Status for flagg: Sak

Transkript

1 Fra: Forsgren Eva Margareta Sendt: 3. april :23 Til: Postmottak Lenvik Kommune Kopi: 'Fylkesmannen i Troms' Emne: Innspill til varsel om oppstart samt offentlig ettersyn av planprogram - Kystplan II for Midt- og Sør-Troms - Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy kommuner Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Sak Innspill til varsel om oppstart samt offentlig ettersyn av planprogram - Kystplan II for Midt- og Sør-Troms - Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy kommuner Vi viser til varsel om oppstart med frist 15 mai. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan disse saksområdene skal tas hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Innspill til kystplan II NVE hadde innsigelse til forrige plan , innsigelsen ble trukket , da planbestemmelsene ivaretok vurdering av naturfare. Det har i 2016 også vært en dialog om planbestemmelser og tiltak. Vi ser at planprogrammet følger opp tidligere dialoger og ROS analysen vil omfatte vurderinger om naturfare og utforming av hensiktsmessige planbestemmelser. Vi har derfor ingen konkrete tilbakemeldinger til planprogram og varsel om oppstart i denne fasen men viser til vårt generelle innspill til planer og minner om at ved fylling i strandsonen og ut i sjøen må grunnforholdene vurderes av fagkyndig. Ved plassering av anlegg i aktsomhetsområde for skred må plassering og/eller fare for skred vurderes konkret. Generelt innspill Flom, erosjon og skred

2 God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Vassdrag- og grunnvannstiltak Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. Energianlegg Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må derfor ta hensyn til anlegg som har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi generelt å bruke følgende veileder og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder. NVE legger til grunn at kommunene vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rn@nve.no. NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen.

3 Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en ønsker bistand til i den enkelte saken. Med hilsen Eva Forsgren Senioringeniør Skred- og vassdragsavdeling - Region nord Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: E-post: efor@nve.no Web:

4 Harstad Havn KF Deres ref.: 18/ /18 PID Deres dato: Saksbehandler: Lennart Jensen Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2018/3101 / 026 LENVIK KOMMUNE Postboks FINNSNES 18/ /18 PID ANGÅENDE VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS Harstad Havn KF viser til skriv fra Lenvik kommune, per om høring: Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør Troms. Harstad Havn KF har ingen merknader til planprogrammet for Kystplan Midt- og Sør- Troms. Med hilsen Ivar F. Hagenlund Havnesjef Lennart Jensen Saksbehandler Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Besøksadresse: Rikard Kaarbøs gate 2, 9405 Harstad Postadresse: c/o Postmottak, Postboks Harstad Telefon: E-post: postmottak@harstad.kommune.no Hjemmeside: Org.nr/faktura: EHF til 9908: Bankonto: Sparebank 1 Nord-Norge

5 I n n spil l til Kystpl an I I, M idt- og Sør -Troms Innspill kan også sendes direkte ved bruk av elektronisk skjema på: (Innspill kan også sendes uten bruk av skjema.) Innspill sendes: e-post: postmottak@lenvik.kommune.no Adresse: Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og S ør -Troms, Pb 602, 9306 Finnsnes Henvendelser merkes med «Høring Kystplan» og saksnummer 18/ 1293 Høringsperiode: Navn: E-post og telefon: Adresse: 1. INNSPILL - PLANPROGRAMMET Innspill - sentrale problemstillinger som bør løses i planarbeidet : Innspill - plan for medvirkning : Andre innspill planprogrammet : 2. INNSPILL PLANINNHOLD / AREALBRUK

6 Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i Midt - og Sør -Troms Innspillet gjelder kommune(r) : Nærmere beskrivelse av hvilket område innspillet gjelder (kart legges ved): Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidig tiltak/foreslått arealformål : Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F.eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Andre berørte interesser og mulige konflikter : Planstatus i dag (Hvilket formål har området i gjeldende plan?): Vedlegg (Legg gjerne ved oversikts- og detaljkart ved innspill om konkrete forslag til ny /endret arealbruk): Side 2

