Revisjon av kommunedelplan for kystsonen, Narvik kommmune

Transkript

1 Revisjon av kommunedelplan for kystsonen, Narvik kommmune Planprogram Vedtatt i bystyret 24. mai 2012 Side 1

2 1. BAKGRUNN OG HENSIKT 1.1Bakgrunn for planarbeidet Søknad om en ny oppdrettslokalitet på Ytter-Tortenneset satt søkelyset på kystsoneplanen og behovet for en revisjon. Dette i tillegg til et brev fra KLIF om behandling av klage på utslippstillatelsen er bakgrunnen for at planutvalget la ned bygge og deleforbud i sjøen og samtidig satte planarbeidet i bestilling (Sak 09/41, ). 1.2 Om kystsoneplan Kommunen skal ha en samla kommuneplan som omfatter en samfunnsdel og en arealdel. Arealdelen skal viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal viser hovedtrekkene i arealdisponeringa og se denne i lys av rammer og forutsetninger for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan iverksettes. En kystsoneplan er den delen av arealplanen som omfatter sjøarealer. Et strategisk styringsverktøy for lokal forvaltning av areal og delvis også ressurser, selv om ressurser hovedsakelig styres gjennom annet lovverk. Kystsoneplanlegging etter PBL kan først og fremst være et godt virkemiddel for å balansere hensynet mellom fiskeri- og havbruksnæringen, og balansere disse næringene med andre interesser i kystsonen. Kommunen har i dag planleggingsplikt på land og planleggingsrett i sjø. Areal og kommunedelplaner egengodkjennes av kommunestyret, men kan overprøves av Miljøverndepartementet dersom regionale fagetater eller nabokommuner har fremmet innsigelse og det ikke er kommet frem til enighet. Arealplanlegging skal være dynamisk og rullerende så den gjør ikke en varig arealdisponering 1.3 Om planprogrammet Alle planer som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal konsekvensutredes etter forskrift om konsekvensutredning. Alle areal og kommunedelplaner faller direkte inn under denne forskriften. Dette innebærer at det må utarbeides en konsekvensutreding parallelt med planen. Som grunnlag for planprosessen og konsekvensutredningene er det krav om at det skal utarbeides et planprogram. I planprogrammet avklares hva som er de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvordan planarbeidet skal legges opp, medvirkning og hvilke utredninger som må gjennomføres. Planprogrammet vil på denne måten skape forutsigbarhet, og gjøre det klart både hva det skal planlegges for og hvordan ulike interesser kan og skal delta i planleggingen Forslag til planprogram kunngjøres og sendes på offentlig ettersyn i 6 uker for å sikre at alle forhold ved planarbeidet blir ivaretatt. Side 2

3 1.5 Formål med planarbeidet Utarbeide en kystsoneplan som skal være et velegnet styringsverktøy som skal gi forutsigbarhet og langsiktighet i bruken av arealene. Systematisere, oppdatere og samordne eksiterende informasjon og interesser knyttet til sjøareal. Vurdere områder som tillater akvakultur i dagens plan skal foreligge som i dag eller reduseres Avklare interessemotsetninger i forhold til bruken av sjøareal Utrede landbaserte anlegg 2. Planavgrensning Det foreslås at plangrensen for kystsoneplanen i all hovedsak skal være som i gjeldene kystsoneplan. Altså alle sjøområder i Narvik kommune utenom Håkvikleira. Det vil være skal mindre justeringer til plangrensene for kommunedelplan for Narvikhalvøya og Bjerkvik. I tillegg vil en kunne justere plangrensa dersom det er land eller sjøformål som naturlig henger sammen. Side 3

4 Plangrense Kystsoneplan for Narvik Med en slik plangrense vil en hovedsakelig kun se på arealer i sjø. Strandsoneproblematikk, naust og annet vil dermed holdes utenfor. Dette sparer planarbeidet for mye tid og ressurser og temaene kan tas opp ved rullering av arealplanen. Men det vil føre til en svakhet med planene at de ikke ser sjø og landarealene i en sammenheng. 3. Overordna planer og føringer I kystsoneplan arbeidet vil en legge til grunn de statlige og regionale forutsetningene som gjelder. Statlige forutsetninger er i hovedsak lovverk, rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger, verneplaner og skriv til kommunene fra overordnede organ. Regional forutsetninger er i hovedsak fylkeskommunale planer og delplaner. 3.1 Statlige forutsetninger De viktigeste statlige føringene for dette arbeidet er: Lovverk, plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Annet lovverk, akvakulturloven, naturmangfoldloven, havn og farvannsloven, m. fl. Side 4

