eller lokalsamfunn involveres og samtykker. Jamfør Sametingets planveileder punkt 4.e Dearvvuođaiguin/Med hilsen Pål Nilsen fágajođiheaddji/fagleder Silje Hovdenak ráđđeaddi/rådgiver Kopiija / Kopi til: TROMS fylkeskommune/ Romssa fylkkasuohkan Postboks TROMSØ 2

27 3

28 Malin Sofia Ek Fra: Nils H. Dahlberg Sendt: 26. februar :01 Til: Postmottak Harstad kommune Kopi: Malin Ek; Emne: Kystplan innspill saksnr; 2013/6646 Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Jeg er grunneier av eiendom Gnr. 47 Bnr. 7 i salangen kommune og med eiendomsgrense til havet. Det er ønskelig å opprettholde den store naturlige variasjonen av dyre og planteliv som finnes i denne delen av fjorden. Siden jeg også er opptatt av miljøet og ikke vil se fjorden ødelagt av bedriftseiere som ikke ser sin egen bedrift i den større sammenhengen, så legger jeg forbud mot inngrep som kan gjøre uopprettelig skade. Med vennlig hilsen Nils H. Dahlberg 1

29

30 Saksdokument Saksmappenr: 2013/6767 Saksbehandler: Jan-Inge Lakså Arkivkode: 143/L10 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget HØRINGSUTTALELSE PLANPROGRAM OG PLANSTART - KYSTPLAN MIDT- OG SØR- TROMS. Vedlegg: 1. Kunngjøring planoppstart for interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms. 2. Forslag til planprogram. 3. Vedlegg til planprogrammet. 4. Referat fra Planforum i Bodø tirsdag Presentasjon fra Kystverket av for utdyping av farleden i Tjeldsundet. Ingress: Harstad kommune gir sin tilslutning til planstart og utkast til planprogram for kystplanen. Rådmannens tilrådning: Harstad kommune gir positiv tilbakemelding til planoppstart og planprogram med de to merknadene som framkommer av dette saksframlegget. Saksopplysninger Det interkommunale kystsoneplanutvalget har vedtatt planoppstart. Forslaget til planprogram er lagt ut til offentlig ettersyn iht. pbl Planen vil definere bruk og vern i sjøområdene i 13 kommuner: Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Den felles arealplanen for sjøområdene skal utarbeides gjennom et interkommunalt plansamarbeid. Til slutt blir kystsoneplanen del av Harstad kommune sin arealplan. Harstad kommune har tidligere delegert planmyndigheten til det interkommunale kystsoneplanutvalget (iht. PBL. 9-3) med en representant med vara per kommune (Halvar Hansen og Haavard Solhaug) som vil være ansvarlig for planprosessen helt frem til at den endelige arealplanen for sjøområdene er klar for vedtak i det enkelte kommunestyre. Arbeidet med kystsoneplanen er delt opp i tre faser: 1. Utarbeiding av planprogram: Planprogrammet skal være en arbeids-, utredningsog medvirkningsplan og derigjennom være grunnlag for fortsatt planarbeid. I utarbeidelsen av planprogram inngår en høringsrunde på seks uker, frist for innspill er Utredninger og planløsninger: Forslag på arealbruk blir tatt frem og alternativ og forskjellige interesser utredes og veies mot hverandre i løpet av våren I perioden januar april vil det bli arrangert åpne møter i kommunene (tid og sted annonseres senere) og aktiv deltakelse med innspill og forslag velkomnes. 3. Planforslag og planbehandling: Plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse sendes ut på høring og offentlig ettersyn i seks uker høsten Ferdig plan er klar for vedtak i det enkelte kommunestyre våren 2015.

31 Det ble avholdt høringsmøte i Harstad torsdag den kl på rådhuset i Harstad. Etter at planprogrammet er fastsatt skal det senere i perioden januar-april arrangeres folkemøte kommunen i tillegg åpne møter som annonseres senere. Vurdering Harstad kommune støtter planarbeidet fullt ut og vil kun påpeke to forhold: Midlertidig forbud mot tiltak for etablering av akvakulturanlegg ved Rogla vedtatt av planutvalget den sak 11/64. Prosjekt utdyping av farleden i Tjeldsundet i regi av Kystverket presentert av Kystverket i planforum i Bodø Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder

32

33