7 Dette kart kan brukes som oversiktskart. Detaljert kart kan f.eks. skrives ut fra tilgjengelige kartportaler. Eksempel: TromsAtlas: Fiskeridirektoratet: Kystverket, Kystinfo: Kartverket.no: Prosjektets hjemmeside: Side 3

8

9 Fra Torleif Jørgensen Hamnneset Harstad. Harstad Til Eivind Høstmark Borge Kopi: PLANARBEIDET MED KYSTSONEPLANEN, FRILUFTSLIV OG FRITIDSFISKE. Takk for invitasjonen av 20.ds. til møtet i Harstad den 3.5. Det er fint at arbeidet med kystsoneplanen sammen med kommunene går fremover og at nærkontakt søkes med brukere av kystsonen. Jeg er avskåret fra å delta den 3.mai og dermed gå glipp av andres synspunkter og behov. Siden jeg ikke kan delta med innspill på vegne fritidsbåtfolket i vår region på møtet, sendes i denne omgangen noen avsnitt om generelle forhold som må stilles som krav til planene på vegne av fritidsbåtflåten. Vi er klar over at vesentlige hensyn til båtfolket, f.eks. lokalisering av småbåthavner, blir å imøtekomme i reguleringsplansammenheng, men naturgitte uthavner og andre friluftslivsverdier og friluftsområder med adkomst fra sjøen må fremgå av kystsoneplanen i samråd med kommunene. Båtfolket forflytter seg over store avstander og kan slik oppleve at lokale reguleringer/ begrensninger varierer fra et område til et annet. F.eks. kan det i et høringsforslag være angitt en 5-knopsgrense 150 m fra land og i planen for nabosonen kan det være en begrensning på 100 m. Langs kysten kan da f.eks. fartsbegrensninger, av forskjellige grunner, variere over korte avstander. Det blir dermed nesten umulig for innaskjærs sjøfarende å forholde seg til de forskjellige påbud. Dette mm. blir en utfordring for planleggerne med å søke nødvendig samordning med Kystverket og det aktuelle havnedistrikt. I Norge nærmer fritidsbåt-flåten seg fartøyer og båtfolkets landsdekkende organisasjon er Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF). Det er en sammenslutning av båtforeninger og personlige tilsluttede medlemmer. Båtliv er både historie, kultur, folkehelse, rekreasjon og friluftsliv som alle er kjerneverdier for KNBF. Forbundet er en ikkefortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon. Medlemstallet er stigende og pr. nå er antallet ca fordelt over hele landet. Vår organisasjon kan være en nyttig samarbeidspartner både med gode innspill og for i mulig grad å oppnå ensartet ivaretaking av det maritime friluftslivet langs Norges kyst. Som eksempel nevnes fartsregulering på sjøen som viser seg svært vanskelig å få gjort på en god måte da det er så mange hensyn å ta. Adressen til vårt sekretariat er: Kongelig Norsk Båtforbund. Vågebyveien 23, 0569 Oslo. E- post: post@knbf.no. Tlf Vår generalsekretær heter Endre Solvang. Regionen Sør-Troms har landsdelens tetteste fritidsbåt-flåte. Det har sitt utspring i flere forhold som at Harstad med omland er tuftet på mangfoldig maritimt næringsliv. Kystlinja er svært høvelig med sin skjærgård, sitt gode klimatiske forhold og rike muligheter for fritidsfiske. Fritidsbåtlivet har stor betydning for virksomheter som omsetter båter og som tilbyr service og vedlikehold av fartøyene. Videre har sjøen med landområder en stor