5 Regjeringes mål for distrikts og regionalpolitikken Riskpolitiske retningslinjer ( RPR barn og unge, RPR klima og energi) St.meld.nr 26 ( ) regjeringens miljøpolitikk for rikets tilstand St.meld.nr. 19 ( ) marin næringsutvikling, den blå åker 3.2 Regionale rammer Fylkesplan for Nordland Strategisk næringsplan for ofoten Kommunale planer og føringer - Kommuneplan for Narvik arealdel Kommuneplanens arealdel grenser til planområdet - Kommuneplan for Narvik Strategisk del , er under revidering - Kommunedelplaner for Narvikhalvøya og Bjerkvik. - Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Narvik - Kommunedelplan for energi og klima Masterplan Narvik som reisemål Strategisk næringsplan for Ofoten Hovedplan for avløp og vannmiljø og hovedplan for vann (Narvik VAR KF pågående prosess) - Gjeldende reguleringsplaner - Hålogalandsbrua 4. Plantema og utredninger 4.1 Kort beskrivelse av planområde Ofotfjorden utgjør indre del av Vestfjorden, og fordeler seg innover i fire fjordarmer Herjangen, Rombaken, Beisfjord og Skjomen. De tre sistnevnte er terskelfjorder med grunne hovedterskler under hhv Rombaksbrua og Beisfjordbrua. Herjangen har åpen forbindelse med Ofotfjorden helt inn mot tettstedet Bjerkvik. Sjøområdene i Narvik er viktig spesielt for havnevirksomhet og transport. Men også for næringer som fisker, havbruk og turisme. Hovedsakelig ligger alle bebyggelse i kommunen i kort vei fra sjøen og den er for de aller fleste viktig for rekreasjon og trivsel og som en del av det helhetlige landskapsbilde. 4.2 Tema som tas opp ved denne revisjonen Havbruk Planens hovedproblemstilling er å vurdere arealformål som tillater akvakultur. Dagens kystsoneplan har flere større områder som tillater akvakultur. I forbindelse med søknad om etablering av oppdrettsanlegg på lokaliteten Ytter-Tortenneset, kom det fram at dette er svært konfliktfylt i Narvik kommune. Utredning: Det skal utredes om områder som tillater akvakultur i dagens plan skal vurderes om de skal foreligge som i dag eller reduseres. Dette skal vurderes opp mot andre interesser, miljø og samfunns forhold, næringens behov og egnethet. Utredningen skal basere seg på eksisterende kunnskap. Side 5

6 Farleder etter ny havne- og farvannslov. Utbygging av nye malmkaier og stor økning i uttransportert malm vil føre til økt transport på sjøen og behov for ankringsområder. Ny havne- og farvannslov innfører helt nye prinsipper og formålsområder i framtidig planlegging med utgangspunkt i brede farledskorridorer for hovedled og biled. Disse nye prinsippene er det viktig å ta inn i arealplanleggingen så raskt som mulig. Forholdet til andre arealinteresser vil bli et viktig tema for planen. Småbåthavner En stor del av friluftslivsutøvelsen på kysten foregår fra båt. Å legge til rette for utvikling av småbåthavner vil i mange tilfeller være det samme som å legge til rette for friluftsliv. Småbåthavnene må oftest utvikles av private og naturligvis med mulighet for økonomisk drift. Kommunenes oppgave blir å finne ut av behovet, og avklare arealbruken slik at en ser kommunen og kysten under ett og ikke legger beslag på sjø- og strandsone gjennom tilfeldige dispensasjoner. Andre arealinteresser i sjøområder Med fokus på at kystsoneplanen skal være bærekraftig og konfliktavklarende, og med aktiv deltakelse fra alle de vesentligste sektormyndighetene og næringene skal vi se arealforvaltningen i kystsonen i en helhetlig og bærekraftig sammenheng. Derfor vil alle arealinteresser i sjøområder som det kommer innspill om vurderes i planprosessen. Risiko og sårbarhet Beredskapsmessige hensyn i planleggingen er et tema som skal legges til grunn ved revideringen av kommuneplanen for Narvik kommune. Det er en kommunal oppgave å se til at det ikke blir gitt tillatelse til fradeling eller bygging på areal som er truet av ras, flom eller andre naturfarer. Det skal for alle tiltak/innspill bli gjennomført en ROS vurdering over kjenteforhold. 4.3 Tema som ikke tas opp Planen vil ikke ta opp problemstilinger rundt bygging i strandsonen. 5. Konsekvensutredning Det finnes mye kunnskap om natur og samfunnstema i forhold til sjøområdene. Blant annet i gjennom tidligere kommunale planer og sektormyndigheters kartlegginger og utreninger. Planprosessen skal systematisere, oppdatere og samordne eksiterende informasjon og interesser knyttet til sjøareal. For hvert av områdene i arealplanen hvor det foreslås vesentlig endring i arealbruken, skal det gjennomføres en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal gjøres med utgangspunkt i en vurdering av konfliktene tilknyttet endring av arealbruken. Vurderingen av konsekvenser skal baseres på kjente registreringer, faglig skjønn, befaringer i de ulike områdene og andre kjente opplysninger. Side 6