10 2 av 3. rekreasjonsverdi for et voksende antall fritidsbåtbrukere i vår region. Det å forholde seg til havet og det å bruke båt er en uvurderlig verdi for både voksne, ungdom og barn. Kystsoneplanen er i denne sammenheng av største betydning for båtfolket med å legge til rette for et bedre båtliv og videre utvikling som en bl.a. helsefremmende aktivitet. Ferie i båt reduserer bilbruk og feriering i utlandet og pengene forblir dermed i landet. «Båtlivsundersøkelsen 2012» gir et godt bilde av verdiskapningen som båthavner og fritidsbåtliv står for. Mine innspill i denne omgangen går stikkordsmessig på saker som av hensyn til fritidsflåten hører hjemme i kystsoneplaner og kommunenes reguleringsplaner for å ivareta miljø, trivsel og sikkerhet på sjøen. Vi regner med å få komme mere detaljert tilbake innen høringsfristen ut mai mnd. då. Det registreres en stigende båtturisme til vår landsdel og det å ta vare på disse besøkende er verd å ha for øye under utarbeiding av planer i strandsonen. Fartsbegrensninger. Fartsbestemmelser er etter hvert nødvendige, men varierende begrensninger er uheldige og vil gjøre en normalt ansvarlig båtfører til «lovbryter». Reguleringer som begrenser båtførers handlingsrom må være likest mulig og helst landsomfattende. Når det unntaksvis lokalt må innføres begrensninger, må merking/info. være tydelige og tilgjengelige for alle som ferdes i området til enhver tid. Båthavner. Kommunen må legge eksisterende og potensielle båthavner inn på sine reguleringsplaner ut fra befolkningskonsentrasjoner og naturlige forutsetninger for skjermede havner. Til forutsetningene hører også infrastruktur på land som adkomst med bil og parkeringsplasser, opplagsplasser, miljømessige forhold, plass for klubbhus mv. Sikkerhetsaspektet i forb. med bruken av fritidsbåter må ivaretas. Båtlivet er forholdsvis arealkrevende. Nye båthavner må komme med sine fasiliteter for å avhjelpe etterspørselen etter tilfredsstillende båtplasser. Brukere av kystsonen utvikler seg i retning av mer spesialiserte behov, interesser og farkoster. Eksempler er vannscooter, kajakk, roing, badeliv mv. Vannflaten må deles mellom stadig flere aktører og interesser. Uthavner. Fritidsaktiviteter søker til utfartsområder og disse merkes i planene og skjermes mot ervervsmessige installasjoner. Slike markerer seg greit ut fra der det er ly mot vær og vind. Farleder. I våre farvann anses det ikke nødvendig med separering av farleder for fritids- og yrkesfartøy. Konkurranse med andre nærings-etableringer. Vi ønsker at flest mulig skal kunne ta del i den store verdien av å oppleve maritimt friluftsliv. Imidlertid er det et faktum at vi kolliderer med spesielt sjømatnæringen om gode og attraktive strandområder og når det gjelder fiskeflukt fra historiske gode fiskeplasser. Det er en viktig oppgave i planleggingen å ta hensyn til disse betydelige verdiene for ikke bare fritidsbåtbrukere, men også for folk flest som i generasjoner har brukt slike plasser både på vann og på land. Miljø. KNBF har en egen miljøkomite som arbeider målrettet mot brukerne av sjøen i fritidssammenheng for å være i forkant når det gjelder påvirkning av miljøet rundt bruk av

11 3 av 3. fritidsbåt. Det er utarbeidet en egen miljøveileder som er distribuert til alle medlemsforeningene. Kontinuerlige miljøhensyn må has klart i utarbeiding av planer i kystsonen. Kartlegging av etterspørsel for båtplasser. Jeg ser ikke helt for meg hvordan arbeidet med Kystsoneplaner og kommunenes Reguleringsplaner klarer å samordne forskjellige arealbruk når det gjelder behov/etterspørsel og dekke disse i planene uten grundige forundersøkelser. Vider uten å arbeide samtidig/parallelt med utarbeiding av kystsoneplanen og kommunens detaljerte reguleringsplaner. Avslutning. Det ville vært en styrke dersom båthavner og betydningen av fritidsbåtlivet hadde blitt beskrevet og hjemlet i kystsoneplanene med tanke på fremtidige reguleringsplaner og for å løfte frem betydningen av maritime områders verdi for befolkningen. Undersøkelser viser at fritidsbåtlivet genererer en omsetning på ca 6,5 milliarder kroner pr. år uten at innkjøp av båtene tas med. Om ønskelig bistår vi gjerne med informasjon og dersom nødvendig gjennom vårt Båtforbund KNBF. Lykke til med det videre arbeid med planene med å definere bruken av både hav og land og dermed gi forutsigbarhet for oss mange brukere. Med vennlig hilsen Torleif Jørgensen

12

13

14

15 Målselv kommune På saken Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh.: Saksbeh. tlf.: 2017/169 K01 Unni Dahl-Thorstensen Dato: Partsbrev: Frislipp av vannscooter? Viser til møte i kommunestyret den , der sak vedrørende interpellasjon Frislipp av vannscooter ble behandlet. Det ble fattet slikt vedtak: Kommunestyret ber kommunen i samarbeid med aktører som Bygdelag, Midt-Troms friluftsråd, lokale avdelinger av Jeger og fiskeforbundet, næringsliv/aktører og eventuelle andre å starte et arbeid for å få på plass et regelverk som vil minimalisere konflikt mellom vannscooter, fugleliv og annen bruk av hav og fjære. I prosessen søkes nødvendig samarbeid med nabokommunene. Saken tas med en revisjon av forskrift til lov om motorferdsel i utmark Etter fullmakt Unni Dahl-Thorstensen konsulent Kopi til: Frode Herje Løwø Asle Lifjell Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Kommunehuset Moen Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@malselv.kommune.no

16

17

18

19

20 Lenvik kommune Rådhusveien FINNSNES Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Kjell Vang / / / / PID Uttalelse til planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt - og Sør - Troms Det vises til brev datert og til telefonsamtale i denne sak. Statens vegvesen blir i ovennevnte brev forelagt varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt - og Sør - Troms. Kystplanen vil i hovedsak berø re sjøområder, og vil derfor i liten grad berøre våre interesser knyttet til trafikale forhold og bruken av riks - og fylkesveger. Dersom tiltakene vil kunne berøre våre interesser, ønsker vi å gi følgende kommentarer til planprogrammet og oppstartsvarslet : Planprogram Planprogrammet omtaler Trafikksikkerhet og transportbehov som utredningstema, uten at det konkret framkommer hva som legges i temaet. Vi tar dette til orientering og avventer nærmere og bredere omtale av utrednings temaet i planprogrammet. Pl anoppstart Våre interesser i planarbeidet knyttes i hovedsak til trafikal e forhold og bruken av riks - og fylkesveger. Vår rolle som forvalter av fylkesveger på vegne av fylkeskommunen og vårt statlige sektoransvar på vegtransportområdet, innebærer at vi skal involveres i og gi uttalelse og tillatelse til: - Etablering av atkomster til riks - og fylkesveger med krav om at di sse skal prosjekteres og opparbeides i henhold til våre krav. - Byggverk og andre installasjoner må forholde seg vegens fastsatte byggegrenser. - Alle offentlige veger er klassifisert med hensyn til vekter og dimensjoner. Det er derfor svært viktig at det ikke etableres landbasert virksomhet som utelukker at større kjøretøyer kan trafikkere strekningen på grunn av vegen e s eller bruenes lave klassifisering. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Mellomveien 40 Statens vegvesen Region nord firmapost - nord@vegvesen.no 9007 TROMSØ Regnskap Postboks 1403 Postboks BODØ Org.nr: Vadsø

21 2 Vi ønsker samarbeid og dialog i den videre planleggingen, dersom tiltaket vil kunne berøre våre int eresser. Vegavdeling Troms Med hilsen Kjell Vang Senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Troms, Postboks 61 05, 9291 TROMSØ Troms fylkeskommune, Postboks 6600, 9296 TROMSØ