7 6 Organisering, medvirkning og framdrift 6.1 Prosjektorganisering Det legges opp til følgende prosjektorganisering ved utarbeidelse av revidering av kystsoneplanen: Styringsgruppe utvalg for plan og næring Prosjektansvarlig Rådmann Prosjektleder Enhetsleder areal- og byggesak Ressursgruppe interesseorganisasjoner Videre vil det defineres en arbeidsgruppe som møtes jevnlig i planprosessen. 6.2 Medvirkning Plan- og bygningsloven har detaljerte krav om offentlige høringer og politisk prosess for gjennomføring av kommunedelplaner. Det stilles krav til medvirkning ved at planarbeidet legges opp slik at både enkeltpersoner og grupper blir gitt mulighet til å delta i planprosessen. Kommunen kan i stor grad selv bestemme hvordan organisasjoner og enkeltmenneske skal bli involvert i planarbeidet for å få til en offentlig debatt. I kystsoneplanprosessen legges det opp til følgende medvirkning med offentlige organ og innbyggere i kommunen. 1. Offentlig ettersyn av planprogrammet på nettet og utsending til aktuelle offentlige organ. Melding om oppstart av kommuneplanarbeid, med frist for å komme med merknader til planprogrammet. 2. Kunngjøring av vedtatt planprogram, med frist for å komme med innspill om endra arealbruk. Kommunestyret vil vedta endelig planprogram for planarbeidet. 3. Det blir holdt åpne informasjonsmøter i kommunen om vedtatt planprogram og rammer for innspill til kommuneplanen 4. Det blir holdt dialogmøte eller planforum med berørte statlige og regionale instanser før 1. gangs behandling av kystsoneplanen i kommunen. Det må vurderes om det er nødvendig med møte med nabokommuner. 5. Etter 1.gangs i utvalg for plan og næring blir planen lagt ut til offentlig høring og på nettet. 6. Det blir holdt et informasjonsmøte om kommuneplanen. 7. Drøftingsmøte med statlige organ før 2.gangs behandling av kommuneplan i kommunen. Dersom det viser seg nødvendig. 8. Eventuell mekling (primært før bystyret sluttbehandler planen). 9. Vedtak av kommuneplan i bystyret. 6.3 Framdrift I tabellen under er det vist en tentativ framdriftsplan. Framdriftsplanen er realistisk optimistisk. Dersom arbeidet prioriteres og det er avsatt nok tid og ressurser vil det være mulig å legge opp til godkjenning av planen før Det er derimot avhengig av at planen ikke fører til for store konflikter. Side 7

8 Fremdrift Aktivitet / Måned D J F M A M J J A S O N Utarbeiding av planprogram Varsel om planoppstart / offentlig ettersyn av planprogram (6 uker) Merknadsbehandling Vedtak av planprogram Utredninger / møter Utarbeidelse av planforslag 1. gangs behandling Offentlig ettersyn (6 uker) Merknadsbehandling / revidering 2. gangs behandling Vedtak i kommunestyret Side 8