22

23 P ' 1 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni ggfi] påkiu; (18/1293- E ' lflnsprlll - varsd -- A ettersyn av Kysqppan m" UUPStart Mi* ug og SøFTmmgs offentli Saksbehandler Telefon Vár dato Vår ref. Arkivkode Oddvar Brenna / Deres dato Deres ref / /18 - PID* Lenvik kommune Postboks FINNSNES Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for kystplan Midt- og Sør-Troms - Fylkesmannens innspill. Fylkesmannen i Troms Viser til nevnte varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram med høringsfrist den Kommentarer til Planprogrammet: Revisj onsarbeidet tar utgangspunkt i planverk fra Kunnskap og erfaringer fra denne prosessen har dermed fortsatt gyldighet og kan anvendes i denne planprosessen. Planprogrammet viser planprosessen på en god måte og legger grunnlaget for en forutsigbar prosess med medvirkning og utredninger. Fylkesmannen kan slutte seg til planprogrammet og vil kommentere enkelte kapitler. l.rammer og premisser En interkommunal planprosess iht pbl 9-l er en svært godt egnet arbeidsform for dette formålet. Planleggingen kan samordnes på tvers av kommunegrenser. Det er en styrke at nesten alle kommunene i Midt-i og Sør-Troms er med i planprosessen. Ideelt sett bør også kommunene Kvæfjord, Salangen og Lavangen delta. Disse kommunene ønsker ikke endringer i foreliggende kystsoneplan, og vedtatt plan videreføres derfor. Revisj onsarbeidet må ta hensyn til gjeldene plan for disse kommunene. Oppdrettslokaliteter i disse kommunene må tas hensyn til i en samlet vurdering av en ny kystplan for Midt- og Sør- Troms. Helt i sør er også kommunen Tjeldsund med og det vil styrke en helhetlig forvaltning i den nye sørlige delen av Troms. Målselv kommune har valgt å delta i denne revisjonen. Planområdet utvides dermed i nord i forhold til forrige planprosess. Malangen er grenseområdet mellom to store planområdet fra forrige planprosess; Sør- og Midt-Troms versus Tromsøregionen. Malangen deles i to av kommunene Balsfjord og Målselv og for å få en helhetlig forvaltning av Malangen og Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: OO Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Plan, reindrift og samfunnssikkerhet fmtrpostmottak@fyikesmannen.no

24 Side 2 av 6 utløpsområdet for Målselva, bør også Balsfjord kommune delta i revisjonsarbeidet. Målselva er en nasjonal lakseelv og dette betinger en ekstra aktsomhet i lokalisering av oppdrettslokaliteter for anadrom laksefisk. Styrken ved så store planområder er at det vil være enklere å ivareta helhetlige hensyn til miljø, næring og andre samfunnsinteresser på tvers av kommunegrenser. Arbeidet fordrer konsensus mellom kommunene om de formålene som innarbeides i planen. Fylkesmannen vil vise til kapittel 1.5 Nasjonale og regionale føringer og ber om at listen suppleres med følgende dokumenter: 0 Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) 0 Produksj onsområdeforskriften I St.prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefj order. I vedlegg 2 er det listet opp kommunale planer og vedtak som vil ha betydning for revisjonen av kystsoneplanen. Det er svært viktig at denne listen er oppdatert og at det gjøres klart hvilke planer som skal gjelde når kystsoneplanen er vedtatt av den enkelte kommune. Dersom noe spesielt ikke er angitt vil kystsoneplanen med formål og bestemmelser gå foran tidligere planer med mindre noe annet er angitt. 3.Formål med planarbeidet Hovedanliggende i planen er i det vesentligste sjøbasert næring. Fylkesmannen vil peke på også andre elementer som bør få en tydelig plass i det videre planarbeidet, først og fremst friluftsliv og turisme. Sjøbasert turisme i fylket er i vekst, og den videre planprosessen bør drøfte hvordan akvakultur og sj øbasert turisme kan kombineres. Det vil være viktig å se sammenhengen mellom bruk av sj øarealene og landarealene. Virksomheter og formål må tilpasses. Noen kommuner har relativt nye arealplaner, mens andre er i prosess med å lage en ny arealplan for landarealene. Det må være et mål for de enkelte kommunene at det er fullt samsvar og integrasjon mellom sjø og landareal og at kommunene lager en felles arealplan for både land og sjøarealer. I avsnittet om 3.3 Akvakultur oppgis det et forventet mål om vekst i akvakultur på 6% i produksjonsområde 10. Dette er innenfor rammene av produksjonsområdeforskriften. Den videre planprosessen vil avklare hvor nært målsetting om økt vekst kan bli når alle relevante hensyn er vurdert. Resultatene av klassifiseringen som går fram av rapportene fra Vitenskapsrådet, viser ati Troms oppnådde ingen av de undersøkte bestandene målet. Klassifiseringen tilsier at det i planområdet finnes laksebestander som ikke oppfyller målet i kvalitetsnormen for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer rømt oppdrettslaks og lakselus som de klart største truslene mot oppnåelse av målene i kvalitetsnorrnen. I mange av de vurderte bestandene i Troms er rømt oppdrettslaks og lakselus en vesentlig faktor for at bestandene ikke oppfyller kvalitetsnonnen for villaks.

25 Side 3 av 6 Utfordringene med rømt fisk fra oppdrettsanlegg utgjør i dag en stor trussel for villaks i Troms, og Norge for øvrig. Inntil dette problemet løses, enten ved å hindre rømming, eller ved at fisken som rømmer er steril og ikke i stand til å reprodusere seg, vil graden av opprinnelighet i norske villaksbestander reduseres ytterligere, og faren for irreversibel skade fortsetter å øke, og skade bestandene ytterligere. I henhold til produksjonsområdeforskriften 12, kan departementet gi tilbud om kapasitetsøkning uavhengig av miljøstatus i det aktuelle produksjonsområdet dersom forekomst av lakselus i anleggene er lavere enn nærmere angitte grenser jf «trafikklysordningen». Produksj onsområdeforskriften er foreløpig begrenset til virkningene av lakselus for vill laksefisk. Akvakulturloven 6 krever at vedtak (når dette blir aktuelt) etter produksj onsområdeforskriften oppfyller krav om miljømessig forsvarlighet, og i henhold til natunnangfoldloven 10 må dette baseres på vurderinger av den samlede belastningen som økosystemene er eller vil bli utsatt for. Fylkesmannen er oppmerksom at planprogrammet ikke skal fatte vedtak etter akvakulturloven, men vi vil gjøre oppmerksom at ved neste fase, der forvaltningsmyndigheter evt fatter omgj øringsvedtak etter akvakulturloven 9 o g/eller vedtak om nye tillatelser etter akvakulturloven 6, vil bli vesentlig vanskeliggj ort på grunn av situasjonen med bestandsstatus for villaksbestandene i Troms, som per i dag ikke tilfredsstiller kvalitetsnonnen. Vedtak av forvaltningsmyndigheter etter akvakulturloven vil måtte vise at det til tross for denne situasj onen, vil være miljøforsvarlig å fatte vedtak om kapasitetsøkning i hvert enkelt vedtak. Etter vår vurdering kan dette bli vesentlig vanskeliggjort fordi det ikke er utarbeidet planer for laksevassdragene i Troms for hvordan kvalitetsnomien kan bli nådd i henhold til naturmangfoldloven 13 tredje ledd. Kvalitetsnonnen har egne regler for prosedyrer som skal følges når målet fravikes (artikkel 3). Av disse er følgende av interesse her: a) For eksisterende virksomhet kan berørte departementer og Klima- og milj ødepartementet i samråd beslutte at målet fravikes når viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til villaksen. b) For tillatelser til ny aktivitet kan målet fravikes der andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til en villaksbestand. I slike tilfeller skal Klima- og miljødepartementet i samråd med berørte departementer om nødvendig oppdatere målet slik at det er tilpasset effekten av den nye aktiviteten. Manglende tiltaksplaner for laksebestandene som ikke oppfyller kvalitetsnormen, men også mangelfull kunnskap om virkningene av lakselus på sjøørret og sjørøye, vil Naturrnangfoldloven 9 bli særlig til relevant i denne planfasen og etterfølgende vedtak. Fylkesmannen vil etterlyse utredninger av lukkede anlegg, enten i sjø eller på land, eller bruk av steril fisk slik at evt rømt fisk ikke er i stand til å reprodusere seg med bestander av villaks. Intensjonen er å redusere smittefare og rømningsfare. Det må være et sentralt mål i arbeidet

26 Side 4 av 6 at bestandsmål og sikringstiltak for de anadrome fiskeartene vektlegges og ivaretas. Dette hensynet kan ikke tilsidesettes i en samlet vurdering av samfunnsinteressene. For å kunne vurdere de enkelte lokalitetene i forhold til Fylkesmannens ansvarsområder, bør det angis hvilken art som skal inn i de enkelte lokalitetene. Det er sentralt med en føre var tilnærming til omfang og lokalisering av oppdrettslokaliteter. I tilknytning til avsnittet om «Hensynet til sårbare bestander av marine og anadrom villfisk arter», gjør Fylkesmannen også oppmerksom på at følgende forhold er slått fast og må vektlegges i det videre arbeidet iht. St.prp 32 ( ): 0 <<Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjemes». 0 «Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak». 0 «Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010». 0 «Den intemasjonalt anerkjente føre-var-tilnænningen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer». 0 «Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden». Vi viser for øvrig til Meld.St. 16 ( ) der blant annet følgende går fram: 0 «Det er regjeringens forutsetning at oppdrettsnæringen i Norge skal vokse og at veksten skal være miljømessig bærekraftig». 0 <<.. den videre utviklingen av næringen må skje slik at naturens funksjon og produktivitet bevares, blant annet som grunnlag for å ivareta framtidige generasj oners muligheter til å tilfredsstille sine behov». 0 <<.. det miljømessige fotavtrykket oppdrettsnæringen setter skal være innenfor de rammer samfunnet aksepterer». 0 <<I dette ligger at oppdrettsnæringen for eksempel ikke har uakseptable påvirkninger på villaks...». 4.Bruk av arealformål og hensvnssoner i kystsoneplanen: Det vil være svært viktig å klart angi nye og eksisterende formål i kartet, jfr pkt 4.1. Dette vil være formelt riktig, men også gi forvaltningsmyndigheter og privatpersoner en raskere oversikt over nye områder. Lesbarheten av planen økes vesentlig. Havner vil være et viktig formål å innarbeide i planen, og det er viktig å skille mellom nærings- og fritidsformål. Størrelsen på fritidsbåter øker og dette fordrer ofte havner med tilhørende anlegg for behandling, lagring av båter etc. Behovet for tradisjonelle naust er redusert.

27 Side 5 av 6 5. Imihold og utredninger: I kapittel 5.2 oppgis aktuelle tema for konsekvensutredning. Fylkesmannen kan slutte seg til denne opplistingen. I vurderingen av sosial og samfunnsøkonomisk bærekraft må det også vektlegges hvilke effekter oppdrettsfrie områder vil ha for bolyst og en positiv samfunnsutvikling. I samband med friluftskartleggingen iht 5.3 Kunnskapsgrunnlaget, bør det også vurderes en differensiering av strandsonen. Strandområder som er spesielt viktige for allmennheten bør vektlegges og innarbeides i planen. Ved plassering av oppdrettsanlegg bør også hensynet til viktige friluftsområder og landskap langs sjø vektlegges. I avsnittet om Androm fisk går det blant annet frem at: «Nasjonalt Lakseregíster er kunnskapsbasen til Miljødirektoratet og vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag for vurdering av status til de ulike laksevassdragene. Vi gjør oppmerksom Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har nå klassifisert tilstanden til alle 448 laksebestander i Norge (temarapport nr o). Denne rapporten, sammen med siste rapport fra Vitenskapsrådet (rapport Æ og fl) oppdaterer klassifiseringen av bestandstilstanden for laks. Kunnskapsgmnnlaget for vurdering av bestander av villaks, må basere seg på rapporter fra Vitenskapsrådet. Det arbeides med å klassifisere bestandene av sjørøye og sjøørret på tilsvarende måte som for villaks. Inntil kunnskapsgrunnlaget er oppdatert, må vurdering av bestandstilstanden for sjøørret og sjørøye basere seg på data fra rapporterte tall fra gytefisktellinger og data fra lakseregisteret. Vannmiljø jf. vannforskriften er et av punktene i opplistingen i punkt 5.2. At Vannmiljø utredes på en god måte, og at det skjeles til miljømålene for den enkelte vannforekomst, er helt essensielt for å opprettholde sjøområdenes verdi for næringsaktivitet. Miljømål etter vannforskriflen er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette er beskrevet i kapittel 5.2. Virkningen av miljømålene er at all aktivitet må innrettes slik at vannforekomstene beskyttes mot forringelse. For vannforekomster som likevel måtte være eller bli forringet krever vannforskriften at det gjennomføres forbedrende tiltak med sikte på å gjenopprette god tilstand. Behov for forbedrende tiltak kan begrense bruken av sjøområdene. Å se til at miljømålene oppfylles vil derfor bidra til å skape handlingsrom for ønsket aktivitet. Konsekvensutredningen må derfor både vise virkning og kostnader ved å oppfylle miljømålene i vannforskriften, og virkning og kostnader dersom miljømålene ikke oppfylles. En viktig del av dette vil være å vise hvordan vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse. For øvrig vil Fylkesmannen anbefale at vannområdekoordinatoren for Midt- og Sør-Troms involveres i planarbeidet. 7. Medvirkning. Planen har et godt opplegg for medvirkning. Apenhet og innsynsmuligheter vil være avgjørende for medvirkning og relevante innspill, jfr kap 7.6.

28 Side 6 av 6 Videre prosess: Planen går inn i ordningen hvor Fylkesmannen er gitt myndighet til å samordne og eventuelt avskj ære innsigelser fra regionale statlige fagetater ved høring og offentlig ettersyn av planen. Fylkesmannen anbefaler at planutkastet drøftes i Planforum før planen sendes utpå høring og offentlig ettersyn. Fylkesmannen stiller seg til rådighet for spørsmål og drøftinger i det videre arbeidet med planen. Med hilsen Per Elvestad plandirektør Oddvar Brenna fagansvarlig plan Kopi til: Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.

29 Grasmyr Grendeutvalg v/ leder Frid Sørensen Grasmyrveien Silsand mobil: Innspill til Kystsoneplan ll, Midt - og Sør- Troms Grendeutvalget har følgende innspill til Kystsoneplanen, for området Grasmyr / Skoghus/ Laksfjorden: 1) Ikke vannscooter kjøring med høyere fart enn 5 knop nærmere enn 300 meter fra land. <dette må gjelde for hele området til Kystsoneplanen. 2) Området Jektvikodden og Gjerodden ønskes bevart som et friluftsområde, slik det har vært i alle år. 3) Området mellom lakselvene i Gisundet må fredes. her menes Lakselva med utløp i Laksfjorden of Lakselva med utløp ved Kvanås. 4) Til fremtidige småbåthamner er områdene mellom Jektvikodden og Elveneset, hvor den allerede etablerte småbåthavna til Skogmus leirsted, eksisterer. I tillegg kan området inne i Grasmyrbotn ved Finnespira, være egnet for formålet. Grasmyr, den 25.april 2018 NB! Vi prøve på å skrive inn kommentarene på den elektroniske skjema, men det var ikke mulig. Kopierte vi den og kjørte den ut ble gammelmåten med penn eller blyant, valget. Derfor valgte vi å skrive den inn på denne måten. Når det gjelder å plotte inn på kart, så var iallfall det kartet som ligger ved skjema, umulig å markere disse stedet vi har tatt med i uttalelsen, fordi kartområdet for Grasmyrområdet er alt for lite. Frid Sørensen